- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html">How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</a></div>
- <div class="date"> 4th August 2011</div>
- <div class="body"><p>Wouter Verhelst have some
-<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
-comments and opinions</a> on my blog post on
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
-need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
-default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one
-small piece of his comment now, and though it best to address the
-misunderstanding he bring forward:</p>
-
-<p><blockquote>
-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
-single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
-this runs rcS and rc1 scripts)
-</blockquote></p>
-
-<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
-and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he
-believe this, because it would make sense and is a quite sensible
-thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
-runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
-mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
-hard to explain.</p>
-
-<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
-"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is
-executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
-state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
-only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
-enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
-is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
-and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
-runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
-1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
-mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
-mode).</p>
-
-<p>This summary might make it clearer. When booting for the first
-time into single user mode, the following commands are executed:
-"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into
-runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
-S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when
-trying to continue after visiting single user mode. Not all services
-are started again as they should, causing the machine to end up in an
-unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
-after visiting single user mode.</p>
-
-<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
-scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
-to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
-stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
-started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
-2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
-out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
-functioning single user mode during boot.</p>
-
-<p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
-and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
-from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a></div>
+ <div class="date">19th December 2012</div>
+ <div class="body"><p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
+<a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
+er referert på følgende:</p>
+
+<blockquote>
+Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
+Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
+</blockquote>
+
+<p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
+aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
+hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
+<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
+til Piratpartiet</a>:</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
+
+<table border="1">
+<tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
+programvarepatenter</td></tr>
+
+<tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
+års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
+loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
+gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
+språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
+vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
+patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
+programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
+enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
+</table>
+</blockquote>
+
+<p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
+etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
+feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
+href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
+fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
+skriver han følgende:</p>
+
+<blockquote>
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
+mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
+det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
+fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
+</blockquote>
+
+<p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
+retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
+total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
+opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
+piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
+partiet stiller til valg.</p>
+
+<p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
+anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
+Culture</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
+med å
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
+boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
+korrekturlesing.</p>
+
+<p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
+<a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
+til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
+avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
+
+<blockquote>
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
+mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
+det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
+er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
+litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
+imot enhver reform.
+</blockquote>
+
+<p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
+er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
+endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
+publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
+var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
+misforståelse.</p>
projects / homepage.git / blobdiff