- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a></div>
- <div class="date">12th December 2014</div>
- <div class="body"><p>For noen dager siden
-<a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
-Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
-funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
-Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
-nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
-Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
-magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5
-minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
-
-<p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
-publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
-har jeg fra Lawrence Lessig og boken
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
-oversette til norsk</a>:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
- amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
- biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
- og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
- utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
-
-<p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
- kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
- opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
- filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
- så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
- filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
- i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
- eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
- til filmselskapet.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
-fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
-allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
-felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
-det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
-sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
-meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
-vernetiden på
-<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
-og </a>Wikipedia</A>. Her er et relevant <a
-href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
-siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
-
-<p><blockquote>
- Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
- år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
- gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
- i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
- dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
- begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
- disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
- år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
- økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
- utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
- blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
- tilgjengeliggjøring.
-</blockquote></p>
-
-<p>I følge nettstedet
-<a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
-Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
-æren for denne kortfilmen:</p>
-
-<dl>
-
-<dt>Regissør</dt>
-<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a> (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
-
-<dt>Animasjon
-<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a> (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
-<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
-<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a> (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
-
-<dt>Kamera
-<dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
-
-</dl>
-
-<p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
-ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
-jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
-i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
-rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
-
-<p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
-filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
-år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
-relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter
-det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
-offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
-på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
-
-<p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
-sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
-Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
-og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
-for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_stay_with_sysvinit_in_Debian_Jessie.html">How to stay with sysvinit in Debian Jessie</a></div>
- <div class="date">22nd November 2014</div>
- <div class="body"><p>By now, it is well known that Debian Jessie will not be using
-sysvinit as its boot system by default. But how can one keep using
-sysvinit in Jessie? It is fairly easy, and here are a few recipes,
-courtesy of
-<a href="http://www.vitavonni.de/blog/201410/2014102101-avoiding-systemd.html">Erich
-Schubert</a> and
-<a href="http://smcv.pseudorandom.co.uk/2014/still_universal/">Simon
-McVittie</a>.
-
-<p>If you already are using Wheezy and want to upgrade to Jessie and
-keep sysvinit as your boot system, create a file
-<tt>/etc/apt/preferences.d/use-sysvinit</tt> with this content before
-you upgrade:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-Package: systemd-sysv
-Pin: release o=Debian
-Pin-Priority: -1
-</pre></blockquote><p>
-
-<p>This file content will tell apt and aptitude to not consider
-installing systemd-sysv as part of any installation and upgrade
-solution when resolving dependencies, and thus tell it to avoid
-systemd as a default boot system. The end result should be that the
-upgraded system keep using sysvinit.</p>
-
-<p>If you are installing Jessie for the first time, there is no way to
-get sysvinit installed by default (debootstrap used by
-debian-installer have no option for this), but one can tell the
-installer to switch to sysvinit before the first boot. Either by
-using a kernel argument to the installer, or by adding a line to the
-preseed file used. First, the kernel command line argument:
-
-<p><blockquote><pre>
-preseed/late_command="in-target apt-get install --purge -y sysvinit-core"
-</pre></blockquote><p>
-
-<p>Next, the line to use in a preseed file:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-d-i preseed/late_command string in-target apt-get install -y sysvinit-core
-</pre></blockquote><p>
-
-<p>One can of course also do this after the first boot by installing
-the sysvinit-core package.</p>
-
-<p>I recommend only using sysvinit if you really need it, as the
-sysvinit boot sequence in Debian have several hardware specific bugs
-on Linux caused by the fact that it is unpredictable when hardware
-devices show up during boot. But on the other hand, the new default
-boot system still have a few rough edges I hope will be fixed before
-Jessie is released.</p>
-
-<p>Update 2014-11-26: Inspired by
-<ahref="https://www.mirbsd.org/permalinks/wlog-10-tg_e20141125-tg.htm#e20141125-tg_wlog-10-tg">a
-blog post by Torsten Glaser</a>, added --purge to the preseed
-line.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a></div>
- <div class="date">16th November 2014</div>
- <div class="body"><p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
-juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
-H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
-referansekatalog over standarder</a>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
-om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
-referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
-innsynsforespørsel fikk tak i
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
-datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
-Linnestad).</p>
-
-<p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
-
-<p><blockquote>
-<strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
-
-<p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
-lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
-og FLAC.</p>
-
-<p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
-inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
-Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
-spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
-at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
-Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
-tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
-håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
-patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
-enn USA.</p>
-
-<p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
-problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
-programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
-lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
-utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
-distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
-aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
-patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
-H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
-
-<p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
-men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
-problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
-relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
-muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
-royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
-avvises.</p>
-
-<p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
-til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
-alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
-sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
-Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
-der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
-Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
-kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete
-videre etter svar på det spørsmålet.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Debian_package_for_SMTP_via_Tor__aka_SMTorP__using_exim4.html">A Debian package for SMTP via Tor (aka SMTorP) using exim4</a></div>
- <div class="date">10th November 2014</div>
- <div class="body"><p>The right to communicate with your friends and family in private,
-without anyone snooping, is a right every citicen have in a liberal
-democracy. But this right is under serious attack these days.</p>
-
-<p>A while back it occurred to me that one way to make the dragnet
-surveillance conducted by NSA, GCHQ, FRA and others (and confirmed by
-the whisleblower Snowden) more expensive for Internet email,
-is to deliver all email using SMTP via Tor. Such SMTP option would be
-a nice addition to the FreedomBox project if we could send email
-between FreedomBox machines without leaking metadata about the emails
-to the people peeking on the wire. I
-<a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2014-October/006493.html">proposed
-this on the FreedomBox project mailing list in October</a> and got a
-lot of useful feedback and suggestions. It also became obvious to me
-that this was not a novel idea, as the same idea was tested and
-documented by Johannes Berg as early as 2006, and both
-<a href="https://github.com/pagekite/Mailpile/wiki/SMTorP">the
-Mailpile</a> and <a href="http://dee.su/cables">the Cables</a> systems
-propose a similar method / protocol to pass emails between users.</p>
-
-<p>To implement such system one need to set up a Tor hidden service
-providing the SMTP protocol on port 25, and use email addresses
-looking like username@hidden-service-name.onion. With such addresses
-the connections to port 25 on hidden-service-name.onion using Tor will
-go to the correct SMTP server. To do this, one need to configure the
-Tor daemon to provide the hidden service and the mail server to accept
-emails for this .onion domain. To learn more about Exim configuration
-in Debian and test the design provided by Johannes Berg in his FAQ, I
-set out yesterday to create a Debian package for making it trivial to
-set up such SMTP over Tor service based on Debian. Getting it to work
-were fairly easy, and
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/exim4-smtorp">the
-source code for the Debian package</a> is available from github. I
-plan to move it into Debian if further testing prove this to be a
-useful approach.</p>
-
-<p>If you want to test this, set up a blank Debian machine without any
-mail system installed (or run <tt>apt-get purge exim4-config</tt> to
-get rid of exim4). Install tor, clone the git repository mentioned
-above, build the deb and install it on the machine. Next, run
-<tt>/usr/lib/exim4-smtorp/setup-exim-hidden-service</tt> and follow
-the instructions to get the service up and running. Restart tor and
-exim when it is done, and test mail delivery using swaks like
-this:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-torsocks swaks --server dutlqrrmjhtfa3vp.onion \
- --to fbx@dutlqrrmjhtfa3vp.onion
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>This will test the SMTP delivery using tor. Replace the email
-address with your own address to test your server. :)</p>
-
-<p>The setup procedure is still to complex, and I hope it can be made
-easier and more automatic. Especially the tor setup need more work.
-Also, the package include a tor-smtp tool written in C, but its task
-should probably be rewritten in some script language to make the deb
-architecture independent. It would probably also make the code easier
-to review. The tor-smtp tool currently need to listen on a socket for
-exim to talk to it and is started using xinetd. It would be better if
-no daemon and no socket is needed. I suspect it is possible to get
-exim to run a command line tool for delivery instead of talking to a
-socket, and hope to figure out how in a future version of this
-system.</p>
-
-<p>Until I wipe my test machine, I can be reached using the
-<tt>fbx@dutlqrrmjhtfa3vp.onion</tt> mail address, deliverable over
-SMTorP. :)</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.