<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html">First monitor calibration using ColorHug</a>
</div>
<div class="date">
- 11th May 2012
+ 31st May 2012
</div>
<div class="body">
- <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
-<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
-jeg hadde noen kommentarer til
-<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
-pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
-kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
-sitater i
-<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
-dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
-
-<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
-medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
-at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
-oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
-felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
-
-<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
-nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
-forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
-bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
-fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
-nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
-tillatelse fra det offentlige.</p>
-
-<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
-Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
-sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
-med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
-mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
-har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
-båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
-på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
-til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
-</blockquote></p>
+ <p>A few days ago my color calibration gadget
+<a href="http://www.hughski.com/index.html">ColorHug</a> arrived in the
+mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are
+running Debian Squeeze, where
+<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">the
+calibration software</a> is missing (it is present in Wheezy and Sid),
+I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked
+just fine. So far I have only done the quick calibration. It was
+slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
+another day.</p>
+
+<p>After calibration, I get a
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile">ICC color
+profile</a> file that can be passed to programs understanding such
+tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
+for command line tools to use to load the color profile into X.
+xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
+monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen
+attached, it was unable to load the color profile for the correct
+monitor. After searching a bit, I
+<a href="http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896">discovered</a>
+that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
+and a simple</p>
+
+<p><pre>
+dispwin -d 1 profile.icc
+</pre></p>
+
+<p>later I had the color profile loaded for the correct monitor. The
+result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the
+wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good
+enough for now.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
</div>
<div class="date">
- 13th May 2012
+ 31st May 2012
</div>
<div class="body">
- <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
-publish another interview with the people behind
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
-This time it is one of our German developers, who have helped out over the
-years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
-details get right before release.
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
-Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as
-certified engineer in the department for plant design and layout of an
-international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a
-certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
-documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year
-I will manage the department of technical documentation at a
-manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
-
-<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
-it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
-home since 2006.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
-daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
-middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
-him to get them booting. That was seen by the school director and she
-asked me if I would like to manage that the school gets all that old
-computers in use. I answered: "Yes".</p>
-
-<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
-running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
-gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
-network. I did my work at school without being payed in my spare time
-and with a lot of fun. About one year later the school was connected
-to Internet and a local area network was installed in the school
-building. That was the time to have a server and I knew it must be a
-Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
-being able to do this in a transparent and economic way, without extra
-costs for things like licence and software. So I searched for a
-school server system running under Linux and I found a couple of
-people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
-prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I
-managed the IT of that school until the municipal authority took over
-the IT management and centralised the services for all schools in
-Bielefeld in December of 2006.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
-for me as today.</p>
-
-<p>In the past there were advantages like:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
-they had little money to spent for computers and software.</li>
-
-<li>It has a licence which grands all rights to use it without
-cost.</li>
-
-<li>It was more able to fit all requirements of a server system for
-schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
-clients because of it's preconfigured overall concept of being a
-infrastructure solution and community for schools, not only a
-server</li>
-
-<li>I was able to configure the server to the needs of the
-school.</li>
-
-</ul></p>
-
-<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
-came up in this way:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li>Most schools here do have money to buy hardware and software
-now.</li>
-
-<li>They are today mostly managed from central IT departments which
-have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
-because they are to close to Microsoft ideology.</li>
-
-<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
-management I feel more able to manage the daily tasks than with the
-interfaces used in the past.</li>
-
-<li>It is more modular than in the past and fits even better to the
-different needs.</li>
-
-<li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
-
-<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
-world and so the community, which is an very important part I think,
-is sharing knowledge and minds.</li>
-
-<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
-solved today by Debian Edu. </li>
-
-</ul></p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p><ul>
-
-<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
-their product portfolio for serving schools with concepts or even
-whole municipality areas.</li>
-
-<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
-enough lobbyists which promote free and open software to
-politicians.</li>
-
-<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
-
-</ul></p>
+ <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
+Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
+kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
+for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
+konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
+siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
+dag.</p>
+
+<dl>
+
+<dt>Dinside.no nettside</dt>
+
+<dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
+<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
+inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
+der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
+eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
+bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
+mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
+innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
+timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
+området 10-35, og jeg har startet på
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
+database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
+
+<dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
+
+<dd>I fjor lanserte
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
+sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
+Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
+billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
+innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
+kan hentes ut ved hjelp av et
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
+som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
+inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
+innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
+
+
+
+<dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
+
+<dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
+landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
+samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
+publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
+over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
+prisutviklingen som går tilbake til 2009.
+
+<dt>bensinpris.net</dt>
+
+<dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
+registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
+viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
+over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
+tiden.</dd>
+
+</dl>
+
+<p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
+nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
+inn driftstoffpriser hver måned og
+<a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
+PDF-format</a>.</p>
+
+<p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
+mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
+med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
+bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
+målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
+var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
+der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
+årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
+ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
+aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
+presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
+bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+<table>
-<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
-computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
-use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
-KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
-need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
-screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
+<tr>
+<th>Tjeneste</th>
+<th>Offentlig stasjons-liste</th>
+<th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
+<th>Publisert API for inn-legging</th>
+<th>Publisert API for ut-henting</th>
+<th>Publisert alle priser</th>
+<th>Publisert database</th>
+<th>Lands-dekkende</th>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Dinside</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Bitfactorys mobilapp</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>drivstoffpriser.no</td>
+<td>ja</td>
+<td>ja</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>bensinpris.net</td>
+<td>ja</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+</tr>
-<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
-and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
-rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
-with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
-and the whole family. I probably forgot something.</p>
+</table>
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+<p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
+georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
+informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
+informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
+dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
+løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
+innlegging og uthenting av informasjon.</p>
-<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
-Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
-countries and areas all over the world.</p>
+<p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
+drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
+uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
+legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
</div>
<div class="date">
- 15th May 2012
+ 30th May 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
-<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
-nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
-da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
-eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
-deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
-"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
-= uinteressant"</a>.</p>
-
-<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
-til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
-Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
-er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
-teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
-
-<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
-standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
-Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
-ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
-IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
-interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
-et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
-har i dag fokus på Linux.</p>
+ <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
+<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
+sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
+landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
+mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
+tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
+dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
+database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
+en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
+innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
+lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
+et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
+tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
+strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
+titt på
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
+med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
+dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
+bensinprisene i Norge
+<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
+deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
+bensinstasjoner.</p>
+
+<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
+informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
+problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
+dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
+mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
+informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
+bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
+gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
+av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
</div>
<div class="date">
- 18th May 2012
+ 28th May 2012
</div>
<div class="body">
- <p>In january, I
-<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
-the ColorHug</a>, a USB dongle from
-<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
-the color on a computer screen. The software required is
-<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
-in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
-batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the
-opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the
-delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
-should go in the mail on monday. :)</p>
+ <p>I fjor lanserte Bitfactory en
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
+tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
+inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
+Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
+tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
+informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
+løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
+API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
+langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
+API-dokumentasjon.</p>
-<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
-colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
-drivers. :)</p>
+<p>Utrolig nok er det i følge
+<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
+Næringsliv</a> og
+<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
+Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
+telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
+på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
+samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
+<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
+og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
+oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
+bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
-
+<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
+Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
+tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
+forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
+trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
+www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
+av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
+
+<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
+
+<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
+
+<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
+Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
+pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
+siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
+til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
+scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien
+konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
+konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
+
+<p><b>GetXMLDatabase</b></p>
+
+<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
+
+<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
+password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
+genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
+ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
+bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
+ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
+
+<p><pre>
+<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
+<STASJONSDATABASE>
+<STASJON>
+<NAME></NAME>
+<ADDRESS></ADDRESS>
+<ID>0</ID>
+<LATITUDE>0.000000</LATITUDE>
+<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE>
+<COMPANY></COMPANY>
+</STASJON>
+<STASJON>
+<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME>
+<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS>
+<ID>1</ID>
+<LATITUDE>60.303902</LATITUDE>
+<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE>
+<COMPANY>Best</COMPANY>
+</STASJON>
+[...]
+<STASJON>
+<NAME>Esso Andenes</NAME>
+<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS>
+<ID>1822</ID>
+<LATITUDE>69.320999</LATITUDE>
+<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE>
+<COMPANY>Esso</COMPANY>
+</STASJON>
+</STASJONSDATABASE>
+</pre></p>
+
+<p><b>GetBanStatus</b></p>
+
+<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
+
+<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
+bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
+kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
+blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
+ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
+for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
+returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
+
+<p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
+
+<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
+
+<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
+bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
+kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
+settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
+day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
+det skal hentes ut informasjon.</p>
+
+<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
+enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon.
+Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p>
+
+<p><table>
+<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
+<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
+<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
+<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr>
+<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
+<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
+<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
+<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
+<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
+<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
+<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
+<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
+<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
+<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
+</table></p>
+
+<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
+deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
+disel.</p>
+
+<p><b>PriserVedStasjon</b></p>
+
+<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
+
+<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
+Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
+ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
+intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
+
+<p><b>AllePriser</b></p>
+
+<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
+
+<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
+priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
+Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
+dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter
+en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 27th May 2012
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>In 2003, a German teacher showed up on the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+mailing list with interesting problems and reports proving he setting
+up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf
+Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
+since then, helping to make sure the
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
+Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
+years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
+also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
+O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of
+our computer network.</p>
+
+<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
+spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
+(4 months).</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>We had tried different Linux based school servers, when members of
+my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
+very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
+("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
+to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
+months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
+(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more
+than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
+our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
+approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
+locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite
+a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
+(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
+one more reason to stick to Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
+project including well maintained updates. Once, you are familiar with
+the network layout, you can easily roll out an entire educational
+computer infrastructure, from just one installation media. As only
+free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
+up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
+labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your
+administration costs tend towards zero.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
+might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
+budget might buy new hardware with components that are not yet
+supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
+office packages or desktop environments. These schools have the
+option to run Debian testing or other distributions - if they have the
+capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles
+include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
+power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
+within the new setting of the version to come. During this process,
+the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
+i.e. harder to understand for novices.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
+KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
+PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p><ol>
+
+<li>Support computer science as regular subject in schools to make
+people really "own" their hardware, to make them understand the
+difference between proprietary software products, and free software
+developing.</li>
+
+<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
+there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
+licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
+privilege is left to private schools which have consequently a large
+share among German Skolelinux schools.</li>
+
+<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
+trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
+decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
+
+<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
+free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
+general concept should get expanded to free educational content to be
+shared world wide (school books e.g.).</li>
+
+<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
+office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
+need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
+
+<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
+
+<li>Spread free software, or even collections of portable free apps
+for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
+Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And
+keep sending documents in ODF formats.</li>
+
+</ol></p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 26th May 2012
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
+claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
+government. I just sent him an email to let him know that his
+assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
+blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
+
+<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
+comment:</p>
+
+<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
+with the help of Google Translate I can't find any figures about the
+savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
+Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
+it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
+</blockquote></p>
+
+<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
+the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
+and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
+at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
+will be so costly, is based on the assumption that this mean every
+existing document need to be converted from one of the MS Office
+formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
+ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
+10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
+reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
+receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
+would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
+of wasted effort.</p>
+
+<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
+transfer the original files from MS Office instead of spending 10
+minutes converting to ODF. :)</p>
+
+<p>See
+<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
+and
+<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
+for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
+</blockquote></p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 21st May 2012
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
+standardkatalog v3.1 blitt
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
+på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
+uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
+er
+<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
+fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
+med sin blinde kone blant annet
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
+høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
+
+<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
+skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
+grunnlag:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Bruk av fri programvare
+
+<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
+<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
+sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
+generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
+universelt utformet."</p>
+
+<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
+for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
+universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
+Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
+eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
+syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
+
+<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
+kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
+og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
+ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
+fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
+har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
+bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
+utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
+programvareleverandør/produsent.</p>
+
+<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
+for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
+ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
+
+<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
+brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
+grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
+programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
+leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
+utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
+hjelpemiddelprogramvare.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
+kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
+være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
+fungerer fint også for blinde.</p>
+
+<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
+"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
+State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
+utmerket for blinde.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+
</div>
</div>
det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
-k3b, openttd og libreoffice.
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
-og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
-fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
-alternativer.
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
- </div>
- <div class="date">
- 21st May 2012
- </div>
- <div class="body">
- <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
-standardkatalog v3.1 blitt
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
-på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
-uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
-er
-<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
-fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
-med sin blinde kone blant annet
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
-høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
-
-<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
-skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
-grunnlag:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Bruk av fri programvare
-
-<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
-<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
-sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
-generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
-universelt utformet."</p>
-
-<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
-for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
-universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
-Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
-eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
-syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
-
-<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
-kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
-og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
-ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
-fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
-har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
-bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
-utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
-programvareleverandør/produsent.</p>
-
-<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
-for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
-ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
-
-<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
-brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
-grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
-programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
-leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
-utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
-hjelpemiddelprogramvare.</p>
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-</blockquote></p>
+Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
+k3b, openttd og libreoffice.
-<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
-kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
-være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
-fungerer fint også for blinde.</p>
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
-"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
-State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
-utmerket for blinde.</p>
+Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
+og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
+fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
+alternativer.
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a>
</div>
<div class="date">
- 26th May 2012
+ 18th May 2012
</div>
<div class="body">
- <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
-claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
-government. I just sent him an email to let him know that his
-assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
-blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
-
-<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
-comment:</p>
+ <p>In january, I
+<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
+the ColorHug</a>, a USB dongle from
+<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
+the color on a computer screen. The software required is
+<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
+in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
+batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the
+opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the
+delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
+should go in the mail on monday. :)</p>
-<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
-with the help of Google Translate I can't find any figures about the
-savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
-Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
-it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
-</blockquote></p>
+<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
+colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
+drivers. :)</p>
-<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
-the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
-and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
-at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
-will be so costly, is based on the assumption that this mean every
-existing document need to be converted from one of the MS Office
-formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
-ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
-10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
-reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
-receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
-would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
-of wasted effort.</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 15th May 2012
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
+<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
+nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
+da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
+eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
+deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
+"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
+= uinteressant"</a>.</p>
-<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
-transfer the original files from MS Office instead of spending 10
-minutes converting to ODF. :)</p>
+<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
+til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
+Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
+er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
+teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
-<p>See
-<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
-and
-<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
-for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
-</blockquote></p>
+<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
+standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
+Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
+ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
+IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
+interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
+et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
+har i dag fokus på Linux.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
</div>
<div class="date">
- 27th May 2012
+ 13th May 2012
</div>
<div class="body">
- <p>In 2003, a German teacher showed up on the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-mailing list with interesting problems and reports proving he setting
-up Linux for a (for us at the time) lot of pupiles. His name was Ralf
-Gesellensetter, and he have been an important tester and contributor
-since then, helping to make sure the
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
+ <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
+publish another interview with the people behind
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
+This time it is one of our German developers, who have helped out over the
+years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
+details get right before release.
<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
-Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
-years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
-also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
-O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of
-our computer network.</p>
+<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
+Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as
+certified engineer in the department for plant design and layout of an
+international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a
+certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
+documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year
+I will manage the department of technical documentation at a
+manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
-<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
-spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
-(4 months).</p>
+<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
+it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
+home since 2006.</p>
<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?</strong></p>
-<p>We had tried different Linux based school servers, when members of
-my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
-very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
-("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
-to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
-months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
-(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more
-than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
-our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
-approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
-locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite
-a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
-(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
-one more reason to stick to Skolelinux.</p>
+<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
+daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
+middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
+him to get them booting. That was seen by the school director and she
+asked me if I would like to manage that the school gets all that old
+computers in use. I answered: "Yes".</p>
+
+<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
+running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
+gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
+network. I did my work at school without being payed in my spare time
+and with a lot of fun. About one year later the school was connected
+to Internet and a local area network was installed in the school
+building. That was the time to have a server and I knew it must be a
+Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
+being able to do this in a transparent and economic way, without extra
+costs for things like licence and software. So I searched for a
+school server system running under Linux and I found a couple of
+people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
+prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I
+managed the IT of that school until the municipal authority took over
+the IT management and centralised the services for all schools in
+Bielefeld in December of 2006.</p>
<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
-project including well maintained updates. Once, you are familiar with
-the network layout, you can easily roll out an entire educational
-computer infrastructure, from just one installation media. As only
-free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
-up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
-labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your
-administration costs tend towards zero.</p>
+<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
+for me as today.</p>
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+<p>In the past there were advantages like:</p>
-<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
-might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
-budget might buy new hardware with components that are not yet
-supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
-office packages or desktop environments. These schools have the
-option to run Debian testing or other distributions - if they have the
-capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles
-include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
-power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
-within the new setting of the version to come. During this process,
-the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
-i.e. harder to understand for novices.</p>
+<p><ul>
+
+<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
+they had little money to spent for computers and software.</li>
+
+<li>It has a licence which grands all rights to use it without
+cost.</li>
+
+<li>It was more able to fit all requirements of a server system for
+schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
+clients because of it's preconfigured overall concept of being a
+infrastructure solution and community for schools, not only a
+server</li>
+
+<li>I was able to configure the server to the needs of the
+school.</li>
+
+</ul></p>
+
+<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
+came up in this way:</p>
+
+<p><ul>
+
+<li>Most schools here do have money to buy hardware and software
+now.</li>
+
+<li>They are today mostly managed from central IT departments which
+have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
+because they are to close to Microsoft ideology.</li>
+
+<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
+management I feel more able to manage the daily tasks than with the
+interfaces used in the past.</li>
+
+<li>It is more modular than in the past and fits even better to the
+different needs.</li>
+
+<li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
+
+<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
+world and so the community, which is an very important part I think,
+is sharing knowledge and minds.</li>
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
+solved today by Debian Edu. </li>
-<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
-KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
-PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
+</ul></p>
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
-<p><ol>
+<p><ul>
-<li>Support computer science as regular subject in schools to make
-people really "own" their hardware, to make them understand the
