<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
- <div class="date"> 4th July 2012</div>
- <div class="body">I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
-spørmål om hvorfor <ahref="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
-er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a></div>
+ <div class="date"> 2nd October 2012</div>
+ <div class="body"><p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
+stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
+et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
+det vi sendte ut:</p>
+
+<p>Oslo, 2012-10-02</p>
+
+<p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
+synonymordliste</strong></p>
+
+<p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
+stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
+noe utviklerne er veldig glade for.</p>
+
+<p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
+skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
+over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
+det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
+som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
+fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
+som kan bidra i prosjektet.</p>
<p><blockquote>
-<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
-<br>From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no>
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>,
- postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
-<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
-
-<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
-Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
-1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
-
-<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
-tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
-opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
-pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
-kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
-uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
-NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
-konsesjonen.</p>
-
-<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
-administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
-NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
-spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
-
-<p>Mvh</p>
-
-<p>Arve Lindboe</p>
-
-<p>rådgiver,
-<br>Medietilsynet</p>
+ - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
+ for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
+ Petter Reinholdtsen.
</blockquote></p>
-<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
-krypteringen av Frikanalen.</p>
+<p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
+synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
+og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
+prøvestadiet og meget liten.</p>
+
+<p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
+LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
+en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
+BSD.</p>
+
+<p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
+fra prosjektsidene på
+<a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
+LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
+
+<p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
+prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
+utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
+relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
+Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
+annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
+
+<p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
+LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
+langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
+også svært velkomne.</p>
+
+<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
+
+<p><blockquote>
+Axel Bojer, prosjektdeltager
+<br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
+<br>Tlf: +47 954 32 417
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
+
+<ul>
+
+<li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
+ <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
+<li>Samiske korrekturverktøy:
+ <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
+<li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
+ <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
+<li>Last ned ordlistene:
+ <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
+ (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
+</ul>
+
+<p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
+
+<p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
+
+<ul>
+
+<li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
+ release often enough to justify three digits.</li>
+<li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
+ no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
+<li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
+ control where to install these.</li>
+<li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
+ boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
+<li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
+ updated script.</li>
+<li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
+<li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
+ allowing words like e-post.</li>
+<li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
+ no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
+</ul>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a></div>
- <div class="date"> 3rd July 2012</div>
- <div class="body"><p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
-project (Norwegian version of
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
-a problem with the municipalities using
-<a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a
-problem report to the government, the email From: address is set to
-the address of the person reporting the problem, while envelope sender
-is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
-sure the municipality send any replies to the person reporting the
-problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
-This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
-Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
-send an automatic reply to report that the message has been received,
-and this message is sent to the envelope sender and not the address in
-the From: header.</p>
-
-<p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
-request-tracker instance instead of to the person reporting the
-problem. We can not really change the envelope sender address, as
-this would make it impossible for us to discover when there are
-problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
-contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
-to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
-behaviour.</p>
-
-<p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
-to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
-messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
-But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
-differently. Anyone know? Please let us know at
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
-(at) nuug.no</a>.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a></div>
+ <div class="date"> 1st October 2012</div>
+ <div class="body"><p>Som jeg
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
+i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
+utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
+derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
+Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
+
+<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
+fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
+på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
+går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
+dag.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a></div>
- <div class="date"> 3rd July 2012</div>
- <div class="body"><p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
-historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
-helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
-trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
-forteller historien:</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a></div>
+ <div class="date">24th September 2012</div>
+ <div class="body"><p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
+etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
+samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
+det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
+flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den
+vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
+gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
+belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
+lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
- sjokoladepåstander</a></li>
+<ul>
-<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
- – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
+<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
+drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
+2012-09-21</li>
-<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
- det helse i hver bit?</a></li>
+<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
+skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
+2012-09-22, basert på
+<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
-<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
- før du starter som Xocai distributør</a></li>
+<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
+ Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
+ 2012-09-22.</li>
-</ul></p>
+</ul>
-<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
-Streisand-effekten</p>
+<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
+vi vet hvor vi skal fly.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a></div>
- <div class="date"> 2nd July 2012</div>
- <div class="body"><p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
-enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
-bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
-tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
-<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
-Bitfactorys
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
-og Dinsides
-<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
-Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
-hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
-2012:</p>
-
-<p><table border="1">
-<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
-<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
-<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
-<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
-<table></p>
-
-<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
-andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
-gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600
-bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
-* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
-bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
-komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
-prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
-
-<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
-historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
-å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
-SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
-jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
-hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
-med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
-første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
-drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
-deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html">Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</a></div>
+ <div class="date">23rd September 2012</div>
+ <div class="body"><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
+href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
+href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
+The reason is that this book is a great primer on what problems exist
+in the current copyright laws, and I want it to be available also for
+those that are reluctant do read an English book.
+
+When I started, I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
+for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
+and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent
+mark for the first rough translation. At the moment, less than 700
+strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With
+my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
+complete the translation. This graph show the updated progress:</p>
+
+<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
+
+<p>Progress have slowed down lately due to family and work
+commitments. If you want to help, please get in touch, and check out
+the project files currently available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>If you are curious what the translated book currently look like,
+the updated
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
+and
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
+are published on github. The HTML version is published as well, but
+github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
+saw no point in linking to that version.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
- <div class="date"> 1st July 2012</div>
- <div class="body"><p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
-landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
-kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
-TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
-TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
-TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
-til å lansere en
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
-basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
-som er basert på Silverlight.</p>
-
-<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
-RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
-kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
-se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
-RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
-med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
-en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
-til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
-problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
-langt.</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>From: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
-<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
-<br>Cc: post (at) frikanalen.no
-<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
-
-<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
-bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
-den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
-For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
-koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
-gratis.</p>
-
-<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
-
-<p><blockquote>
- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
- plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
- tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
- selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
- seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
- de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
- perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
- RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
- dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
- sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
- distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
- vil gjelde fram til midten av 2010.
-</blockquote></p>
-
-<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
-stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
-helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
-velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
-sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
-
-<p>--
-<br>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
-men har fått to svar fra RiksTV.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: post (at) rikstv.no
-<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
-
-<p>Takk for din henvendelse</p>
-
-<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
-dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
-gjengitt i sin helhet på denne lenken:
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
-
-<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
-bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
-
-<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
-
-<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
-
-<p>Ha en fin dag.</p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Thomas Eikeland
-<br>RiksTV AS
-<br>Kundeservice
-<br>Telefonnummer: 09595
-<br>www.rikstv.no</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
-fulgte opp med en ny epost:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-<br>To: post (at) rikstv.no
-<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
-
-<p>[Thomas Eikeland]
-<br>> Takk for din henvendelse</p>
-
-<p>Takk for svaret.</p>
-
-<p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
-<br>> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
-<br>> i sin helhet på denne lenken:
-<br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
-<br>> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
-
-<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
-over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
-
-<ul>
-
-<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
- på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
- kryptert som gikk ut i 2010?</li>
-
-</ul>
-
-<p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
-<br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-<br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-<br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
-<br>>
-<br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-<br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
-
-<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
-reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
-etter 2010.</p>
-
-<p>--
-<br>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Arthur Garnes
-<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
-
-<p>Hei,</p>
-
-<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
-henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
-
-<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
-vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
-signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
-kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
-kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
-Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
-adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
-programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
-kostnadene.</p>
-
-<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
-kontakt.</p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Arthur Garnes
-<br>Product Manager</p>
-
-<p>Mobil: +47 98234224
-<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
-<br>RiksTV AS
-<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
-<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
-
-<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
-
-<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
-ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
-it contains is confidential and intended only for the right
-addressee.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
-opp.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a></div>
+ <div class="date">20th September 2012</div>
+ <div class="body"><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
+Cabinet Office i England ved navn
+<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
+Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
+Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
+klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
+<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
+science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
+vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
+som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
+fra starten av rapporten:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
+ wheather a policy is working. They are now used extensively in
+ international development, medicine, and business to identify which
+ policy, drug or sales method is most effective. They are also at
+ the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
+
+<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
+ public policy interventions in the UK. We think they should be.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
+penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
+målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
+elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
+politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a></div>
- <div class="date">30th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Tidligere leder av
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
-organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
-i media og
-<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
-skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
-å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
-Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
-for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
-noen måneder etter at
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
-Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
-fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
-Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
-som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
-jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
-en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
-å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
-Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
-hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
-som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
-skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
-mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
-Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
-bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
-og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
-skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
-ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
-maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
-stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
-og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
-Windows.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
-økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
-vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
-mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
-skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
-våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
-gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
-dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
-Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
-forårsaket av "kreative" elever.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
-Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
-ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
-av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
-både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
-Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
-HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
-basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
-flere år finansiert et prosjekt som heter
-<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der
-vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
-er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
-man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
-seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
-lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
-del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
-Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
-eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
-det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a></div>
+ <div class="date">17th September 2012</div>
+ <div class="body"><p>After a long break in my row of interviews with people in the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+community, I finally found time to wrap up another. This time it is
+Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
+this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
+administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
+conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
+in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
+university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
+Management Service server and slowly I got more and more involved with
+IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
+got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
+labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
+the IT-courses during university where sufficient to start. Self
+training is anyway very important</p>
+
+<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
+<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
+special sport school for young people who try to became sport pro (for
+all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
+recognised by the Olympic Swiss Organisation.
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
+already several years ago. But since the system was still not
+Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
+use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
+next school year, since the squeeze release solved this security
+hole.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Many. First of all there is a strong and living community that is
+very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with
+the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well
+engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
+and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
+can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
+platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
+head IT is sick another one could pick up the task without too much
+hassle.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>The only real problem I see is that it is a little too less
+flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
+there are many reasons that force for another choice. For example the
+need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
+devices that have specific software packages for another specific
+distribution (I have such a case for whiteboards that have only
+Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
+and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
+mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
+combination is exotic... well I discovered right yesterday that
+<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
+has the same...</p>
+
+<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
+only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
+something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
+statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
+cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
+just because they are normally not open to change.</p>
+
+<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
+to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
+don't.</p>
+
+<p>We decided to move to Linux because students at our school have own
+laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
+we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
+machine to fix for viral infections... With Linux this has been
+reduced to zero, since people installs almost only from official
+repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
+Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a></div>
- <div class="date">29th June 2012</div>
- <div class="body"><p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
-<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
-og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
-for hele teksten.</p>
-
-<p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
-
-<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
-Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
-redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
-anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
-hele offentlig sektor i
-<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
-om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
-har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
-videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
-til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
-vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
-
-<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
-opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
-som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
-kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
-<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
-av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
-IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
-fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
-for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
-nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
-offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
-virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
-redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
-best.</p>
-
-<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
-§ 4 nr. 2 første ledd</p>
-
-<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
-offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
-mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
-som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
-medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
-programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
-tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
-utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
-foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
-</blockquote></p>
-
-<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
-fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
-jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
-høringsuttalelser til høringen.</p>
-
-<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
-fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
-klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
-
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a></div>
+ <div class="date">16th September 2012</div>
+ <div class="body"><p>Veldig morsomt å se at
+<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
+Akershus</a> bruker kart fra
+<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
+<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
+kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
+på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
+kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
+Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
+det.</p>
+
+<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
+følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
+kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
+til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a></div>
- <div class="date">29th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Da fikk jeg nettopp svar fra
-<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
-(DSS) på
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
-spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med
-MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
-<br>From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no>
-<br>To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...>
-<br>CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no>
-<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
-
-<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
-representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
-levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
-vår avtale med Smartcom.</p>
-
-<p>Vennlig hilsen</p>
-
-<p>Mette Haga Nielsen
-<br>Fung. seksjonssjef</p>
-
-<p>Departementenes servicesenter</p>
-
-<p>Informasjonsforvaltning
-
-<p>Mobil 93 09 83 51
-<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
-avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
-ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
-minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
-nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
-
-<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
-til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
-videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
-privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
-de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
+ <div class="date">15th September 2012</div>
+ <div class="body"><p>After the
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
+codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
+to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
+too, and I was happy to discover that there is some activity in this
+area. A non-"working group" mailing list
+<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
+was
+<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a
+formal working group should be formed.</p>
+
+<p>I look forward to see how this plays out. There is already
+<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
+email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
+participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given
+that it so far (as far as I can remember) only have produced
+multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
+joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
+involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
+
+<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
+join this work to standardise a royalty free video codec within
+IETF.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a></div>
- <div class="date">28th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Etter at NRK
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
-å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
-MPEG/H.264-video etter at jeg <a
-href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
-om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
-få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
-spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
-jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
-"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
-fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
-slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
-med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
-rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
-svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
-trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
-ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
-gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
-jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
-vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
-
-<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
-utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
-MPEG-LA.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>To: licensing-web (at) mpegla.com
-<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
-ask.</p>
-
-<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL:
-<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> >, the
-Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
-need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
-
-<p>The postal address is</p>
-
-<p><blockquote>
- NRK
- <br>Postbox 8500, Majorstuen
- <br>0340 Oslo
- <br>Norway
-</blockquote></p>
-
-<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
-
-<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
-MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
-
-<p>--
-<br>Happy hacking
-<br>Petter Reinholdtsen
-</blockquote></p>
-
-<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
-<br>From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
-<br>To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
-<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
-
-<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
-appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
-
-<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
-technology in your message below, as this technology is commonly used
-in the transmission of video content. In that case, please allow me
-to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
-License.</p>
-
-<P>Our AVC License provides coverage for end products and video
-services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
-party offering such end products and video to End Users concludes the
-AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
-associated with the end products/video they offer.</p>
-
-<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
-Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
-offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
-remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
-Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
-conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
-royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
-
-<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
-License for your review. You should receive the License document
-within the next few days.</p>
-
-<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
-can be found under the "Licensees" header within the respective
-portion of our website. For example, you may find our list of
-Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
-our website,
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
-
-<p>I hope the above information is helpful. If you have additional
-questions or need further assistance with the AVC License, please feel
-free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
-soon.</p>
-
-<p>Best regards,</p>
-
-<p>Ryan</p>
-
-<p>Ryan M. Rodriguez
-<br>Licensing Associate
-<br>MPEG LA
-<br>5425 Wisconsin Avenue
-<br>Suite 801
-<br>Chevy Chase, MD 20815
-<br>U.S.A.
-<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211
-<br>Fax: +1 (301) 986-8575
-<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
-øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
-da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
+ <div class="date">12th September 2012</div>
+ <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
+publication of of
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
+of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
+intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as
+far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
+standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
+royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will
+continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
+have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
+multimedia content on the Internet.</p>
+
+<p>IETF require two interoperating independent implementations to
+ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
+free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and
+poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
+
+<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
+you want to learn more about the solution.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
+ <div class="date">11th September 2012</div>
+ <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
+ute på høring, og
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
+skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
+fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
+innlegg i Bergens Tidende med tittelen
+<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
+som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
+hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
+kan ha valg over Internet.</p>
+
+<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
+<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
+om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
+2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
+kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
+fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
+
+<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
+lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
+gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
+stemmegivning</strong></p>
+
+<p>Petter Reinholdtsen
+<br>Leder i foreningen NUUG
+<br>2006-09-30</p>
+
+<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
+kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
+innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
+NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
+Naggum og Håvard Fosseng.</p>
+
+<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
+å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
+listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
+of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
+hvilke egenskaper som er viktige:</p>
-<p><blockquote>
+<ul>
-<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
-<br>Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
-<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
+stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
+opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
+i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
+den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
+unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
+korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
+nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
+
+<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
+å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
+gang.</li>
+
+<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
+arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
+som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
+på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
+av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
+måte.</li>
+
+<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
+uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
-<p>[Ryan Rodriguez]
-<br>> Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+</ul>
-<p>Thank you for your quick reply.</p>
+<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
+med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
+
+<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
+opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
+være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
+å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
+lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
+avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
+ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
+annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
+for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
+stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
+stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
+talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
+sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
+sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
+opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
+kontrolleres på nytt.</p>
+
+<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
+kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
+skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
+systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
+fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
+at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
+velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
+tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
+det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
+kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
+som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
+som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
+f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
+leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
+og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
+programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
+programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
+systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
+valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
+2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
+enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
+slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
+
+<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
+
+<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
+markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
+papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
+de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
+voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
+opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
+opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
+det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
+resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
+ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
+er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
+forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
+
+<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
+1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
+avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
+påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
+ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
+
+<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
+
+<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
+valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
+dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
+Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
+systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
+avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
+kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
+nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
+bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
+USA.</p>
+
+<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
+på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
+et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
+som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
+ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
+påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
+(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
+påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
+valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
+problemene.</p>
+
+<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
+
+<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
+trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
+mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
+stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
+kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
+fri programvare.</p>
+
+<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
+sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
+seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
+hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
+mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
+mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
+inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
+sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
+fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
+et fri programvaresystem.</p>
+
+<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
+rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
+bør vurderes nøye.</p>
+
+<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
+"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
+er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
+til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
+brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
+et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
+sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
+sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
+sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
+unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
+nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
+sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
+brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
+annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
+trafikk som den første ikke tar høyde for.
+
+<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
+antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
+forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
+sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
+hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
+konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
+
+<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
+rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
+oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
+ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
+
+<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
+Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
+et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
+vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
+applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
+kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
+er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
+sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
+valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
+tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
+kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
+tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
+kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
+at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
-<p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
-<br>> License for your review. You should receive the License document
-<br>> within the next few days.</p>
+<ul>
-<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
-<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
-<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
-<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
-<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
+<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
+Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
+Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
+http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
-<p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
-<br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
-<br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
-<br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
-<br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
+<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
+fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
-<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
+<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
+http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
-<p>--
-<br>Happy hacking
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
+<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
+vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
-<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
-MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
-siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
-øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
-videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
-Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
-min epost tidsnok.</p>
+<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
+elektroniske valgsystemer må være
+etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
-<p><blockquote>
+<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
+elektronisk stemmegivingssystem
+http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
-<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
-<br>From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
-<br>To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
+http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
-<p>Thank you for your message.</p>
+<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
+Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
+W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
+http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
-<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
-to all messages upon my return. If this is a matter that requires
-immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
-mpegla.com)</p>
+<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
+Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
-<p>Best regards,</p>
+<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
+UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
-<p>Ryan</p>
+<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
+Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
+http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
-<p>Ryan M. Rodriguez
-<br>Licensing Associate
-<br>MPEG LA</p>
+<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
-</blockquote></p>
+<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
-<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
-som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
-kringkaste H.264-video i Norge.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a></div>
- <div class="date">27th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Den norske
-<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
-er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
-journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
-representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
-alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
-departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
-levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
-som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
-Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
-samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
-postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
-Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
-publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
-finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
-innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
-representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
-forespørsel.</p>
-
-<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
-offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
-bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
-postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
-fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
-fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
-styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
-nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
-søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
-kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
-HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
-dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
-vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
-nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
-hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
-stor grad ikke skjer.</p>
-
-<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
-løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
-ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
-samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
-innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
-søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
-det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
-en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
-publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
-koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
-mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
-som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
-morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
-kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
-mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
-slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
-velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
-er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
-på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
-
-<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
-postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
-postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
-kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
-klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
-kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
-mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
-innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
-
-<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
-prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
-strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
-portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
-gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
-flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
-f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
-trengs det programører. :)</p>
-
-<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
-innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
-<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
-samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
-Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
+</ul>
+</blockquote>
+
+<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
+hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
+e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
+wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
+artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
</div>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (5)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (2)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (106)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (113)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
+
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (138)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (29)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (21)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (184)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (199)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (136)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (144)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (30)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (34)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (31)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff