<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>The cost of ODF and OOXML</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
- <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
-claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
-government. I just sent him an email to let him know that his
-assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
-blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
-
-<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
-comment:</p>
-
-<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
-with the help of Google Translate I can't find any figures about the
-savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
-Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
-it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
+ <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
+distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
+<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
+fri og åpen standard</a> i henhold til
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
+til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
+en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
+gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
+problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
+nødvendig, så har store aktører som
+<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
+<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
+slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
+regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
+jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
+og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
+av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
+<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
+Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen
+<br>To: postmottak@dss.dep.no
+<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
+
+<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
+til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
+spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
+eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
+
+<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
+(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
+via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL:
+<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
+en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
+av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
+bruksrett for MPEG og H.264.</p>
+
+<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
+videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
+antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
+
+<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
+<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
+&gt;:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+ <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
+ containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
+ LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
+ NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
+ WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
+ WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
+ ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
+ LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
+ IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
+ FROM MPEG LA L.L.C. SEE
+ <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
+
</blockquote></p>
-<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
-the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
-and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
-at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
-will be so costly, is based on the assumption that this mean every
-existing document need to be converted from one of the MS Office
-formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
-ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
-10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
-reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
-receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
-would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
-of wasted effort.</p>
-
-<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
-transfer the original files from MS Office instead of spending 10
-minutes converting to ODF. :)</p>
-
-<p>See
-<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
-and
-<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
-for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
+<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
+aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
+
+<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
+følgende klausul i følge &lt;URL:
+<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
+&gt;:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+ <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
+ funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
+ kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
+ AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
+ FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
+ KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
+ OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
+ PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
+ FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
+ AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
+ FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
</blockquote></p>
+
+<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
+bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
+til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
+private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
+
+<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
+ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
+utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
+her.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
+<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
+på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
+<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
+som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
+første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
+når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
+gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
+tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
+virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
+utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
+artikkel om at selgerne av
+<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
+Sorgenfri</a> i Trondheim også
+<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
+utenlandske selgere</a>.</p>
+
+<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
+artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
+referanser om temaet, fant jeg et
+<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
+fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
+<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
+fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
+krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
+for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
+ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
+norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
+kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
+med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
+ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
+argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
+Norge ekskluderes.</p>
+
+<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
+Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
+kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
+er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
+spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
- <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
-standardkatalog v3.1 blitt
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
-på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
-uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
-er
-<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
-fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
-med sin blinde kone blant annet
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
-høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
-
-<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
-skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
-grunnlag:</p>
+ <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
+portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
+men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
+på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
+laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
+lager en
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
+med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
+analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
+hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
+håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
+håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
+over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
+må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
+
+<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
+skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
+<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
+Doffin</a> følgende:</p>
<p><blockquote>
-<p>Bruk av fri programvare
-
-<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
-<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
-sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
-generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
-universelt utformet."</p>
-
-<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
-for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
-universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
-Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
-eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
-syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
-
-<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
-kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
-og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
-ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
-fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
-har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
-bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
-utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
-programvareleverandør/produsent.</p>
-
-<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
-for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
-ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
-
-<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
-brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
-grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
-programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
-leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
-utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
-hjelpemiddelprogramvare.</p>
+
+<p>Opphavsrett mv</p>
+
+<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
+at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
+Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
+utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
+kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
</blockquote></p>
-<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
-kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
-være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
-fungerer fint også for blinde.</p>
+<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
+tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
+offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
+er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
+skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
+offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
+informasjonen allerede er publisert.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Debian Edu - some ideas for the future versions</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>During my work on
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html">Debian Edu
+based on Squeeze</a>, I came across some issues that should be
+addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my
+notes and provide quick summary of what I found, with a bit
+explanation.</p>
+
+<p><ul>
+
+<li>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
+changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
+with dependencies like our education-* packages), and our installation
+system depend on tasksel tasks in
+/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
+installation.</li>
+
+<li>Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos
+foundation in place, we should use it to get single sign on with more
+services, and avoiding unneeded password / login questions. We should
+at least try to enable it for these services:
+<ul>
+
+ <li>CUPS for admins to add/configure printers and users when using
+ quotas.</li>
+ <li>Nagios for admins checking the system status.</li>
+ <li>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.</li>
+ <li>LDAP for admins updating LDAP.</li>
+ <li>Squid for users when exam mode / filtering is active.</li>
+ <li>ssh for admins and users to save a password prompt.</li>
+
+</ul></li>
+
+<li>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
+authenticate users, we should try to block or at least limit access to
+use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
+is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind</li>
+
+<li>Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made
+sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
+inconvenience when we update the debconf preseeding values.</li>
+
+<li>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
+touching the disk if the disk is too small. This is
+<a href="http://bugs.debian.org/653305">BTS report #653305</a> and the
+d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
+it and upload. After this is done we need to adjust
+debian-edu-install to use this new hook.</li>
+
+<li>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
+time config). LTSP changed its design, and our hooks to install
+packages and update the configuration is most likely not going to work
+in Wheezy.
+
+<li>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
+the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
+up KDE login on slow networks.</li>
+
+<li>Make it possible to create expired user passwords that need to
+change on first login. This is useful when handing out password on
+paper, to make sure only the user know the password. This require
+fixes to the PAM handling of kdm and gdm.</li>
+
+<li>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
+The current command line script is not very friendly to people most
+familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to
+have it available where the admin will be looking for it..</li>
+
+<li>We should find way for Nagios to check that the DHCP service
+actually is working (as in handling out IP addresses). None of the
+Nagios checks I have found so far have been working for me.</li>
+
+<li>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
+using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
+packages to configure and consistent setup across all profiles.</li>
+
+<li>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
+when changing password using the Kerberos protocol. The hook was
+requested in <a href="http://bugs.debian.org/588968">BTS report
+#588968</a> and is now available in Wheezy. We might need to write a
+MIT Kerberos plugin in C to get this.</li>
+
+<li>We should clean up the set of applications installed by default.
+<ul>
+
+<li>reduce the number of chemistry visualisers</li>
+<li>consider dropping xpaint</li>
+<li>and probably more?</li>
+</ul></li>
+
+<li>Some hardware need external firmware to work properly. This is
+mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
+examples too. For popular laptops to work out of the box, such
+firmware need to be installed from non-free, and we should provide
+some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we
+could consider using their packages. At the moment we have some
+command line script to do this (one for the running system, another
+for the LTSP chroot).</li>
+
+
+<li>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We
+should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
+install several and allow the admin or the user to select which one to
+use.</li>
+
+<li>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
+interesting educational packages. We should work on the package
+tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
+packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
+new applications with a simple mouse click.</li>
+
+<li>The Squeeze version got half a exam solution already in place,
+with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
+be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
+filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should
+implement a way to easily enable this for the schools that want it,
+instead of the "it is documented" method of today.</li>
+
+<li>A feature used in several schools is the ability for a teacher to
+"take over" the desktop of individual or all computers in the room.
+There are at least three implementations,
+<a href="italc.sourceforge.net/">italc</a>,
+<a href="http://www.itais.net/help/en/">controlaula</a> og
+<a href="http://www.epoptes.org/">epoptes</a> and we should pick one of
+them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is
+how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
+and how to set up which machine/user can control the machines in a
+given room.</li>
+
+<li>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
+should look into providing a good solution for integrating these into
+the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should
+provide a installation profile with better touch screen support for
+them, or add some sync services to allow them to exchange
+configuration and data with the central server. This should be
+investigated.</li>
+
+</ul></p>
-<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
-"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
-State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
-utmerket for blinde.</p>
+<p>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
+version.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
- <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
-musiker og mannen bak
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
-i Rosegarden</a>
-(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
-utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
-intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
-Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
-gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
-ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
-etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
-ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
-forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
-ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
-ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
-musikkundervisning.</p>
-
-<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
-programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
-
-<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
-falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
-Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
-dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
-av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
-dette operativsystemet.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
-havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
-Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
-Skolelinuxprosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
-geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
-gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
-PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
-de har 512 MB RAM eller mer.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
-å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
-blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
-
-<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
-programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
-<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
-<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
-noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
-ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
-jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
-for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
-plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
-ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
-kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
-opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
-
-<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
-fullført en ønsket oppgave.</p>
-
-<p>Eksempel:</p>
-
-<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
-annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
-oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
-Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
-et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
-og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
-
-<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
-innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
-dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
-
-<p>Det programmet jeg har best erfaring til er
-<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
-også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
-
-Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
-bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
-disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
-lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
-til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
-lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
-det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
-maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
-k3b, openttd og libreoffice.
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
-og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
-fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
-alternativer.
+ <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
+gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
+inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
+analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
+<a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
+(OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
+etater.</p>
+
+<p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
+opp</a> ved hjelp av
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
+Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har
+ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
+
+<p><table border="1">
+<tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
+<tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
+<tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
+<tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
+<tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
+<tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
+<tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
+<tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
+<tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
+<tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
+<tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
+<tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
+</table></p>
+
+<p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
+journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
+innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
+hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
+beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
+dag beregnet fra
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
+Scraperwiki-database</a>:</p>
+
+<p><table border="1">
+
+<tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
+<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
+<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
+<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
+<tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
+
+</table></p>
+
+<p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
+journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
+OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
+søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
+
+<p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
+så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
+arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
+til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
- <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>In january, I
-<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
-the ColorHug</a>, a USB dongle from
-<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
-the color on a computer screen. The software required is
-<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
-in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
-batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the
-opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the
-delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
-should go in the mail on monday. :)</p>
-
-<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
-colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
-drivers. :)</p>
+ <title>TV with face recognition, for improved viewer experience</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 9 Jun 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Slashdot got a story about Intel planning a
+<a href="http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year">TV
+with face recognition</a> to recognise the viewer, and it occurred to
+me that it would be more interesting to turn it around, and do face
+recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who
+is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
+company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
+evaluate what is being said and done. That would be a feature I would
+be willing to pay for.</p>
+
+<p>I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
+household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
+It is the telescreen idea fetched straight out of the book
+<a href="http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt">1984 by George
+Orwell</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
- <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
-<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
-nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
-da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
-eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
-deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
-"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
-= uinteressant"</a>.</p>
-
-<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
-til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
-Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
-er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
-teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
-
-<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
-standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
-Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
-ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
-IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
-interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
-et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
-har i dag fokus på Linux.</p>
+ <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>A few days ago
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
+reported how to get</a> the support status out of Dell using an
+unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
+<a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
+by Daniel De Marco in february</a>. Combined with my web scraping
+code for HP, Dell and IBM
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
+2009</a>, I got inspired and wrote
+<a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
+web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
+support status and get a machine readable result back.</p>
+
+<p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
+output:
+
+<blockquote><pre>
+% GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
+supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
+support for other vendors. The python source is available on
+Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
- <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
-publish another interview with the people behind
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
-This time it is one of our German developers, who have helped out over the
-years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
-details get right before release.
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
-Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as
-certified engineer in the department for plant design and layout of an
-international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a
-certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
-documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year
-I will manage the department of technical documentation at a
-manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
-
-<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
-it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
-home since 2006.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
-daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
-middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
-him to get them booting. That was seen by the school director and she
-asked me if I would like to manage that the school gets all that old
-computers in use. I answered: "Yes".</p>
-
-<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
-running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
-gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
-network. I did my work at school without being payed in my spare time
-and with a lot of fun. About one year later the school was connected
-to Internet and a local area network was installed in the school
-building. That was the time to have a server and I knew it must be a
-Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
-being able to do this in a transparent and economic way, without extra
-costs for things like licence and software. So I searched for a
-school server system running under Linux and I found a couple of
-people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
-prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I
-managed the IT of that school until the municipal authority took over
-the IT management and centralised the services for all schools in
-Bielefeld in December of 2006.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
-for me as today.</p>
-
-<p>In the past there were advantages like:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
-they had little money to spent for computers and software.</li>
+ <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg oppdaget nylig en
+<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
+i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
+kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
+krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
+nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
-<li>It has a licence which grands all rights to use it without
-cost.</li>
-
-<li>It was more able to fit all requirements of a server system for
-schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
-clients because of it's preconfigured overall concept of being a
-infrastructure solution and community for schools, not only a
-server</li>
-
-<li>I was able to configure the server to the needs of the
-school.</li>
+<p><blockquote>
-</ul></p>
+<p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
+ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
+
+<p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
+medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
+offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
+av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
+fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
+geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
+etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
+skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
+kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
+som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
+meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
+gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
+dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
+hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
+epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
+opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
+mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
+inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
+forvaltningslovens krav.</p>
+
+<p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
+nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
+via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
+fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
+stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
+
+<p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
-<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
-came up in this way:</p>
+</blockquote></p>
-<p><ul>
+<p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
+kommunens potensielle lovbrudd.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Debian Edu interview: Mike Gabriel</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
+thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Squeeze</a> version.</p>
-<li>Most schools here do have money to buy hardware and software
-now.</li>
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<li>They are today mostly managed from central IT departments which
-have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
-because they are to close to Microsoft ideology.</li>
+<p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
+Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
+(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
+by Angela).</p>
-<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
-management I feel more able to manage the daily tasks than with the
-interfaces used in the past.</li>
+<p>During the day I am part-time employed as a system administrator
+and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
+touches free software topics wherever and whenever possible. During
+the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
+becoming an osteopath.</p>
-<li>It is more modular than in the past and fits even better to the
-different needs.</li>
+<p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
+have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
+introducing free software into schools. The project's name is
+"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
+skills with communication skills.</p>
-<li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
-<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
-world and so the community, which is an very important part I think,
-is sharing knowledge and minds.</li>
+<p>While preparing our own customised Linux distribution for
+"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
+reinvent the wheel. What schools really need is already available,
+people said. From this impulse we started evaluating other Linux
+distributions that target being used for school networks.</p>
+
+<p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
+commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
+Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
+went to several events and met people being responsible for marketing
+and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
+Edu was by far much more convincing compared to the other product that
+got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
+attractive for me personally: the perspective of collaboration within
+the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
+
+<p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
+people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
+protection experts, other IT professionals.</p>
+
+<p>We came to two conclusions:</p>
+
+<p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
+bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
+by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
+whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
+IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
+customisability, so that individual adaptations here and there are
+possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
+standardised IT system for schools (a system that is still to some
+degree customisable) there is still a lot of work to do here
+locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
+point.</p>
+
+<p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
+all (or we missed it so far). There are several technical solutions
+for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
+has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
+of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
+tries to provide an approach for this.</p>
+
+<p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
+defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
+Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
+equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
+teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
+spare time.</p>
+
+<p>We were surprised that only a very few admin teachers were
+networked with colleagues from other schools. Basically, every school
+here around has its individual approach of providing IT equipment to
+teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
+non-existent until 2010/2011.</p>
+
+<p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
+class as a learning medium completely. Several reasons for this
+avoidance do exist.</p>
+
+<p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
+social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
+for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
+several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
+they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
+at schools, an approach that includes the people in place, will be new
+and probably a gain for all.</p>
-<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
-solved today by Debian Edu. </li>
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
-</ul></p>
+<p>There is a list of advantages: international context, openness to
+any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
+the different installation scenarios possible (from stand-alone
+workstation to complex multi-server sites), the transparency within
+project communication, honest communication within the group of
+developers, etc.</p>
<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p><ul>
+<p>Every coin has two sides:</p>
+
+<p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
+#311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
+client installations on top of a plain vanilla Debian installation
+should become possible sometime in the near future, one could think
+about splitting the very complex package debian-edu-config into
+several portions (to make it easier for new developers to
+contribute).</p>
+
+<p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
+find out more about the network of people who do the marketing for
+Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
+promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
+there other groups like that in other countries? How can we bring
+these marketing people together (marketing group A with group B and
+all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
+meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
+there being rather disconnected from the development department of
+Debian Edu / Skolelinux.</p>
-<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
-their product portfolio for serving schools with concepts or even
-whole municipality areas.</li>
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
-enough lobbyists which promote free and open software to
-politicians.</li>
+<p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
-<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
+<p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
+serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
+more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
-</ul></p>
+<p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
+development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
+PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
+is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+<p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
+as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
+I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
+the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
+whiteboard.</p>
-<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
-computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
-use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
-KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
-need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
-screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
-
-<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
-and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
-rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
-with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
-and the whole family. I probably forgot something.</p>
+<p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?</strong></p>
-<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
-Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
-countries and areas all over the world.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
- <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I går ble jeg kontaktet på epost av
-<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
-jeg hadde noen kommentarer til
-<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
-pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
-kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
-sitater i
-<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
-dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
-
-<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
-medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
-at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
-oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
-felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
-
-<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
-nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
-forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
-bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
-fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
-nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
-tillatelse fra det offentlige.</p>
-
-<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
-Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
-sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
-med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
-mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
-har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
-båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
-på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
-til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
-</blockquote></p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Cutting it short - and picking the right tool for the job</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</guid>
- <pubDate>Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p><!-- IMG_5869.JPG -->
-<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p>
-
-<p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
-common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
-But the last ones have not really been up to the task. My last
-cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
-time, and cutting my head took forever. And the one before that did
-not work very well either. We have looked for something better for a
-while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
-discovered that there are indeed better tools available. But these
-are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons
-can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
-companies. The models they sell, are very different from the ones
-available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their
-efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
-minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had
-a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
-producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p>
-
-<p>The next step was to find somewhere to buy it. This was not
-straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser
-did not want to sell anything to me. But searching for the model on
-the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
-around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and
-finally found a Danish supplier
-<a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling
-it for around NOK 1800,-</a>. We ordered one, and it arrived a few
-days ago.</p>
-
-<p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
-to use it, so we left it charging over night. Normally it will only
-need one hour to charge. The following evening we successfully tested
-it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
-cutter. The ones we have used until now have been hair cutter
-toys.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
- <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
-<a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
-nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
-høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
-glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
-høringen. Anbefaler alle å lese våre
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
-sider med innspill</a>.</p>
+<p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
+enrol people.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>HTC One X - Your video? What do you mean?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
-article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
-<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
-that the video editor application included with
-<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
-X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
-based on the twitter message from mister Urke, stating:
-
-<p><blockquote>
-"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
-brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
-kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
-</blockquote></p>
-
-<p>I quickly translated it to this English message:</p>
-
-<p><blockquote>
-"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
-commercially. Although I can ONLY use them privately."
-</blockquote></p>
-
-<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
-suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
-with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that
-the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
-video. AMR is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
-Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
-Wikipedia article require an license agreement with
-<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
-H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
-with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
-
-<p>I know why I prefer
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
-standards</a> also for video.</p>
+ <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>A few years ago I wrote
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
+to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
+I have learned from colleges here at the
+<a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
+made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
+the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
+readable information about the support status. This perl code
+demonstrate how to do it:</p>
+
+<p><pre>
+use strict;
+use warnings;
+use SOAP::Lite;
+use Data::Dumper;
+my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
+my $App = 'test';
+my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
+my ($deal, $latest, @dates);
+my $s = SOAP::Lite
+ -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
+ -> on_action( sub { join '', @_ } )
+ -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
+ ;
+my $a = $s->GetAssetInformation(
+ SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
+ SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
+ SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
+);
+print Dumper($a -> result) ;
+</pre></p>
+
+<p>The output can look like this:</p>
+
+<p><pre>
+$VAR1 = {
+ 'Asset' => {
+ 'Entitlements' => {
+ 'EntitlementData' => [
+ {
+ 'EntitlementType' => 'Expired',
+ 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
+ 'Provider' => '',
+ 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+ 'DaysLeft' => '0'
+ },
+ {
+ 'EntitlementType' => 'Expired',
+ 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
+ 'Provider' => '',
+ 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+ 'DaysLeft' => '0'
+ },
+ {
+ 'EntitlementType' => 'Expired',
+ 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
+ 'Provider' => '',
+ 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+ 'DaysLeft' => '0'
+ }
+ ]
+ },
+ 'AssetHeaderData' => {
+ 'SystemModel' => 'GX620',
+ 'ServiceTag' => '8DSGD2J',
+ 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
+ 'Buid' => '2323',
+ 'Region' => 'Europe',
+ 'SystemID' => 'PLX_GX620',
+ 'SystemType' => 'OptiPlex'
+ }
+ }
+ };
+</pre></p>
+
+<p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
+service outside the
+<a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
+documentation</a>, and according to
+<a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
+comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
+scraping HTML pages. :)</p>
+
+<p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
+you know of one, drop me an email. :)</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff