<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_m_going_to_the_Open_Source_Developers__Conference_Nordic_2015_.html">I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!</a></div>
- <div class="date"> 7th April 2015</div>
- <div class="body"><p>I am happy to let you all know that I'm going to the <a
-href="http://act.osdc.no/osdc2015no/">Open Source Developers'
-Conference Nordic 2015</a>!</p>
-
-<p>It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to
-where I work, and I finally got around to submitting
-<a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talk/6192">a talk proposal for
-it</a> (dead link for most people until the talk is accepted). As
-part of my involvement with the
-<a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group member
-association</a> I have been slightly involved in the planning of this
-conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking
-Hackathon with our friends
-over at <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> and
-<a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>. This part is
-named the 'My Society' track in the program. There is still space for
-more talks and participants. I hope to see you there.</p>
-
-<p>Check out <a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talks">the talks
-submitted and accepted so far</a>.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MakerCon_Nordic_videos_now_available_on_Frikanalen.html">MakerCon Nordic videos now available on Frikanalen</a></div>
+ <div class="date"> 2nd July 2015</div>
+ <div class="body"><p>Last oktober I was involved on behalf of
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> with recording the talks at
+<a href="http://www.makercon.no/">MakerCon Nordic</a>, a conference for
+the Maker movement. Since then it has been the plan to publish the
+recordings on <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, which
+finally happened the last few days. A few talks are missing because
+the speakers asked the organizers to not publish them, but most of the
+talks are available. The talks are being broadcasted on RiksTV
+channel 50 and using multicast on Uninett, as well as being available
+from the Frikanalen web site. The unedited recordings are
+<a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">available on
+Youtube too</a>.</p>
+
+<p>This is the list of talks available at the moment. Visit the
+<a href="http://beta.frikanalen.no/video/?q=makercon">Frikanalen video
+pages</a> to view them.</p>
+
+<ul>
+
+ <li>Evolutionary algorithms as a design tool - from art
+ to robotics (Kyrre Glette)</li>
+
+ <li>Make and break (Hans Gerhard Meier)</li>
+
+ <li>Making a one year school course for young makers
+ (Olav Helland)</li>
+
+ <li>Innovation Inspiration - IPR Databases as a Source of
+ Inspiration (Hege Langlo)</li>
+
+ <li>Making a toy for makers (Erik Torstensson)</li>
+
+ <li>How to make 3D printer electronics (Elias Bakken)</li>
+
+ <li>Hovering Clouds: Looking at online tool offerings for Product
+ Design and 3D Printing (William Kempton)</li>
+
+ <li>Travelling maker stories (Øyvind Nydal Dahl)</li>
+
+ <li>Making the first Maker Faire in Sweden (Nils Olander)</li>
+
+ <li>Breaking the mold: Printing 1000’s of parts (Espen Sivertsen)</li>
+
+ <li>Ultimaker — and open source 3D printing (Erik de Bruijn)</li>
+
+ <li>Autodesk’s 3D Printing Platform: Sparking innovation (Hilde
+ Sevens)</li>
+
+ <li>How Making is Changing the World – and How You Can Too!
+ (Jennifer Turliuk)</li>
+
+ <li>Open-Source Adventuring: OpenROV, OpenExplorer and the Future of
+ Connected Exploration (David Lang)</li>
+
+ <li>Making in Norway (Haakon Karlsen Jr., Graham Hayward and Jens
+ Dyvik)</li>
+
+ <li>The Impact of the Maker Movement (Mike Senese)</li>
+
+</ul>
+
+<p>Part of the reason this took so long was that the scripts NUUG had
+to prepare a recording for publication were five years old and no
+longer worked with the current video processing tools (command line
+argument changes). In addition, we needed better audio normalization,
+which sent me on a detour to
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html">package
+bs1770gain for Debian</a>. Now this is in place and it became a lot
+easier to publish NUUG videos on Frikanalen.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html">Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?</a></div>
+ <div class="date">28th June 2015</div>
+ <div class="body"><p>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
+hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
+til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
+med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
+samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
+internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
+offentlig tilgjengelig. En slik database heter
+<a href="http://opencorporates.com">OpenCorporates</a>, der
+informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme
+vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
+konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
+da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
+blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.</p>
+
+<p>Men jeg er jo involvert i
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, som har
+TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
+mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
+avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
+tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
+<URL:<a href="http://data.norge.no/">http://data.norge.no/</a>> og
+<URL:<a href="http://hotell.difi.no/">http://hotell.difi.no/</a>> uten å
+finne noe der, og fant heller ikke noe under
+<URL:<a href="http://www.medietilsynet.no/">http://www.medietilsynet.no/</a>>.</p>
+
+<p>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
+er omtalt under
+<URL:<a href="http://www.medietilsynet.no/mediebildet/">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/</a>>.</p>
+
+<p>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
+organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
+organisasjonene. Tanken er å importere det i
+<URL:<a href="https://opencorporates.com/">https://opencorporates.com/</a>> for analyse, så det bør ikke ha
+bruksbegresninger som gjør dette umulig.</p>
+</blockquote>
+
+<p>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
+tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
+informativt og imøtekommende.</p>
+
+<blockquote>
+<p>Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
+over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.</p>
+
+<p>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
+bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
+eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
+medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
+beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye
+aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
+nettsted, her:
+<a href="http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/</a>
+. Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
+deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
+har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
+organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
+du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
+du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.</p>
+
+<p>Vedlagt følger:
+
+<ul>
+
+ <li>Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12.2014.pdf">PDF (original)</a>]</li>
+
+ <li>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx">DOCX (original)</a>,
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf">PDF</a>]</li>
+
+ <li>Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps">XPS (original)</a>,
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf">PDF</a>]</li>
+
+ <li>Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps">XPS (original)</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf">PDF</a>]
+
+ <ul>
+ <li>Kabelsendt fjernsyn
+ <li>Satellittsendt fjernsyn
+ <li>Nett-tv
+ <li>Kabelsendt radio
+ <li>Satellittsendt radio
+ <li>Nett-radio
+ </ul></li>
+</ul>
+
+<p>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
+siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
+oppdateringer i august.</p>
+
+<p>Med hilsen</p>
+
+<p>Hanne Nistad Sekkelsten
+<br>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
+<br>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
+<br>A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad
+<br>T: [telefonnummer fjernet]
+<br>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
+</p>
+</blockquote>
+
+<p>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
+mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
+Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
+(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
+være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
+importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
+<a href="http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959">Forskrift
+om IT-standarder i offentlig forvaltning</a> som sier epostvedlegg
+skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
+DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
+innholdet.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Graphing_the_Norwegian_company_ownership_structure.html">Graphing the Norwegian company ownership structure</a></div>
+ <div class="date">15th June 2015</div>
+ <div class="body"><p>It is a bit work to figure out the ownership structure of companies
+in Norway. The information is publicly available, but one need to
+recursively look up ownership for all owners to figure out the complete
+ownership graph of a given set of companies. To save me the work in
+the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the
+ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source
+is web scraping from <a href="http://www.proff.no/">Proff</a>, because
+I failed to find a useful source directly from the official keepers of
+the ownership data, <a href="http://www.brreg.no/">Brønnøysundsregistrene</a>.</p>
+
+<p>To get an ownership graph for a set of companies, fetch
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/brreg-norway-ownership-graph">the code from git</a> and run it using the organisation number. I'm
+using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its
+ownership structure is very simple:</p>
+
+<pre>
+% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot
+
+real 0m2.841s
+user 0m0.184s
+sys 0m0.036s
+%
+</pre>
+
+<p>The script accept several organisation numbers on the command line,
+allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The
+resulting dot file for the example above look like this. The edges
+are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the
+organisation number as their name and the name as the label:</p>
+
+<pre>
+digraph ownership {
+rankdir = LR;
+"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
+"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
+"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
+"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
+"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
+"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
+"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
+"910119877" [label="Aller Media AS"]
+}
+</pre>
+
+<p>To view the ownership graph, run "<tt>dotty dagbladet.dot</tt>" or
+convert it to a PNG using "<tt>dot -T png dagbladet.dot >
+dagbladet.png</tt>". The result can be seen below:</p>
+
+<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-15-ownership-graphs-norway-dagbladet.png" width="80%">
+
+<p>Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect
+data in the official ownership register, as that name is not
+registered in the official company register for Norway. The ownership
+register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking
+of the ownership links.</p>
+
+<p>Let me know if you improve the script or find better data sources.
+The code is licensed according to GPL 2 or newer.</p>
+
+<p>Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that
+"<a href="http://www.proff.dk/firma/carl-allers-etablissement-aktieselskab/københavn-v/hovedkontorer/13624518-3/">Aller
+Holding A/S</a>" is a Danish company, which explain why it did not
+have a Norwegian organisation number. I've also been told that there
+is a <a href="http://www.brreg.no/automatiske/webservices/">web
+services API available</a> from Brønnøysundsregistrene, for those
+willing to accept the terms or pay the price.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html">Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain</a></div>
+ <div class="date">11th June 2015</div>
+ <div class="body"><p>Television loudness is the source of frustration for viewers
+everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and
+ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and
+the viewers do not like this. This fact is well known to the TV
+channels. See for example the BBC white paper
+"<a href="http://downloads.bbc.co.uk/rd/pubs/whp/whp-pdf-files/WHP202.pdf">Terminology
+for loudness and level dBTP, LU, and all that</a>" from 2011 for a
+summary of the problem domain. To better address the need for even
+loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a
+new way to measure loudness in digital files as one step in
+standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770,
+"<a href="http://www.itu.int/rec/R-REC-BS.1770/en">Algorithms to
+measure audio programme loudness and true-peak audio level</a>".</p>
+
+<p>The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure
+loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But
+having a way to measure is not enough. To get the same loudness
+across TV channels, one also need to decide which value to standardize
+on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton
+R128, "<a href="https://tech.ebu.ch/docs/r/r128.pdf">Loudness
+normalisation and permitted maximum level of audio signals</a>", which
+specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been
+told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to
+follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.</p>
+
+<p>There are free software available to measure and adjust the loudness
+level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libebur128">libebur128</a>
+able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary
+named <a href="http://bs1770gain.sourceforge.net">bs1770gain</a>
+capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting
+for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the
+<a href="https://qa.debian.org/developer.php?email=pkg-multimedia-maintainers%40lists.alioth.debian.org">Debian
+multimedia</a> umbrella.</p>
+
+<p>The free software based TV channel I am involved in,
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, plan to follow the
+R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to
+do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of
+the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen.
+Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos
+I upload to Frikanalen on behalf of <a href="http://www.nuug.no/">the
+NUUG member organisation</a>. The program seem to be able to measure
+the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only
+successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it
+should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a></div>
+ <div class="date">10th June 2015</div>
+ <div class="body"><p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
+trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
+sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
+avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
+undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
+tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
+med MPEG LA?":</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
+websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
+det er behov for en patentavtale med
+<a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
+programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
+Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
+
+<p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
+
+<p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
+for patentavtale?</p>
+
+<p>I følge en artikkel på
+<a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
+Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
+Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
+for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
+understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
+filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
+lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
+Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
+Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
+
+<p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
+disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
+LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
+med MPEG LA.</p>
+
+<p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
+H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
+programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
+kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
+produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
+med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
+formatet.</p>
+
+<p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
+juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
+NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
+sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
+<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
+med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
+
+<p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
+videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
+MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
+for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
+H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
+også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
+brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
+saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
+2015-06-09:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
+svare på dette.</p>
+
+<p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
+NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
+tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
+noen patentavtale.</p>
+
+<p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
+
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Gunn Helen Berg
+<br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
+
+<p>NRK
+<br>Strategidivisjonen
+<Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
+<br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
+<br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
+</blockquote></p>
+
+Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
+oppfølgerepost tilbake:
+
+<p><blockquote>
+<p>[Gunn Helen Berg]
+<br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
+<br>> kunne svare på dette.</p>
+
+<p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
+
+<p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
+<br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
+<br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
+<br>> patentavtale.
+<br>>
+<br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
+
+<p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
+(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
+pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
+internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
+at NRK trenger en lisens.</p>
+
+<p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
+Video" konkret betyr, men i følge en
+<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
+fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
+2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
+på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
+title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
+kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
+satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
+pressemeldingen.</p>
+
+<p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
+som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
+har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
+NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
+dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
+Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
+sending?</p>
+
+<p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
+
+<ul>
+
+<li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
+ slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
+ Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
+ hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
+ hvis den er gjort skriftlig?</li>
+
+<li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
+ for patentavtale?</li>
+
+<li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
+ postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
+ aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
+
+</ul>
+</blockquote></p>
+
+<p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
+fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
+NRK:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
+
+<p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
+(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
+Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
+kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
+(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
+trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
+bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
+tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
+ikke av forbrukerne.</p>
+
+<p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
+
+<p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
+på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
+patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
+sluttbrukere.</p>
+
+<a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
+
+<p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
+continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
+end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
+life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
+royalties for such video through December 31, 2015 (see
+<a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
+and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
+to be charged for such video beyond that time. Products and services
+other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
+royalty-bearing.”</p>
+
+<p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
+MPEG LA.</p>
+
+<p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
+utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
+alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
+forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
+kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
+plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
+forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
+teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
+anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
+enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
+
+<p>Vennlig hilsen
+<br>Geir Børdalen</p>
+
+<p>________________________________________
+<br>Geir Børdalen
+<br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
+<br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
+<br>NRK medietjenester
+<br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
+<br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+<br>nrk.no
+</blockquote></p>
+
+<p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
+rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
+lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>[Geir Børdalen]
+<br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
+
+<p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
+at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
+
+<p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
+at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
+gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
+som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
+og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
+f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
+finnes?<p>
+
+<p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
+hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
+ser ut til å avvike fra det som presenteres i
+<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
+fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
+"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
+remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
+Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
+the AVC Patent Portfolio License".</p>
+
+<p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
+abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
+pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
+nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
+av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
+Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
+ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
+lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
+tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
+dekker er beskrevet?</p>
+
+<p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
+bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
+har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
+ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
+avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
+strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
+gjelder for NRK?</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
+føljetongen:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Hei igjen</p>
+
+<p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
+dessverre ikke gi deg).<p>
+
+<p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
+<br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
+<br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
+
+<p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
+i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
+svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
+ikke var del i dette.</p>
+
+<p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...</p>
+
+<p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
+fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
+disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
+for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
+produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
+trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
+kommunisert i forrige epost.</p>
+
+<p>Mvh
+<br>Geir Børdalen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
+problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
+NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
+så langt:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
+NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
+
+<p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
+omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
+eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
+dem.</p>
+
+<p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
+videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
+og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
+mener er rikgig rettstilstand.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
+grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
+videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
+enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?</a></div>
+ <div class="date">12th May 2015</div>
+ <div class="body"><p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
+kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
+fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
+påstand i forrige bloggpost</a> om at det nå blir krav om å avgi
+fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
+spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
+oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
+hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
+på indirekte formuleringer.</p>
+
+<p>I
+<a href="https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
+66</a>, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
+står det<p>
+
+<p><blockquote>
+
+ <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
+ kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
+ ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
+ utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det
+ til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
+ identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
+ personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
+ fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
+ i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
+ standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
+ på samme måte som fingeravtrykkene i passene.</p>
+
+ <p>[...]</p>
+
+ <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
+ nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
+ utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
+ til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
+ forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
+ opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
+opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
+blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
+loven sier at det kan
+«<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
+og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
+og fingeravtrykk (to fingre)</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
+passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
+i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens
+hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
+samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
+ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.</p>
+
+<p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
+fra stortingskomiteen</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
+vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
+vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
+legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
+sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
+eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
+ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
+komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
+og fullt bak departementets forslag.</p>
+
+<p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
+pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
+som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
+forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
+fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
+i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
+tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
+viderført til de nasjonale ID-kortene.</p>
+
+<p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
+befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
+tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
+bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
+snu. Det tror jeg ikke vil skje.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police</a></div>
+ <div class="date">10th May 2015</div>
+ <div class="body"><p>5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all
+citizens of Norway, no matter if they are suspected of something
+criminal or not, are
+<a href="https://www.holderdeord.no/votes/1430838871e">required to
+give fingerprints to the police</a> (vote details from Holder de
+ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few
+years there will be no option any more. The ID will be required to
+vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the
+post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license
+and many other tasks required to function in Norway. The banks plan
+to stop providing their own ID on the bank cards when this new
+national ID is introduced, and the national road authorities plan to
+change the drivers license to no longer be usable as identity cards.
+In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will
+be required, and to get it one need to provide the fingerprints to
+the police.</p>
+
+<p>In addition to handing the fingerprint to the police (which
+promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in
+time, but say nothing about doing it later), a picture of the
+fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of
+the face and other information about the person. Some of the
+information will be encrypted, but the encryption will be the same
+system as currently used in the passports. The codes to decrypt will
+be available to a lot of government offices and their suppliers around
+the globe, but for those that do not know anyone in those circles it
+is good to know that
+<a href="http://www.theguardian.com/technology/2006/nov/17/news.homeaffairs">the
+encryption is already broken</a>. And they
+<a href="http://www.networkworld.com/article/2215057/wireless/bad-guys-could-read-rfid-passports-at-217-feet--maybe-a-lot-more.html">can
+be read from 70 meters away</a>. This can be mitigated a bit by
+keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but
+one will be required to take it out of there often enough to expose
+ones private and personal information to a lot of people that have no
+business getting access to that information.</p>
+
+<p>The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft,
+and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion
+of privacy without any objections. So are the Norwegian passports,
+but it has been possible to function in Norway without those so far.
+That option is going away with the passing of the new law. In this, I
+envy the Germans, because for them it is optional how much biometric
+information is stored in their national ID.</p>
+
+<p>And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the
+information collected in the national ID card register can be handed
+over to foreign intelligence services and police authorities, "when
+extradition is not considered disproportionate".</p>
+
+<p>Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament
+really could make such decision, I wrote
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">a
+summary of the sources I have</a> for concluding the way I do
+(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_would_it_cost_to_store_all_phone_calls_in_Norway_.html">What would it cost to store all phone calls in Norway?</a></div>
+ <div class="date"> 1st May 2015</div>
+ <div class="body"><p>Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost
+to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the
+cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a
+year. I got curious and wondered what the same calculation would look
+like today. To do so one need an idea of how much data storage is
+needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in
+Norway sums up to, and the cost of data storage.</p>
+
+<p>The 2005 numbers are from
+<a href="http://www.digi.no/analyser/2005/10/04/vi-prater-stadig-mindre-i-roret">digi.no</a>,
+the 2012 numbers are from
+<a href="http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/fortsatt-vekst-i-det-norske-ekommarkedet">a
+NKOM report</a>, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via
+email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th,
+and decided not to wait for those, as I doubt they will be very
+different from the numbers from 2013.</p>
+
+<p>The amount of data storage per minute sound depend on the wanted
+quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is
+enough. See for example a
+<a href="http://www.cisco.com/c/en/us/support/docs/voice/voice-quality/7934-bwidth-consume.html#topic1">summary
+on voice quality from Cisco</a> for some alternatives. 8 Kbit/s is 60
+Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes
+to get the storage requirements.</p>
+
+<p>Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies,
+availability requirements etc. But a simple way to calculate can be
+to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double
+it to take space, power and redundancy into account. It could be much
+higher with high speed and good redundancy requirements.</p>
+
+<p>But back to the question, What would it cost to store all phone
+calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the
+estimated cost, which is within the budget constraint of most medium
+and large organisations:</p>
+
+<table border="1">
+<tr><th>Year</th><th>Call minutes</th><th>Size</th><th>Price in NOK / EUR</th></tr>
+<tr><td>2005</td><td align="right">24 000 000 000</td><td align="right">1.3 PiB</td><td align="right">3 mill / 358 000</td></tr>
+<tr><td>2012</td><td align="right">18 000 000 000</td><td align="right">1.0 PiB</td><td align="right">2.2 mill / 262 000</td></tr>
+<tr><td>2013</td><td align="right">17 000 000 000</td><td align="right">950 TiB</td><td align="right">2.1 mill / 250 000</td></tr>
+</table>
+
+<p>This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be
+taken into account too, but calculating that is left as an exercise
+for the reader. But it is obvious to me from those numbers that
+recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be
+stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is
+collecting the data?</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Jessie_based_Debian_Edu_beta_release.html">First Jessie based Debian Edu beta release</a></div>
+ <div class="date">26th April 2015</div>
+ <div class="body"><p>I am happy to report that the Debian Edu team sent out
+<a href="https://lists.debian.org/debian-edu-announce/2015/04/msg00000.html">this
+announcement today</a>:</p>
+
+<pre>
+the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
+*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
+time is composed entirely of packages from the current Debian stable
+release, Debian 8 "Jessie".
+
+(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been
+released by now. The release is still in progress but should finish
+later today ;)
+
+We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming
+weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
+from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
+be possible and encouraged!
+
+Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
+bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
+
+Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete
+operating system for schools, universities and other
+organisations. Through its pre- prepared installation profiles
+administrators can install servers, workstations and laptops which
+will work in harmony on the school network. With Debian Edu, the
+teachers themselves or their technical support staff can roll out a
+complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
+days.
+
+Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
+world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
+with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
+archive of thousands of compatible packages within easy reach.
+
+For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and
+installation instructions are available, including detailed
+instructions in the manual explaining the first steps, such as setting
+up a network or adding users. Please note that the password for the
+user your prompted for during installation must have a length of at
+least 5 characters!
+
+== Where to download ==
+
+A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting
+can be downloaded at the following locations:
+
+ http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso
+ rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso .
+
+The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a
+
+Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also
+available, with more software included (saving additional download
+time):
+
+ http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
+ rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
+
+The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636
+
+Sources are available from the Debian archive, see
+http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download
+options.
+
+== Debian Edu Jessie manual in seven languages ==
+
+Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for
+the English version of the Debian Edu jessie manual.
+
+This manual has been fully translated to German, French, Italian,
+Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists
+for Spanish. See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for
+online version of the translated manual.
+
+More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the
+release notes and the installation manual:
+- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes
+- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual
+
+
+== Errata / known problems ==
+
+ It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via
+ DHCP (#780461).
+
+ The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087).
+
+Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the
+hostname immediately.
+
+Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly
+more current and complete list.
+
+== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 ==
+
+=== Software updates ===
+
+Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.:
+
+ * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for
+ i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like
+ Intel Pentium and AMD K5).
+
+ * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14,
+ Xfce 4.12, LXDE 0.5.6
+ * new optional desktop environment: MATE 1.8
+ * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of
+ the others see the manual.
+ * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41
+ * LibreOffice 4.3.3
+ * GOsa 2.7.4
+ * LTSP 5.5.4
+ * CUPS print system 1.7.5
+ * new boot framework: systemd
+ * Educational toolbox GCompris 14.12
+ * Music creator Rosegarden 14.02
+ * Image editor Gimp 2.8.14
+ * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1
+ * golearn 0.9
+ * tuxpaint 0.9.22
+ * New version of debian-installer from Debian Jessie.
+ * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation.
+ * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release
+ notes and the installation manual, see the link above.
+
+=== Installation changes ===
+
+ Installations done via PXE now also install firmware automatically
+ for the hardware present.
+
+=== Fixed bugs ===
+
+A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable
+from a user perspective:
+
+ * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break
+ DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect
+ information is corrected (710362)
+
+ * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608).
+
+=== Sugar desktop removed ===
+
+As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not
+available in Debian Edu jessie.
+
+
+== About Debian Edu / Skolelinux ==
+
+Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on
+Debian providing an out-of-the box environment of a completely
+configured school network. Directly after installation a school server
+running all services needed for a school network is set up just
+waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
+Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
+initial installation of the main server from CD or USB stick all other
+machines can be installed via the network. The provided school server
+provides LDAP database and Kerberos authentication service,
+centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other
+services. The desktop contains more than 60 educational software
+packages and more are available from the Debian archive, and schools
+can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop
+environment.
+
+== About Debian ==
+
+The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly
+free community project. Since then the project has grown to be one of
+the largest and most influential open source projects. Thousands of
+volunteers from all over the world work together to create and
+maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a
+huge range of computer types, Debian calls itself the universal
+operating system.
+
+== Thanks ==
+
+Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen!
+You rock.
+</pre>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Shirish_Agarwal.html">Debian Edu interview: Shirish Agarwal</a></div>
- <div class="date"> 6th April 2015</div>
- <div class="body"><p>It was a surprise to me to learn that the computer system for
-schools I've involved in, <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian
-Edu / Skolelinux</a>, was being used in India. But apparently it is,
-and I managed to get an interview with one of the friends of the
-project there, Shirish Agarwal.</p>
+ <div class="date">15th April 2015</div>
+ <div class="body"><p>It was a surprise to me to learn that project to create a complete
+computer system for schools I've involved in,
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, was
+being used in India. But apparently it is, and I managed to get an
+interview with one of the friends of the project there, Shirish
+Agarwal.</p>
<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many
nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as
it was known then. Since then I have started using the various
-education meta-packages provided by the project.
+education meta-packages provided by the project.</p>
<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
Edu?</strong></p>
</div>
<div class="padding"></div>
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Proof_reading_the_Norwegian_translation_of_Free_Culture_by_Lessig.html">Proof reading the Norwegian translation of Free Culture by Lessig</a></div>
- <div class="date"> 4th April 2015</div>
- <div class="body"><p>During eastern I had some time to continue working on the Norwegian
-<a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
-At the moment I am proof reading the finished text, looking for typos,
-inconsistent wordings and sentences that do not flow as they should.
-I'm more than two thirds done with the text, and welcome others to
-check the text up to chapter 13. The current status is available on the
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>
-project pages. You can also check out the
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>,
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
-and HTML version available in the
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/tree/master/archive">archive
-directory</a>.</p>
-
-<p>Please report typos, bugs and improvements to the github project if
-you find any.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen__Norwegian_TV_channel_for_technical_topics.html">Frikanalen, Norwegian TV channel for technical topics</a></div>
- <div class="date"> 9th March 2015</div>
- <div class="body"><p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a>,
-where I am a member, and where people interested in free software,
-open standards and UNIX like operating systems like Linux and the BSDs
-come together, record our monthly technical presentations on video.
-The purpose is to document the talks and spread them to a wider
-audience. For this, the the Norwegian nationwide open channel
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> is a useful venue.
-Since a few days ago, when I figured out the
-<a href="http://beta.frikanalen.no/api/">REST API</a> to program the
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">channel time schedule</a>,
-the channel has been filled with NUUG talks, related recordings and
-some Creative Commons licensed TED talks (from archive.org). I fill
-all "leftover bits" on the channel with content from NUUG, which at
-the moment is almost 17 of 24 hours every day.</p>
-
-<p>The list of NUUG videos
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/organization/82">uploaded so far</a>
-include things like a
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/video/625090">one hour talk by John
-Perry Barlow when he visited Oslo</a>, a presentation of
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/video/624275">Haiku, the BeOS
-re-implementation</a>, the
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/video/624493">history of FiksGataMi,
-the Norwegian version of FixMyStreet</a>, the good old
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/video/623566">Warriors of the net
-video</A> and many others.</p>
-
-<p>We have a large backlog of NUUG talks not yet uploaded to
-Frikanalen, and plan to upload every useful bit to the channel to
-spread the word there. I also hope to find useful recordings from the
-Chaos Computer Club and Debian conferences and spread them on the
-channel as well. But this require locating the videos and their meta
-information (title, description, license, etc), and preparing the
-recordings for broadcast, and I have not yet had the spare time to
-focus on this. Perhaps you want to help. Please join us on IRC,
-<a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
-if you want to help make this happen.</p>
-
-<p>But as I said, already the channel is already almost exclusively
-filled with technical topics, and if you want to learn something new
-today, check out the <a href="http://www.frikanalen.tv/se">Ogg Theora
-web stream</a> or use one of the other ways to get access to the
-channel. Unfortunately the Ogg Theora recoding for distribution still
-do not properly sync the video and sound. It is generated by recoding
-a internal MPEG transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to
-Ogg Theora / Vorbis, and we have not been able to find a way that
-produces acceptable quality. Help needed, please get in touch if you
-know how to fix it using free software.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Citizenfour_documentary_on_the_Snowden_confirmations_to_Norway.html">The Citizenfour documentary on the Snowden confirmations to Norway</a></div>
- <div class="date">28th February 2015</div>
- <div class="body"><p>Today I was happy to learn that the documentary
-<a href="https://citizenfourfilm.com/">Citizenfour</a> by
-<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Laura_Poitras">Laura Poitras</a>
-finally will show up in Norway. According to the magazine
-<a href="http://montages.no/">Montages</a>, a deal has finally been
-made for
-<a href="http://montages.no/nyheter/snowden-dokumentaren-citizenfour-far-norsk-kinodistribusjon/">Cinema
-distribution in Norway</a> and the movie will have its premiere soon.
-This is great news. As part of my involvement with
-<a href="http://www.nuug.no/">the Norwegian Unix User Group</a>, me and
-a friend have
-<a href="http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_til_Norge_.shtml">tried
-to get the movie to Norway</a> ourselves, but obviously
-<a href="http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_endelig_til_Norge_.shtml">we
-were too late</a> and Tor Fosse beat us to it. I am happy he did, as
-the movie will make its way to the public and we do not have to make
-it happen ourselves.
-<a href="https://www.youtube.com/watch?v=XiGwAvd5mvM">The trailer</a>
-can be seen on youtube, if you are curious what kind of film this
-is.</p>
-
-<p>The whistle blower Edward Snowden really deserve political asylum
-here in Norway, but I am afraid he would not be safe.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Norwegian_open_channel_Frikanalen___24x7_on_the_Internet.html">The Norwegian open channel Frikanalen - 24x7 on the Internet</a></div>
- <div class="date">25th February 2015</div>
- <div class="body"><p>The Norwegian nationwide open channel
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> is still going
-strong. It allow everyone to send the video they want on national
-television. It is a TV station administrated completely using a web
-browser, running only <ahref="https://github.com/Frikanalen">Free
-Software</a>, providing <ahref="http://beta.frikanalen.tv/api">a REST
-api</a> for administrators and members, and with distribution on the
-national DVB-T distribution network RiksTV. But only between 12:00
-and 17:30 Norwegian time. This has finally changed, after many years
-with limited distribution. A few weeks ago, we set up a Ogg Theora
-stream via icecast to allow everyone with Internet access to check out
-the channel the rest of the day. This is presented on
-<a href="http://www.frikanalen.tv/se">the Frikanalen web site now</a>. And
-since a few days ago, the channel is also available
-via <a href="https://www.uninett.no/iptv-tilgang">multicast on
-UNINETT</a>, available for those using IPTV TVs and set-top boxes in
-the Norwegian National Research and Education network.</p>
-
-<p>If you want to see what is on the channel, point your media player
-to one of these sources. The first should work with most players and
-browsers, while as far as I know, the multicast UDP stream only work
-with VLC.</p>
-
-<ul>
- <li><a href="http://video.nuug.no/frikanalen.ogv">http://video.nuug.no/frikanalen.ogv</a></li>
- <li>udp://@224.17.43.129:1234</li>
-</ul>
-
-<p>The Ogg Theora / icecast stream is not working well, as the video
-and audio is slightly out of sync. We have not been able to figure
-out how to fix it. It is generated by recoding a internal MPEG
-transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to Ogg Theora /
-Vorbis, and the result is less then stellar. If you have ideas how to
-fix it, please let us know on frikanalen (at) nuug.no. We currently
-use this with ffmpeg2theora 0.29:</p>
-
-<blockquote><pre>
-./ffmpeg2theora.linux <OBE_gemini_URL.ts> -F 25 -x 720 -y 405 \
- --deinterlace --inputfps 25 -c 1 -H 48000 --keyint 8 --buf-delay 100 \
- --nosync -V 700 -o - | oggfwd video.nuug.no 8000 <pw> /frikanalen.ogv
-</pre></blockquote>
-
-<p>If you get the multicast UDP stream working, please let me know, as
-I am curious how far the multicast stream reach. It do not make it to
-my home network, nor any other commercially available network in
-Norway that I am aware of.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html">En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter</a></div>
- <div class="date">12th February 2015</div>
- <div class="body"><p>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
-<a href="https://fronter.com/osloskoler/">Fronter</a>, en nettløsning
-Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
-imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
-regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
-innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
-jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
-løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
-det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
-fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
-om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
-er endret.</p>
-
-<p>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
-et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
-slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
-stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
-brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.</p>
-
-<p>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
-som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
-Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
-uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
-er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
-med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
-fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
-Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
-oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
-ikke tilbake.</p>
-
-<p>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
-den sentrale innloggingsiden <tt>https://fronter.com/osloskoler/</tt>.
-Perl-koden for å logge inn ser slik ut:</p>
-
-<pre>
-my $mech = WWW::Mechanize->new();
-$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/');
-$mech->submit_form(fields => {
- username => $username,
- password => $password,
-} );
-</pre>
-
-<p>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
-På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
-aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
-forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
-Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
-oversikt over rommene,
-<tt>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser</tt>,
-så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.</p>
-
-<pre>
-my %room;
-$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
-for my $link ($mech->links()) {
- my $url = $link->url();
- if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
- $room{$link->text()} = $1;
- }
-}
-</pre>
-
-<p>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
-på
-<tt>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID</tt>
-(der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
-iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
-HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
-Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
-stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
-i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
-bruker jeg <tt>lynx --dump --nolist</tt> for å hente ut en tekstlig
-utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
-versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.</p>
-
-<p>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
-sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
-endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
-på Debian GNU/Linux og kan
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo">lastes
-ned fra github</a>.</p>
-
-<p>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
-Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
-programvare):</p>
-
-<pre>
-sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
- libconfig-inifiles-perl
-git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
-cd fronter-scraper-oslo
-./update-git
-</pre>
-
-<p>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
-ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
-for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
-git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
-ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
-kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
-og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
-veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
-dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
-Fronter-løsningen endrer seg.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nude_body_scanner_now_present_on_Norwegian_airport.html">Nude body scanner now present on Norwegian airport</a></div>
- <div class="date">10th February 2015</div>
- <div class="body"><p>Aftenposten, one of the largest newspapers in Norway, today report
-that
-<a href="http://www.aftenposten.no/reise/Slik-skannes-kroppen-din-i-fremtidens-sikkerhetskontroll-490666_1.snd">three
-of the nude body scanners now is put to use at Gardermoen</a>, the
-main airport in Norway. This way the travelers can have their body
-photographed without cloths when visiting Norway. Of course this
-horrible news is presented with a positive spin, stating that "now
-travelers can move past the security check point faster and more
-efficiently", but fail to mention that the machines in question take
-pictures of their nude bodies and store them internally in the
-computer, while only presenting sketch figure of the body to the
-public. The article is written in a way that leave the impression
-that the new machines do not take these nude pictures and only create
-the sketch figures. In reality the same nude pictures are still
-taken, but not presented to everyone. They are still available for
-the owners of the system and the people doing maintenance of the
-scanners, as long as they are taken and stored.</p>
-
-<p>Wikipedia have a more on
-<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Full_body_scanner">Full body
-scanners</a>, including example images and a summary of the
-controversy about these scanners.</p>
-
-<p>Personally I will decline to use these machines, as I believe strip
-searches of my body is a very intrusive attack on my privacy, and not
-something everyone should have to accept to travel.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nagios_module_to_check_if_the_Frikanalen_video_stream_is_working.html">Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working</a></div>
- <div class="date"> 8th February 2015</div>
- <div class="body"><p>When running a TV station with both broadcast and web stream
-distribution, it is useful to know that the stream is working. As I
-am involved in the Norwegian open channel
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> as part of my
-activity in the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG member
-organisation</a>, I wrote a script to use mplayer to connect to a
-video stream, pick two images 35 seconds apart and compare them. If
-the images are missing or identical, something is probably wrong with
-the stream and an alarm should be triggered. The script is written as
-a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly
-and sound the alarm when something is wrong. It is able to detect
-both a hanging and a broken video stream.</p>
-
-<p>I just uploaded the code for the script into the
-<a href="https://github.com/Frikanalen/frikanalen/blob/master/nagios-plugin/check_video_stream_images">Frikanalen
-git repository</a> on github. If you run a TV station with web
-streaming, perhaps you can find it useful too.</p>
-
-<p>Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using
-only Linux based free software to administrate, schedule and
-distribute the TV content. The
-<a href="https://github.com/Frikanalen">source code for the entire TV
-station</a> is available from the Github project page. Everyone can
-use it to send their content on national TV, and we provide both a web
-GUI and <a href="http://beta.frikanalen.tv/api/">a web API</a> to
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/login/?next=/members/video/">add</a>
-and <a href="http://beta.frikanalen.tv/members/plan/">schedule
-content</a>. And thanks to last weeks developer gathering and
-following activity, we now have the schedule
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/xmltv/2015/01/01">available as
-XMLTV</a> too. Still a lot of work left to do, especially with the
-process to add videos and with the scheduling, so your contribution is
-most welcome. Perhaps you want to set up your own TV station?</p>
-
-<p>Update 2015-02-25: Got a tip from Uninett about their
-<a href="https://scm.uninett.no/maalepaaler/qstream/">qstream
-monitoring system</a>, which gather connection time, jitter, packet
-loss and burst bandwidth usage. It look useful to check if UDP
-streams are working as they should.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html">Mer allemannseie til inspirasjon og glede</a></div>
- <div class="date"> 6th February 2015</div>
- <div class="body"><p>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
-og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
-eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
-seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
-Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
-populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
-åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
-av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
-lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
-slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
-utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år
-etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
-opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er
-100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt. Men det betyr
-også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
-år, og denne bloggposten handler om det siste.</p>
-
-<p>Like over nyttår hadde pressen noen
-<a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--7846481.html">artikler</a>
-om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
-fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
-tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
-dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
-Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
-å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
-heldigvis
-<a href="http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-1.11867332">stoppet
-av Patentstyret</a>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
-Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
-be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
-veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
-også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
-tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
-bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
-for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
-kringkastes over det ganske land.</p>
-
-<p>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
-<a href="https://www.snl.no/">Store Norske Leksikon</a> om de kunne gi
-meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de
-omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
-som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
-hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
-Georg Kjøll fikk jeg en fil med
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-02-06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv">listen
-over kunstnere som døde i perioden 1943 til 1947</a>. Dette gjør det
-mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i 2014 -
-2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
-mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
-lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
-resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
-fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.</p>
-
-<p>Neste steg kan være å slå opp navnene i
-<a href="http://www.nb.no/">Nasjonalbibliotekets katalog</a> eller NRKs
-musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
-forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
-bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
-referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
-felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
-dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
-Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
-navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
-2015-02-06.</p>
-
-<p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2014 (totalt
-98).</p>
-
-<ul>
-<li><strong>Adrianus Michael de Jong</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Alice Tegnér</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Barnemusikk
-</li>
-<li><strong>Anders Castus Svarstad</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Anders Hovden</strong> (død 1943)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Anders Svarstad</strong> (død 1943)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>André Léonard Antoine</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Antti Norrgrén</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Arne Randers Thorstenson</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Aspazija</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
-</li>
-<li><strong>Beatrix Potter</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
-</li>
-<li><strong>Bernhard Pankok</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Treskurd
-</li>
-<li><strong>Betty Nansen</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Camille Claudel</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>Carl Berner</strong> (død 1943)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Cecilie Dahl</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Chaïm Soutine</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
-</li>
-<li><strong>Conrad Veidt</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
-</li>
-<li><strong>Edvard Bertram Røhmen</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Edvard Weie</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Elinor Clayton Glyn</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Eric Knight</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
-</li>
-<li><strong>Erik Møinichen Lie</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Erling Nielsen</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Etty Hillesum</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Eugen Lovinescu</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
-</li>
-<li><strong>Fats Waller</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960
-</li>
-<li><strong>Gertrud Kolmar</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
-</li>
-<li><strong>Giuseppe Terragni</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Gottfrid Kallstenius</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Gustav Vigeland</strong> (død 1943)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>Gustave de Smet</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
-</li>
-<li><strong>Hallvard Ørsal</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Folkemusikk
-</li>
-<li><strong>Hans Ødegaard</strong> (død 1943)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Hector de Saint-Denys-Garneau</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
-</li>
-<li><strong>Henrik Pontoppidan</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Jean-Émile Laboureur</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Grafikk
-</li>
-<li><strong>Joan Dugdale</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Australias litteratur
-</li>
-<li><strong>Johan Fredrik Paasche</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
-</li>
-<li><strong>Johannes Johannesson Lofthus</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Jon Knudsen</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Jovan Dučić</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
-</li>
-<li><strong>Julius Fučík</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
-</li>
-<li><strong>Karl Johan Løkke</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Karl Ouren</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Kerstin Söderholm</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Kostis Palamas</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Hellas' litteratur
-</li>
-<li><strong>Kočo Racin</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
-</li>
-<li><strong>Kristian Matre</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Larry Hart</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Musikaler
-</li>
-<li><strong>Leslie Howard</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
-</li>
-<li><strong>Ludvig Detlef Holstein</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Marsden Hartley</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
-</li>
-<li><strong>Maurice Denis</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Max Reinhardt</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Nils Elias Christoffer von Dardel</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Nis Petersen</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Nordahl Grieg</strong> (død 1943)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Dikter
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Norvald Valand</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Odd Ottosøn Nyquist</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Olaf Lilloe</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Ole Olsen</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
-</li>
-<li><strong>Olga Seeberg</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Oskar Schlemmer</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>Otto Ludvig Hjort</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Pieter Cornelis Boutens</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Ragnhild Keyser</strong> (død 1943)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Maler
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Ragnvald Einbu</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Richard Hillary</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Rikard Lindström</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
-</li>
-<li><strong>Robert Laurence Binyon</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Roberto Bracco</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Saul Tsjernikovskij</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Israels litteratur
-</li>
-<li><strong>Sergej Rachmaninov</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Sigrid Arnoldson</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
-</li>
-<li><strong>Sigurd Fosnes</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Simone Weil</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Sophie Taeuber-Arp</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
-</li>
-<li><strong>Stephen Vincent Benét</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Thorvald Hagbart Torgersen</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Torolf Voss</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til 1960
-</li>
-<li><strong>Valery Carrick</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>William Henry Singer Jr.</strong> (død 1943)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
-<br>Norsk biografisk leksikon/Maler
-</li>
-<li><strong>William Satchell</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
-</li>
-<li><strong>William Wymark Jacobs</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Zsolt Harsányi</strong> (død 1943)
-<br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
-</li>
-</ul>
-
-<p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2015 (totalt 86).</p>
-
-<ul>
-<li><strong>Anders Vassbotn</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet
-</li>
-<li><strong>Antanas Smetona</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Litauens historie
-</li>
-<li><strong>Antoine de Saint-Exupéry</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Aristide Maillol</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>Arthur Thomas Quiller-Couch</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>August Johannessen</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Aïno Ackté</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
-</li>
-<li><strong>Billy Bitzer</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
-</li>
-<li><strong>Carl Flesch</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
-</li>
-<li><strong>Charles Dana Gibson</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
-</li>
-<li><strong>Conrad Selmyhr</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Cyrus Edwin Dallin</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>Edvard Munch</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Edward Johnston</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Kalligrafi
-</li>
-<li><strong>Edwin Lutyens</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Einar Halleland</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Arkitektur
-</li>
-<li><strong>Eric Hermelin</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
-</li>
-<li><strong>Erich Salomon</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
-</li>
-<li><strong>Eugénio de Castro</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Portugals litteratur
-</li>
-<li><strong>Filippo Tommaso Marinetti</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Fremming Heyerdahl</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>George Herriman</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Tegneserier
-</li>
-<li><strong>Giovanni Gentile</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
-</li>
-<li><strong>Glenn Miller</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960
-</li>
-<li><strong>Guðmundur Friðjónsson</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Islands litteratur
-</li>
-<li><strong>Hagbarth Martin Schytte-Berg</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-<br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Harry Langdon</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
-</li>
-<li><strong>Helga Reusch</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Henri Ghéon</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Henri Nathansen</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Henry Bucher</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Henry Wood</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
-</li>
-<li><strong>Immanuel Ibsen</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
-</li>
-<li><strong>Ingrid Dahl</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Ion Minulescu</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
-</li>
-<li><strong>Isak Kaarby</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Isak Kimoe</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Israel Joshua Singer</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Jacques Roumain</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Haitis litteratur
-</li>
-<li><strong>Jarl Hemmer</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Jean Giraudoux</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Jimmie Noone</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960
-</li>
-<li><strong>Johan d.y. Meyer</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Johannes Tvedt</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>John Peale Bishop</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Juliusz Kaden-Bandrowski</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Jurgis Baltrušaitis</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
-</li>
-<li><strong>Jón Sveinsson</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
-</li>
-<li><strong>Kaj Munk</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Katri Vala</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Ker Xavier Roussel</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Lars Georg Hansen</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Lars Hansen</strong> (død 1944)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
-</li>
-<li><strong>Liviu Rebreanu</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
-</li>
-<li><strong>Lucien Pissarro</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Max Brand</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Max Jacob</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Max Kommerell</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
-</li>
-<li><strong>Miklós Radnóti</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
-</li>
-<li><strong>Milena Jesenská</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
-</li>
-<li><strong>Morten Nielsen</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Odin Higraff</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Ola Andreas Stang Geelmuyden</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Oleg Krohn</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Per Lindberg</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Philip Guedalla</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Piet Mondrian</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
-</li>
-<li><strong>Ragnhild Blytt Birch</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Ragnvald M. Hansen</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>René Daumal</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Riccardo Zandonai</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Romain Rolland</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Stephen Butler Leacock</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
-</li>
-<li><strong>Thomas Sturge Moore</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Trygve Thorberg</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Valentin Kielland</strong> (død 1944)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
-</li>
-<li><strong>Vilhelm Norsted</strong> (død 1944)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Vytautas Mačernis</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
-</li>
-<li><strong>Will Marion Cook</strong> (død 1944)
-<br>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
-</li>
-</ul>
-
-<p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2016 (totalt 120).</p>
-
-<ul>
-<li><strong>Ada Negri</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Albrecht Haushofer</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
-</li>
-<li><strong>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990
-</li>
-<li><strong>Alfred Douglas</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Andor Endre Gelléri</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
-</li>
-<li><strong>Andreas Fredrik Bugge</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Anna Marie Riis</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Industridesign
-</li>
-<li><strong>Anne Frank</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Anne-Marie Carl-Nielsen</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>Anton Webern</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
-</li>
-<li><strong>Arthur Symons</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
-</li>
-<li><strong>August Vermeylen</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
-</li>
-<li><strong>Baillie Scott</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900
-</li>
-<li><strong>Bertil Lybeck</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
-</li>
-<li><strong>Bjørn Talén</strong> (død 1945)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Sanger
-<br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
-</li>
-<li><strong>Béla Bartók</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
-</li>
-<li><strong>Börries, Freiherr von Münchhausen</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
-</li>
-<li><strong>Caradoc Evans</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
-</li>
-<li><strong>Charles Williams</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Christian Koren Wiberg</strong> (død 1945)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
-<br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
-</li>
-<li><strong>Christian Wiberg</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Clara Tschudi</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>David Young Cameron</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Grafikk
-</li>
-<li><strong>Demjan Bednyj</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990
-</li>
-<li><strong>Dezsö Szabó</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
-</li>
-<li><strong>Ellen Glasgow</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Else Lasker-Schüler</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
-</li>
-<li><strong>Emil L Mengshoel</strong> (død 1945)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
-</li>
-<li><strong>Franz Werfel</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Fredrik Kolstø</strong> (død 1945)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Maler
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Fridtjov Wollenhaupt</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Frithjof Hjalmar Reppen</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Georg Kaiser</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
-</li>
-<li><strong>Gerda Knudsen</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Gunnar Wareberg</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Guðmundur Kamban</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Islands litteratur
-</li>
-<li><strong>Gyrithe Lemche</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Hans Backer Fürst</strong> (død 1945)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
-</li>
-<li><strong>Hans Siegwardt Backer Fürst</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Harald Aars</strong> (død 1945)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Ignacio Zuloaga</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Irma Ingertha Gram</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
-</li>
-<li><strong>Janko Jesenský</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
-</li>
-<li><strong>Jaromír Funke</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
-</li>
-<li><strong>Jerome Kern</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Musikaler
-</li>
-<li><strong>Johan Bull</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
-</li>
-<li><strong>Johan Chr. Johannessen</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Johan Marinius Lund</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Johannes Müller</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>John McCormack</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
-</li>
-<li><strong>John Mulgan</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
-</li>
-<li><strong>Josef Gočár</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Josef Hora</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
-</li>
-<li><strong>Josef Weinheber</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Josef Čapek</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
-</li>
-<li><strong>José Gutiérrez Solana</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
-</li>
-<li><strong>Jørgen Nielsen</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Kaarlo Sarkia</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Karl Braset</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Kiril Khristov</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
-</li>
-<li><strong>Käthe Kollwitz</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Grafikk
-</li>
-<li><strong>Kārlis Skalbe</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
-</li>
-<li><strong>Leif Grung</strong> (død 1945)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
-</li>
-<li><strong>Leif Kuhnle Grung</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Leif Wiersholm</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Leopold Jessner</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Louis Dantin</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
-</li>
-<li><strong>Louis Moe</strong> (død 1945)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
-</li>
-<li><strong>Ludvig Find</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Mackay Hugh Baillie-Scott</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Margot Oxford and Asquith</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Margrethe Kahrs</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Mary Ursula Bethell</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
-</li>
-<li><strong>Menga Schjelderup-Ebbe</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Mogens Klitgaard</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Mário Raul de Morais Andrade</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Brasils litteratur
-</li>
-<li><strong>Nainy Wiesener</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Nikolaj Tsjerepnin</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Olav Olson</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Oscar Jacobsson</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Tegneserier
-</li>
-<li><strong>Otto Rung</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Paul Valéry</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Per Deberitz</strong> (død 1945)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Maler
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Peter Hjalmar Rokseth</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
-</li>
-<li><strong>Petrea Bødtker</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Pierre Drieu la Rochelle</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Pietro Mascagni</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Ragnar Östberg</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>René Lalique</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
-</li>
-<li><strong>Richard Beer-Hofmann</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Robert Brasillach</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Robert Desnos</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Rudolf Borchardt</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
-</li>
-<li><strong>Rudolf Värnlund</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
-</li>
-<li><strong>Salomėja Nėris</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
-</li>
-<li><strong>Signe Munch Siebke</strong> (død 1945)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Stirling Calder</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>Theodore Dreiser</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Veresajev</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990
-</li>
-<li><strong>Väinö Raitio</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
-</li>
-<li><strong>Wacław Sieroszewski</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Édouard Bourdet</strong> (død 1945)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Øvre Richter Frich</strong> (død 1945)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
-</li>
-</ul>
-
-<p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2017 (totalt 99).</p>
-
-<ul>
-<li><strong>Alejandro Christophersen</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Aleksandr Aleksandrov</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Alexander Christophersen</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Alfred Stieglitz</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
-</li>
-<li><strong>Alma Isabella Fahlstrøm</strong> (død 1946)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
-<br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Arthur Garfield Dove</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
-</li>
-<li><strong>Arthur van Schendel</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Arvid Mörne</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Asta Graah Bolander</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>August Munthe Berg</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Augustinas Voldemaras</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Litauens historie
-</li>
-<li><strong>Bernt Tunold</strong> (død 1946)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Booth Tarkington</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Charles Despiau</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>Charles Wakefield Cadman</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Countee Cullen</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Damon Runyon</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Edle Hartmann</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet
-</li>
-<li><strong>Eduard Bass</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
-</li>
-<li><strong>Egil Eide</strong> (død 1946)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
-</li>
-<li><strong>Egil Næss Eide</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Egill Reimers</strong> (død 1946)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Einar Oscar Kullander</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Elie Nadelman</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>Ella Døsen</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Eric Hallström</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
-</li>
-<li><strong>Gabriela Preissová</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
-</li>
-<li><strong>Gerhart Hauptmann</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
-</li>
-<li><strong>Gertrude Stein</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Granville Bantock</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Gudrun Løchen Drewsen</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Gustav Ferdinand Boberg</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Islands litteratur
-<br>Store norske leksikon/Islands litteratur
-</li>
-<li><strong>H. G. Wells</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Hans Backer Fürst</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Hans Holm</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Grafikk
-</li>
-<li><strong>Hans Zetterström</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
-</li>
-<li><strong>Harley Granville-Barker</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Heinrich George</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Heinrich Kaminski</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Helene Schjerfbeck</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
-</li>
-<li><strong>Henri Le Fauconnier</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
-</li>
-<li><strong>Henry Handel Richardson</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Australias litteratur
-</li>
-<li><strong>Herman de Man</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Hulda</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Islands litteratur
-</li>
-<li><strong>Hulda Lütken</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Ingeborg Jensen</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Isaac Grünewald</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
-</li>
-<li><strong>Johanne Voss</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>John Steuart Curry</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
-</li>
-<li><strong>Joseph Stella</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
-</li>
-<li><strong>Ján Maliarik</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
-</li>
-<li><strong>Karl Haushofer</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
-</li>
-<li><strong>Kris Torne</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Kristian Prestgard</strong> (død 1946)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
-</li>
-<li><strong>Leo Slezak</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
-</li>
-<li><strong>László Moholy-Nagy</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
-</li>
-<li><strong>Manuel de Falla</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Maria Falconetti</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
-</li>
-<li><strong>Martin Oscar Enger</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>May Sinclair</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Morris Hirshfield</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Nils Tandberg</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Ola Setrom</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Olaf Berg</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Ole Michael Andersen Brønnø</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Paul Lincke</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Paul Nash</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
-</li>
-<li><strong>Paul von Klenau</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Ragnar Rudolf Eklund</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Raimu</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
-</li>
-<li><strong>Ronald Fangen</strong> (død 1946)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Sidney Jones</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
-</li>
-<li><strong>Steinar Jøraandstad</strong> (død 1946)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
-<br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Søren Onsager</strong> (død 1946)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Maler
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Theodor Dahl</strong> (død 1946)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Thomas Dixon</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Torleiv Jørgensen Stadskleiv</strong> (død 1946)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-<br>Norsk biografisk leksikon/Maler
-</li>
-<li><strong>Valdemar Rørdam</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Vincent Youmans</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Musikaler
-</li>
-<li><strong>W. C. Fields</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
-</li>
-<li><strong>Wen Yiduo</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Kinas litteratur
-</li>
-<li><strong>William S. Hart</strong> (død 1946)
-<br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
-</li>
-</ul>
-
-<p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2018 (totalt 87).</p>
-
-<ul>
-<li><strong>Albert Marquet</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
-</li>
-<li><strong>Albert Næss</strong> (død 1947)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Alfredo Casella</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
-</li>
-<li><strong>Andreas Singdahlsen</strong> (død 1947)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Antonio Augusto Giacometti</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Arturo Martini</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>August Blom</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
-</li>
-<li><strong>August Hahr</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
-</li>
-<li><strong>Augusto Giacometti</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Balys Sruoga</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
-</li>
-<li><strong>Bertel Gripenberg</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
-</li>
-<li><strong>Charles Bernard Nordhoff</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Charles Ferdinand Ramuz</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
-</li>
-<li><strong>Curt Clemens</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
-</li>
-<li><strong>Duncan Campbell Scott</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
-</li>
-<li><strong>Einar Sandberg</strong> (død 1947)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Maler
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Ellen Gulbranson</strong> (død 1947)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
-<br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
-</li>
-<li><strong>Emmuska Orczy</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Erik Brandt</strong> (død 1947)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Ernst Lubitsch</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
-</li>
-<li><strong>Eugen Napoleon Nicolaus</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
-</li>
-<li><strong>Felix Salten</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Felix Timmermans</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
-</li>
-<li><strong>Fin Haakon Frølich</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>Finn Prosper Nørbech Berner</strong> (død 1947)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Finn Vard</strong> (død 1947)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Frances Mary Hodgkins</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
-</li>
-<li><strong>Frank Heller</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
-</li>
-<li><strong>Fritz Schumacher</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Georg Kolbe</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
-</li>
-<li><strong>Georg Lennart Schnéevoigt</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
-</li>
-<li><strong>Grace Moore</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
-</li>
-<li><strong>Géorges de Bouhélier</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Han van Meegeren</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme 1900-1990
-</li>
-<li><strong>Hans Fallada</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
-</li>
-<li><strong>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen</strong> (død 1947)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Heinrich Joachim Sebastian Karsten</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Henrik Schück</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
-</li>
-<li><strong>Hugh Lofting</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
-</li>
-<li><strong>Jean Lescoffier</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
-</li>
-<li><strong>Jean-Richard Bloch</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Jimmie Lunceford</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960
-</li>
-<li><strong>Johan Storm Munch</strong> (død 1947)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Karl Ekman</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
-</li>
-<li><strong>Kristian Elster</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Kristian d.y. Elster</strong> (død 1947)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
-</li>
-<li><strong>Leevi Madetoja</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Lincoln Colcord</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Lorentz N Kvam</strong> (død 1947)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
-</li>
-<li><strong>Luigi Russolo</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
-</li>
-<li><strong>Lully Krohn</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Léon-Paul Fargue</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Manuel Machado</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Spanias litteratur
-</li>
-<li><strong>Moritz Kaland</strong> (død 1947)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Olaf Due</strong> (død 1947)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Olaf Jahnsen</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag
-</li>
-<li><strong>Ole Engh</strong> (død 1947)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-</li>
-<li><strong>Ole Kandelin</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
-</li>
-<li><strong>Per Kvist</strong> (død 1947)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
-<br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Per Steenberg</strong> (død 1947)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
-<br>Store norske leksikon/Kirkemusikk
-</li>
-<li><strong>Petras Cvirka</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
-</li>
-<li><strong>Pierre Bonnard</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Ragnvald Hjerlow</strong> (død 1947)
-<br>Norsk kunstnerleksikon
-<br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945
-</li>
-<li><strong>Ricarda Huch</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
-</li>
-<li><strong>Rudolph Simonsen</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Sigurd Christiansen</strong> (død 1947)
-<br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
-<br>Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960
-</li>
-<li><strong>Svend Borberg</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
-</li>
-<li><strong>Tristan Bernard</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet
-</li>
-<li><strong>Ture Rangström</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
-</li>
-<li><strong>Victor Horta</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900
-</li>
-<li><strong>Vidar Wexelsen</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
-</li>
-<li><strong>Väinö Blomstedt</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
-</li>
-<li><strong>Willa Sibert Cather</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/USAs litteratur
-</li>
-<li><strong>Willem Pijper</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
-</li>
-<li><strong>Wolfgang Borchert</strong> (død 1947)
-<br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
-</li>
-</ul>
-
-<p>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie —
-heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
-— ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
-verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
-motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.<p>
-
-<p>Oppdatering 2016-02-07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
-bruke <a href="http://dbpedia.org/sparql">dbpedia.org sitt Virtuoso
-SPARQL-grensesnitt</a> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
-døde før 1. januar 1945 og som er klassifisert i en underkategori av
-Norwegian Artists ved å bruke
-<a href="http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%3A%2F%2Fdbpedia.org&query=PREFIX+dbo%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fontology%2F%3E%0D%0APREFIX+foaf%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fxmlns.com%2Ffoaf%2F0.1%2F%3E%0D%0APREFIX+skos%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2004%2F02%2Fskos%2Fcore%23%3E%0D%0APREFIX+dct%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fpurl.org%2Fdc%2Fterms%2F%3E%0D%0APREFIX+dbpprop%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fproperty%2F%3E%0D%0A%0D%0ASELECT+%3Fname+%3Fpage+%3FYEAR+WHERE+%7B%0D%0A++%3Fperson+a+foaf%3APerson+%3B%0D%0A++++++++++foaf%3AisPrimaryTopicOf+%3Fpage+%3B%0D%0A++++++++++dbpprop%3Aname+%3Fname+%3B%0D%0A++++++++++dbo%3AdeathYear+%3FYEAR+%3B%0D%0A++++++++++dct%3Asubject%2Fskos%3Abroader%3F++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fresource%2FCategory%3ANorwegian_artists%3E%0D%0A++FILTER+%28%3FYEAR+%3C+xsd%3Adate%28%221945-01-01%22%29%29%0D%0A%7D%0D%0A&format=text%2Fhtml&timeout=30000&debug=on">følgende
-søkeuttrykk</a>:</p>
-
-<pre>
-PREFIX dbo: <http://dbpedia.org/ontology/>
-PREFIX foaf: <http://xmlns.com/foaf/0.1/>
-PREFIX skos: <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#>
-PREFIX dct: <http://purl.org/dc/terms/>
-PREFIX dbpprop: <http://dbpedia.org/property/>
-
-SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
- ?person a foaf:Person ;
- foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
- dbpprop:name ?name ;
- dbo:deathYear ?YEAR ;
- dct:subject/skos:broader? <http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists>
- FILTER (?YEAR < xsd:date("1945-01-01"))
-}
-</pre>
-
-<p>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
-vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.</p>
-
-<p>Oppdatering 2015-02-08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
-liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
-land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
-<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2014_in_public_domain">2014</a>
-<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2015_in_public_domain">2015</a>
-og
-<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2016_in_public_domain">2016</a>.
-Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
-lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
-er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
-verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
-ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
<p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
<div id="sidebar">
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (3)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (1)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (152)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (153)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (274)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (280)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (14)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (16)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (19)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (35)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (260)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (263)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (176)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (18)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (51)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (52)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (83)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (86)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (47)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (30)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (33)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (50)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (53)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (35)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (36)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff