<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
- <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
- <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
+ <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
+ <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
-fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
-bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
-uttalelsene som er kommet inn til
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
-om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
-annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
-innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint at Norge
-standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
-sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
-høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
-standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
-bidrar positivt.</p>
+<p>Det er svært gledelig å se at
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
+fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
+opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
+er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
+behandlet, som har
+<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
+å hjelpe en av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
+Polen.</p>
+
+<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
+kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
+Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
+en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
+det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
+eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
+tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
+katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
+De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
+en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
+publiserer, ikke noen andre.</p>
+
+<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
+publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
- <link>BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</link>
- <guid isPermaLink="true">BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</guid>
- <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
+ <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
+ <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
-programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
-de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
-ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
-dager siden kom
-<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
-rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
-dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
-<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
-höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
-
-<blockquote>
-I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
-Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
-företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
-exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
-</blockquote>
+<p>Under helgens utviklersamling i
+<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
+satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
+medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
+skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
+memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
+medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
+registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
+hjertelig velkommen til
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
+inn</a>. Formålet lyder:</p>
-<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
-href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
-piracy figures need a shot of reality</a> og <a
-href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
-Copyright Treaty Work?</a></p>
-
-<p>Fant lenkene via <a
-href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
-på Slashdot</a>.</p>
+<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
+av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
+2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
+GNU.</blockquote>
</description>
</item>
<item>
- <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
- <link>Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</guid>
- <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
+ <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
+ <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
-å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
-teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
-fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
-har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
-mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
-en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
-oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
-å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
-en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
-ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
-en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
-feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
-serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
-
-<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
-tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
-CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
-brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
-initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
-hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
-behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
-felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
-uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
-ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
-det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
-mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
-å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
-er tilgjengelig i eksporten.</p>
-
-<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
-strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
-registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
-registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
-å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
-
-<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
-verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
-Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
-av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
-ham.</p>
-
-<p>Høres dette interessant ut, besøk
-<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
-titt.</p>
+<p>Min hovedbankforbindelse,
+<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
+blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
+for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
+bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
+kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
+lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
+hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
+BankID-avtalen.</p>
+
+<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
+meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
+bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
+oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
+Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
+all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
+uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
+min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
+konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
+er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
+seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
+(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
+rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
+
+<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
+offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
+"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
+nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
+sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
+skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
+passord.</p>
+
+
+<p>I postbankens
+<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
+for BankID</a> står følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
+
+ <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
+ avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
+ identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
+ meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
+ elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
+ tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
+ har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
+å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
+også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
+signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
+banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
+for å få BankID.</p>
+
+<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
+banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
+kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
+nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
+altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
+signere avtaler på vegne av meg.</p>
+
+<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
+alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
+sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
+dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
+fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
+og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
+dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
+vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
+gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
+
+<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
+til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
+bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
+kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
+begrensing.</p>
+
+<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
+href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
+regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
+nettbankkontroll over egne midler. :(
</description>
</item>
<item>
- <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
- <link>Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
- <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
+ <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
-og
-<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
-protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
-trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
-bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
-hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
-ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
-alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
-passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
-er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
-Osloområdet.</p>
+<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
+melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
+hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
+Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
+resultatet fra den rettsaken.</p>
+
+<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
+Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
+utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
+sensur". Jeg tok en titt på
+<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
+som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
+Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
+av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
+virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
+tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
+korrekt sitert.</p>
+
+<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
+etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
+ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
+musikkbransjenes egne tall? De har
+<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
+demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
+bruk av musikk.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
- <link>3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</link>
- <guid isPermaLink="true">3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</guid>
- <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
+ <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
+ <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
-href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
-der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
-skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
-gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
-fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
-reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
-som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
-funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
-stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
-løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
-skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
-<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
-skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
-tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
-
-<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
-hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
-som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
-som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
-forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
-dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
-tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
-De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
-dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
-lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
-sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
-økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
-det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
-et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
-halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
-massemarkedet.</p>
+<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
+<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
+hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
+bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
+på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
+en
+<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
+jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
+bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
+kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
+imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
+mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
+plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
+papirbøker.</p>
+
+<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
+materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
+DRM må anses som et kjøp.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
- <link>Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
- <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
+ <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
+ <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<ul>
+<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
+oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
+En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
+ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
+det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
+
+<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
+sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
+mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
+Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
+
+<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
+livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
+lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
+oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
+som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
+losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
+oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
+uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
-<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
-<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
-offentligheten.</li>
+<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
+fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
+brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
+gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
+eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
+sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
+Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
+ikke har sjøkart i båten.</p>
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
-<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
+<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
+sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
+en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
+og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
+formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
+kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
+konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
-<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
-<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
-samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
+<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
+gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
+om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
+viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
+enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
-<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
-Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
-<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
+<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
+fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
+bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
-</ul>
+<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
+på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
+<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
+OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
+gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
+det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
- <link>IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
- <guid isPermaLink="true">IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
- <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
+ <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Kom over
-<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
-tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
-å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
-jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
-(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
-(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
-bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
+<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
+and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
+OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
+'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
+</table>
+
+<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
+got these numbers:</p>
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
+</table>
+
+<p>I wonder how these numbers change over time.</p>
+
+<p>I am aware of Google returning different results and numbers based
+on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
+they are conduced in another country. Because of this, I did the same
+search from a machine in California, USA, a few minutes after the
+search done from a machine here in Norway.</p>
+
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
+</table>
+
+<p>And with 'site:no':
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
+</table>
+
+<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
+numbers.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
- <link>Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
- <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
+ <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
-IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
-når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
-personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
-at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
-til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
-bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
-komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
-Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
-foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
-sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
-av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
-og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
-Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
-gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
-av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
-Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
-det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
-betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
-maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
-
-<p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
-ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
-krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
-er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
-f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
-maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
-gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
-betydelige.</p>
+<p>According to <a
+href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
+blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
+29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
+defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
+Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
+can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
+and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
+close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
+involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
+Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
+
+<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
+with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
+seminar this autumn.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot</title>
- <link>Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</guid>
- <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
+ <link>Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>There are two software projects that have had huge influence on the
-quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
-do not yet know them.</p>
-
-<p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
-tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
-It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
-and it will report any problems on stdout. It is even better if the
-program include debug information. With debug information, it is able
-to report the source file name and line number where the problem
-occurs. It can report things like 'reading past memory block in file
-X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
-'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it
-trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
-reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
-
-<p>The second one is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
-a source code checker. It is able to process the source of a program
-and find problems in the logic without running the program. It
-started out as the Stanford Checker and became well known when it was
-used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool
-and the company behind it is running
-<a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
-free software community, where a lot of free software projects get
-their source checked for free. Several thousand defects have been
-found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file
-X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
-Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the
-community service project have managed to get rid of a lot of
-reliability problems thanks to Coverity.</p>
-
-<p>I believe tools like this, that are able to automatically find
-errors in the source, are vital to improve the quality of software and
-make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
-surrounded by today.</p>
+<p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
+and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
+have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
+conclude work me and others have been doing for the last three days.
+It feels great to see this finally part of the default Debian
+installation. Now we just need to weed out the last few problems that
+are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
+
+<p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
+fixing the more fundamental problem of handing the event based
+non-predictable kernel in the early boot.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>No patch is not better than a useless patch</title>
- <link>No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
- <guid isPermaLink="true">No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
- <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Taking over sysvinit development</title>
+ <link>Taking_over_sysvinit_development.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Julien Blache
-<a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
-patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a
-patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
-prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
-time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
-properties.</p>
+<p>After several years of frustration with the lack of activity from
+the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
+take over the package and become the new upstream. The number of
+patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
+lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
+the package up to date.</p>
+
+<p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
+and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
+a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
+and Fedora), based on the patches currently in use in these
+distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
+the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
+new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
+upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
+development there. The project is registered and currently waiting
+for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
+approved, we will import the old versions from svn and continue
+working on the future release.</p>
+
+<p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
+distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff