<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 1 Dec 2016 15:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
+kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
+tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært
+involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
+gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p>
+
+<p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5
+år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
+klassiske boken <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av
+Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri
+kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
+skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
+samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
+har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i
+nettbokhandler i USA som Lulu
+(<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>,
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>,
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>),
+Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen
+lulu.com og
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a>
+samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
+github.</p>
+
+<p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
+lanseringen av, er <a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes
+brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
+offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
+besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen
+måneders drift førte
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en
+henvendelse via tjenesten</a> til
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål
+fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har
+NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
+tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten
+håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
+fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
+(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
+sikkerhet).</p>
+
+<p>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
+Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
+nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
+slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
+skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
+å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
+motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
+pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
+<a href="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg,
+Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
+til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
+forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet
+litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
+håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
+hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har
+også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
+spesielt fornøyd med
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>,
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>.
+
+
+<p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
+<a href="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på
+å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
+kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
+dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
+Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
+prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
+Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
+pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
+kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
+ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
+Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
+pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.</p>
+
+<p>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
+vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der
+har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
+annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
+Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
+oversettelse av <a href="http://debian-handbook.info/">Håndbok for
+Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet
+<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet
+av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene
+er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
+gjøre dem tilgjengelig på papir.</p>
+
+<p>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
+FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
+men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
+retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg
+bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får
+stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
+mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
+
+<p>Den åpne TV-kanalen
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del
+av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på
+RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
+har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
+Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp
+mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
+NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på
+multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
+plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
+Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
+dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p>
+
+<p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å
+få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge</a>. Det er
+fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
+kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
+ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å
+forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
+klok.</p>
+
+<p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
+<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt
+om fri programvare i Norge</a>. Han fikk intervjuet en god del av de
+mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
+severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
+dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
+samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
+Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
+plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet
+NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
+besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok
+mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
+vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
+og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
+Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
+Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
+døgnet, hele uka.</p>
+
+<p>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
+navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
+masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
+likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
+Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
+vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.</p>
+
+<p>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
+på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
+DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
+i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til
+opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
+og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
+laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør
+involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
+vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
+omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
+avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens
+dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
+som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
+er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
+og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
+har fått prøvd saken.</p>
+
+<p>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
+jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
+er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
+som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
+blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
+20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
+musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
+utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra
+Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
+Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
+for autorativ database over verk tar form.</p>
+
+<p>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
+og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
+ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
+kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
+hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg
+bidro med glede, og resultatet er <a
+href="https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&type=author">publisert
+i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
+av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage</a>.</p>
+
+<p>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
+rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
+Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
+fri programvare og få det inn i Debian.</p>
+
+<p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
+har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min
+på Universitetet i Oslo fra
+<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe
+med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig
+til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten
+dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
+større.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For
+fire og et halvt år siden</a> lot jeg meg overraske over at Ruters
+billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
+Professional</a>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
+beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
+systemet. Støtten fra Microsoft
+<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">tok
+slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv</a>.</p>
+
+<p>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
+hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
+2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
+med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
+krasjmeldingen på skjermen.
+
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
+
+<p>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
+automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?</p>
+
+<p>Jeg ser jo fra
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app">en
+innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
+brønn</a> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
+sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
+logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
+sikkerheten i Ruters datasystemer.
+
+<p>Det er nå tre og et halvt år siden
+<a href="http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html">Ruter
+fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
+forsinket</a>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan
+virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
+kontroll.</p>
+
+<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
+
+<p>Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på
+<a href="http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613">digi.no</a>
+og
+<a href="https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/">NRK
+Beta</a>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Quicker Debian installations using eatmydata</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
+installation system, observing how using
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html">eatmydata
+could speed up the installation</a> quite a bit. My testing measured
+speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
+1000 packages from within the installer. The eatmydata package
+provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit
+risky in the general case, as files that should be stored on disk will
+stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
+machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if
+the machine crashes during installation the process is normally
+restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
+up the process make perfect sense.
+
+<p>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata">eatmydata</a>,
+but did not have time to push it any further. But a few months ago I
+picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
+Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
+speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an
+eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
+enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
+quicker installations. It can be enabled using preseeding. The
+following untested kernel argument should do the trick:</p>
+
+<blockquote><pre>
+preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb"
+</pre></blockquote>
+
+<p>This should ask d-i to install the package inside the d-i
+environment early in the installation sequence. Having it installed
+in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
+after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
+system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to
+speed up the installation process. There is a proposal to
+<a href="https://bugs.debian.org/841153">extend the idea a bit further
+by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf</a>, but I have not
+tested its impact.</p>
+
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
+der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
+elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
+vet er at selv om de kommersielle alternativene
+<a href="https://translate.google.com/">Google Translate</a> og
+<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing Translator</a> ikke kan
+bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
+utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
+Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
+den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
+en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
+er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
+f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
+Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
+<a href="https://www.apertium.org/">Apertium.org</a> og fyll inn
+teksten din i webskjemaet der.
+
+<p>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
+teknologien kan du enten installere pakken
+<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">apertium-nno-nob</a>
+på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
+api.apertium.org. Se
+<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">API-dokumentasjonen</a>
+for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
+denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
+nynorsk.</p>
+
+<hr/>
+
+<p>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
+det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
+elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
+veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
+<a href="https://translate.google.com/">Google *Translate</a> og
+<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing *Translator</a> ikkje
+kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
+utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
+*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
+den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
+ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
+til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
+t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
+*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
+fall <a href="https://www.apertium.org/">*Apertium.org</a> og fyll inn
+teksta di i *webskjemaet der.
+
+<p>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
+teknologien kan du anten installera pakken
+<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">*apertium-*nno-*nob</a>
+på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
+*api.*apertium.org. Sjå
+<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">*API-dokumentasjonen</a>
+for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
+for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
+nynorsk.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</link>
<a href="https://creativecommons.org/">Creative
Commons</a>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">boken
-Fri kultur</a> og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
+<a href=" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">boken
+Fri kultur</a>
+(<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>)
+og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
norske oversettelsen av <a href="http://www.free-culture.cc/">
Lawrence Lessigs bok Free Culture</a> som jeg ga ut i fjor høst hadde
</description>
</item>
- <item>
- <title>NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</guid>
- <pubDate>Sat, 8 Oct 2016 08:15:00 +0200</pubDate>
- <description><p>NRK
-<a href="https://nrkbeta.no/2016/09/02/securing-whistleblowers/">lanserte
-for noen uker siden</a> en ny
-<a href="https://www.nrk.no/varsle/">varslerportal som bruker
-SecureDrop til å ta imot tips</a> der det er vesentlig at ingen
-utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg
-fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
-og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
-grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
-SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne
-typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden
-foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
-personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre
-metodene.</p>
-
-<p>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
-av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke
-dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er
-dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser
-valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
-dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
-gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
-<tt>traceroute</tt>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
-vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
-ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
-går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
-til gang og kan endre seg over tid).</p>
-
-<p>Vi vet fra
-<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven">introduksjonen av
-FRA-loven</a> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
