Generated.

[homepage.git] / blog / index.html

diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html
index 189dd5be2f8bdbf691b1ec01ce6528b90d66d5b1..1fe17337f0123e3d5544378d1dc18f38eb1e3131 100644 (file)
--- a/blog/index.html
+++ b/blog/index.html
@@ -20,53 +20,91 @@
 
     
     <div class="entry">
 
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a></div>
-      <div class="date">23rd June 2012</div>
-      <div class="body"><p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
-virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
-uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
-pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
-De siste dagene har
-<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
-(16. juni),
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
-Utenriks</a> (11. juni),
-<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
-Reise</a> (22. juni),
-<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
-(22. juni) og
-<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
-Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
-en kopi av den Østeriske
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
-Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
-Hong Kong (i følge VG).  Til og med
-<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
-har hatt en sak i dag i tillegg til en
-<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
-to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
-
-<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
-Norges del er hus i en by beskyttet i
-<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
-som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
-(§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
-levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
-tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
-åndsverkloven.</p>
-
-<p>Hallstatt står på
-<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
-verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
-klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
-bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
-åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
-vil.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a></div>
+      <div class="date"> 3rd July 2012</div>
+      <div class="body"><p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
+historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
+helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
+trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
+forteller historien:</p>
+
+<p><ul>
+
+<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
+  sjokoladepåstander</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
+  – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
+  det helse i hver bit?</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
+  før du starter som Xocai distributør</a></li>
+
+</ul></p>
+
+<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
+Streisand-effekten</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a></div>
+      <div class="date"> 2nd July 2012</div>
+      <div class="body"><p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
+enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
+bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
+tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
+<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
+Bitfactorys
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
+og Dinsides
+<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
+Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
+hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
+2012:</p>
+
+<p><table border="1">
+<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
+<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
+<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
+<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
+<table></p>
+
+<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
+andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
+gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
+bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
+* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
+bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
+komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
+prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
+
+<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
+historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
+å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
+SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
+jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
+hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
+med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
+første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
+drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
+deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -74,112 +112,208 @@ vil.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a></div>
-      <div class="date">21st June 2012</div>
-      <div class="body"><p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
-distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
-<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
-fri og åpen standard</a> i henhold til
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
-til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
-en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
-gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
-problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
-nødvendig, så har store aktører som
-<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
-<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
-slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
-regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
-jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
-og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
-av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
-<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
-Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
+      <div class="date"> 1st July 2012</div>
+      <div class="body"><p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
+landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
+kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
+TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
+TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
+TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
+til å lansere en
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
+basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
+som er basert på Silverlight.</p>
+
+<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
+RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
+kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
+se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
+RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
+med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
+en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
+til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
+problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
+langt.</p>

 
 <p><blockquote>
 
 
 <p><blockquote>
 

-<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen
-<br>To: postmottak@dss.dep.no
-<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
- 
-<p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
-til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
-spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
-eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
-
-<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
-(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
-via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
-<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
-en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
-av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
-bruksrett for MPEG og H.264.</p>
-
-<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
-videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
-antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
-
-<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
-<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
-&gt;:</p>
+<p>From: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
+<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
+<br>Cc: post (at) frikanalen.no
+<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
+
+<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
+bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
+den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
+For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
+koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
+gratis.</p>
+
+<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>

 
 <p><blockquote>
 
 <p><blockquote>

+  NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
+  plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
+  tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
+  selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
+  seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
+  de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
+  perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
+  RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
+  dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
+  sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
+  distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
+  vil gjelde fram til midten av 2010.
+</blockquote></p>

 
 

-  <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
-  containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
-  LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
-  NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
-  WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
-  WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
-  ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
-  LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
-  IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
-  FROM MPEG LA L.L.C. SEE
-  <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
+<p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
+stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
+helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
+velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
+sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>

 
 

+<p>-- 
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>

 </blockquote></p>
 
 </blockquote></p>
 

-<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
-aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
+<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
+men har fått to svar fra RiksTV.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: post (at) rikstv.no
+<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
+
+<p>Takk for din henvendelse</p>

 
 

-<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
-følgende klausul i følge &lt;URL:
-<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
-&gt;:</p>
+<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
+dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
+gjengitt i sin helhet på denne lenken:
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
+
+<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
+bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
+dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
+som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
+
+<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
+<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
+
+<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
+
+<p>Ha en fin dag.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen 
+<br>Thomas Eikeland 
+<br>RiksTV AS
+<br>Kundeservice
+<br>Telefonnummer: 09595 
+<br>www.rikstv.no</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
+fulgte opp med en ny epost:</p>

 
 <p><blockquote>
 
 <p><blockquote>

+<p>From: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
+<br>To: post (at) rikstv.no
+<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
+
+<p>[Thomas Eikeland]
+<br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
+
+<p>Takk for svaret.</p>

 
 

-  <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
-  funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
-  kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
-  AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
-  FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
-  KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
-  OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
-  PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
-  FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
-  AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
-  FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
+<p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
+<br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
+<br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
+<br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
+<br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
+
+<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
+over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
+
+<ul>
+
+<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
+   på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
+   kryptert som gikk ut i 2010?</li>
+
+</ul>
+
+<p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
+<br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
+<br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
+<br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
+<br>&gt;  
+<br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
+<br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
+
+<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
+reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
+etter 2010.</p>
+
+<p>-- 
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>

 </blockquote></p>
 </blockquote></p>

-  
-<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
-bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
-til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
-private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
-
-<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
-ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
-utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
+
+<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Arthur Garnes
+<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
+
+<p>Hei,</p>
+
+<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
+henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
+
+<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
+vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
+signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
+kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
+kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
+Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
+adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
+programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
+kostnadene.</p>
+
+<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
+kontakt.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Arthur Garnes
+<br>Product Manager</p>
+
+<p>Mobil:     +47 98234224
+<p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
+<br>RiksTV AS
+<br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
+<br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
+
+<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
+
+<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
+ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
+it contains is confidential and intended only for the right
+addressee.</p>

 </blockquote></p>
 
 </blockquote></p>
 

-<p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
-her.</p>
+<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
+opp.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -187,54 +321,97 @@ her.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a></div>
-      <div class="date">19th June 2012</div>
-      <div class="body"><p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
-<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
-på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
-<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
-som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
-første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
-når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
-gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
-tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
-virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
-utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
-artikkel om at selgerne av
-<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
-Sorgenfri</a> i Trondheim også
-<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
-utenlandske selgere</a>.</p>
-
-<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
-artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
-referanser om temaet, fant jeg et
-<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
-fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
-<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
-fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
-krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
-for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
-ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
-norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
-kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
-med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
-ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
-argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
-Norge ekskluderes.</p>
-
-<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
-Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
-kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
-er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
-spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a></div>
+      <div class="date">30th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Tidligere leder av
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
+organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
+i media og
+<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
+skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
+å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
+Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
+for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
+noen måneder etter at
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
+Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
+fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
+Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
+som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
+jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
+en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
+å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
+Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
+hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
+som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
+skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
+mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
+Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
+bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
+og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
+skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
+ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
+maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
+stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
+og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
+Windows.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
+økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
+vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
+mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
+skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
+våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
+gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
+dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
+Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
+forårsaket av "kreative" elever.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
+Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
+ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
+av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
+både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
+Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
+HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
+basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
+flere år finansiert et prosjekt som heter
+<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
+vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
+er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
+man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
+seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
+lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
+del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
+Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
+eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
+det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -242,52 +419,75 @@ spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a></div>
-      <div class="date">15th June 2012</div>
-      <div class="body"><p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
-portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
-men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
-på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
-laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
-lager en
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
-med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
-analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
-hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
-håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
-håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
-over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
-må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
-
-<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
-skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
-<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
-Doffin</a> følgende:</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a></div>
+      <div class="date">29th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
+<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
+og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
+for hele teksten.</p>
+
+<p>Her er forslaget i sin helhet:</p>

 
 <p><blockquote>
 
 <p><blockquote>

+<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
+
+<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
+Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
+redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
+anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
+hele offentlig sektor i
+<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
+om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
+har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
+videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
+til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
+vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
+
+<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
+opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
+som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
+kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
+<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
+av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
+IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
+fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
+for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
+nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
+offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
+virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
+redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
+best.</p>
+
+<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
+§ 4 nr. 2 første ledd</p>
+
+<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
+offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
+mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
+som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
+medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
+programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
+tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
+utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
+foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
+</blockquote></p>

 
 

-<p>Opphavsrett mv</p>
+<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
+fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
+jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
+høringsuttalelser til høringen.</p>

 
 

-<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
-at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
-Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
-utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
-kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
+<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
+fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
+klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>

 
 

-</blockquote></p>
-
-<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
-tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
-offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
-er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
-skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
-offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
-informasjonen allerede er publisert.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -295,153 +495,57 @@ informasjonen allerede er publisert.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html">Debian Edu - some ideas for the future versions</a></div>
-      <div class="date">11th June 2012</div>
-      <div class="body"><p>During my work on
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html">Debian Edu
-based on Squeeze</a>, I came across some issues that should be
-addressed in the Wheezy release.  I finally found time to wrap up my
-notes and provide quick summary of what I found, with a bit
-explanation.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a></div>
+      <div class="date">29th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Da fikk jeg nettopp svar fra
+<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
+(DSS) på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
+spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
+MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.

 
 

-<p><ul>
+<p><blockquote>

 
 

-<li>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
-changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
-with dependencies like our education-* packages), and our installation
-system depend on tasksel tasks in
-/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
-installation.</li>
-
-<li>Enable Kerberos login for more services.  Now with the Kerberos
-foundation in place, we should use it to get single sign on with more
-services, and avoiding unneeded password / login questions.  We should
-at least try to enable it for these services:
-<ul>
+<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
+<br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
+<br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
+<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>

 
 

-  <li>CUPS for admins to add/configure printers and users when using
-    quotas.</li>
-  <li>Nagios for admins checking the system status.</li>
-  <li>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.</li>
-  <li>LDAP for admins updating LDAP.</li>
-  <li>Squid for users when exam mode / filtering is active.</li>
-  <li>ssh for admins and users to save a password prompt.</li>
+<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
+representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
+levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
+vår avtale med Smartcom.</p>

 
 

-</ul></li>
+<p>Vennlig hilsen</p>

 
 

-<li>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
-authenticate users, we should try to block or at least limit access to
-use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
-is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind</li>
-
-<li>Merge debian-edu-config and debian-edu-install.  The split made
-sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
-inconvenience when we update the debconf preseeding values.</li>
-
-<li>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
-touching the disk if the disk is too small.  This is
-<a href="http://bugs.debian.org/653305">BTS report #653305</a> and the
-d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
-it and upload.  After this is done we need to adjust
-debian-edu-install to use this new hook.</li>
-
-<li>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
-time config).  LTSP changed its design, and our hooks to install
-packages and update the configuration is most likely not going to work
-in Wheezy.
-
-<li>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
-the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
-up KDE login on slow networks.</li>
-
-<li>Make it possible to create expired user passwords that need to
-change on first login.  This is useful when handing out password on
-paper, to make sure only the user know the password.  This require
-fixes to the PAM handling of kdm and gdm.</li>
-
-<li>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
-The current command line script is not very friendly to people most
-familiar with GUIs.  This should probably be integrated into GOsa to
-have it available where the admin will be looking for it..</li>
-
-<li>We should find way for Nagios to check that the DHCP service
-actually is working (as in handling out IP addresses).  None of the
-Nagios checks I have found so far have been working for me.</li>
-
-<li>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
-using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
-packages to configure and consistent setup across all profiles.</li>
-
-<li>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
-when changing password using the Kerberos protocol.  The hook was
-requested in <a href="http://bugs.debian.org/588968">BTS report
-#588968</a> and is now available in Wheezy.  We might need to write a
-MIT Kerberos plugin in C to get this.</li>
-
-<li>We should clean up the set of applications installed by default.
-<ul>
+<p>Mette Haga Nielsen
+<br>Fung. seksjonssjef</p>

 
 

-<li>reduce the number of chemistry visualisers</li>
-<li>consider dropping xpaint</li>
-<li>and probably more?</li>
-</ul></li>
+<p>Departementenes servicesenter</p>

 
 

-<li>Some hardware need external firmware to work properly.  This is
-mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
-examples too.  For popular laptops to work out of the box, such
-firmware need to be installed from non-free, and we should provide
-some GUI to do this.  Ubuntu already have this implemented, and we
-could consider using their packages.  At the moment we have some
-command line script to do this (one for the running system, another
-for the LTSP chroot).</li>
-
-
-<li>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options.  We
-should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
-install several and allow the admin or the user to select which one to
-use.</li>
-
-<li>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
-interesting educational packages.  We should work on the package
-tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
-packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
-new applications with a simple mouse click.</li>
-
-<li>The Squeeze version got half a exam solution already in place,
-with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
-be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
-filtering/blocking as well when the exam mode is enabled.  We should
-implement a way to easily enable this for the schools that want it,
-instead of the "it is documented" method of today.</li>
-
-<li>A feature used in several schools is the ability for a teacher to
-"take over" the desktop of individual or all computers in the room.
-There are at least three implementations,
-<a href="italc.sourceforge.net/">italc</a>,
-<a href="http://www.itais.net/help/en/">controlaula</a> og
-<a href="http://www.epoptes.org/">epoptes</a> and we should pick one of
-them and make it trivial to set it up in a school.  The challenges is
-how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
-and how to set up which machine/user can control the machines in a
-given room.</li>
-
-<li>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
-should look into providing a good solution for integrating these into
-the Debian Edu network.  Not quite sure how.  Perhaps we should
-provide a installation profile with better touch screen support for
-them, or add some sync services to allow them to exchange
-configuration and data with the central server.  This should be
-investigated.</li>
+<p>Informasjonsforvaltning

 
 

-</ul></p>
+<p>Mobil 93 09 83 51
+<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
+</blockquote></p>

 
 

-<p>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
-version.</p>
+<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
+avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
+ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
+minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
+nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
+
+<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
+til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
+videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
+privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
+de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -449,150 +553,213 @@ version.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a></div>
-      <div class="date">10th June 2012</div>
-      <div class="body"><p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
-gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
-inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
-analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
-<a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
-(OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
-etater.</p>
-
-<p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
-<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
-opp</a> ved hjelp av
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
-Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
-ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a></div>
+      <div class="date">28th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Etter at NRK
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
+å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
+MPEG/H.264-video etter at jeg <a
+href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
+om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
+få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
+spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
+jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
+"in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
+fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
+slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
+med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
+rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
+svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
+trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
+ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
+gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
+jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
+vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
+
+<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
+utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
+MPEG-LA.</p>

 
 

-<p><table border="1">
-<tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
-<tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
-<tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
-<tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
-<tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
-<tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
-<tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
-<tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
-<tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
-<tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
-<tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
-<tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
-</table></p>
-
-<p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
-journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
-innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
-hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
-<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
-beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
-dag beregnet fra
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
-Scraperwiki-database</a>:</p>
+<p><blockquote>
+<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: licensing-web (at) mpegla.com
+<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>

 
 

-<p><table border="1">
+<p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
+ask.</p>

 
 

-<tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
-<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
-<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
-<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
-<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
-<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
-<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
-<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
-<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
-<tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
-<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
-<tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
-<tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
-<tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
-<tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
-
-</table></p>
-
-<p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
-journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
-OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
-søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
-
-<p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
-så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
-arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
-til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
-</div>
-      <div class="tags">
-        
-        
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>. 
-        
-        
-      </div>
-    </div>
-    <div class="padding"></div>
-    
-    <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html">TV with face recognition, for improved viewer experience</a></div>
-      <div class="date"> 9th June 2012</div>
-      <div class="body"><p>Slashdot got a story about Intel planning a
-<a href="http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year">TV
-with face recognition</a> to recognise the viewer, and it occurred to
-me that it would be more interesting to turn it around, and do face
-recognition on the TV image itself.  It could let the viewer know who
-is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
-company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
-evaluate what is being said and done.  That would be a feature I would
-be willing to pay for.</p>
-
-<p>I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
-household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
-It is the telescreen idea fetched straight out of the book
-<a href="http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt">1984 by George
-Orwell</a>.</p>
-</div>
-      <div class="tags">
-        
-        
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>. 
-        
-        
-      </div>
-    </div>
-    <div class="padding"></div>
-    
-    <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a></div>
-      <div class="date"> 6th June 2012</div>
-      <div class="body"><p>A few days ago
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
-reported how to get</a> the support status out of Dell using an
-unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
-<a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
-by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
-code for HP, Dell and IBM
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
-2009</a>, I got inspired and wrote
-<a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
-web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
-support status and get a machine readable result back.</p>
-
-<p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
-output:
-
-<blockquote><pre>
-% GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
-supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
-%
-</pre></blockquote>
-
-<p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
-support for other vendors.  The python source is available on
-Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
+<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
+<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
+Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
+need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
+
+<p>The postal address is</p>
+
+<p><blockquote>
+  NRK
+  <br>Postbox 8500, Majorstuen
+  <br>0340 Oslo
+  <br>Norway
+</blockquote></p>
+
+<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
+
+<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
+MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen
+</blockquote></p>
+
+<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
+<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
+<br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
+<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
+appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
+
+<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
+technology in your message below, as this technology is commonly used
+in the transmission of video content.  In that case, please allow me
+to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
+License.</p>
+
+<P>Our AVC License provides coverage for end products and video
+services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
+party offering such end products and video to End Users concludes the
+AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
+associated with the end products/video they offer.</p>
+
+<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
+Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
+offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
+remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
+Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
+conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
+royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
+
+<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
+License for your review.  You should receive the License document
+within the next few days.</p>
+
+<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
+can be found under the "Licensees" header within the respective
+portion of our website.  For example, you may find our list of
+Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
+our website,
+<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
+
+<p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
+questions or need further assistance with the AVC License, please feel
+free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
+soon.</p>
+
+<p>Best regards,</p>
+
+<p>Ryan</p>
+
+<p>Ryan M. Rodriguez
+<br>Licensing Associate
+<br>MPEG LA
+<br>5425 Wisconsin Avenue
+<br>Suite 801
+<br>Chevy Chase, MD 20815
+<br>U.S.A.
+<br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
+<br>Fax:    +1 (301) 986-8575
+<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
+øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
+da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
+<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>[Ryan Rodriguez]
+<br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your quick reply.</p>
+
+<p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
+<br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
+<br>&gt; within the next few days.</p>
+
+<p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
+<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
+<br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
+<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
+<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
+
+<p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
+<br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
+<br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
+<br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
+<br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
+
+<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
+MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
+siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
+øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
+videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
+Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
+min epost tidsnok.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
+<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Thank you for your message.</p>
+
+<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
+to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
+immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
+mpegla.com)</p>
+
+<p>Best regards,</p>
+
+<p>Ryan</p>
+
+<p>Ryan M. Rodriguez
+<br>Licensing Associate
+<br>MPEG LA</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
+som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
+kringkaste H.264-video i Norge.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -600,57 +767,93 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a></div>
-      <div class="date"> 2nd June 2012</div>
-      <div class="body"><p>Jeg oppdaget nylig en
-<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
-i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
-kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
-krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
-nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
-ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
-
-<p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
-medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
-offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
-av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
-fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
-geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
-etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
-skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
-kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
-som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
-meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
-gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
-dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
-hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
-epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
-opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
-mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
-inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
-forvaltningslovens krav.</p>
-
-<p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
-nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
-via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
-fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
-stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
-
-<p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
-kommunens potensielle lovbrudd.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a></div>
+      <div class="date">27th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Den norske
+<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
+er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
+journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
+representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
+alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
+departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
+levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
+som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
+Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
+samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
+postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
+Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
+publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
+finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
+innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
+representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
+forespørsel.</p>
+
+<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
+offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
+bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
+postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
+fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
+fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
+styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
+nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
+søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
+kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
+HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
+dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
+vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
+nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
+hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
+stor grad ikke skjer.</p>
+
+<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
+løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
+ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
+samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
+innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
+søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
+det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
+en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
+publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
+koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
+mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
+som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
+morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
+kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
+mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
+slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
+velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
+er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
+på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
+
+<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
+postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
+postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
+kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
+klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
+kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
+mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
+innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
+
+<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
+prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
+strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
+portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
+gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
+irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
+flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
+f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
+trengs det programører. :)</p>
+
+<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
+innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
+<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
+samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
+Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -658,168 +861,222 @@ kommunens potensielle lovbrudd.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">Debian Edu interview: Mike Gabriel</a></div>
-      <div class="date"> 2nd June 2012</div>
-      <div class="body"><p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-mailing list.  He quickly proved to be a valuable developer, and
-thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</a></div>
+      <div class="date">26th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
+another interview with the people behind
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
+This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
+helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
+several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
+Edu, and have all of these available in the recently published

 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 Squeeze</a> version.</p>
 
 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 
 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 Squeeze</a> version.</p>
 
 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 

-<p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
-Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
-(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
-by Angela).</p>
-
-<p>During the day I am part-time employed as a system administrator
-and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
-touches free software topics wherever and whenever possible. During
-the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
-becoming an osteopath.</p>
-
-<p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
-have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
-introducing free software into schools. The project's name is
-"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
-skills with communication skills.</p>
+<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
+ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
+ICT in schools</p>

 
 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?</strong></p>
 
 
 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?</strong></p>
 

-<p>While preparing our own customised Linux distribution for
-"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
-reinvent the wheel. What schools really need is already available,
-people said.  From this impulse we started evaluating other Linux
-distributions that target being used for school networks.</p>
-
-<p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
-commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
-Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
-went to several events and met people being responsible for marketing
-and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
-Edu was by far much more convincing compared to the other product that
-got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
-attractive for me personally: the perspective of collaboration within
-the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
-
-<p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
-people.  People teaching at schools, headmasters, politicians, data
-protection experts, other IT professionals.</p>
-
-<p>We came to two conclusions:</p>
-
-<p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
-bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
-by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
-whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
-IT solution.  The requirement to this IT solution is flexibility and
-customisability, so that individual adaptations here and there are
-possible.  In terms of re-distributing and rolling out such a
-standardised IT system for schools (a system that is still to some
-degree customisable) there is still a lot of work to do here
-locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
-point.</p>
-
-<p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
-all (or we missed it so far). There are several technical solutions
-for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
-has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
-of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
-tries to provide an approach for this.</p>
-
-<p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
-defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
-Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
-equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
-teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
-spare time.</p>
-
-<p>We were surprised that only a very few admin teachers were
-networked with colleagues from other schools. Basically, every school
-here around has its individual approach of providing IT equipment to
-teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
-non-existent until 2010/2011.</p>
-
-<p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
-class as a learning medium completely. Several reasons for this
-avoidance do exist.</p>
-
-<p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
-social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
-for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
-several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
-they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
-at schools, an approach that includes the people in place, will be new
-and probably a gain for all.</p>
+<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
+project, had been working in parallel for some years, doing very
+similar things, using very similar tools and with similar targets, so
+I decided it was time to join forces as much as possible.</p>

 
 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?</strong></p>
 
 
 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?</strong></p>
 

-<p>There is a list of advantages: international context, openness to
-any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
-the different installation scenarios possible (from stand-alone
-workstation to complex multi-server sites), the transparency within
-project communication, honest communication within the group of
-developers, etc.</p>
+<p>A community of highly skilled experts working together, with a
+really open schema of collaboration and work. I really love the
+concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
+been used everyday inside Debian Edu.</p>

 
 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?</strong></p>
 
 
 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?</strong></p>
 

-<p>Every coin has two sides:</p>
-
-<p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
-#311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
-client installations on top of a plain vanilla Debian installation
-should become possible sometime in the near future, one could think
-about splitting the very complex package debian-edu-config into
-several portions (to make it easier for new developers to
-contribute).</p>
-
-<p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
-find out more about the network of people who do the marketing for
-Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
-promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
-there other groups like that in other countries? How can we bring
-these marketing people together (marketing group A with group B and
-all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
-meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
-there being rather disconnected from the development department of
-Debian Edu / Skolelinux.</p>
+<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
+economical and technical resources in the different countries don't
+allow us to agree in the same solution for all of us, and several
+approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
+lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
+technologies in school.</p>

 
 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 

-<p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
+<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
+between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
+<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>

 
 

-<p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
-serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
-more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>

 
 

-<p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
-development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
-PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
-is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
+<p>I think there is not a single strategy because there are very
+different scenarios: schools with mixed proprietary and free
+environments, schools using only workstations, other schools using
+laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
+
+<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
+not use the same solutions for primary schools and secondary or even
+universities. So different strategies are needed.</p>
+
+<p>But, looking at these differences, and looking back to the things
+we've done and implemented, and the places were we have spent most of
+our forces, I think we should focus as much as possible in free
+multi-platform environments, using only standards tools, and moving
+more and more to Internet or network solutions that could be deployed
+using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
+the schools, devices the students and teachers will take home with
+them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
+working there.</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a></div>
+      <div class="date">25th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
+forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
+MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
+hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>

 
 

-<p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
-as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
-I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
-the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
-whiteboard.</p>
+<p><blockquote>

 
 

-<p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
+<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
+avtaler</strong></p>
+
+<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
+gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
+bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
+H.264».</p>
+
+<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
+en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
+sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
+bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
+tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
+står følgende:</p>
+
+<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
+for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
+at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
+utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
+utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
+med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
+til dato, partar eller liknande.»</p>
+
+<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
+følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
+
+<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
+er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
+identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
+vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
+
+<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
+
+<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
+rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
+art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
+gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
+arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
+dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
+nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
+mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
+det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
+om det nok skal mykje til).»</em></p>
+
+<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
+bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
+vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
+avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
+gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
+gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
+spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
+ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
+om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
+
+<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
+innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
+vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
+henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
+
+<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
+kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
+frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
+jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
+kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
+
+<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
+slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
+hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
+for inneværende og forrige måned ligger ute på
+NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
+på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
+
+<p>Med hilsen
+<br>Dokumentarkivet i NRK
+<br>v/ Elin Brandsrud
+<br>Tel. direkte: 23 04 29 29
+<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+<br>innsyn (at) nrk.no</p>

 
 

-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+</blockquote></p>

 
 

-<p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
-enrol people.</p>
+<p>Svaret kom
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
+PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
+best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
+på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
+reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
+NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
+burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
+MPEG-LA eller ikke...</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
+sendte meg til postjournalen for
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
+og
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
+hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
+er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
+Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
+"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
+system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
+Sourcing Service, også omtalt på
+<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
+Tenders</a> og
+<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
+Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
+forespørsel.</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
+miljøet rundt
+<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
+Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
+MPEG-LA er
+<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
+på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
+etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
+flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
+at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -847,7 +1104,9 @@ enrol people.</p>
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 

-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (12)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (3)</a></li>

 
 </ul></li>
 
 
 </ul></li>
 


@@ -966,21 +1225,23 @@ enrol people.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (104)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (106)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (135)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (137)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (16)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (16)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (27)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (5)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (29)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 


@@ -990,19 +1251,19 @@ enrol people.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (17)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (21)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (174)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (183)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (131)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (134)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (3)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (27)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (30)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 


@@ -1016,13 +1277,15 @@ enrol people.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (30)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (34)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 


@@ -1032,11 +1295,11 @@ enrol people.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (26)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (30)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (21)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (24)</a></li>

 
 </ul>
 
 
 </ul>