-<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
-hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.</p>
-
-<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.</p>
-
-<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
-
-<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
-
-<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):</p>
-
-<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
-<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
-
-<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
-av FSF</a>,
-<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
-Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.</p>
+<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
+href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
+der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
+skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
+gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
+fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
+reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
+som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
+funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
+stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
+løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
+skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
+<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
+skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
+tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
+
+<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
+hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
+som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
+som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
+forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
+dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
+tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
+De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
+dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
+lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
+sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
+økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
+det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
+et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
+halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
+massemarkedet.</p>
projects / homepage.git / blobdiff