- <title>Sleep until morning - home automation for the kids</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sleep_until_morning___home_automation_for_the_kids.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sleep_until_morning___home_automation_for_the_kids.html</guid>
- <pubDate>Sun, 10 Feb 2013 12:50:00 +0100</pubDate>
- <description><p><img align="left" style="margin-right:25px;" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-10-morning-light.jpeg"></p>
-
-<p>With kids in the house, one challenge is getting them to sleep
-during the night and wake up when it is morning. I mean, when I
-believe it is morning, and not two hours earlier. In our household we
-have decided that 07:00 is the turning point, but getting the kids to
-sleep until 07:00 is a small challenge every day. They have adapted
-quite well, and rarely wake up at 05:00 any more, but some times wake
-up at times like 05:50, 06:15, 06:30 or 06:45, and it is hard to put
-the awake one to bed again without disturbing and waking the rest.
-And I understand perfectly well that they fail to sleep until 07:00
-some times, as there is no way for them to know if it is before or
-after the magic moment without coming and asking us parents.</p>
-
-<p>But yesterday I came up with a method to solve this problem. It
-involve home automation. A few years ago I bought a
-<a href="http://www.telldus.se/products/tellstick">Tellstick</a> and RF
-switches at the local <a href="http://www.clasohlson.com/">Clas
-Ohlson</a> shop, allowing me to control lights and other electrical
-gadgets using my Linux server. When I moved from the old flat to a
-small house, I put away all this equipment as most of the lighting in
-the house was not using wall sockets and thus not easy to connect to
-the gadgets I had. But recently I bought a
-<a href="http://www.telldus.se/products/tellstick_net">Tellstick
-Net</a> to be able to read sensor input as well as control power
-sockets. I want to control ovens in the basement to avoid the pipes
-to freeze, and monitor the humidity to detect flooding. The default
-setup for Tellstick Net is to be controlled by the vendor web service,
-which to me is a security problem, but it is also possible to build
-ones own
-<a href="http://developer.telldus.com/blog/2012/03/02/help-us-develop-local-access-using-tellstick-net-build-your-own-firmware">firmware
-with local access</A> instead of being controlled by a Swedish
-company, thanks to the release of the GPL licensed firmware source
-code. I plan to get that running before I let it control anything
-important. But while working on this, one idea to make it easier for
-the kids came to me yesterday. We can set up a night light controlled
-by the computer, and turn it automatically on at 07:00. The kids can
-then check the light in the morning to know if they are supposed to
-get up or not. They joined me in setting everything up, and I
-repeated the concept several times before bed times to make sure they
-remembered to check the light before getting up in the morning.</p>
-
-<p>We tested it this morning, and all the kids stayed in bed until
-after 07:00, and every one of them commented on the fact that the
-"morning light" was turned on and signalled that the morning had
-arrived. So this look like a success, and I am excited to see how
-this develops the next few days. :) I really hope this can allow us
-all to sleep a bit longer in the morning.</p>
-
-<p>A nice advantage of this setup is that we can remote control when
-to tell the kids to get up. We do not have to wait until 07:00, and
-can also delay it if we want to.</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>En ting
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
+hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
+<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
+Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
+månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
+kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
+skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
+om et intervju.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
+dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
+data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
+vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
+det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
+interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
+studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
+av store systemer.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
+når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
+prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
+hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
+jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
+<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en
+ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
+vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
+forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
+operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
+problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
+vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
+altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
+videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
+diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
+løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
+<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
+operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
+maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
+å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
+fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
+omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
+Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
+gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
+alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
+resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
+maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
+den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
+kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
+datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
+
+<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
+løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
+Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
+installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
+sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
+
+<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
+fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
+med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
+3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
+<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
+dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
+fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
+vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
+med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
+så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
+hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
+nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
+tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
+så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
+og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
+om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
+like stor grad som for eksempel
+<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
+tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
+emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
+det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
+Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
+sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
+samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
+dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
+tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
+scripts.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
+markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
+i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
+annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
+en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
+eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
+ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
+i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
+prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
+betraktelig.</p>