<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a></div>
- <div class="date">31st May 2012</div>
- <div class="body"><p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
-Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
-kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
-for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
-konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
-siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
-dag.</p>
-
-<dl>
-
-<dt>Dinside.no nettside</dt>
-
-<dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
-<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
-inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
-der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
-eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
-bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
-mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
-innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
-timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
-området 10-35, og jeg har startet på
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
-database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
-
-<dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
-
-<dd>I fjor lanserte
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
-sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
-Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
-billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
-innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
-kan hentes ut ved hjelp av et
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
-som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
-inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
-innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
-
-
-
-<dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
-
-<dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
-landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
-samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
-publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
-over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
-prisutviklingen som går tilbake til 2009.
-
-<dt>bensinpris.net</dt>
-
-<dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
-registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
-viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
-over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
-tiden.</dd>
-
-</dl>
-
-<p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
-nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
-inn driftstoffpriser hver måned og
-<a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
-PDF-format</a>.</p>
-
-<p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
-mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
-med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
-bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
-målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
-var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
-der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
-årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
-ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
-aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
-presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
-bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
-
-<table>
-
-<tr>
-<th>Tjeneste</th>
-<th>Offentlig stasjons-liste</th>
-<th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
-<th>Publisert API for inn-legging</th>
-<th>Publisert API for ut-henting</th>
-<th>Publisert alle priser</th>
-<th>Publisert database</th>
-<th>Lands-dekkende</th>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>Dinside</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>Bitfactorys mobilapp</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>drivstoffpriser.no</td>
-<td>ja</td>
-<td>ja</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>bensinpris.net</td>
-<td>ja</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-</tr>
-
-</table>
-
-<p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
-georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
-informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
-informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
-dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
-løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
-innlegging og uthenting av informasjon.</p>
-
-<p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
-drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
-uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
-legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a></div>
+ <div class="date">15th August 2012</div>
+ <div class="body"><p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
+et flott oppslag om bruken av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
+der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
+2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
+henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
+vært vellykket.</p>
+
+<p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
+skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
+Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
+2004. Her er noen fine sitater:</p>
+
+<blockquote>
+"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
+ som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
+ Fedreheim."
+</blockquote>
+
+<p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
+at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
+siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
+
+<blockquote>
+
+"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
+de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
+levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
+1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
+i nord."
+
+</blockquote>
+
+<p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
+
+<blockquote>
+"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
+ steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
+ datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
+ grønn IT, miljøvennlig IT."
+</blockquote>
+
+<p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
+skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
+innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
+Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
+Drift AS</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
+via
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
+
+<p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
+received from them with a copy of the article on the Internet. It is
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
+available</a> in the <Skolelinux press archive.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a></div>
- <div class="date">30th May 2012</div>
- <div class="body"><p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
-<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
-sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
-landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
-mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
-tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
-dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
-database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
-en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
-innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
-lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
-et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
-tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
-strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
-titt på
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
-med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
-dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
-bensinprisene i Norge
-<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
-deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
-bensinstasjoner.</p>
-
-<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
-informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
-problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
-dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
-mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
-informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
-bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
-gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
-av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html">Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</a></div>
+ <div class="date">10th August 2012</div>
+ <div class="body"><p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify
+the language used at the top, and the processing pipeline will use
+this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see
+also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess
+this work just fine. For example a German user can start the document
+with <book lang="de">, and the document will show up with the
+correct content with any of the docbook processors. This is not the
+case for the language
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I
+am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p>
+
+<p>For a while, I was confused about which language code to use,
+because I was unable to find any language code that would work across
+all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
+dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some
+of them do not handle it at all.</p>
+
+<p>A bit of background information is probably needed to understand
+this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The
+variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three
+two letter language codes associated with these languages, Norwegian
+is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'.
+Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but
+many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
+is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
+In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an
+alias for 'nb'.</p>
+
+<p>Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only
+understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS
+<a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug
+(BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no'
+language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only
+recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise
+'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language
+code I can use to get the docbook file working with all of these tools
+at the same time. :(</p>
+
+<p>The correct solution is to use <book lang="nb">, but it will
+take time before that will work with all the free software docbook
+processors. :(</p>
+
+<p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a></div>
- <div class="date">28th May 2012</div>
- <div class="body"><p>I fjor lanserte Bitfactory en
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
-tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
-inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
-Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
-tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
-informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
-løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
-API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
-langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
-API-dokumentasjon.</p>
-
-<p>Utrolig nok er det i følge
-<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
-Næringsliv</a> og
-<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
-Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
-telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
-på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
-samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
-<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
-og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
-oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
-bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
-
-<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
-Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
-tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
-forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
-trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
-www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
-av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
-
-<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
-
-<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
-
-<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
-tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
-Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
-pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
-siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
-til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
-scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien
-konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
-konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
-
-<p><b>GetXMLDatabase</b></p>
-
-<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
-
-<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
-password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
-genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
-ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
-bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
-ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
-
-<p><pre>
-<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
-<STASJONSDATABASE>
-<STASJON>
-<NAME></NAME>
-<ADDRESS></ADDRESS>
-<ID>0</ID>
-<LATITUDE>0.000000</LATITUDE>
-<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE>
-<COMPANY></COMPANY>
-</STASJON>
-<STASJON>
-<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME>
-<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS>
-<ID>1</ID>
-<LATITUDE>60.303902</LATITUDE>
-<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE>
-<COMPANY>Best</COMPANY>
-</STASJON>
-[...]
-<STASJON>
-<NAME>Esso Andenes</NAME>
-<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS>
-<ID>1822</ID>
-<LATITUDE>69.320999</LATITUDE>
-<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE>
-<COMPANY>Esso</COMPANY>
-</STASJON>
-</STASJONSDATABASE>
-</pre></p>
-
-<p><b>GetBanStatus</b></p>
-
-<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
-
-<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
-tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
-bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
-kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
-blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
-ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
-for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
-returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
-
-<p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
-
-<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
-
-<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
-bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
-kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
-settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
-day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
-det skal hentes ut informasjon.</p>
-
-<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
-enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon.
-Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p>
-
-<p><table>
-<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
-<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
-<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
-<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr>
-<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
-<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.</td></tr>
-<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
-<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
-<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
-<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
-<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
-<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
-<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
-<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
-</table></p>
-
-<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
-deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
-disel.</p>
-
-<p><b>PriserVedStasjon</b></p>
-
-<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
-
-<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
-Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
-ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
-intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
-
-<p><b>AllePriser</b></p>
-
-<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
-
-<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
-priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
-Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
-dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter
-en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html">Best way to create a docbook book?</a></div>
+ <div class="date">31st July 2012</div>
+ <div class="body"><p>I tried to send this text to the
+<a href="https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/">docbook-apps
+mailing list at lists.oasis-open.org</a>, but it only accept messages
+from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
+bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
+try to post my message here and hope my blog readers can help me
+out.</p>
+
+<p>I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
+learning curve at the moment.</p>
+
+<p>To give you some background, I am working on a Norwegian
+translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
+docbook to handle the process. The files to build the book are
+available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.
+The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
+index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
+software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux
+Squeeze.</p>
+
+<p>I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
+tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
+formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few
+problems.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Using dblatex, the <part> handling is not the way I want to,
+ as </part> do not really end the <part>. (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/683166">BTS report #683166</a>), the
+ xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
+ index references spanning several pages (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/682901">BTS report #682901</a>), and
+ I am unable to get the norwegian template texts (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/682936">BTS report #682936</a>).</li>
+
+<li>Using straight xmlto fail with some latex error (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/683163">BTS report
+ #683163</a>).</li>
+
+<li>Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
+ show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
+ footnote and text body, see
+ <a href="http://bugs.debian.org/683197">BTS report #683197</a>), and
+ fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
+ refs listed are not right).</li>
+
+<li>Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.</li>
+
+<li>Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
+ index problems the xmlto + fop processing.</li>
+
+</ul>
+
+<p>So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
+of this book? Are some of the bugs found above solved in new or
+experimental versions of some docbook tool chain?</p>
+
+<p>What about HTML and EPUB versions?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a></div>
- <div class="date">27th May 2012</div>
- <div class="body"><p>In 2003, a German teacher showed up on the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-mailing list with interesting problems and reports proving he setting
-up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf
-Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
-since then, helping to make sure the
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
-Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
-years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
-also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
-O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of
-our computer network.</p>
-
-<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
-spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
-(4 months).</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>We had tried different Linux based school servers, when members of
-my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
-very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
-("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
-to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
-months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
-(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more
-than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
-our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
-approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
-locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite
-a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
-(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
-one more reason to stick to Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
-project including well maintained updates. Once, you are familiar with
-the network layout, you can easily roll out an entire educational
-computer infrastructure, from just one installation media. As only
-free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
-up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
-labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your
-administration costs tend towards zero.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
-might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
-budget might buy new hardware with components that are not yet
-supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
-office packages or desktop environments. These schools have the
-option to run Debian testing or other distributions - if they have the
-capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles
-include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
-power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
-within the new setting of the version to come. During this process,
-the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
-i.e. harder to understand for novices.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
-KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
-PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p><ol>
-
-<li>Support computer science as regular subject in schools to make
-people really "own" their hardware, to make them understand the
-difference between proprietary software products, and free software
-developing.</li>
-
-<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
-there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
-licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
-privilege is left to private schools which have consequently a large
-share among German Skolelinux schools.</li>
-
-<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
-trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
-decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
-
-<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
-free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
-general concept should get expanded to free educational content to be
-shared world wide (school books e.g.).</li>
-
-<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
-office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
-need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
-
-<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
-
-<li>Spread free software, or even collections of portable free apps
-for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
-Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And
-keep sending documents in ODF formats.</li>
-
-</ol></p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a></div>
+ <div class="date">25th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>DIFI har
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
+høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
+2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
+OOXML. I den anledning minnes jeg
+<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
+FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
+utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
+frie og åpne standarder.</p>
+
+<p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
+brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
+ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
+dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
+støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
+var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
+ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
+henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
+
+<p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
+kommentaren er oppdatert) i følge
+<a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
+Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
+det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
+ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
+selv, men ser at
+<a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
+har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
+tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
+<a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
+er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
+formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
+henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
+interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
+gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a></div>
- <div class="date">26th May 2012</div>
- <div class="body"><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
-claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
-government. I just sent him an email to let him know that his
-assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
-blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
-
-<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
-comment:</p>
-
-<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
-with the help of Google Translate I can't find any figures about the
-savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
-Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
-it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
-</blockquote></p>
-
-<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
-the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
-and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
-at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
-will be so costly, is based on the assumption that this mean every
-existing document need to be converted from one of the MS Office
-formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
-ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
-10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
-reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
-receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
-would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
-of wasted effort.</p>
-
-<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
-transfer the original files from MS Office instead of spending 10
-minutes converting to ODF. :)</p>
-
-<p>See
-<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
-and
-<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
-for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
-</blockquote></p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a></div>
+ <div class="date">21st July 2012</div>
+ <div class="body"><p>I reported earlier that I am working on
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
+norwegian version</a> of the book
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
+Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
+Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
+PDF and EPUB version of this book are available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
+(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
+completely translated. This completes 26 percent of the number of
+strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
+percent left to translate. A graph of the progress is present at the
+bottom of the github project page. There is still room for more
+contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
+you got time and are willing to help make this book make it to
+print. :)</p>
+
+<p>The book translation framework could also be a good basis for other
+translations, if you want the book to be available in your
+language.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a></div>
- <div class="date">21st May 2012</div>
- <div class="body"><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
-standardkatalog v3.1 blitt
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
-på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
-uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
-er
-<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
-fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
-med sin blinde kone blant annet
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
-høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
-
-<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
-skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
-grunnlag:</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a></div>
+ <div class="date">19th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
+fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
+med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
+sin aktivitet. Her er det jeg svarte:</p>
<p><blockquote>
-<p>Bruk av fri programvare
-
-<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
-<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
-sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
-generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
-universelt utformet."</p>
-
-<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
-for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
-universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
-Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
-eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
-syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
-
-<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
-kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
-og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
-ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
-fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
-har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
-bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
-utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
-programvareleverandør/produsent.</p>
-
-<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
-for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
-ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
-
-<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
-brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
-grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
-programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
-leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
-utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
-hjelpemiddelprogramvare.</p>
-
+<p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
+lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
+internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
+medlemsforeningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
+support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
+Drift AS</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
+epostlisten
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
+(og debian-edu-announce) og
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
+foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
+planlegges
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
+i august</a> og utover høsten.</p>
+
+<p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
+bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
+
+<p>Jeg antar du har funnet
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
+min med intervjuer</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
+følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
+Skolelinux</a>.</p>
+
+<p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
+å finne...</p>
</blockquote></p>
-
-<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
-kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
-være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
-fungerer fint også for blinde.</p>
-
-<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
-"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
-State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
-utmerket for blinde.</p>
+<p>Herved gjort. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a></div>
- <div class="date">20th May 2012</div>
- <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
-musiker og mannen bak
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
-i Rosegarden</a>
-(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
-utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
-intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
-Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
-gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
-ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
-etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
-ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
-forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
-ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
-ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
-musikkundervisning.</p>
-
-<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
-programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
-
-<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
-falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
-Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
-dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
-av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
-dette operativsystemet.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
-havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
-Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
-Skolelinuxprosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
-geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
-gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
-PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
-de har 512 MB RAM eller mer.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
-å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
-blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
-
-<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
-programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
-<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
-<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
-noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
-ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
-jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
-for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
-plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
-ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
-kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
-opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
-
-<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
-fullført en ønsket oppgave.</p>
-
-<p>Eksempel:</p>
-
-<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
-annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
-oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
-Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
-et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
-og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
-
-<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
-innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
-dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
-
-<p>Det programmet jeg har best erfaring til er
-<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
-også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
-
-Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
-bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
-disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
-lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
-til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
-lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
-det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
-maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
-k3b, openttd og libreoffice.
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
-og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
-fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
-alternativer.
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a></div>
+ <div class="date">16th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>I am currently working on a
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
+to translate</a> the book
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
+to Norwegian. And the source we base our translation on is the
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
+allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
+this to work well the docbook source document need to be properly
+tagged. The source files of this project is available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
+no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
+docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
+well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
+for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
+well tagged English version (our source document), and make it a lot
+easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
+to help, please get in touch with me or fork the github project and
+send pull requests with fixes. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a></div>
- <div class="date">18th May 2012</div>
- <div class="body"><p>In january, I
-<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
-the ColorHug</a>, a USB dongle from
-<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
-the color on a computer screen. The software required is
-<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
-in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
-batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the
-opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the
-delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
-should go in the mail on monday. :)</p>
-
-<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
-colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
-drivers. :)</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a></div>
+ <div class="date">15th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
+«<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
+"free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er
+ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
+gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
+programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
+går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
+med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
+av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
+oversettelse.</p>
+
+<p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
+fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
+oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
+"fri bar"».</p>
+
+<p>Noen som har bedre forslag?</p>
+
+<p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
+begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
+lille folder om temaet</a>.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a></div>
- <div class="date">15th May 2012</div>
- <div class="body"><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
-<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
-nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
-da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
-eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
-deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
-"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
-= uinteressant"</a>.</p>
-
-<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
-til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
-Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
-er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
-teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
-
-<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
-standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
-Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
-ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
-IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
-interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
-et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
-har i dag fokus på Linux.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a></div>
+ <div class="date">11th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
+det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
+Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
+og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
+representanter fikk en norsk utgave av boken
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
+som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
+prioritere utvikling i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
+stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
+ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
+bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
+sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
+fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
+i debatten.</p>
+
+<p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
+trykking med en av de mange
+<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
+forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
+til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
+oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
+publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
+<a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
+Newth</a> og
+<a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
+Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
+forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
+<a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
+trykketjenester til prosjektet.</p>
+
+<p>Jeg har satt opp
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
+Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
+fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
+oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
+kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
+oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
+oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
+byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
+teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
+igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
+til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
+boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
+oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
+høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
+konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
+gjennomføre oversettelsen.</p>
+
+<p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
+stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
+bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
+følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
+det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
+så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
+sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
+ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
+sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
+porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
+
+<p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
+og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
+slik at du kan oppdatere direkte.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a></div>
- <div class="date">13th May 2012</div>
- <div class="body"><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
-publish another interview with the people behind
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
-This time it is one of our German developers, who have helped out over the
-years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
-details get right before release.
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a></div>
+ <div class="date"> 9th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
+recently we have not known about any users in Norway's neighbour
+country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March
+this year on the mailing list, asking interesting questions about how
+to adjust and scale the just released
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Wheezy</a> setup to his liking. He granted me an interview, and I am
+happy to share his answers with you here.</p>
<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
-Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as
-certified engineer in the department for plant design and layout of an
-international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a
-certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
-documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year
-I will manage the department of technical documentation at a
-manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
-
-<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
-it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
-home since 2006.</p>
+<p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
+the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
+background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
+"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In
+Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
+in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
+just like to study how humans and technology interact and that is my
+perspective when working with IT.</p>
<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?</strong></p>
-<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
-daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
-middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
-him to get them booting. That was seen by the school director and she
-asked me if I would like to manage that the school gets all that old
-computers in use. I answered: "Yes".</p>
-
-<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
-running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
-gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
-network. I did my work at school without being payed in my spare time
-and with a lot of fun. About one year later the school was connected
-to Internet and a local area network was installed in the school
-building. That was the time to have a server and I knew it must be a
-Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
-being able to do this in a transparent and economic way, without extra
-costs for things like licence and software. So I searched for a
-school server system running under Linux and I found a couple of
-people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
-prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I
-managed the IT of that school until the municipal authority took over
-the IT management and centralised the services for all schools in
-Bielefeld in December of 2006.</p>
+I have followed the Skolelinux project for quite some time by
+now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
+time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
+a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
+K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
+seriously into Skolelinux instead.
<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
-for me as today.</p>
-
-<p>In the past there were advantages like:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
-they had little money to spent for computers and software.</li>
-
-<li>It has a licence which grands all rights to use it without
-cost.</li>
-
-<li>It was more able to fit all requirements of a server system for
-schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
-clients because of it's preconfigured overall concept of being a
-infrastructure solution and community for schools, not only a
-server</li>
-
-<li>I was able to configure the server to the needs of the
-school.</li>
-
-</ul></p>
-
-<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
-came up in this way:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li>Most schools here do have money to buy hardware and software
-now.</li>
-
-<li>They are today mostly managed from central IT departments which
-have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
-because they are to close to Microsoft ideology.</li>
-
-<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
-management I feel more able to manage the daily tasks than with the
-interfaces used in the past.</li>
-
-<li>It is more modular than in the past and fits even better to the
-different needs.</li>
-
-<li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
-
-<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
-world and so the community, which is an very important part I think,
-is sharing knowledge and minds.</li>
-
-<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
-solved today by Debian Edu. </li>
-
-</ul></p>
+The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
+distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
+integration tools and so forth already configured, saving an
+administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
+based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
+well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
+when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
+showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
+mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
+same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
+setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
+workstations, because they will be different from the ones used on the
+thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
+convenient since a school today often need to use a class room
+projector showing videos in full screen. That is easily done with a
+small integrated media computer running as a diskless workstation. You
+have only two installs to update and configure. One for the thin
+clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our
+old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
+nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
+comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
+such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
+quicker to update.
<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p><ul>
-
-<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
-their product portfolio for serving schools with concepts or even
-whole municipality areas.</li>
-
-<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
-enough lobbyists which promote free and open software to
-politicians.</li>
-
-<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
-
-</ul></p>
+<p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
+we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
+year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
+sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have
+to be more careful properly testing the updates before you run them in
+a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
+
+<p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
+install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the
+distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
+That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
+Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
+to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
+support for single-sign on. That will make the transition to free
+software easier, because you can keep the applications you really
+need. No support will make it impossible if you work in a school where
+some applications can't be open source. As for us we really need to
+run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist
+education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
+by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our
+education gives the pupils the right of membership there, once they
+are done. This is important if you want to get a job.</p>
+
+<p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
+magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there
+market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
+world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
+to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
+are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
+edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not
+there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
+
+<p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
+the radio-journalist part. The year to come we are going to try
+Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
+Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
+tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
+program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
+studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
+want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those
+things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
+have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
+fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
+one channel to another, which is a thing that you do frequently
+because you often find yourself needing to rearrange parts of the
+sound file.</p>
+
+<p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
+will try. The problem is the students have certain expectations when
+they start an education towards a profession. So the programs has to
+look and feel professional. Good thing with radio, there are many
+programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
+as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
+program they learn, because once they start working they still have to
+learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
+the editing part without to much focus on a specific software.</p>
<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
-computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
-use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
-KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
-need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
-screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
-
-<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
-and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
-rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
-with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
-and the whole family. I probably forgot something.</p>
+<p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost
+only open source software, and preferably Linux based. When it comes
+to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
+)</p>
<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?</strong></p>
-<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
-Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
-countries and areas all over the world.</p>
+<p>To get schools to use free software there has to be good open
+source software that are windows based, to ease the transition. But
+it's also very important that the multimedia support is working
+flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
+will create problems when it comes to both teachers and
+students. Economy are also important for schools, so using thin
+clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
+idea. It's also important that the open source software works even for
+the administration. It's hard to convince the teachers to stick with
+open source, if the principal has to run Windows. It also creates a
+problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
+will create a difference in "status" between classes, so a good
+support for running windows applications via the thin client (Linux)
+desktop is essential. At least at our school, where we have mixed
+level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
+
+<p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
+useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
+article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
+management with Airtime</a>,
+<a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
+claim to be a Free open source radio automation software and
+<a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
+be complete radio broadcast automation solution. All of them seem
+useful to the aspiring radio producer.</p>
</div>
<div class="tags">
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (11)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (2)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (102)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (129)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (145)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (26)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (167)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (191)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (142)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (34)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (36)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff