- <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html</guid>
- <pubDate>Sun, 8 Sep 2013 20:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
-Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
-folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
-år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
-snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
-registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
-til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
-<a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
-(DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
-grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
-besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
-allerede har innført slik total lagring av borgernes
-kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
-kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
-millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
-arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
-på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
-Se mer på
-<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
-og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
-
-<p>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
-medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
-informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
-journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
-av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
-advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
-som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
-Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
-nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
-swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
-interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
-tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
-
-<p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
-Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
-DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
-fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
-partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
-informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
-basert på informasjon fra mine venner i
-<a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
-Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
-Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
-
-<style type="text/css">
-.for {background-color:#F5A9A9;}
-.mot {background-color:#A9F5BC;}
-.ukjent { }
-</style>
-
-<table>
-<tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
-
-<tr class="for"><td>1.</td>
-<td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
-<td>Stemte for DLD</td></tr>
-
-<tr class="mot"><td>2.</td>
-<td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
-<td>Stemte mot DLD</td></tr>
-
-<tr class="mot"><td>3.</td>
-<td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
-<td>Stemte mot DLD</td>
-
-<tr class="ukjent"><td>4.</td>
-<td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>5.</td>
-<td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>6.</td>
-<td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>7.</td>
-<td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>8.</td>
-<td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>9.</td>
-<td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>10.</td>
-<td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>11.</td>
-<td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>12.</td>
-<td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>13.</td>
-<td>Berit Solli (1972), Alna</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>14.</td>
-<td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>15.</td>
-<td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>16.</td>
-<td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>17.</td>
-<td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>18.</td>
-<td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>19.</td>
-<td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>20.</td>
-<td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>21.</td>
-<td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>22.</td>
-<td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>23.</td>
-<td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>24.</td>
-<td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td>25.</td>
-<td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-</table>
-
-<p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
-
-<table>
-
-<tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
-
-<tr class="for"><td>1.</td>
-<td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
-<td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
-
-<tr class="for"><td>2.</td>
-<td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
-<td>Stemte for DLD</td></tr>
-
-<tr class="for"><td> 3.</td>
-<td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
-<td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
-
-<tr class="for"><td> 4.</td>
-<td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
-<td>Stemte for DLD</td></tr>
-
-<tr class="for"><td> 5.</td>
-<td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
-<td>Stemte for DLD</td></tr>
-
-<tr class="for"><td> 6.</td>
-<td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
-<td>Stemte for DLD</td></tr>
-
-<tr class="for"><td> 7.</td>
-<td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
-<td>Stemte for DLD</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 8.</td>
-<td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 9.</td>
-<td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 10.</td>
-<td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 11.</td>
-<td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 12.</td>
-<td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 13.</td>
-<td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 14.</td>
-<td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 15.</td>
-<td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 16.</td>
-<td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 17.</td>
-<td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 18.</td>
-<td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 19.</td>
-<td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 20.</td>
-<td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 21.</td>
-<td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
-
-<tr class="ukjent"><td> 22.</td>
-<td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
-<td>Ikke til stede</td></tr>
+ <title>How to add extra storage servers in Debian Edu / Skolelinux</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_add_extra_storage_servers_in_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_add_extra_storage_servers_in_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Mar 2014 12:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>On larger sites, it is useful to use a dedicated storage server for
+storing user home directories and data. The design for handling this
+in <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, is
+to update the automount rules in LDAP and let the automount daemon on
+the clients take care of the rest. I was reminded about the need to
+document this better when one of the customers of
+<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, where I am
+on the board of directors, asked about how to do this. The steps to
+get this working are the following:</p>
+
+<p><ol>
+
+<li>Add new storage server in DNS. I use nas-server.intern as the
+example host here.</li>
+
+<li>Add automoun LDAP information about this server in LDAP, to allow
+all clients to automatically mount it on reqeust.</li>
+
+<li>Add the relevant entries in tjener.intern:/etc/fstab, because
+tjener.intern do not use automount to avoid mounting loops.</li>
+
+</ol></p>
+
+<p>DNS entries are added in GOsa², and not described here. Follow the
+<a href="https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Wheezy/GettingStarted">instructions
+in the manual</a> (Machine Management with GOsa² in section Getting
+started).</p>
+
+<p>Ensure that the NFS export points on the server are exported to the
+relevant subnets or machines:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+root@tjener:~# showmount -e nas-server
+Export list for nas-server:
+/storage 10.0.0.0/8
+root@tjener:~#
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Here everything on the backbone network is granted access to the
+/storage export. With NFSv3 it is slightly better to limit it to
+netgroup membership or single IP addresses to have some limits on the
+NFS access.</p>
+
+<p>The next step is to update LDAP. This can not be done using GOsa²,
+because it lack a module for automount. Instead, use ldapvi and add
+the required LDAP objects using an editor.</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+ldapvi --ldap-conf -ZD '(cn=admin)' -b ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>When the editor show up, add the following LDAP objects at the
+bottom of the document. The "/&" part in the last LDAP object is a
+wild card matching everything the nas-server exports, removing the
+need to list individual mount points in LDAP.</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+add cn=nas-server,ou=auto.skole,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+objectClass: automount
+cn: nas-server
+automountInformation: -fstype=autofs --timeout=60 ldap:ou=auto.nas-server,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+
+add ou=auto.nas-server,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+objectClass: top
+objectClass: automountMap
+ou: auto.nas-server
+
+add cn=/,ou=auto.nas-server,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+objectClass: automount
+cn: /
+automountInformation: -fstype=nfs,tcp,rsize=32768,wsize=32768,rw,intr,hard,nodev,nosuid,noatime nas-server.intern:/&
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>The last step to remember is to mount the relevant mount points in
+tjener.intern by adding them to /etc/fstab, creating the mount
+directories using mkdir and running "mount -a" to mount them.</p>
+
+<p>When this is done, your users should be able to access the files on
+the storage server directly by just visiting the
+/tjener/nas-server/storage/ directory using any application on any
+workstation, LTSP client or LTSP server.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 7 Mar 2014 15:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
+NOARK5-løsning
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
+NUUG</a> (video
+<a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
+foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
+standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
+om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
+av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
+anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
+burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
+PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
+(eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
+PDF i arkivet).</p>
+
+<p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
+langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
+aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
+egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
+burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
+<a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
+arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
+noen anbefalinger:
+
+<p><blockquote>
+<p>Hei.</p>
+
+<p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
+lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
+822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
+i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
+(f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
+som beskrives på
+&lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;? Mitt
+mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
+kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
+behov.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
+direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
+seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
+e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
+eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
+mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
+dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
+gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
+til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
+utrekk ved avlevering til depot.</p>
+
+<p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
+etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
+offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
+og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
+5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
+av obligatoriske krav.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
+standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger. Noen som
+vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
+har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
+xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>