-av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være
-Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
-Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
-(GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
-forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
-Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
-gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
-mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
-I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
-jurisdiksjon og
-<a href="https://www.theguardian.com/world/2013/jul/11/microsoft-nsa-collaboration-user-data">samarbeider
-med USAs etterretning på flere områder</a>. De som tipser NRK om
-nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
-andre enn NRK at det er gjort.</p>
-
-<p>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
-og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
-NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
-og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker
-smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
-app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
-app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
-brukes.</p>
-
-<p>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
-og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke
-overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
-hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet
-heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan
-være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
-som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
-f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).</p>
-
-<p>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
-men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig
-<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">Sentralbanklovens
-paragraf 14</a> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet
-krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
-ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for
-bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
-bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør
-(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
-«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner
-en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
-registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva
-som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
-SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å
-oppgi falskt navn.</p>
-
-<p>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
-redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
-journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
-Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
-når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men
-det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
-problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt
-på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
-med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
-kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
-Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller
-andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
-lenge det i så fall vil vare.</p>
-
-<p>I tillegg vet en jo at
-<a href="https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-1.11941196">NRK
-har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
-intern og ekstern Internett-trafikk</a> hos NRK ved oppsett av såkalte
-VDI-noder, på tross av
-<a href="https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-1.11941584">protester
-fra NRKs journalistlag</a>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
-dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
-i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
-ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
-at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
-det kan endres automatisk i morgen.</p>
-
-<p>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
-noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
-verden. Til det virker det å være for mange åpninger for
-utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
-Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
-på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
-journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
-søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
-slik flombelysning på sitt privatliv.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Isenkram, Appstream and udev make life as a LEGO builder easier</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram__Appstream_and_udev_make_life_as_a_LEGO_builder_easier.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram__Appstream_and_udev_make_life_as_a_LEGO_builder_easier.html</guid>
- <pubDate>Fri, 7 Oct 2016 09:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p><a href="http://packages.qa.debian.org/isenkram">The Isenkram
-system</a> provide a practical and easy way to figure out which
-packages support the hardware in a given machine. The command line
-tool <tt>isenkram-lookup</tt> and the tasksel options provide a
-convenient way to list and install packages relevant for the current
-hardware during system installation, both user space packages and
-firmware packages. The GUI background daemon on the other hand provide
-a pop-up proposing to install packages when a new dongle is inserted
-while using the computer. For example, if you plug in a smart card
-reader, the system will ask if you want to install <tt>pcscd</tt> if
-that package isn't already installed, and if you plug in a USB video
-camera the system will ask if you want to install <tt>cheese</tt> if
-cheese is currently missing. This already work just fine.</p>
-
-<p>But Isenkram depend on a database mapping from hardware IDs to
-package names. When I started no such database existed in Debian, so
-I made my own data set and included it with the isenkram package and
-made isenkram fetch the latest version of this database from git using
-http. This way the isenkram users would get updated package proposals
-as soon as I learned more about hardware related packages.</p>
-
-<p>The hardware is identified using modalias strings. The modalias
-design is from the Linux kernel where most hardware descriptors are
-made available as a strings that can be matched using filename style
-globbing. It handle USB, PCI, DMI and a lot of other hardware related
-identifiers.</p>
-
-<p>The downside to the Isenkram specific database is that there is no
-information about relevant distribution / Debian version, making
-isenkram propose obsolete packages too. But along came AppStream, a
-cross distribution mechanism to store and collect metadata about
-software packages. When I heard about the proposal, I contacted the
-people involved and suggested to add a hardware matching rule using
-modalias strings in the specification, to be able to use AppStream for
-mapping hardware to packages. This idea was accepted and AppStream is
-now a great way for a package to announce the hardware it support in a
-distribution neutral way. I wrote
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_appstream_with_isenkram_to_install_hardware_related_packages_in_Debian.html">a
-recipe on how to add such meta-information</a> in a blog post last
-December. If you have a hardware related package in Debian, please
-announce the relevant hardware IDs using AppStream.</p>
-
-<p>In Debian, almost all packages that can talk to a LEGO Mindestorms
-RCX or NXT unit, announce this support using AppStream. The effect is
-that when you insert such LEGO robot controller into your Debian
-machine, Isenkram will propose to install the packages needed to get
-it working. The intention is that this should allow the local user to
-start programming his robot controller right away without having to
-guess what packages to use or which permissions to fix.</p>
-
-<p>But when I sat down with my son the other day to program our NXT
-unit using his Debian Stretch computer, I discovered something
-annoying. The local console user (ie my son) did not get access to
-the USB device for programming the unit. This used to work, but no
-longer in Jessie and Stretch. After some investigation and asking
-around on #debian-devel, I discovered that this was because udev had
-changed the mechanism used to grant access to local devices. The
-ConsoleKit mechanism from <tt>/lib/udev/rules.d/70-udev-acl.rules</tt>
-no longer applied, because LDAP users no longer was added to the
-plugdev group during login. Michael Biebl told me that this method
-was obsolete and the new method used ACLs instead. This was good
-news, as the plugdev mechanism is a mess when using a remote user
-directory like LDAP. Using ACLs would make sure a user lost device
-access when she logged out, even if the user left behind a background
-process which would retain the plugdev membership with the ConsoleKit
-setup. Armed with this knowledge I moved on to fix the access problem
-for the LEGO Mindstorms related packages.</p>
-
-<p>The new system uses a udev tag, 'uaccess'. It can either be
-applied directly for a device, or is applied in
-/lib/udev/rules.d/70-uaccess.rules for classes of devices. As the
-LEGO Mindstorms udev rules did not have a class, I decided to add the
-tag directly in the udev rules files included in the packages. Here
-is one example. For the nqc C compiler for the RCX, the
-<tt>/lib/udev/rules.d/60-nqc.rules</tt> file now look like this:
-
-<p><pre>
-SUBSYSTEM=="usb", ACTION=="add", ATTR{idVendor}=="0694", ATTR{idProduct}=="0001", \
- SYMLINK+="rcx-%k", TAG+="uaccess"
-</pre></p>
-
-<p>The key part is the 'TAG+="uaccess"' at the end. I suspect all
-packages using plugdev in their /lib/udev/rules.d/ files should be
-changed to use this tag (either directly or indirectly via
-<tt>70-uaccess.rules</tt>). Perhaps a lintian check should be created
-to detect this?</p>
-
-<p>I've been unable to find good documentation on the uaccess feature.
-It is unclear to me if the uaccess tag is an internal implementation
-detail like the udev-acl tag used by
-<tt>/lib/udev/rules.d/70-udev-acl.rules</tt>. If it is, I guess the
-indirect method is the preferred way. Michael
-<a href="https://github.com/systemd/systemd/issues/4288">asked for more
-documentation from the systemd project</a> and I hope it will make
-this clearer. For now I use the generic classes when they exist and
-is already handled by <tt>70-uaccess.rules</tt>, and add the tag
-directly if no such class exist.</p>
-
-<p>To learn more about the isenkram system, please check out
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram/">my
-blog posts tagged isenkram</a>.</p>
-
-<p>To help out making life for LEGO constructors in Debian easier,
-please join us on our IRC channel
-<a href="irc://irc.debian.org/%23debian-lego">#debian-lego</a> and join
-the <a href="https://alioth.debian.org/projects/debian-lego/">Debian
-LEGO team</a> in the Alioth project we created yesterday. A mailing
-list is not yet created, but we are working on it. :)</p>
-
-<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
-activities, please send Bitcoin donations to my address
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Aftenposten-redaktøren med lua i hånda</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html</guid>
- <pubDate>Fri, 9 Sep 2016 11:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>En av dagens nyheter er at Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen
-bruker
-<a href="https://www.nrk.no/kultur/aftenposten-brukar-heile-forsida-pa-facebook-kritikk-1.13126918">forsiden
-av papiravisen på et åpent brev til Facebooks sjef Mark Zuckerberg om
-Facebooks fjerning av bilder, tekster og sider de ikke liker</a>. Det
-må være uvant for redaktøren i avisen Aftenposten å stå med lua i
-handa og håpe på å bli hørt. Spesielt siden Aftenposten har vært med
-på å gi Facebook makten de nå demonstrerer at de har. Ved å melde seg
-inn i Facebook-samfunnet har de sagt ja til bruksvilkårene og inngått
-en antagelig bindende avtale. Kanskje de skulle lest og vurdert
-vilkårene litt nærmere før de sa ja, i stedet for å klage over at
-reglende de har valgt å akseptere blir fulgt? Personlig synes jeg
-vilkårene er uakseptable og det ville ikke falle meg inn å gå inn på
-en avtale med slike vilkår. I tillegg til uakseptable vilkår er det
-mange andre grunner til å unngå Facebook. Du kan finne en solid
-gjennomgang av flere slike argumenter hos
-<a href="https://stallman.org/facebook.html">Richard Stallmans side om
-Facebook</a>.
-
-<p>Jeg håper flere norske redaktører på samme vis må stå med lua i
-hånden inntil de forstår at de selv er med på å føre samfunnet på
-ville veier ved å omfavne Facebook slik de gjør når de omtaler og
-løfter frem saker fra Facebook, og tar i bruk Facebook som
-distribusjonskanal for sine nyheter. De bidrar til
-overvåkningssamfunnet og raderer ut lesernes privatsfære når de lenker
-til Facebook på sine sider, og låser seg selv inne i en omgivelse der
-det er Facebook, og ikke redaktøren, som sitter med makta.</p>
-
-<p>Men det vil nok ta tid, i et Norge der de fleste nettredaktører
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">deler
-sine leseres personopplysinger med utenlands etterretning</a>.</p>
-
-<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
-Norge.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>E-tjenesten ber om innsyn i eposten til partiene på Stortinget</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html</guid>
- <pubDate>Tue, 6 Sep 2016 23:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I helga kom det et hårreisende forslag fra Lysne II-utvalget satt
-ned av Forsvarsdepartementet. Lysne II-utvalget var bedt om å vurdere
-ønskelista til Forsvarets etterretningstjeneste (e-tjenesten), og har
-kommet med
-<a href="http://www.aftenposten.no/norge/Utvalg-sier-ja-til-at-E-tjenesten-far-overvake-innholdet-i-all-internett--og-telefontrafikk-som-krysser-riksgrensen-603232b.html">forslag
-om at e-tjenesten skal få lov til a avlytte all Internett-trafikk</a>
-som passerer Norges grenser. Få er klar over at dette innebærer at
-e-tjenesten får tilgang til epost sendt til de fleste politiske
-partiene på Stortinget. Regjeringspartiet Høyre (@hoyre.no),
-støttepartiene Venstre (@venstre.no) og Kristelig Folkeparti (@krf.no)
-samt Sosialistisk Ventreparti (@sv.no) og Miljøpartiet de grønne
-(@mdg.no) har nemlig alle valgt å ta imot eposten sin via utenlandske
-tjenester. Det betyr at hvis noen sender epost til noen med en slik
-adresse vil innholdet i eposten, om dette forslaget blir vedtatt, gjøres
-tilgjengelig for e-tjenesten. Venstre, Sosialistisk Ventreparti og
-Miljøpartiet De Grønne har valgt å motta sin epost hos Google,
-Kristelig Folkeparti har valgt å motta sin epost hos Microsoft, og
-Høyre har valgt å motta sin epost hos Comendo med mottak i Danmark og
-Irland. Kun Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har valgt å motta
-eposten sin i Norge, hos henholdsvis Intility AS og Telecomputing
-AS.</p>
-
-<p>Konsekvensen er at epost inn og ut av de politiske organisasjonene,
-til og fra partimedlemmer og partiets tillitsvalgte vil gjøres
-tilgjengelig for e-tjenesten for analyse og sortering. Jeg mistenker
-at kunnskapen som slik blir tilgjengelig vil være nyttig hvis en
-ønsker å vite hvilke argumenter som treffer publikum når en ønsker å
-påvirke Stortingets representanter.</p
-
-<p>Ved hjelp av MX-oppslag i DNS for epost-domene, tilhørende
-whois-oppslag av IP-adressene og traceroute for å se hvorvidt
-trafikken går via utlandet kan enhver få bekreftet at epost sendt til
-de omtalte partiene vil gjøres tilgjengelig for forsvarets
-etterretningstjeneste hvis forslaget blir vedtatt. En kan også bruke
-den kjekke nett-tjenesten <a href="http://ipinfo.io/">ipinfo.io</a>
-for å få en ide om hvor i verden en IP-adresse hører til.</p>
-
-<p>På den positive siden vil forslaget gjøre at enda flere blir
-motivert til å ta grep for å bruke
-<a href="https://www.torproject.org/">Tor</a> og krypterte
-kommunikasjonsløsninger for å kommunisere med sine kjære, for å sikre
-at privatsfæren vernes. Selv bruker jeg blant annet
-<a href="https://www.freedomboxfoundation.org/">FreedomBox</a> og
-<a href="https://whispersystems.org/">Signal</a> til slikt. Ingen av
-dem er optimale, men de fungerer ganske bra allerede og øker kostnaden
-for dem som ønsker å invadere mitt privatliv.</p>
-
-<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
-Norge.</p>
-
-<!--
-
-venstre.no
- venstre.no mail is handled by 10 aspmx.l.google.com.
- venstre.no mail is handled by 20 alt1.aspmx.l.google.com.
- venstre.no mail is handled by 20 alt2.aspmx.l.google.com.
- venstre.no mail is handled by 30 aspmx2.googlemail.com.
- venstre.no mail is handled by 30 aspmx3.googlemail.com.
-
-traceroute to aspmx.l.google.com (173.194.222.27), 30 hops max, 60 byte packets
- 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.411 ms 0.438 ms 0.536 ms
- 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 0.375 ms 0.452 ms 0.548 ms
- 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 1.940 ms 1.950 ms 1.942 ms
- 4 se-tug.nordu.net (109.105.102.108) 6.910 ms 6.949 ms 7.283 ms
- 5 google-gw.nordu.net (109.105.98.6) 6.975 ms 6.967 ms 6.958 ms
- 6 209.85.250.192 (209.85.250.192) 7.337 ms 7.286 ms 10.890 ms
- 7 209.85.254.13 (209.85.254.13) 7.394 ms 209.85.254.31 (209.85.254.31) 7.586 ms 209.85.254.33 (209.85.254.33) 7.570 ms
- 8 209.85.251.255 (209.85.251.255) 15.686 ms 209.85.249.229 (209.85.249.229) 16.118 ms 209.85.251.255 (209.85.251.255) 16.073 ms
- 9 74.125.37.255 (74.125.37.255) 16.794 ms 216.239.40.248 (216.239.40.248) 16.113 ms 74.125.37.44 (74.125.37.44) 16.764 ms
-10 * * *
-
-mdg.no
- mdg.no mail is handled by 1 aspmx.l.google.com.
- mdg.no mail is handled by 5 alt2.aspmx.l.google.com.
- mdg.no mail is handled by 5 alt1.aspmx.l.google.com.
- mdg.no mail is handled by 10 aspmx2.googlemail.com.
- mdg.no mail is handled by 10 aspmx3.googlemail.com.
-sv.no
- sv.no mail is handled by 1 aspmx.l.google.com.
- sv.no mail is handled by 5 alt1.aspmx.l.google.com.
- sv.no mail is handled by 5 alt2.aspmx.l.google.com.
- sv.no mail is handled by 10 aspmx3.googlemail.com.
- sv.no mail is handled by 10 aspmx2.googlemail.com.
-hoyre.no
- hoyre.no mail is handled by 10 hoyre-no.mx1.comendosystems.com.
- hoyre.no mail is handled by 20 hoyre-no.mx2.comendosystems.net.
-
-traceroute to hoyre-no.mx1.comendosystems.com (89.104.206.4), 30 hops max, 60 byte packets
- 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.450 ms 0.510 ms 0.591 ms
- 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 0.383 ms 0.508 ms 0.596 ms
- 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 0.311 ms 0.315 ms 0.300 ms
- 4 se-tug.nordu.net (109.105.102.108) 6.837 ms 6.842 ms 6.834 ms
- 5 dk-uni.nordu.net (109.105.97.10) 26.073 ms 26.085 ms 26.076 ms
- 6 dix.1000m.soeborg.ip.comendo.dk (192.38.7.22) 15.372 ms 15.046 ms 15.123 ms
- 7 89.104.192.65 (89.104.192.65) 15.875 ms 15.990 ms 16.239 ms
- 8 89.104.192.179 (89.104.192.179) 15.676 ms 15.674 ms 15.664 ms
- 9 03dm-com.mx1.staysecuregroup.com (89.104.206.4) 15.637 ms * *
-
-krf.no
- krf.no mail is handled by 10 krf-no.mail.protection.outlook.com.
-
-traceroute to krf-no.mail.protection.outlook.com (213.199.154.42), 30 hops max, 60 byte packets
- 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.401 ms 0.438 ms 0.536 ms
- 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 11.076 ms 11.120 ms 11.204 ms
- 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 0.232 ms 0.234 ms 0.271 ms
- 4 se-tug.nordu.net (109.105.102.108) 6.811 ms 6.820 ms 6.815 ms
- 5 netnod-ix-ge-a-sth-4470.microsoft.com (195.245.240.181) 7.074 ms 7.013 ms 7.061 ms
- 6 ae1-0.sto-96cbe-1b.ntwk.msn.net (104.44.225.161) 7.227 ms 7.362 ms 7.293 ms
- 7 be-8-0.ibr01.ams.ntwk.msn.net (104.44.5.7) 41.993 ms 43.334 ms 41.939 ms
- 8 be-1-0.ibr02.ams.ntwk.msn.net (104.44.4.214) 43.153 ms 43.507 ms 43.404 ms
- 9 ae3-0.fra-96cbe-1b.ntwk.msn.net (104.44.5.17) 29.897 ms 29.831 ms 29.794 ms
-10 ae10-0.vie-96cbe-1a.ntwk.msn.net (198.206.164.1) 42.309 ms 42.130 ms 41.808 ms
-11 * ae8-0.vie-96cbe-1b.ntwk.msn.net (104.44.227.29) 41.425 ms *
-12 * * *
-
-arbeiderpartiet.no
- arbeiderpartiet.no mail is handled by 10 mail.intility.com.
- arbeiderpartiet.no mail is handled by 20 mail2.intility.com.
-
-traceroute to mail.intility.com (188.95.245.87), 30 hops max, 60 byte packets
- 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.486 ms 0.508 ms 0.649 ms
- 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 0.416 ms 0.508 ms 0.620 ms
- 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 0.276 ms 0.278 ms 0.275 ms
- 4 te3-1-2.br1.fn3.as2116.net (193.156.90.3) 0.374 ms 0.371 ms 0.416 ms
- 5 he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234) 3.132 ms he16-1-1.cr2.oslosda310.as2116.net (195.0.244.48) 10.079 ms he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234) 3.353 ms
- 6 te1-2-0.ar2.ulv89.as2116.net (195.0.243.194) 0.569 ms te5-0-0.ar2.ulv89.as2116.net (195.0.243.192) 0.661 ms 0.653 ms
- 7 cD2EC45C1.static.as2116.net (193.69.236.210) 0.654 ms 0.615 ms 0.590 ms
- 8 185.7.132.38 (185.7.132.38) 1.661 ms 1.808 ms 1.695 ms
- 9 185.7.132.100 (185.7.132.100) 1.793 ms 1.943 ms 1.546 ms
-10 * * *
-
-frp.no
- frp.no mail is handled by 10 mx03.telecomputing.no.
- frp.no mail is handled by 20 mx01.telecomputing.no.
-
-traceroute to mx03.telecomputing.no (95.128.105.102), 30 hops max, 60 byte packets
- 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.378 ms 0.402 ms 0.479 ms
- 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 0.361 ms 0.458 ms 0.548 ms
- 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 0.361 ms 0.352 ms 0.336 ms
- 4 xe-2-2-0-0.san-peer2.osl.no.ip.tdc.net (193.156.90.16) 0.375 ms 0.366 ms 0.346 ms
- 5 xe-2-0-2-0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (85.19.121.97) 0.780 ms xe-2-0-0-0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (85.19.121.101) 0.713 ms xe-2-0-2-0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (85.19.121.97) 0.759 ms
- 6 cpe.xe-0-2-0-100.ost-pe1.osl.no.customer.tdc.net (85.19.26.46) 0.837 ms 0.755 ms 0.759 ms
- 7 95.128.105.3 (95.128.105.3) 1.050 ms 1.288 ms 1.182 ms
- 8 mx03.telecomputing.no (95.128.105.102) 0.717 ms 0.703 ms 0.692 ms
-
--->
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff