<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</guid>
- <pubDate>Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
-
-<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
-published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
-to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
-allowing users to check their local email account without providing
-any password. The video is embedded here in quarter size,
-and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a>
-and download as a
-<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg
-Theora</a> file. Check it out below.</p>
-
-<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls>
- <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
- <p>Download video as
- <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p>
-</video></p>
+ <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>A few years ago I wrote
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
+to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
+I have learned from colleges here at the
+<a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
+made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
+the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
+readable information about the support status. This perl code
+demonstrate how to do it:</p>
+
+<p><pre>
+use strict;
+use warnings;
+use SOAP::Lite;
+use Data::Dumper;
+my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
+my $App = 'test';
+my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
+my ($deal, $latest, @dates);
+my $s = SOAP::Lite
+ -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
+ -> on_action( sub { join '', @_ } )
+ -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
+ ;
+my $a = $s->GetAssetInformation(
+ SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
+ SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
+ SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
+);
+print Dumper($a -> result) ;
+</pre></p>
+
+<p>The output can look like this:</p>
+
+<p><pre>
+$VAR1 = {
+ 'Asset' => {
+ 'Entitlements' => {
+ 'EntitlementData' => [
+ {
+ 'EntitlementType' => 'Expired',
+ 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
+ 'Provider' => '',
+ 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+ 'DaysLeft' => '0'
+ },
+ {
+ 'EntitlementType' => 'Expired',
+ 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
+ 'Provider' => '',
+ 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+ 'DaysLeft' => '0'
+ },
+ {
+ 'EntitlementType' => 'Expired',
+ 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
+ 'Provider' => '',
+ 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+ 'DaysLeft' => '0'
+ }
+ ]
+ },
+ 'AssetHeaderData' => {
+ 'SystemModel' => 'GX620',
+ 'ServiceTag' => '8DSGD2J',
+ 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
+ 'Buid' => '2323',
+ 'Region' => 'Europe',
+ 'SystemID' => 'PLX_GX620',
+ 'SystemType' => 'OptiPlex'
+ }
+ }
+ };
+</pre></p>
+
+<p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
+service outside the
+<a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
+documentation</a>, and according to
+<a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
+comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
+scraping HTML pages. :)</p>
+
+<p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
+you know of one, drop me an email. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
- <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
-forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
-Et eksempel er
-<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
-i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
-Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
-for diskusjonen har vært undersøkelsen
-<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
-2011</a>, som bruker informasjon fra
-<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
-(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
-(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
-hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
-har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
-vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
-opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
-
-<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
-Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
-andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
-har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
-bekreftet med offentlige kilder.</p>
-
-<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
-(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
-grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
-koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
-hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
-landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
-notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
-pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
-
-<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
-flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
-rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
-
-<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
-feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
-elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0
-elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
-
-<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
-Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
+ <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
+<a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
+møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
+"<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
+verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
+<a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
+som PDF</a> fra DIFI).</p>
+
+<p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
+skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
+som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
+maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
+<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
+github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
+forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
+det).</p>
+
+<p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
+<a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
+stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
+nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
+informasjon på som åpne data. Jeg har
+<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
+en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
+
+<p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
+bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
+det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
+hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
+titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
+med får en kopi.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu interview: John Ingleby</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</guid>
- <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100</pubDate>
- <description><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
-users are spread all across the globe. The second inteview after
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
-Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
-long time Linux user in United Kingdom.</p>
+ <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>A few days ago my color calibration gadget
+<a href="http://www.hughski.com/index.html">ColorHug</a> arrived in the
+mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are
+running Debian Squeeze, where
+<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">the
+calibration software</a> is missing (it is present in Wheezy and Sid),
+I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked
+just fine. So far I have only done the quick calibration. It was
+slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
+another day.</p>
+
+<p>After calibration, I get a
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile">ICC color
+profile</a> file that can be passed to programs understanding such
+tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
+for command line tools to use to load the color profile into X.
+xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
+monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen
+attached, it was unable to load the color profile for the correct
+monitor. After searching a bit, I
+<a href="http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896">discovered</a>
+that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
+and a simple</p>
+
+<p><pre>
+dispwin -d 1 profile.icc
+</pre></p>
+
+<p>later I had the color profile loaded for the correct monitor. The
+result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the
+wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good
+enough for now.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
+Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
+kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
+for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
+konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
+siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
+dag.</p>
+
+<dl>
+
+<dt>Dinside.no nettside</dt>
+
+<dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
+<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
+inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
+der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
+eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
+bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
+mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
+innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
+timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
+området 10-35, og jeg har startet på
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
+database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
+
+<dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
+
+<dd>I fjor lanserte
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
+sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
+Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
+billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
+innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
+kan hentes ut ved hjelp av et
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
+som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
+inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
+innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
+
+
+
+<dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
+
+<dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
+landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
+samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
+publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
+over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
+prisutviklingen som går tilbake til 2009.
+
+<dt>bensinpris.net</dt>
+
+<dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
+registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
+viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
+over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
+tiden.</dd>
+
+</dl>
+
+<p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
+nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
+inn driftstoffpriser hver måned og
+<a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
+PDF-format</a>.</p>
+
+<p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
+mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
+med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
+bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
+målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
+var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
+der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
+årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
+ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
+aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
+presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
+bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
+
+<table>
+
+<tr>
+<th>Tjeneste</th>
+<th>Offentlig stasjons-liste</th>
+<th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
+<th>Publisert API for inn-legging</th>
+<th>Publisert API for ut-henting</th>
+<th>Publisert alle priser</th>
+<th>Publisert database</th>
+<th>Lands-dekkende</th>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Dinside</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Bitfactorys mobilapp</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>drivstoffpriser.no</td>
+<td>ja</td>
+<td>ja</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>bensinpris.net</td>
+<td>ja</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+</tr>
+
+</table>
+
+<p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
+georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
+informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
+informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
+dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
+løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
+innlegging og uthenting av informasjon.</p>
+
+<p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
+drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
+uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
+legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
+<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
+sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
+landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
+mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
+tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
+dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
+database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
+en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
+innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
+lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
+et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
+tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
+strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
+titt på
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
+med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
+dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
+bensinprisene i Norge
+<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
+deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
+bensinstasjoner.</p>
+
+<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
+informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
+problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
+dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
+mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
+informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
+bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
+gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
+av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I fjor lanserte Bitfactory en
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
+tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
+inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
+Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
+tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
+informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
+løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
+API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
+langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
+API-dokumentasjon.</p>
+
+<p>Utrolig nok er det i følge
+<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
+Næringsliv</a> og
+<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
+Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
+telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
+på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
+samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
+<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
+og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
+oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
+bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
+
+<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
+Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
+tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
+forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
+trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
+www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
+av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
+
+<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
+
+<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
+
+<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
+Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
+pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
+siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
+til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
+scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien
+konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
+konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
+
+<p><b>GetXMLDatabase</b></p>
+
+<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
+
+<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
+password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
+genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
+ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
+bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
+ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
+
+<p><pre>
+&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
+&lt;STASJONSDATABASE&gt;
+&lt;STASJON&gt;
+&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
+&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
+&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
+&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
+&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
+&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
+&lt;/STASJON&gt;
+&lt;STASJON&gt;
+&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
+&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
+&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
+&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
+&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
+&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
+&lt;/STASJON&gt;
+[...]
+&lt;STASJON&gt;
+&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
+&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
+&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
+&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
+&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
+&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
+&lt;/STASJON&gt;
+&lt;/STASJONSDATABASE&gt;
+</pre></p>
+
+<p><b>GetBanStatus</b></p>
+
+<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
+
+<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
+bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
+kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
+blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
+ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
+for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
+returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
+
+<p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
+
+<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
+
+<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
+bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
+kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
+settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
+day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
+det skal hentes ut informasjon.</p>
+
+<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
+enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
+Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p>
+
+<p><table>
+<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
+<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
+<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
+<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr>
+<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
+<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelse en gitt pris har fått.</td></tr>
+<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
+<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
+<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
+<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
+<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
+<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
+<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
+<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
+</table></p>
+
+<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
+deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
+disel.</p>
+
+<p><b>PriserVedStasjon</b></p>
+
+<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
+
+<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
+Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
+ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
+intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
+
+<p><b>AllePriser</b></p>
+
+<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
+
+<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
+priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
+Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
+dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
+en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>In 2003, a German teacher showed up on the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+mailing list with interesting problems and reports proving he setting
+up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf
+Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
+since then, helping to make sure the
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
-Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
-author/trainer while my children attended the school, and I also
-contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
-encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
-years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
-weren't able to convert many of them into sustainable
-installations.</p>
+<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
+Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
+years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
+also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
+O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of
+our computer network.</p>
+
+<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
+spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
+(4 months).</p>
<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?</strong></p>
-<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
-London which I attended. However at that time our school network had
-just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
-along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
-mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
-well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
-have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
-LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
-these things we decided to try it.</p>
+<p>We had tried different Linux based school servers, when members of
+my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
+very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
+("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
+to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
+months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
+(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more
+than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
+our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
+approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
+locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite
+a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
+(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
+one more reason to stick to Skolelinux.</p>
<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
-from that I have always believed in the same "sustainable computing"
-goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
-would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
-low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
-that a part-time person can teach and manage a network of about 25
-Linux computers, but it would take much more of my time if we had
-proprietary software everywhere.</p>
+<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
+project including well maintained updates. Once, you are familiar with
+the network layout, you can easily roll out an entire educational
+computer infrastructure, from just one installation media. As only
+free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
+up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
+labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your
+administration costs tend towards zero.</p>
<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
-how you're organised, and what your procedures are for dealing with
-various things such as editing manual pages and so-on. The only
-English language mailing list seems to be for developers as well as
-users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
+<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
+might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
+budget might buy new hardware with components that are not yet
+supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
+office packages or desktop environments. These schools have the
+option to run Debian testing or other distributions - if they have the
+capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles
+include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
+power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
+within the new setting of the version to come. During this process,
+the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
+i.e. harder to understand for novices.</p>
<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
-OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
-desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
-use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
-that counts...)</p>
+<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
+KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
+PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?</strong></p>
-<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
-and taught only proprietary software, so that at the highest levels
-the notion of "computer" means simply "proprietary office
-applications". However, schools today are experiencing budget
-constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
-XP. At the same time, we have students showing teachers how to use
-iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
-longer quite so automatic. What is more, our government at last
-realised that we need people with programming skills, so they're
-putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
-first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
-
-<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
-free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
-Edu users in this country has to be part of it.</p>
+<p><ol>
+
+<li>Support computer science as regular subject in schools to make
+people really "own" their hardware, to make them understand the
+difference between proprietary software products, and free software
+developing.</li>
+
+<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
+there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
+licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
+privilege is left to private schools which have consequently a large
+share among German Skolelinux schools.</li>
+
+<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
+trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
+decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
+
+<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
+free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
+general concept should get expanded to free educational content to be
+shared world wide (school books e.g.).</li>
+
+<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
+office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
+need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
+
+<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
+
+<li>Spread free software, or even collections of portable free apps
+for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
+Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And
+keep sending documents in ODF formats.</li>
+
+</ol></p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Writing and translating documentation in Debian Edu</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</guid>
- <pubDate>Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
-it is important to make it both easy to contribute and to keep the
-translated versions in sync. To do this we have come up with what we
-believe is a very efficient work flow.</p>
-
-<ol>
-
-<li>The documentation is written in a
-<a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the
-Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as
-docbook XML.</li>
-
-<li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
-.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
-with the translated text.</li>
-
-<li>The .po files are given to translators, and they can always tell
-which part of the original wiki document is new or changed. They can
-use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
-the translation. There is even a system in place to handle translated
-images.</li>
-
-<li>The translated .po files are combined with the original docbook
-XML document using po4a to create a translated docbook document.</li>
-
-<li>The final step is to use all the generated docbook files and
-create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li>
-
-</ol>
-
-<p>This setup work very well, but have a few issues. The biggest
-issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support
-we use in moinmoin</a> is not actively maintained. The docbook
-support is also buggy, and our build system contain workarounds to
-make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p>
-
-<p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc
-package</a>.</p>
+ <title>The cost of ODF and OOXML</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
+claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
+government. I just sent him an email to let him know that his
+assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
+blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
+
+<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
+comment:</p>
+
+<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
+with the help of Google Translate I can't find any figures about the
+savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
+Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
+it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
+</blockquote></p>
+
+<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
+the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
+and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
+at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
+will be so costly, is based on the assumption that this mean every
+existing document need to be converted from one of the MS Office
+formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
+ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
+10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
+reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
+receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
+would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
+of wasted effort.</p>
+
+<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
+transfer the original files from MS Office instead of spending 10
+minutes converting to ODF. :)</p>
+
+<p>See
+<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
+and
+<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
+for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
+</blockquote></p>
</description>
</item>
<item>
- <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
- <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
-<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
-er tilgjengelige allerede og
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
-kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
-endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
-hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
-ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
-tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
-likevel.</p>
+ <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
+standardkatalog v3.1 blitt
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
+på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
+uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
+er
+<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
+fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
+med sin blinde kone blant annet
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
+høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
+
+<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
+skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
+grunnlag:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Bruk av fri programvare
+
+<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
+<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
+sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
+generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
+universelt utformet."</p>
+
+<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
+for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
+universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
+Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
+eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
+syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
+
+<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
+kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
+og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
+ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
+fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
+har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
+bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
+utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
+programvareleverandør/produsent.</p>
+
+<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
+for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
+ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
+
+<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
+brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
+grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
+programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
+leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
+utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
+hjelpemiddelprogramvare.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
+kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
+være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
+fungerer fint også for blinde.</p>
+
+<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
+"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
+State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
+utmerket for blinde.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
- <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
-versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
-styremedlem i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
-Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
-<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
-prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
-kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
-Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
-<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
-som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
-veien.</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
+musiker og mannen bak
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
+i Rosegarden</a>
+(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
+utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
+intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
+Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
+gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
+ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
-som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
-Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
-FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
-eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
-manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
-slutten.</p>
+<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
+etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
+ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
+forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
+ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
+ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
+musikkundervisning.</p>
+
+<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
+programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
+
+<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
+falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
+Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
+dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
+av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
+dette operativsystemet.</p>
<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
-har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
-Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
-offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
-De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
-motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
-admin-siden).</p>
+<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
+havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
+Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
+Skolelinuxprosjektet.</p>
<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
-lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
-Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
-så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
-mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
-smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
+<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
+geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
+gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
+PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
+de har 512 MB RAM eller mer.</p>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
-kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
-nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
-standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
-maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
-tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
-sette slike krav til leverandørene.</p>
+<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
+å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
+blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
+
+<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
+programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
+<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
+<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
+noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
+ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
+jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
+for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
+plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
+ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
+kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
+opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
+
+<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
+fullført en ønsket oppgave.</p>
+
+<p>Eksempel:</p>
+
+<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
+annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
+oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
+Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
+et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
+og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
+
+<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
+innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
+dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
+
+<p>Det programmet jeg har best erfaring til er
+<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
+også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
+
+Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
+bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
+disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
+lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
+til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
+lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
+det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
+maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
-desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
-programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
-alle programarkivene som finnes.</p>
+Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
+k3b, openttd og libreoffice.
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
-/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
-at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
-plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
-mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
-Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
-for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
-som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
-Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
-potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
-nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
-Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
-brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
-integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
-nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
-<a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
-<a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
-<a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 11 Mar 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>This weekend we finally published the first stable release of
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a> based
-on Debian/Squeeze. The full announcement is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">available</a>
-from the project announcement list. Now is a good time to test if it
-you have not done so already.</p>
-
-<p>I plan to present the new version at
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">a NUUG
-meeting</a> on tuesday. I look forward to seeing you there if you are
-in Oslo, Norway.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Debian Edu interview: Nigel Barker</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</guid>
- <pubDate>Fri, 9 Mar 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
-interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
-interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
-community. This was so popular that I believe it is time to move to a
-more international audience.</p>
-
-<p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
-Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
-Europe, there are users all around the globe. One of those far away
-from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
-and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
-work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions,
-and am happy to share the response with you. :)
-
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
-and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
-Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
-teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
-Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
-I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
-primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
-so that means I am the network manager, technician and webmaster,
-also, and I help people with their computer problems. I teach python
-to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
-appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
-server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
-samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
-Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
-did various desperate searches for things like "school Linux server"
-and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
-there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
-problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
-previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
-Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
-downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
-Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
-my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
-workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
-ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
-designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
-doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
-school. That describes me perfectly if you replace Norway with
-Japan.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
-have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
-make the desktop beautiful. They create a good impression on people
-who don't need to understand how to use any of it, but who might be
-important to the school. School administrators or directors, for
-instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
-default theme settings. It was my dream a few years back that some
-kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
-Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A
-second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
-customise something, then suddenly the level of expertise required
-multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
-took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
-I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
-help.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
-studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
-(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
-still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
-house, that's very useful for the family photos and music. At school
-the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
-have windows). So that means we only use free software all day every
-day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
-installed on every computer in school, irrespective of OS. We also
-have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
-and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
-and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
-popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
-to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
-file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is
-also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
-Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is
-budget.The trick is to convince people that the quality is not
-compromised when you stop paying and use free software instead. That
-is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
-are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
-doesn't play flash, for example.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Wed, 7 Mar 2012 13:40:00 +0100</pubDate>
- <description><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
-
-<p>One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a
-screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on
-Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and
-also available from <a href="http://vimeo.com/37675399">vimeo</a> and
-download as a
-<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg
-Theora</a> file. Check it out below.</p>
-
-<p><video id="gosa-mass-user-create-movie" width="256" height="184" preload controls>
- <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
- <p>Download video as
- <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg</a>.</p>
-</video></p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
- <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
-<a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
-og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
-<a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
-Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
-brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
-18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
-for folkene i Hamar kommune!</p>
-
-<p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
-tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
-
-<p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
-uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
-
-<p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
-innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
-FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
-til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
-tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
+Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
+og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
+fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
+alternativer.
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff