<link></link>
<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Danmark går for ODF?</title>
+ <link>Danmark_g__r_for_ODF_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Danmark_g__r_for_ODF_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
+<a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
+fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
+brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
+
+<p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
+kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
+til artikkelen og
+<a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
+annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
+
+<p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
+implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
+platforme.</blockquote></p>
+
+<p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
+ <link>Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
+Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
+days, is automatic configuration of the service monitoring system
+Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
+analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
+further.</p>
+
+<p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
+configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
+configured to be a server for the
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
+system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
+system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
+work. In short, the system provide a centralised collector of
+information about the computers on the network, and a client on each
+computer submitting information to this collector. This allow for
+automatic information on which packages are installed on each machine,
+which kernel the machines are using, what kind of configuration the
+packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
+and Nagios configuration.</p>
+
+<p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
+munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
+client and graphs from the statistics collected from that machine show
+up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
+
+<p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
+automatically monitored for network presence (ping and any network
+services detected). In addition, all computers (also laptops) with
+the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
+sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
+raid status, swap free and other checks that need to run locally on
+the machine.</p>
+
+<p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
+based on Lenny will be able to check the health of his installation
+with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
+keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
+
+<p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
+is to set the password used to get access via HTTP. The system
+administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
+nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
+it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
+everything is taken care of.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
+ <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Via Slashdot fant jeg en
+<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
+kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
+forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
+totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
+sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
+
+<p>Oppdatering: Kom over
+<a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
+en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
+på flyplassene.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
+ <link>Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
+av en avgjørelse på årsmøtet i
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
+Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
+initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
+å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
+Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
+mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
+møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
+2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
+hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
+Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
+til å arrangere
+<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
+demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
+demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
+Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
+som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
+deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
+initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
+besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
+behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
+av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
+interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
+<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
+sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
+Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
+Resten er historie. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
+ <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
+TV. Foredraget om
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
+Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
+var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
+teksting av video skulle gjøres.</p>
+
+<p>NUUG har vært involvert i
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
+forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
+er en sped start på det vi har planlagt.</p>
+
+<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
+bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
+ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
+19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
+meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</title>
<link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
-fritt tilgjengelig hvis none kan gi deg en kake med det karte på
+fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
</description>
</item>
- <item>
- <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
- <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
-<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
-hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
-bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
-på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
-en
-<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
-jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
-bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
-kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
-imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
-mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
-plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
-papirbøker.</p>
-
-<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
-materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
-DRM må anses som et kjøp.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
- <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
- <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
-oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
-En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
-ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
-det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
-
-<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
-sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
-mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
-Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
-
-<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
-livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
-lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
-oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
-som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
-losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
-oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
-uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
-
-<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
-fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
-brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
-gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
-eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
-sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
-Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
-ikke har sjøkart i båten.</p>
-
-<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
-sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
-en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
-og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
-formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
-kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
-konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
-
-<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
-gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
-om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
-viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
-enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
-
-<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
-fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
-bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
-
-<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
-på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
-<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
-OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
-gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
-det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
- <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
-and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
-OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
-'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
-
-<table>
-<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
-<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
-<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
-<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
-</table>
-
-<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
-got these numbers:</p>
-
-<table>
-<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
-<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
-<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
-<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
-</table>
-
-<p>I wonder how these numbers change over time.</p>
-
-<p>I am aware of Google returning different results and numbers based
-on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
-they are conduced in another country. Because of this, I did the same
-search from a machine in California, USA, a few minutes after the
-search done from a machine here in Norway.</p>
-
-
-<table>
-<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
-<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
-<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
-<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
-</table>
-
-<p>And with 'site:no':
-
-<table>
-<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
-<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
-<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
-<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
-</table>
-
-<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
-numbers.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
- <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
- <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
- <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>According to <a
-href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
-blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
-29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
-defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
-Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
-can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
-and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
-close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
-involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
-Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
-
-<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
-with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
-seminar this autumn.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
- <link>Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
- <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
-and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
-have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
-conclude work me and others have been doing for the last three days.
-It feels great to see this finally part of the default Debian
-installation. Now we just need to weed out the last few problems that
-are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
-
-<p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
-fixing the more fundamental problem of handing the event based
-non-predictable kernel in the early boot.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>