-difference between proprietary software products, and free software
-developing.</li>
+<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
+their product portfolio for serving schools with concepts or even
+whole municipality areas.</li>
-<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
-there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
-licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
-privilege is left to private schools which have consequently a large
-share among German Skolelinux schools.</li>
+<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
+enough lobbyists which promote free and open software to
+politicians.</li>
-<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
-trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
-decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
+<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
-<li>Don't stick to free software as to be run natively. Everybody uses
-free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
-general concept should get expanded to free educational content to be
-shared world wide (school books e.g.).</li>
+</ul></p>
-<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
-office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
-need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
+<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
+computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
+use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
+KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
+need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
+screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
-<li>Spread free software, or even collections of portable free apps
-for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
-Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And
-keep sending documents in ODF formats.</li>
+<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
+and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
+rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
+with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
+and the whole family. I probably forgot something.</p>
-</ol></p>
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
+Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
+countries and areas all over the world.</p>
</div>
<div class="tags">
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
</div>
<div class="date">
- 28th May 2012
+ 11th May 2012
</div>
<div class="body">
- <p>I fjor siden lanserte Bitfactory en
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
-tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
-inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
-Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
-tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
-informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
-løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
-API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
-langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
-API-dokumentasjon.</p>
-
-<p>Utrolig nok er det i følge
-<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
-Næringsliv</a> og
-<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
-Dagbladet</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
-telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
-på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
-samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
-<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
-og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
-oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
-bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
-
-<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
-Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
-tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
-forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
-trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
-www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
-av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
-
-<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
-
-<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
-
-<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
-tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
-Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
-pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
-siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
-til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
-scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien
-konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
-konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
-
-<p><b>GetXMLDatabase</b></p>
-
-<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
-
-<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
-password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
-genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
-ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
-bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
-ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
-
-<pre>
-<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
-<STASJONSDATABASE>
-<STASJON>
-<NAME></NAME>
-<ADDRESS></ADDRESS>
-<ID>0</ID>
-<LATITUDE>0.000000</LATITUDE>
-<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE>
-<COMPANY></COMPANY>
-</STASJON>
-<STASJON>
-<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME>
-<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS>
-<ID>1</ID>
-<LATITUDE>60.303902</LATITUDE>
-<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE>
-<COMPANY>Best</COMPANY>
-</STASJON>
-[...]
-<STASJON>
-<NAME>Esso Andenes</NAME>
-<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS>
-<ID>1822</ID>
-<LATITUDE>69.320999</LATITUDE>
-<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE>
-<COMPANY>Esso</COMPANY>
-</STASJON>
-</STASJONSDATABASE>
-</pre>
-
-<p><b>GetBanStatus</b></p>
-
-<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
-
-<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
-tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
-bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
-kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
-blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
-ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
-for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
-returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
-
-<p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
-
-<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
-
-<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
-bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
-kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
-settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
-day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
-det skal hentes ut informasjon.</p>
-
-<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
-enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon.
-Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p>
-
-<table>
-<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
-<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
-<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
-<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr>
-<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
-<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.</td></tr>
-<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
-<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
-<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
-<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
-<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
-<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
-<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
-<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
-</table>
-
-<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
-deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
-disel.</p>
-
-<p><b>PriserVedStasjon</b></p>
-
-<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
+ <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
+<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
+jeg hadde noen kommentarer til
+<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
+pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
+kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
+sitater i
+<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
+dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
-<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
-Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
-ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
-intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
+<p><blockquote>
+<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
-<p><b>AllePriser</b></p>
+<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
+medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
+at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
+oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
+felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
-<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
+<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
+nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
+forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
+bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
+fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
+nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
+tillatelse fra det offentlige.</p>
-<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
-priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
-Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
-dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter
-en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
+<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
+Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
+sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
+med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
+mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
+har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
+båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
+på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
+til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
+</blockquote></p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (9)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (110)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (102)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (129)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (144)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (26)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (190)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (165)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (142)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (34)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
+
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (36)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff