<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a></div>
- <div class="date">2009-01-31 23:10</div>
+ <div class="title"><a href="P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a></div>
+ <div class="date">2010-03-06 21:15</div>
<div class="body">
-<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
-pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
-<a href=""http://www.aaben-standard.dk/>DKUUG</a>,
-<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
-<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
-
-Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
-arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
-
-<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
-definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
-
-<Blockquote>
-<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
-
-<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:</p>
-<ul>
-<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.</li>
-<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.</li>
-<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.</li>
-<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
-<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
-</ul>
-<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+<p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
+melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
+provoserer nordledinger</a> med sine uttalelser på
+fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
+ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
+uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
+utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
+Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
+
+<p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a></div>
- <div class="date">2009-01-24 15:00</div>
+ <div class="title"><a href="After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a></div>
+ <div class="date">2010-03-06 18:15</div>
<div class="body">
-<p>Kom over
-<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
-
-<p>Innlegget minner meg på
-<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
-presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
-og
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</A>
-oppløsning.</p>
+<p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
+in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
+when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
+package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
+and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
+Today, this finally paid off.</p>
+
+<p>The framework for this feature was today commited to the git
+repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
+been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
+kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
+
+<p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
+user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
+after a user. With this framework in place, we finally can do that in
+a generic way that work with all display managers using this
+framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
+similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/
norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="tags/
debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a></div>
- <div class="date">2009-01-22 23:00</div>
+ <div class="title"><a href="Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a></div>
+ <div class="date">2010-03-03 19:00</div>
<div class="body">
-<p>I går publiserte
-<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
-<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
-og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
-Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansen også.</p>
-
-<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
+<p>Den norske bokbransjen har
+<a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
+digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
+<a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
+har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
+bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
+eller nei.
+<a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
+medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
+lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
+(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
+gjerne gjøre for min del.</p>
+
+<p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
+kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
+restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
+mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
+Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
+lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
+få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
+
+<p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
+DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
+til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
+Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
+de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
+tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
+Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
+tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
+<a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
+der</a> for å se hva de har.
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a></div>
- <div class="date">2009-01-22 22:15</div>
+ <div class="title"><a href="Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a></div>
+ <div class="date">2010-02-11 17:15</div>
<div class="body">
-<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
-hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.</p>
-
-<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.</p>
-
-<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
-
-<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
-
-<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):
-
-<blockquote>Betingelser for bruk av data
-<br>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</blockquote>
-
-<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
-av FSF</a>,
-<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
-Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.</p>
+<p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
+shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
+pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
+point release starts imediately, as we plan to get that one out a
+month after the major release, to include all fixes for bugs we found
+and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
+
+<p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
+
+<p>After this first point release, my plan is to focus again on the
+next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
+the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
+and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/
norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="tags/
debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a></div>
- <div class="date">2009-01-17 18:50</div>
+ <div class="title"><a href="Danmark_g__r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a></div>
+ <div class="date">2010-01-29 12:00</div>
<div class="body">
-<p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
-to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
-page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
-good set of HTML tags together to get working embedded video in all
-browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
-will become easier when the <video> tag is implemented in all
-browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
-formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
-browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
-recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
-There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
-<video> tag, the <object> tag, the <embed> tag and
-the <applet> tag. All of these take a lot of options, and
-finding the best options is a major challenge.</p>
-
-<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
-href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
-a <video> tag with a few video sources and no extra attributes.
-I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
-from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
-definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
-instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
-of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
-for several minutes for the downloading to finish. When the download
-is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
-download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
-discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
-to get a play button to pres to start the video. Adding
-autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
-test version of Opera, and that future implementations of the
-<video> tag will stream recordings by default, or at least start
-playing when the download is done.</p>
-
-<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
-from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
-too.</p>
-
-<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
-to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
-am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
-sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
+<p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
+<a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
+fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
+brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
+
+<p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
+kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
+til artikkelen og
+<a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
+annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
+
+<p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
+implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
+platforme.</blockquote></p>
+
+<p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>, <a href="tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Fiksgatami_begynner____ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a></div>
- <div class="date">2009-01-15 23:15</div>
+ <div class="title"><a href="Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a></div>
+ <div class="date">2010-01-27 15:15</div>
<div class="body">
-<p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
-med en norsk utgave av
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
-et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
-rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
-å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
-testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
-USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
-Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
-finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
-Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
-til ny funksjonalitet.
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
-trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
-hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
-kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
-lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
-med dem. Dette blir bra.</p>
+<p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
+Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
+days, is automatic configuration of the service monitoring system
+Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
+analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
+further.</p>
+
+<p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
+configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
+configured to be a server for the
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
+system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
+system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
+work. In short, the system provide a centralised collector of
+information about the computers on the network, and a client on each
+computer submitting information to this collector. This allow for
+automatic information on which packages are installed on each machine,
+which kernel the machines are using, what kind of configuration the
+packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
+and Nagios configuration.</p>
+
+<p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
+munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
+client and graphs from the statistics collected from that machine show
+up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
+
+<p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
+automatically monitored for network presence (ping and any network
+services detected). In addition, all computers (also laptops) with
+the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
+sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
+raid status, swap free and other checks that need to run locally on
+the machine.</p>
+
+<p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
+based on Lenny will be able to check the health of his installation
+with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
+keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
+
+<p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
+is to set the password used to get access via HTTP. The system
+administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
+nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
+it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
+everything is taken care of.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/
fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="tags/
debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a></div>
- <div class="date">2009-01-08 11:20</div>
+ <div class="title"><a href="Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a></div>
+ <div class="date">2009-12-30 16:35</div>
<div class="body">
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
-følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
-fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
-verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
-tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
-synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
-er skammelig.</p>
-
-<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
-registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
-kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
-er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
-skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
-intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
-flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
-et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
-totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
-konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
-ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
-arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
-direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
-jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
-
-<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
-at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
-henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
-har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
-femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
-i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
-uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
-penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
-vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
-beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
-blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
-den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
-motsatte er bevist.</p>
-
-<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
-når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
-at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
-femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
-Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
-direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
-en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
-kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
-gangen.</p>
-
-<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
-kontanter for noen dager siden.</p>
+<p>Via Slashdot fant jeg en
+<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
+kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
+forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
+totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
+sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
+
+<p>Oppdatering: Kom over
+<a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
+en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
+på flyplassene.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a></div>
- <div class="date">2009-01-02 13:55</div>
+ <div class="title"><a href="Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a></div>
+ <div class="date">2009-12-17 10:50</div>
<div class="body">
-<p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
-i dag.</p>
-
-<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
-elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
-sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
-pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
-som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
-lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
-av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
-utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
-skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
-posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
-ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
-
-<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
-Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
-20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
-fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
-bidra med sin kompetanse. :)</p>
-
-<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
-før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
-hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
-siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
-slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
-kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
-Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
-feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
-bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
-når rammen begynner å ta form.</p>
-
-<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
-ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
-<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
-Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
-<a href="http://www.mcortechnologies.com/"> produsentens websider
-påstår det skulle skje i 2008.</p>
+<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
+av en avgjørelse på årsmøtet i
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
+Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
+initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
+å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
+Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
+mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
+møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
+2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
+hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
+Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
+til å arrangere
+<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
+demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
+demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
+Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
+som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
+deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
+initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
+besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
+behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
+av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
+interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
+<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
+sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
+Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
+Resten er historie. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a></div>
- <div class="date">2008-12-28 15:40</div>
+ <div class="title"><a href="F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a></div>
+ <div class="date">2009-12-08 12:00</div>
<div class="body">
-<p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
-recording our montly presentation on video, and recently we have
-worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
-directly with the video stream. For this, we use the
-<a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
-the Debian video team. As this require quite one computer per video
-source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
-borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
-these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
-bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
-source, sink and mixer applications and
-<a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>. To allow this setup to
-work without any configuration, I've patched dvswitch to use
-<a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
-together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
-upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
-with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
-setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
-video mixer in a very short time frame. We will need it for
-<a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
-
-<p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
-USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
-larger stick as well.</p>
+<p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
+TV. Foredraget om
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
+Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
+var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
+teksting av video skulle gjøres.</p>
+
+<p>NUUG har vært involvert i
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
+forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
+er en sped start på det vi har planlagt.</p>
+
+<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
+bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
+ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
+19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
+meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/
english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="tags/
norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a></div>
- <div class="date">2008-12-26 11:00</div>
+ <div class="title"><a href="Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a></div>
+ <div class="date">2009-11-12 10:10</div>
<div class="body">
-<p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
-<a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
-og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
-endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
-gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
-stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
-kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
-stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
-liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
-byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
-gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de
-foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
-kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
-Kleveland laget i sin tid.</p>
-
-<p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
-med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
-<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
-og
-<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
-for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
-skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
-stavekontrollen.</p>
+<p>Dagens
+<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
+er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
+en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
+kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
+oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
+interesse.</p>
+
+<p>I går publiserte Ivan Sanchez
+<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
+som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
+eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
+enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
+fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
+toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
+jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
+ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
+ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
+
+<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
+kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
+og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
+nok fortsette å bruke data fra
+<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
+har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
+underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
+
+<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
+tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
+er ubrukelig til dette.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
+ Tags: <a href="tags/kart">kart</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
</div>
<h2>Archive</h2>
<ul>
+<li>2010
+<ul>
+
+<li><a href="archive/2010/01/">January (2)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2010/02/">February (1)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2010/03/">March (3)</a></li>
+
+</ul></li>
+
<li>2009
<ul>
<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/07/">July (4)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/08/">August (3)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/09/">September (1)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/10/">October (2)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/11/">November (3)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/12/">December (3)</a></li>
+
</ul></li>
<li>2008
<h2>Tags</h2>
<ul>
- <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (6)</a></li>
+ <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
<li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
<li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
- <li><a href="tags/debian">debian (2)</a></li>
+ <li><a href="tags/debian">debian (14)</a></li>
- <li><a href="tags/debian edu">debian edu (3)</a></li>
+ <li><a href="tags/debian edu">debian edu (12)</a></li>
- <li><a href="tags/english">english (4)</a></li>
+ <li><a href="tags/english">english (20)</a></li>
<li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
+ <li><a href="tags/fildeling">fildeling (5)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/kart">kart (2)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
+ <li><a href="tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (64)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (67)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (11)</a></li>
- <li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
+ <li><a href="tags/personvern">personvern (10)</a></li>
- <li><a href="tags/reprap">reprap (6)</a></li>
+ <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
<li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
+ <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (5)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/standard">standard (11)</a></li>
+
<li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
- <li><a href="tags/video">video (2)</a></li>
+ <li><a href="tags/video">video (10)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
+ <li><a href="tags/web">web (5)</a></li>
</ul>
</div>
<p style="text-align: right">
-Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.4</a>
+Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
</p>
</body>
</html>
projects / homepage.git / blobdiff