- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a></div>
- <div class="date">27th November 2012</div>
- <div class="body"><p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
-<a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
-hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
-området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
-med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
-2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
-artikkelen at</p>
-
-<blockquote>
-- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
-samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
-bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
-lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
-finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
-</blockquote>
-
-<p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
-egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
-befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
-seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
-og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
-Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
-kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
-noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
-sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
-også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
-Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
-politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
-annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
-(noe de kanskje angret på
-<a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
-mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
-journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
-dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
-mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
-mediehus nå for tiden.</p>
-
-<p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
-informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
-og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
-ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
-
-<p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
-problemstillingen i sin bok
-<a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
-kildevern</a> som ble lansert i år og
-<a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
-på et NONA-møte i april</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
-flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
-at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
-flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
-den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
-mange år nå.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a></div>
- <div class="date">21st November 2012</div>
- <div class="body"><p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
-om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
-informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
-beskjed om at min henvendelse har fått
-<a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
-12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
-Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p>
-
-<blockquote>
-<p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
-<br>From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no>
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
-
-<p>Hei Petter,</p>
-
-<p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
-av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
-reservere seg på denne måten.</p>
-
-<p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
-ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
-valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
-Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
-skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
-egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
-
-<p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
-ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
-Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
-selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
-denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
-revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
-negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
-fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
-
-<p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
-papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
-identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
-risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
-Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
-hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
-på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
-med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
-bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
-
-<p>Mvh
-<br>Stig Hornnes
-<br>Rådgiver - FAD</p>
-</blockquote>
-
-<p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
-reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
-problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
-presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
-år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
-slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
-vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
-steg.</p>
-
-<p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
-forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
-nøkkel-kryptering, eller
-<a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
-kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
-<a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
-matematikk.org</a>:</p>
-
-<blockquote>
-Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
-åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
-hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
-låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
-</blockquote>
-
-<p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
-som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
-problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
-til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
-ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
-der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
-avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
-informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
-er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
-på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
projects / homepage.git / blobdiff