+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a></div>
+ <div class="date">2009-06-17 14:20</div>
+ <div class="body">
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
+melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
+gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
+kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
+veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
+derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
+tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
+tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
+En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
+kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
+i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
+stemmene har vært oppbevart.</p>
+
+<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
+i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
+kontrolltelle. Her har en valg å ta i bruk elektronisk stemmegiving
+over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
+kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
+problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
+jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
+innført.</p>
+
+<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
+inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
+over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
+spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
+kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
+Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
+inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a></div>
+ <div class="date">2009-05-19 11:30</div>
+ <div class="body">
+<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
+fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
+bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
+uttalelsene som er kommet inn til
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
+om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
+annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
+innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
+standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
+sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
+høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
+standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
+bidrar positivt.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a></div>
+ <div class="date">2009-05-17 23:05</div>
+ <div class="body">
+<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
+programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
+de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
+ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
+dager siden kom
+<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
+rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
+dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
+<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
+höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
+
+<blockquote>
+I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
+Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
+företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
+exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
+</blockquote>
+
+<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
+href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
+piracy figures need a shot of reality</a> og <a
+href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
+Copyright Treaty Work?</a></p>
+
+<p>Fant lenkene via <a
+href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
+på Slashdot</a>.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a></div>
+ <div class="date">2009-05-16 19:05</div>
+ <div class="body">
+<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
+å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
+teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
+fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
+har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
+mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
+en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
+oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
+å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
+en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
+ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
+en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
+feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
+serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
+
+<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
+tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
+CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
+brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
+initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
+hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
+behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
+felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
+uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
+ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
+det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
+mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
+å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
+er tilgjengelig i eksporten.</p>
+
+<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
+strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
+registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
+registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
+å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
+
+<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
+verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
+Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
+av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
+ham.</p>
+
+<p>Høres dette interessant ut, besøk
+<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
+titt.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a></div>
+ <div class="date">2009-05-16 09:30</div>
+ <div class="body">
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
+og
+<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
+protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
+trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
+bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
+hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
+ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
+alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
+passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
+er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
+Osloområdet.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a></div>
+ <div class="date">2009-05-10 16:50</div>
+ <div class="body">
+<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
+href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
+der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
+skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
+gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
+fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
+reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
+som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
+funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
+stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
+løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
+skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
+<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
+skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
+tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
+
+<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
+hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
+som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
+som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
+forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
+dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
+tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
+De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
+dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
+lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
+sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
+økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
+det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
+et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
+halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
+massemarkedet.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
<div class="entry">
<div class="title"><a href="Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a></div>
<div class="date">2009-05-09 22:40</div>
</div>
<div class="padding"></div>
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a></div>
- <div class="date">2009-04-28 09:30</div>
- <div class="body">
-<p>Julien Blache
-<a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
-patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a
-patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
-prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
-time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
-properties.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a></div>
- <div class="date">2009-04-26 08:30</div>
- <div class="body">
-<p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
-<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
-øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
-fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
-bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
-ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
-ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
-mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
-folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
-rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
-urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
-mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
-mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
-med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
-I dag er den 70 år.</p>
-
-<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
-musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
-uten musikk med bruksbegresninger.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a></div>
- <div class="date">2009-04-24 11:10</div>
- <div class="body">
-<p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
-synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
-økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
-ting fra noen år tilbake.</p>
-
-<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
-at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
-USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
-rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
-Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
-men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
-Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
-<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
-Norge AS</a> og
-<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
-A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
-
-<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
-S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
-Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
-å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
-sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
-<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
-om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a></div>
- <div class="date">2009-04-23 23:00</div>
- <div class="body">
-<p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
-ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
-langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
-urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
-kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
-Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
-
-<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
-selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
-informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
-ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
-fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
-mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
-regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
-mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
-fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
-regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
-fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
-Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
-som kunde.</p>
-
-<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
-eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
-slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
-eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
-elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
-måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
-liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a></div>
- <div class="date">2009-04-23 19:40</div>
- <div class="body">
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
-melder</a> at
-<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
-og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
-digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
-øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
-1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
-Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
-beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
-siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
-disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
-dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
-Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
-<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
-melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
-fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
-
-<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
-vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
-etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
-på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
-
-<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
-sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
-fortløpende.</p>
-
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/web">web</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a></div>
- <div class="date">2009-04-21 10:00</div>
- <div class="body">
-<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
-avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
-pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
-ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
-<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
-Israelsfremmende lobbyorganisasjon
-<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
-stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
-Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
-vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
-avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
-viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
-i Bush-regjeringen. Les mer i
-<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
-kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra
-Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
<p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
<div id="sidebar">
<li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/05/">May (4)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/06/">June (1)</a></li>
</ul></li>
<h2>Tags</h2>
<ul>
- <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (10)</a></li>
+ <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
<li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
<li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
- <li><a href="tags/debian">debian (10)</a></li>
+ <li><a href="tags/debian">debian (11)</a></li>
- <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
+ <li><a href="tags/debian edu">debian edu (7)</a></li>
<li><a href="tags/english">english (12)</a></li>
<li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
- <li><a href="tags/fildeling">fildeling (2)</a></li>
+ <li><a href="tags/fildeling">fildeling (3)</a></li>
<li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (42)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (48)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (42)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (47)</a></li>
- <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (3)</a></li>
+ <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (4)</a></li>
- <li><a href="tags/personvern">personvern (5)</a></li>
+ <li><a href="tags/personvern">personvern (8)</a></li>
<li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
<li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
- <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (1)</a></li>
+ <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (2)</a></li>
- <li><a href="tags/standard">standard (3)</a></li>
+ <li><a href="tags/standard">standard (4)</a></li>
<li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
projects / homepage.git / blobdiff