+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
+lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
+men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
+ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
+mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
+<a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>. I dag er jeg
+IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
+<a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
+tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
+grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
+driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
+som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
+Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
+følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
+beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
+dette ble levert.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
+klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
+funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
+programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
+prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
+
+<p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
+utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
+at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
+klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
+2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
+klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
+med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
+
+<p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
+legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
+tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
+vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
+elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
+dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
+som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
+
+<p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
+Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
+midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
+etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
+starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
+medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
+Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
+det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
+enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
+dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
+nå.</p>
+
+<p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
+og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
+en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
+oss.</p>
+
+<p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
+Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
+når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
+Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
+kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
+programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
+på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
+generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
+at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
+
+<p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
+brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
+ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
+finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
+av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
+hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
+som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
+på hvilket OS man bruker.</p>
+
+<p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
+oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
+Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
+med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
+jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
+fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
+bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
+elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
+programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
+begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
+ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
+benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
+hjemme.</p>
+</description>
+ </item>
+
projects / homepage.git / blobdiff