]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blobdiff - blog/index.rss
Ny eksport.
[homepage.git] / blog / index.rss
index 559daf3c92d0c1bc1afee47d1146b3102008aa96..338e3004bfcfe7e7b7a97c43d150e08a75c79764 100644 (file)
@@ -6,6 +6,181 @@
                 <link></link>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
+       <item>
+               <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
+               <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
+fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
+bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
+uttalelsene som er kommet inn til
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
+om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
+annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
+innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
+standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
+sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
+høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
+standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
+bidrar positivt.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
+               <link>BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
+programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
+de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
+ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
+dager siden kom
+&lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
+rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
+dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
+&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
+höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
+Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
+företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
+exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
+href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
+piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
+href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
+Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
+href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
+på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
+               <link>Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
+å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
+teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
+fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
+har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
+mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
+en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
+oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
+å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
+en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
+ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
+en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
+feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
+serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
+tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
+CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
+brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
+initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
+hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
+behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
+felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
+uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
+ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
+det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
+mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
+å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
+er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
+strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
+registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
+registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
+å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
+verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
+Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
+av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
+ham.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
+&lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
+titt.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
+               <link>Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
+og
+&lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
+protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
+trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
+bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
+hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
+ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
+alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
+passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
+er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
+Osloområdet.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
+               <link>3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
+href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
+der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
+skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
+gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
+fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
+reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
+som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
+funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
+stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
+løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
+skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
+&lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
+skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
+tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
+hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
+som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
+som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
+forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
+dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
+tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
+De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
+dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
+lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
+sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
+økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
+det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
+et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
+halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
+massemarkedet.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
        <item>
                <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
                <link>Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
@@ -149,164 +324,5 @@ properties.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
-       <item>
-               <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
-               <link>EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
-&lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
-øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
-fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
-bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
-ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
-ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
-mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
-folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
-rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
-urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
-mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
-mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
-med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
-I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
-musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
-uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
-               <link>Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
-synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
-økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
-ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
-at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
-USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
-rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
-Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
-men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
-Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
-&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
-Norge AS&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
-A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
-S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
-Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
-å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
-sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
-&lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
-om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
-               <link>Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
-ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
-langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
-urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
-kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
-Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
-selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
-informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
-ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
-fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
-mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
-regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
-mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
-fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
-regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
-fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
-Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
-som kunde.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
-eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
-slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
-eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
-elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
-måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
-liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
-               <link>Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
-melder&lt;/a&gt; at
-&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
-og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
-digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
-øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
-1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
-Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
-beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
-siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
-disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
-dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
-Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
-&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
-melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
-fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
-vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
-etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
-på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
-sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
-fortløpende.&lt;/p&gt;
-
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
-               <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
-avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
-pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
-ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
-&lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
-Israelsfremmende lobbyorganisasjon
-&lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
-stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
-Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
-vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
-avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
-viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
-i Bush-regjeringen.  Les mer i
-&lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
-kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
-Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
         </channel>
 </rss>