Typo.

[homepage.git] / blog / index.html

diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html
index ebac6224cc065e7f21e577a66bb2a31ec354e18c..7305a7f25d63d9c3af1b158f62187b83e831f0a1 100644 (file)
--- a/blog/index.html
+++ b/blog/index.html
@@ -20,21 +20,30 @@
 
     
     <div class="entry">
 
     
     <div class="entry">

-<<<<<<< index.html
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a></div>
-      <div class="date">14th September 2011</div>
-      <div class="body"><p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
-<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
-regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
-som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
-mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
-jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
-valgsystemet.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html">Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</a></div>
+      <div class="date">25th March 2012</div>
+      <div class="body"><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
+
+<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
+published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
+to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
+allowing users to check their local email account without providing
+any password. The video is embedded here in quarter size,
+and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a>
+and download as a
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg
+Theora</a> file.  Check it out below.</p>
+
+<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls>
+  <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
+    <p>Download video as
+      <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p> 
+</video></p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -42,67 +51,56 @@ valgsystemet.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a></div>
-      <div class="date">13th September 2011</div>
-      <div class="body"><p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
-opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
-<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
-stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
-ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
-svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
-løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
-hemmelige valg.</p>
-
-<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
-hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
-meg:</p>
-
-<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
-med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
-dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
-sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
-er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
-Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
-stemmer.</p>
-
-<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
-avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
-avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
-løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
-gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
-løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
-sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
-har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
-(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
-opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
-person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
-partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
-ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset./p>
-
-<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
-dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
-hindre dette.</p>
-
-<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
-ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
-opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
-innbyggerne avgir sin stemme.</p>
-
-<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
-County, California hvordan
-<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
-system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
-arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
-før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
-slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
-Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
-programvare, og tilgjengelig fra
-<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a></div>
+      <div class="date">19th March 2012</div>
+      <div class="body"><p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
+forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
+Et eksempel er
+<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
+i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
+Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
+for diskusjonen har vært undersøkelsen
+<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
+2011</a>, som bruker informasjon fra
+<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
+(GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
+(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
+hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
+har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
+vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
+opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
+
+<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
+Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
+andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
+har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
+bekreftet med offentlige kilder.</p>
+
+<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
+(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
+grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
+koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
+hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
+landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
+notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
+pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
+
+<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
+flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
+rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
+
+<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
+feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
+elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
+elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
+
+<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
+Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -110,68 +108,90 @@ programvare, og tilgjengelig fra
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-=======
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a></div>
-      <div class="date">13th September 2011</div>
-      <div class="body"><p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
-opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
-<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
-stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
-ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
-svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
-løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
-hemmelige valg.</p>
-
-<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
-hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
-meg:</p>
-
-<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
-med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
-dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
-sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
-er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
-Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
-stemmer.</p>
-
-<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
-avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
-avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
-løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
-gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
-løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
-sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
-har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
-(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
-opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
-person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
-partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
-ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset./p>
-
-<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
-dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
-hindre dette.</p>
-
-<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
-ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
-opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
-innbyggerne avgir sin stemme.</p>
-
-<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
-County, California hvordan
-<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
-system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
-arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
-før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
-slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
-Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
-programvare, og tilgjengelig fra
-<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a></div>
+      <div class="date">19th March 2012</div>
+      <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
+users are spread all across the globe.  The second inteview after
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
+Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
+long time Linux user in United Kingdom.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
+Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
+author/trainer while my children attended the school, and I also
+contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
+encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
+years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
+weren't able to convert many of them into sustainable
+installations.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
+London which I attended. However at that time our school network had
+just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
+along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
+mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
+well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
+have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
+LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
+these things we decided to try it.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
+from that I have always believed in the same "sustainable computing"
+goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
+would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
+low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
+that a part-time person can teach and manage a network of about 25
+Linux computers, but it would take much more of my time if we had
+proprietary software everywhere.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
+how you're organised, and what your procedures are for dealing with
+various things such as editing manual pages and so-on. The only
+English language mailing list seems to be for developers as well as
+users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
+OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
+desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
+use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
+that counts...)</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
+and taught only proprietary software, so that at the highest levels
+the notion of "computer" means simply "proprietary office
+applications".  However, schools today are experiencing budget
+constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
+XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
+iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
+longer quite so automatic. What is more, our government at last
+realised that we need people with programming skills, so they're
+putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
+first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
+
+<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
+free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
+Edu users in this country has to be part of it.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -179,159 +199,53 @@ programvare, og tilgjengelig fra
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

->>>>>>> 1.405
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a></div>
-      <div class="date"> 9th September 2011</div>
-      <div class="body"><p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
-Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
-programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
-de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
-ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
-Den siste rapporten er tilgjengelig fra
-<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
-nettsted</a>.</p>
-
-<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
-tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
-<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
-<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
-og
-<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
-
-<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
-har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
-referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
-  nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
-
-<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
-höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
-
-<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
-  piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
-
-<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
-
-<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
-  govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
-
-<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
-  one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
-  2006.</li>
-
-<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
-  kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
-
-</ul></p>
-
-<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
-i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
-allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
-nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
-føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
-</div>
-      <div class="tags">
-        
-        
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>. 
-        
-        
-      </div>
-    </div>
-    <div class="padding"></div>
-    
-    <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a></div>
-      <div class="date">23rd August 2011</div>
-      <div class="body"><p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
-vi ble brått eier av et hus og skal
-<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
-vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
-flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
-holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
-for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
-blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
-Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
-</div>
-      <div class="tags">
-        
-        
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
-        
-        
-      </div>
-    </div>
-    <div class="padding"></div>
-    
-    <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a></div>
-      <div class="date"> 7th August 2011</div>
-      <div class="body"><p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
-det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
-slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
-
-<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
-jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
-borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
-nettleser over Internet.  Slike valg
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
-mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
-årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
-system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
-
-<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
-<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
-brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
-EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
-Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
-med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
-ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
-bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
-Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
-fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
-valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
-www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
-bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
-kunde/husstand.</p>
-
-<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
-koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
-ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
-annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
-datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
-hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
-finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
-kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
-mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
-tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
-ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
-som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
-
-<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
-umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
-samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
-stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
-identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
-mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
-til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
-de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
-sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
-kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
-elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
-stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
-stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
-egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
-innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
-systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html">Writing and translating documentation in Debian Edu</a></div>
+      <div class="date">16th March 2012</div>
+      <div class="body"><p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
+it is important to make it both easy to contribute and to keep the
+translated versions in sync.  To do this we have come up with what we
+believe is a very efficient work flow.</p>
+
+<ol>
+
+<li>The documentation is written in a
+<a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the
+Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as
+docbook XML.</li>
+
+<li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
+.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
+with the translated text.</li>
+
+<li>The .po files are given to translators, and they can always tell
+which part of the original wiki document is new or changed.  They can
+use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
+the translation.  There is even a system in place to handle translated
+images.</li>
+
+<li>The translated .po files are combined with the original docbook
+XML document using po4a to create a translated docbook document.</li>
+
+<li>The final step is to use all the generated docbook files and
+create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li>
+
+</ol>
+
+<p>This setup work very well, but have a few issues.  The biggest
+issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support
+we use in moinmoin</a> is not actively maintained.  The docbook
+support is also buggy, and our build system contain workarounds to
+make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p>
+
+<p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc
+package</a>.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -339,27 +253,23 @@ systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a></div>
-      <div class="date"> 6th August 2011</div>
-      <div class="body"><p>Via
-<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
-artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
-interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
-at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
-som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
-har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
-usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
-en befinner seg.</p>
-
-<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
-NUUG en
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
-temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a></div>
+      <div class="date">13th March 2012</div>
+      <div class="body"><p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
+<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
+er tilgjengelige allerede og
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
+kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
+endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
+hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
+ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
+tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
+likevel.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -367,72 +277,96 @@ temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html">How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</a></div>
-      <div class="date"> 4th August 2011</div>
-      <div class="body"><p>Wouter Verhelst have some
-<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
-comments and opinions</a> on my blog post on
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
-need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
-default KDE desktop in Debian</a>.  I only have time to address one
-small piece of his comment now, and though it best to address the
-misunderstanding he bring forward:</p>
-
-<p><blockquote>
-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
-single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
-this runs rcS and rc1 scripts)
-</blockquote></p>
-
-<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
-and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
-believe this, because it would make sense and is a quite sensible
-thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
-runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
-mode.  I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
-hard to explain.</p>
-
-<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
-"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>".  This means the only thing that is
-executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
-state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
-only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
-enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
-is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
-and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
-runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
-1.  It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
-mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
-mode).</p>
-
-<p>This summary might make it clearer.  When booting for the first
-time into single user mode, the following commands are executed:
-"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>".  When booting into
-runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
-S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>".  A problem show up when
-trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
-are started again as they should, causing the machine to end up in an
-unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
-after visiting single user mode.</p>
-
-<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
-scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
-to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
-stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
-started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
-2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
-out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
-functioning single user mode during boot.</p>
-
-<p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
-and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
-from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a></div>
+      <div class="date">12th March 2012</div>
+      <div class="body"><p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
+versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
+styremedlem i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
+Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
+<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
+prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
+kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
+Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
+<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
+som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
+veien.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
+som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
+Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
+FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
+eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
+manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
+slutten.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
+har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
+Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
+offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
+De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
+motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
+admin-siden).</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
+lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
+Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
+så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
+mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
+smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
+kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
+nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
+standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
+maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
+tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
+sette slike krav til leverandørene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
+desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
+programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
+alle programarkivene som finnes.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
+/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
+at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
+plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
+mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
+Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
+for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
+som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
+Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
+potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
+nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
+Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
+brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
+integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
+nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
+<a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
+<a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
+<a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -440,29 +374,24 @@ from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a></div>
-      <div class="date"> 2nd August 2011</div>
-      <div class="body"><p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
-dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
-ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
-må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
-og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
-Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
-militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
-si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
-mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
-ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
-
-<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
-enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
-mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
-sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
-tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html">Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!</a></div>
+      <div class="date">11th March 2012</div>
+      <div class="body"><p>This weekend we finally published the first stable release of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a> based
+on Debian/Squeeze.  The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">available</a>
+from the project announcement list.  Now is a good time to test if it
+you have not done so already.</p>
+
+<p>I plan to present the new version at
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">a NUUG
+meeting</a> on tuesday.  I look forward to seeing you there if you are
+in Oslo, Norway.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -470,36 +399,118 @@ tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a></div>
-      <div class="date"> 1st August 2011</div>
-      <div class="body"><p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
-på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
-For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
-håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
-registrerer at det i Danmark
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
-å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
-berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
-å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
-er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
-innføres.</p>
-
-<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
-uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
-stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
-ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
-ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
-begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
-noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
-noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
-mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
-og bør aldri glemmes.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html">Debian Edu interview: Nigel Barker</a></div>
+      <div class="date"> 9th March 2012</div>
+      <div class="body"><p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
+interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
+interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
+community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
+more international audience.</p>
+
+<p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
+Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
+Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
+from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
+and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
+work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
+and am happy to share the response with you. :)
+
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
+and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
+Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
+teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
+Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
+I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
+primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
+so that means I am the network manager, technician and webmaster,
+also, and I help people with their computer problems. I teach python
+to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
+appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
+server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
+samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
+Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
+did various desperate searches for things like "school Linux server"
+and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
+there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
+problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
+previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
+Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
+downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
+Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
+my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
+workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
+ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
+designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
+doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
+school. That describes me perfectly if you replace Norway with
+Japan.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
+have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
+make the desktop beautiful. They create a good impression on people
+who don't need to understand how to use any of it, but who might be
+important to the school. School administrators or directors, for
+instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
+default theme settings. It was my dream a few years back that some
+kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
+Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
+second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
+customise something, then suddenly the level of expertise required
+multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
+took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
+I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
+help.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
+studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
+(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
+still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
+house, that's very useful for the family photos and music.  At school
+the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
+have windows). So that means we only use free software all day every
+day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
+installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
+have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
+and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
+and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
+popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
+to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
+file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
+also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
+Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
+budget.The trick is to convince people that the quality is not
+compromised when you stop paying and use free software instead. That
+is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
+are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
+doesn't play flash, for example.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -507,141 +518,69 @@ og bør aldri glemmes.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</a></div>
-      <div class="date">30th July 2011</div>
-      <div class="body"><p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
-are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
-than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
-problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
-is that it is not possible to recover a machine after switching to
-runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
-the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
-run into problems because some of the subsystems are activated before
-the root login is presented, causing problems when trying to recover a
-machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
-that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
-directories will increase the amount of scripts that can run in
-parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
-
-<p>So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
-scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
-presented during a single user boot should go there.  Everything else
-should go into the numeric runlevels.  This means things like
-lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
-the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
-scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
-out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
-user and runlevel 1 better by moving it.</p>
-
-<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
-etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
-need to have the network enabled before the single user login prompt
-is presented.</p>
-
-<p>As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
-Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
-scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
-order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
-and the next ones can only be moved when their dependencies have been
-moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
-that the package system upgrade packages in the right order to keep
-the system state correct.  This will require some coordination when it
-comes to network related packages, but most of the packages with
-scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
-on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
-package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
-on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
-find time to push this forward.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html">Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze</a></div>
+      <div class="date"> 7th March 2012</div>
+      <div class="body"><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
+
+<p>One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a
+screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on
+Debian Edu Squeeze.  The video is embedded here in quarter size, and
+also available from <a href="http://vimeo.com/37675399">vimeo</a> and
+download as a
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg
+Theora</a> file.  Check it out below.</p>
+
+<p><video id="gosa-mass-user-create-movie" width="256" height="184" preload controls>
+  <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
+    <p>Download video as
+      <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg</a>.</p> 
+</video></p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 

         
         
       </div>
     </div>
     <div class="padding"></div>
     
         
         
       </div>
     </div>
     <div class="padding"></div>
     

-<<<<<<< index.html
-=======

     <div class="entry">
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</a></div>
-      <div class="date">29th July 2011</div>
-      <div class="body"><p>While at Debconf11, I have several times during discussions
-mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
-desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
-parents, which are currently running Kubuntu which solve the
-issues.</p>
-
-<p>I suspect these four missing features are not very hard to
-implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
-do this in Debian we would have a source.</p>
-
-<ol>
-
-<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
-are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
-indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
-tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
-through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
-this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
-time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
-Debian.</li>
-
-<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
-plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
-currently have a handler for, it will ask the user if the system
-should search for a package that would add support for this MIME type,
-and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
-advertising the MIME type in their control file (visible in the
-Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
-it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
-type.  If the package require the user to accept some non-free
-license, this is explained to the user.  The entire process make it
-more clear to the user why something do not work in the browser, and
-make the chances higher for the user to blame the web page authors and
-not the browser for any missing features.</li>
-
-<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
-handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
-it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
-should search for a package that would add support for it.  This
-happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
-and installation procedure is very similar to the Firefox browser
-plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
-gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
-the codecs that are present from the APT archives available, while
-explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
-
-<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
-displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
-start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
-in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
-know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
-latter behaviour.</li>
-
-</ol> 
-
-<p>There are other nice features as well, like the simplified suite
-upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
-it do not matter much.</p>
-
-<p>I really hope we could get these features in place for the next
-Debian release.  It would require the coordinated effort of several
-maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a></div>
+      <div class="date"> 5th March 2012</div>
+      <div class="body"><p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
+<a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
+og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
+<a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
+Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
+brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
+18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
+for folkene i Hamar kommune!</p>
+
+<p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
+tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
+
+<p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
+uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
+
+<p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
+innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
+FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
+til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
+tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 

         
         
       </div>
     </div>
     <div class="padding"></div>
     
         
         
       </div>
     </div>
     <div class="padding"></div>
     

->>>>>>> 1.405

     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
     <div id="sidebar">
       
     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
     <div id="sidebar">
       


@@ -650,6 +589,17 @@ maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
 <h2>Archive</h2>
 <ul>
 
 <h2>Archive</h2>
 <ul>
 

+<li>2012
+<ul>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (13)</a></li>
+
+</ul></li>
+

 <li>2011
 <ul>
 
 <li>2011
 <ul>
 


@@ -669,11 +619,13 @@ maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 

-<<<<<<< index.html
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (3)</a></li>
-=======
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (2)</a></li>
->>>>>>> 1.405
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>

 
 </ul></li>
 
 
 </ul></li>
 


@@ -763,19 +715,19 @@ maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (53)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (63)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (91)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (95)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (117)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (14)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (19)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
 


@@ -785,21 +737,19 @@ maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (14)</a></li>

 
 

-<<<<<<< index.html
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (137)</a></li>
-=======
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (136)</a></li>
->>>>>>> 1.405
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (152)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (120)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (22)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (45)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (46)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 


@@ -809,30 +759,27 @@ maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 

+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
+

  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (3)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
 

-<<<<<<< index.html

  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 

-=======
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (5)</a></li>
-
->>>>>>> 1.405
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (23)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (18)</a></li>

 
 </ul>
 
 
 </ul>