Korrekt URL.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 9df91c8bd072b9d01096e189686b50ca4e3f1d4d..35674f7618240c2e40cb2a2b68d98d3441eace09 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,347 +7,396 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
-               <link>Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
+               <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
-IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
-når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
-personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
-at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
-til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
-bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
-komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
-Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
-foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
-sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
-av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
-og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
-Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
-gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
-av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
-Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
-det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
-betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
-maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
-ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
-krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
-er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
-f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
-maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
-gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
-betydelige.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
+hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
+bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
+på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
+en
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
+jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
+bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
+kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
+imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRA derimot bør ha
+mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
+plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
+papirbøker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
+materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
+DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot</title>
-               <link>Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
+               <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;There are two software projects that have had huge influence on the
-quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
-do not yet know them.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The first one is &lt;a href=&quot;http://valgrind.org/&quot;&gt;valgrind&lt;/a&gt;, a
-tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
-It is easy to use, all one need to do is to run &#39;valgrind program&#39;,
-and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
-program include debug information.  With debug information, it is able
-to report the source file name and line number where the problem
-occurs.  It can report things like &#39;reading past memory block in file
-X line N, the memory block was allocated in file Y, line M&#39;, and
-&#39;using uninitialised value in control logic&#39;.  This tool has made it
-trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
-reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
-
-&lt;p&gt;The second one is
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity&quot;&gt;Coverity&lt;/a&gt; which is
-a source code checker.  It is able to process the source of a program
-and find problems in the logic without running the program.  It
-started out as the Stanford Checker and became well known when it was
-used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
-and the company behind it is running
-&lt;a href=&quot;http://www.scan.coverity.com/&quot;&gt;a community service&lt;/a&gt; for the
-free software community, where a lot of free software projects get
-their source checked for free.  Several thousand defects have been
-found and fixed so far.  It can find errors like &#39;lock L taken in file
-X line N is never released if exiting in line M&#39;, or &#39;the code in file
-Y lines O to P can never be executed&#39;.  The projects included in the
-community service project have managed to get rid of a lot of
-reliability problems thanks to Coverity.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I believe tools like this, that are able to automatically find
-errors in the source, are vital to improve the quality of software and
-make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
-surrounded by today.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
+oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
+En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
+ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
+det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
+sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
+mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
+Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
+livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
+lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
+oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
+som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
+losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
+oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
+uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
+fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
+brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
+gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
+eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
+sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
+Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
+ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
+sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
+en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
+og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
+formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
+kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
+konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
+gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
+om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
+viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
+enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
+fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
+bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
+på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
+&lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
+OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
+gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
+det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>No patch is not better than a useless patch</title>
-               <link>No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
+               <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Julien Blache
-&lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
-patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
-patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
-prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
-time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
-properties.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
+and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
+OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
+&#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
+
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500    &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
+got these numbers:&lt;/p&gt;
+
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480        &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299  &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187      &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
+on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
+they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
+search from a machine in California, USA, a few minutes after the
+search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
+
+
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500    &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
+
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186      &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
+numbers.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
-               <link>EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
+               <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
-&lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
-øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
-fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
-bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
-ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
-ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
-mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
-folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
-rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
-urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
-mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
-mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
-med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
-I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
-musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
-uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;According to &lt;a
+href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
+blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
+29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
+defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
+Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
+can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
+and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
+close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
+involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
+Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
+with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
+seminar this autumn.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
-               <link>Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
+               <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
+               <link>Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
-synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
-økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
-ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
-at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
-USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
-rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
-Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
-men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
-Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
-&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
-Norge AS&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
-A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
-S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
-Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
-å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
-sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
-&lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
-om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
+and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
+have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
+conclude work me and others have been doing for the last three days.
+It feels great to see this finally part of the default Debian
+installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
+are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
+fixing the more fundamental problem of handing the event based
+non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
-               <link>Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Taking over sysvinit development</title>
+               <link>Taking_over_sysvinit_development.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
-ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
-langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
-urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
-kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
-Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
-selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
-informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
-ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
-fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
-mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
-regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
-mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
-fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
-regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
-fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
-Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
-som kunde.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
-eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
-slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
-eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
-elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
-måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
-liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
+the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
+take over the package and become the new upstream.  The number of
+patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
+lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
+the package up to date.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
+and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
+a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
+and Fedora), based on the patches currently in use in these
+distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
+the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
+new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
+upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
+development there.  The project is registered and currently waiting
+for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
+approved, we will import the old versions from svn and continue
+working on the future release.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
+distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
-               <link>Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
+               <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
+               <link>Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
-melder&lt;/a&gt; at
-&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
-og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
-digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
-øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
-1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
-Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
-beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
-siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
-disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
-dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
-Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
-&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
-melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
-fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
-vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
-etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
-på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
-sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
-fortløpende.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
+den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
+for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
+wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
+href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
+v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
+href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
+for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
+UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;

 
 

+&lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
+høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
+forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
+programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
+royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
+FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
+standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
+høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
+Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
+politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
-               <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
+               <link>Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
-avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
-pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
-ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
-&lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
-Israelsfremmende lobbyorganisasjon
-&lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
-stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
-Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
-vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
-avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
-viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
-i Bush-regjeringen.  Les mer i
-&lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
-kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
-Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
+versjon 2 av
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
+referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
+faktisk var vedtatt etter
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
+De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
+alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
+noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
+spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
+royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
+for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
+Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
+fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
+betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
+de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
+Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
+royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
+lyden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
+at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
+være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
+all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
+likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
+mot dette i
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
+høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
-               <link>Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
+               <link>Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
-&lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
-deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
-en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
-som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
-og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
-ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
-teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
-distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
-gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
-teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
-De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
-den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
-som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
-rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
-og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
+sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
+til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
+de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
+  spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
+  ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
+  standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
+  innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
+  Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
+  hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
+  spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
+  standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
+standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
+IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
+IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
+&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
+tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
+&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
+
+under standardisering via IETF, med
+&lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
+utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
+skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
+bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
+jeg ikke finner tegn til at &lt;a
+href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
+tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
+standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
+og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
+bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
+til FLAC.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
+spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
+misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Reprap-bygging i påsken</title>
-               <link>Reprap_bygging_i_p__sken.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Reprap_bygging_i_p__sken.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Debian boots quicker and quicker</title>
+               <link>Debian_boots_quicker_and_quicker.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Debian_boots_quicker_and_quicker.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
-til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
-Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
-skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
-skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
-nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
-montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
-Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
-dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
-noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
-får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
-å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
-være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
-alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
-plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
-spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
-legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
-tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
-hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
-hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
-litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
-skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
-sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
-Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
-&lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
-forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
-helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
-Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
-alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
-brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
-men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
-Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
-krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
-&lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
-venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
-problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
-sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
-ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
-Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
-&lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
-er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
-Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
-&lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
-som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
-Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
-til neste gang.  En reprap-variant ved navn
-&lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
-kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
--100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
+people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
+could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
+funded
+&lt;a href=&quot;https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint&quot;&gt;developer
+gathering&lt;/a&gt;. It was quite productive.  We also discussed the future
+of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
+issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
+asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
+upstart might be a good way forward.  Time will show.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
+process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
+boot:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Use dash as /bin/sh.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
+   clock is in UTC.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Install and activate the insserv package to enable
+   &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot&quot;&gt;dependency
+   based boot sequencing&lt;/a&gt;, and enable concurrent booting.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+
+These points are based on the Google summer of code work done by
+&lt;a href=&quot;http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/&quot;&gt;Carlos
+Villegas&lt;/a&gt;.
+
+&lt;p&gt;Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
+unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
+from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
+declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
+where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
+using this.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
+introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
+startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
+from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
+possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
+this would be to enable insserv and run &#39;mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
+insserv&#39;.  Will need to test if that work. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>