- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html">Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?</a></div>
- <div class="date"> 9th December 2016</div>
- <div class="body"><p>Når jeg bruker <a href="https://www.ghostery.com/">Ghostery</a>,
-<a href="https://www.ublock.org/">uBlock</a>,
-<a href="https://github.com/gorhill/uMatrix">uMatrix</a>,
-<a href="https://github.com/andryou/scriptsafe">ScriptSafe</a> og andre
-nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
-nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
-veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
-informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg
-merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
-praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
-spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
-personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
-personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer
-jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
-nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
-slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
-personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
-data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
-IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
-lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
-Analytics)</p>
-
-<p>Et eksempel er Nettavisen digi.no.
-<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Deres
-personvernpolicy</a> sier følgende:</p>
-
-<blockquote>
- «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
- anonymiserte data.»
-</blockquote>
-
-<p>Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
-Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
-besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
-uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be
-nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av
-dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
-eier. I tillegg ber nettsidene ikke
-<a href="https://support.google.com/analytics/answer/2763052?hl=no">Google
-Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring</a>,
-dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
-Google Analytics.</p>
-
-<p>Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
-ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
-gjelder flere).»</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
-hos Datatilsynet fortelle det følgende:</p>
-
-<blockquote>
-«Hei, og takk for din e-post.</p>
-
-<p>Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
-i saken din, men gi deg råd og veiledning.</p>
-
-<p>Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
-personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
-sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
-faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
-i personopplysingsloven §§ 18 og
-19<<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18</a>>
-dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
-også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
-personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
-personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
-behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
-personopplysingsloven § 11, jf.
-8.<<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11</a>>»
-</blockquote>
-
-<!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til
-Google Analytics:
-https://www.google-analytics.com/r/collect?v=1&_v=j47&a=666919305&t=pageview&_s=1&dl=http%3A%2F%2Fwww.digi.no%2F&ul=nb-no&de=UTF-8&dt=Digi.no%20-%20IT-bransjens%20nettavis&sd=32-bit&sr=1024x768&vp=400x300&je=0&_u=AEAAAMQAK~&jid=592247632&cid=1641512195.1480086725&tid=UA-54426-28&_r=1&z=328520576
--->
-
-<p>Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
-Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
-personvernpolicysider:<p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
-på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt
-bakgrunnsinformasjon.
-<a href="http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/7706966/">Dagbladets
-personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
-
-<blockquote>
- <p>«3. Automatisk innhentet informasjon</p>
-
- <p>For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
- statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
- innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
- tjenesten best mulig.»</p>
-
-</blockquote>
-
-
-<p>Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
-f.eks. <a href="http://dagbladet.no/">forsiden</a>, så er nettsidene
-satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
-både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
-artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
-ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
-med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60
-nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse
-oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
-Datatilsynet er
-«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
-IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
-tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».</p>
-
-<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
-og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
-personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
-grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
-tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
-henviser til § 8.</p>
-
-<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
-
- <blockquote>
-
- <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
- er synlig for andre?»</p>
-
- </blockquote>
-
-</blockquote>
-
-<p>Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
-spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
-interessert i å se på saken.</p>
-
-<p>Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
-ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
-dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til
-kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
-bedre:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
-og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon.
-<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Digi.nos
-personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
-
-<blockquote>
- «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
- tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
- informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
- TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
-</blockquote>
-
-<p>Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
-<a href="http://www.digi.no/">forsiden</a>, så er nettsidene satt opp
-til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
-IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
-hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder
-både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber
-forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44
-separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes
-IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
-«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
-IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
-tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».
-Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
-
-<p>Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
-Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
-informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
-og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen
-er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
-stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt
-misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
-fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
-vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som
-står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
-ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
-kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
-Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller
-ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
-
-<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
-og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
-personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
-grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
-tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
-henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
-når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
-tredjeparter.</p>
-
-<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
-
-<blockquote>
-
- <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
- får kun anonymiserte data»?»</p>