Typo.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 5c0ea1bf7d833bc5a15e826959c636585707053e..7fc2352e24b6ffe63fcb85c8731a6badf1d02270 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,1001 +7,634 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
-               <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
-enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
-bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
-tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
-&lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
-Bitfactorys
-&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
-og Dinsides
-&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
-Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
-hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
-2012:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;table&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
-andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
-gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
-bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
-* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
-bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
-komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
-prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
-historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
-å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
-&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
-SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
-jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
-hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
-med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
-første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
-drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
-deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
+               <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Som jeg
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
+i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
+utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
+derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
+Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
+fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
+på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
+går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
+dag.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
-landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
-kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
-TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
-TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
-TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
-til å lansere en
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
-basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
-som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
-RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
-kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
-se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
-RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
-med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
-en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
-til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
-problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
-langt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
-&lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
-&lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
-&lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
-bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
-den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
-For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
-koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
-gratis.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-  NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
-  plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
-  tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
-  selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
-  seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
-  de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
-  perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
-  RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
-  dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
-  sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
-  distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
-  vil gjelde fram til midten av 2010.
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
-stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
-helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
-velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
-sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;-- 
-&lt;br&gt;Vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
-men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
-&lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
-dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
-gjengitt i sin helhet på denne lenken:
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
-
-&lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
-bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-&lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Med vennlig hilsen 
-&lt;br&gt;Thomas Eikeland 
-&lt;br&gt;RiksTV AS
-&lt;br&gt;Kundeservice
-&lt;br&gt;Telefonnummer: 09595 
-&lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
-fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-&lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
-&lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
-&lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
-&lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
-&lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
-&lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
-&lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
-over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
+               <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
+etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
+samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
+det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
+flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
+vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
+gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
+belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
+lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
 
 &lt;ul&gt;
 
-&lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
-   på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
-   kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
+drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
+2012-09-21&lt;/li&gt;
 
-&lt;/ul&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
+skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
+2012-09-22, basert på
+&lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
 
-&lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
-&lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-&lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-&lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
-&lt;br&gt;&amp;gt;  
-&lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-&lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
-reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
-etter 2010.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;-- 
-&lt;br&gt;Vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;From: Arthur Garnes
-&lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
-henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
-vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
-signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
-kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
-kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
-Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
-adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
-programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
-kostnadene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
-kontakt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Arthur Garnes
-&lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
-&lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
-&lt;br&gt;RiksTV AS
-&lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
-&lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
-ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
-it contains is confidential and intended only for the right
-addressee.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
-opp.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
-organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
-i media og
-&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
-skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
-å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
-Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
-for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
-noen måneder etter at
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
-Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
-fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
-Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
-som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
-jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
-en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
-å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
-Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
-hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
-som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
-skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
-mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
-Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
-bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
-og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
-skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
-ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
-maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
-stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
-og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
-Windows.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
-økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
-vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
-mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
-skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
-våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
-gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
-dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
-Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
-forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
-Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
-ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
-av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
-både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
-Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
-HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
-basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
-flere år finansiert et prosjekt som heter
-&lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
-vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
-er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
-man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
-seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
-lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
-del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
-Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
-eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
-det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
-&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
-og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
-&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
-for hele teksten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
-Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
-redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
-anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
-hele offentlig sektor i
-&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
-om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
-har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
-videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
-til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
-vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
-opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
-som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
-kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
-&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
-av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
-IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
-fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
-for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
-nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
-offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
-virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
-redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
-best.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
-§ 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
-offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
-mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
-som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
-medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
-programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
-tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
-utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
-foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
-fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
-jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
-høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
-fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
-klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
+  Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
+  2012-09-22.&lt;/li&gt;
 
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
+vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
-&lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
-(DSS) på
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
-spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
-MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
-&lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
-&lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
-representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
-levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
-vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
-&lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
-
-&lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
-&lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
-avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
-ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
-minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
-nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
-til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
-videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
-privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
-de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
-å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
-MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
-href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
-om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
-få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
-spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
-jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
-&quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
-fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
-slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
-med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
-rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
-svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
-trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
-ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
-gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
-jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
-vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
-utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
-MPEG-LA.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
-&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
-&lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
-ask.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
-&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
-Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
-need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-  NRK
-  &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
-  &lt;br&gt;0340 Oslo
-  &lt;br&gt;Norway
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
-MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;--
-&lt;br&gt;Happy hacking
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
-&lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
-&lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
-&lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
-appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
-technology in your message below, as this technology is commonly used
-in the transmission of video content.  In that case, please allow me
-to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
-License.&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
-services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
-party offering such end products and video to End Users concludes the
-AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
-associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
-Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
-offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
-remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
-Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
-conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
-royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
-License for your review.  You should receive the License document
-within the next few days.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
-can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
-portion of our website.  For example, you may find our list of
-Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
-our website,
-&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
-questions or need further assistance with the AVC License, please feel
-free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
-soon.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
-&lt;br&gt;Licensing Associate
-&lt;br&gt;MPEG LA
-&lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
-&lt;br&gt;Suite 801
-&lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
-&lt;br&gt;U.S.A.
-&lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
-&lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
-&lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
-øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
-da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
-&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
-&lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
-&lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
-&lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
-&lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
-&lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
-&lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
-&lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
-&lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
-&lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
-&lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
-&lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;--
-&lt;br&gt;Happy hacking
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
-MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
-siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
-øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
-videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
-Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
-min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
-&lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
-to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
-immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
-mpegla.com)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
-&lt;br&gt;Licensing Associate
-&lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
-som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
-kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
+               <title>Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian &lt;a
+href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version of the 2004 book &lt;a
+href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
+The reason is that this book is a great primer on what problems exist
+in the current copyright laws, and I want it to be available also for
+those that are reluctant do read an English book.
+
+When I started, I 
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;called
+for volunteers&lt;/a&gt; to help me, but too few have volunteered so far,
+and progress is a bit slow.  Anyway, today I broken the 70 percent
+mark for the first rough translation.  At the moment, less than 700
+strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate.  With
+my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
+complete the translation.  This graph show the updated progress:&lt;/p&gt;
+
+&lt;img width=&quot;80%&quot; align=&quot;center&quot; src=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png&quot;&gt;
+
+&lt;p&gt;Progress have slowed down lately due to family and work
+commitments.  If you want to help, please get in touch, and check out
+the project files currently available from
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you are curious what the translated book currently look like,
+the updated
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true&quot;&gt;PDF&lt;/a&gt;
+and
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true&quot;&gt;EPUB&lt;/a&gt;
+are published on github.  The HTML version is published as well, but
+github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
+saw no point in linking to that version.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Den norske
-&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
-er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
-journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
-representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
-alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
-departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
-levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
-som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
-Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
-samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
-postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
-Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
-publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
-finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
-innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
-representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
-forespørsel.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
-offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
-bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
-postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
-fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
-fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
-styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
-nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
-søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
-kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
-HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
-dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
-vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
-nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
-hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
-stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
-løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
-ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
-samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
-innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
-søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
-det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
-en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
-publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
-koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
-mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
-som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
-morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
-kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
-mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
-slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
-velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
-er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
-på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
-postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
-postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
-kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
-klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
-kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
-mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
-innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
-prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
-strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
-portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
-gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
-flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
-f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
-trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
-innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
-&lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
-samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
-Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
+               <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
+Cabinet Office i England ved navn
+&lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
+Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
+Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
+klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
+&lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
+science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
+vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
+som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
+fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
+  wheather a policy is working.  They are now used extensively in
+  international development, medicine, and business to identify which
+  policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
+  the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
+  public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
+penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
+målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
+elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
+politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I&#39;ve been too busy at home, but finally I found time to wrap up
-another interview with the people behind
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
-This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
-helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
-several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
-Edu, and have all of these available in the recently published
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
-Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: Giorgio Pioda</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;After a long break in my row of interviews with people in the
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
+community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
+Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
+this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
+administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
+conduced in May, but I only found time to publish it now.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;I&#39;m a father, teacher and engineer who is working for the Education
-ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
-ICT in schools&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
+in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of &quot;light&quot;
+university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
+Management Service server and slowly I got more and more involved with
+IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
+got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
+labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
+the IT-courses during university where sufficient to start. Self
+training is anyway very important&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
+&lt;a href=&quot;http://www.spse.ch/&quot;&gt;SPSE school&lt;/a&gt; (secondary) is a very
+special sport school for young people who try to became sport pro (for
+all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
+recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
-project, had been working in parallel for some years, doing very
-similar things, using very similar tools and with similar targets, so
-I decided it was time to join forces as much as possible.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
+already several years ago. But since the system was still not
+Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn&#39;t
+use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
+next school year, since the squeeze release solved this security
+hole.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;A community of highly skilled experts working together, with a
-really open schema of collaboration and work. I really love the
-concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
-been used everyday inside Debian Edu.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Many. First of all there is a strong and living community that is
+very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
+the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
+engineered platform and you don&#39;t have to start to build up your PDC
+and your clients from GNU/scratch; I&#39;ve already done this once and I
+can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
+platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
+head IT is sick another one could pick up the task without too much
+hassle.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Sometimes the differences in the implementations, laws or
-economical and technical resources in the different countries don&#39;t
-allow us to agree in the same solution for all of us, and several
-approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
-lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
-technologies in school.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The only real problem I see is that it is a little too less
+flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
+there are many reasons that force for another choice. For example the
+need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
+devices that have specific software packages for another specific
+distribution (I have such a case for whiteboards that have only
+Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
+and eduroaming, hoping not to use them ;-)&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
-between Iceweasel, &lt;a href=&quot;http://www.geany.org/&quot;&gt;Geany&lt;/a&gt; and
-&lt;a href=&quot;http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator&quot;&gt;Terminator&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
+mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
+combination is exotic... well I discovered right yesterday that
+&lt;a href=&quot;http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html&quot;&gt;Perceus&lt;/a&gt;
+has the same...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
+only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
+something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
+statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;I think there is not a single strategy because there are very
-different scenarios: schools with mixed proprietary and free
-environments, schools using only workstations, other schools using
-laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Also the range of ages of the students is very broad and you can
-not use the same solutions for primary schools and secondary or even
-universities. So different strategies are needed.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;But, looking at these differences, and looking back to the things
-we&#39;ve done and implemented, and the places were we have spent most of
-our forces, I think we should focus as much as possible in free
-multi-platform environments, using only standards tools, and moving
-more and more to Internet or network solutions that could be deployed
-using wireless. I think we&#39;ll see more and more personal devices in
-the schools, devices the students and teachers will take home with
-them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
-working there.&lt;/p&gt;
+&lt;P&gt;I think that the only real argument that school managers &quot;hear&quot; is
+cost reduction. They don&#39;t give too much weight on quality, stability,
+just because they are normally not open to change.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
+to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
+don&#39;t.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;We decided to move to Linux because students at our school have own
+laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
+we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
+machine to fix for viral infections... With Linux this has been
+reduced to zero, since people installs almost only from official
+repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
+Those who don&#39;t have such needs will hardly move to Linux.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
-forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
-MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
-hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
-avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
-gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
-bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
-H.264».&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
-en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
-sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
-bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
-tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
-står følgende:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
-for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
-at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
-utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
-utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
-med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
-til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
-følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
-er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
-identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
-vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
-rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
-art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
-gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
-arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
-dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
-nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
-mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
-det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
-om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
-bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
-vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
-avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
-gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
-gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
-spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
-ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
-om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
-innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
-vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
-henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
-kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
-frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
-jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
-kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
-slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
-hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
-for inneværende og forrige måned ligger ute på
-NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
-på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Med hilsen
-&lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
-&lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
-&lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
-&lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
-&lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Svaret kom
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
-PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
-best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
-på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
-reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
-NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
-burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
-MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
-sendte meg til postjournalen for
-&lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
-og
-&lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
-hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
-er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
-Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
-&quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
-system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
-Sourcing Service, også omtalt på
-&lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
-Tenders&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
-Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
-forespørsel.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
-miljøet rundt
-&lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
-Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
-MPEG-LA er
-&lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
-på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
-etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
-flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
-at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
+               <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
+&lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
+Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
+&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
+&lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
+kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
+&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
+på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
+kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
+Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
+det.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
+følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
+kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
+til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>IETF activity to standardise video codec</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;After the
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html&quot;&gt;Opus
+codec made&lt;/a&gt; it into &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; as
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc6716&quot;&gt;RFC 6716&lt;/a&gt;, I had a look
+to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
+too, and I was happy to discover that there is some activity in this
+area.  A non-&quot;working group&quot; mailing list
+&lt;a href=&quot;https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec&quot;&gt;video-codec&lt;/a&gt;
+was
+&lt;a href=&quot;http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html&quot;&gt;created 2012-08-20&lt;/a&gt;.  It is intended to discuss the topic and if a
+formal working group should be formed.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I look forward to see how this plays out.  There is already
+&lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html&quot;&gt;an
+email from someone&lt;/a&gt; in the MPEG group at ISO asking people to
+participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
+that it so far (as far as I can remember) only have produced
+multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
+joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
+involved in any codec work and my opinion will not matter much.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
+join this work to standardise a royalty free video codec within
+IETF.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>IETF standardize its first multimedia codec: Opus</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Yesterday, &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; announced the
+publication of of
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc6716&quot;&gt;RFC 6716, the Definition
+of the Opus Audio Codec&lt;/a&gt;, a low latency, variable bandwidth, codec
+intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
+far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc3533&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, IETF
+standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
+royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
+continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
+have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
+multimedia content on the Internet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;IETF require two interoperating independent implementations to
+ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
+free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
+poor), to compete on equal terms on the Internet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Visit the &lt;a href=&quot;http://opus-codec.org/&quot;&gt;Opus project page&lt;/a&gt; if
+you want to learn more about the solution.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
+ute på høring, og
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
+skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
+fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
+innlegg i Bergens Tidende med tittelen
+&lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
+som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
+hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
+kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
+&lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
+om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
+2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
+kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
+fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
+lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
+gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
+stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
+&lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
+&lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
+kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
+innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
+NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
+Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
+å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
+listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
+of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
+hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
+stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
+opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
+i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
+den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
+unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
+korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
+nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
+å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
+gang.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
+arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
+som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
+på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
+av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
+måte.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
+uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
+med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
+opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
+være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
+å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
+lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
+avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
+ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
+annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
+for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
+stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
+stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
+talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
+sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
+sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
+opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
+kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
+kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
+skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
+systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
+fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
+at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
+velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
+tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
+det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
+kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
+som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
+som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
+f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
+leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
+og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
+programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
+programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
+systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
+valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
+2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
+enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
+slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
+markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
+papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
+de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
+voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
+opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
+opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
+det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
+resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
+ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
+er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
+forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
+1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
+avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
+påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
+ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
+valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
+dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
+Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
+systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
+avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
+kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
+nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
+bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
+USA.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
+på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
+et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
+som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
+ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
+påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
+(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
+påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
+valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
+problemene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
+trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
+mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
+stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
+kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
+fri programvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
+sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
+seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
+hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
+mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
+mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
+inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
+sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
+fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
+et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
+rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
+bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
+&quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
+er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
+til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
+brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
+et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
+sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
+sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
+sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
+unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
+nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
+sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
+brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
+annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
+trafikk som den første ikke tar høyde for.
+
+&lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
+antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
+forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
+sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
+hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
+konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
+rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
+oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
+ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
+Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
+et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
+vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
+applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
+kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
+er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
+sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
+valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
+tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
+kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
+tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
+kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
+at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
+Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
+Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
+http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
+fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
+http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
+vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
+elektroniske valgsystemer må være
+etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
+elektronisk stemmegivingssystem
+http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
+http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
+Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
+W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
+http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
+Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
+UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
+Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
+http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
+hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
+e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
+wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
+artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Song book for Computer Scientists</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Many years ago, while studying Computer Science at the
-&lt;a href=&quot;http://www.uit.no/&quot;&gt;University of Tromsø&lt;/a&gt;, I started
-collecting computer related songs for use at parties.  The original
-version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
-Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
-while keeping the ability to create a nice book in PDF format.  I have
-not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
-put it up on some public version control repository where others can
-help me extend and update the book.  If anyone is volunteering to help
-me with this, send me an email.  Also let me know if there are songs
-missing in my book.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
-me today that I really should let all my readers share the joys of
-singing out load about programming, computers and computer networks.
-Especially now that &lt;a href=&quot;http://debconf12.debconf.org/&quot;&gt;Debconf
-12&lt;/a&gt; is about to start (and I am not going).  Want to sing?  Check
-out &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/&quot;&gt;Petter&#39;s
-Computer Science Songbook&lt;/a&gt;.
+               <title>Git repository for song book for Computer Scientists</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;As I
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html&quot;&gt;mentioned
+this summer&lt;/a&gt;, I have created a Computer Science song book a few
+years ago, and today I finally found time to create a public
+&lt;a href=&quot;https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook&quot;&gt;Gitorious
+repository for the project&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you want to help out, please clone the source and submit patches
+to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
+please use prince XML, or let me know about a useful free software
+processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
+PostScript formats at
+&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/&quot;&gt;Petter&#39;s Computer
+Science Songbook&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>