Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 9df91c8bd072b9d01096e189686b50ca4e3f1d4d..d8d7d6511430b7ea3d5d5962ac6f40408425bcaa 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,347 +7,393 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
-               <link>Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
+               <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
-IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
-når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
-personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
-at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
-til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
-bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
-komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
-Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
-foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
-sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
-av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
-og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
-Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
-gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
-av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
-Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
-det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
-betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
-maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
-ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
-krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
-er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
-f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
-maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
-gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
-betydelige.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
+&lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
+kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
+forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
+totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
+sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot</title>
-               <link>Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
+               <link>Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;There are two software projects that have had huge influence on the
-quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
-do not yet know them.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The first one is &lt;a href=&quot;http://valgrind.org/&quot;&gt;valgrind&lt;/a&gt;, a
-tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
-It is easy to use, all one need to do is to run &#39;valgrind program&#39;,
-and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
-program include debug information.  With debug information, it is able
-to report the source file name and line number where the problem
-occurs.  It can report things like &#39;reading past memory block in file
-X line N, the memory block was allocated in file Y, line M&#39;, and
-&#39;using uninitialised value in control logic&#39;.  This tool has made it
-trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
-reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
-
-&lt;p&gt;The second one is
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity&quot;&gt;Coverity&lt;/a&gt; which is
-a source code checker.  It is able to process the source of a program
-and find problems in the logic without running the program.  It
-started out as the Stanford Checker and became well known when it was
-used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
-and the company behind it is running
-&lt;a href=&quot;http://www.scan.coverity.com/&quot;&gt;a community service&lt;/a&gt; for the
-free software community, where a lot of free software projects get
-their source checked for free.  Several thousand defects have been
-found and fixed so far.  It can find errors like &#39;lock L taken in file
-X line N is never released if exiting in line M&#39;, or &#39;the code in file
-Y lines O to P can never be executed&#39;.  The projects included in the
-community service project have managed to get rid of a lot of
-reliability problems thanks to Coverity.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I believe tools like this, that are able to automatically find
-errors in the source, are vital to improve the quality of software and
-make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
-surrounded by today.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
+av en avgjørelse på årsmøtet i
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
+Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
+initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
+å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
+Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
+mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
+møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
+2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
+hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
+Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
+til å arrangere
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
+demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
+demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
+Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
+som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
+deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
+initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
+besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
+behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
+av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
+interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
+&lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
+sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
+Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
+Resten er historie. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>No patch is not better than a useless patch</title>
-               <link>No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
+               <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Julien Blache
-&lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
-patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
-patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
-prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
-time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
-properties.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
+TV.  Foredraget om
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
+Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
+var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
+teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
+&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
+forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
+er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
+bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
+ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
+19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
+meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
-               <link>EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
+               <link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
-&lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
-øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
-fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
-bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
-ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
-ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
-mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
-folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
-rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
-urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
-mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
-mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
-med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
-I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Dagens
+&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
+er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
+en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
+kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
+oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
+interesse.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
+&lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
+som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
+eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
+enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
+fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
+toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
+jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
+ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
+ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
-musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
-uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
+kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
+og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
+nok fortsette å bruke data fra
+&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
+har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
+underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
+&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
+tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
+er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
-               <link>Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
+               <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
+               <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
-synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
-økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
-ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
+fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
+opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
+er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
+behandlet, som har
+&lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
+å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
+Polen.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
-at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
-USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
-rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
-Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
-men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
-Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
-&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
-Norge AS&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
-A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
+kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
+Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
+en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
+det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
+eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
+tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
+katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
+De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
+en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
+publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
-S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
-Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
-å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
-sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
-&lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
-om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
+publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
-               <link>Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
+               <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
-ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
-langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
-urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
-kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
-Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
-selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
-informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
-ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
-fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
-mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
-regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
-mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
-fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
-regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
-fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
-Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
-som kunde.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
+satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
+medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
+skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
+memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
+medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
+registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
+hjertelig velkommen til
+&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
+inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
-eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
-slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
-eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
-elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
-måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
-liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
+av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
+2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
+GNU.&lt;/blockquote&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
-               <link>Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
+               <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
+               <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
-melder&lt;/a&gt; at
-&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
-og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
-digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
-øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
-1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
-Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
-beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
-siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
-disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
-dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
-Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
-&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
-melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
-fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
+&lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
+blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
+for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
+bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
+kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
+lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
+hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
+BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
+meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
+bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
+oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
+Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
+all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
+uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
+min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
+konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
+er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
+seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
+(eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
+rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
+offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
+&quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
+nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
+sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
+skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
+passord.&lt;/p&gt;
+
+
+&lt;p&gt;I postbankens
+&lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
+for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
-vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
-etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
-på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;
+  &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
-sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
-fortløpende.&lt;/p&gt;
+  &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
+  avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
+  identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
+  meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
+  elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
+  tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
+  har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;

 
 

+&lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
+å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
+også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
+signering av meldigner synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
+banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
+for å få BankID.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
+banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
+kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
+nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
+altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
+signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
+alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
+sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
+dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
+fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
+og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
+dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
+vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
+gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
+til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
+bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
+kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
+begrensing.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
+href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
+regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
+nettbankkontroll over egne midler. :(

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
-               <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
+               <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
-avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
-pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
-ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
-&lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
-Israelsfremmende lobbyorganisasjon
-&lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
-stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
-Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
-vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
-avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
-viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
-i Bush-regjeringen.  Les mer i
-&lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
-kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
-Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
+melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
+hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
+Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
+resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
+Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
+utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
+sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
+&lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
+som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
+Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
+av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
+virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
+tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
+korrekt sitert.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
+etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
+ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
+musikkbransjenes egne tall?  De har
+&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
+demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
+bruk av musikk.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
-               <link>Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
+               <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
-&lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
-deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
-en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
-som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
-og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
-ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
-teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
-distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
-gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
-teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
-De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
-den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
-som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
-rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
-og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
+hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
+bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
+på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
+en
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
+jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
+bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
+kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
+imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
+mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
+plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
+papirbøker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
+materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
+DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Reprap-bygging i påsken</title>
-               <link>Reprap_bygging_i_p__sken.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Reprap_bygging_i_p__sken.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
+               <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
-til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
-Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
-skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
-skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
-nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
-montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
-Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
-dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
-noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
-får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
+oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
+En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
+ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
+det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
+sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
+mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
+Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
+livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
+lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
+oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
+som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
+losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
+oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
+uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
+fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
+brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
+gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
+eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
+sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
+Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
+ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
+sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
+en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
+og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
+formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
+kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
+konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
+gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
+om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
+viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
+enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
-å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
-være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
-alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
-plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
-spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
-legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
-tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
+fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
+bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
-hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
-hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
-litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
-skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
-sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
-Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
-&lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
-forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
-helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
-Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
-alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
-brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
-men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
-Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
-krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
-&lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
-venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
-problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
-sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
-ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
-Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
-&lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
-er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
-Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
-&lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
-som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
-Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
-til neste gang.  En reprap-variant ved navn
-&lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
-kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
--100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
+på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
+&lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
+OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
+gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
+det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>