<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
- <link>Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</guid>
- <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
+ <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
+ <link>Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>I regi av
-<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
-startet på
-<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
-kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
-min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
-finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
-gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
-små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
-har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
-ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
-sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
-fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
-om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
-22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
-alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
-href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det
-automatisk over i spesialkartet.</p>
+<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
+<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
+deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
+en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
+som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
+og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
+ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
+teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
+distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
+gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
+teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
+De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
+den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
+som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
+rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
+og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
- <link>Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
- <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
+ <title>Reprap-bygging i påsken</title>
+ <link>Reprap_bygging_i_p__sken.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Reprap_bygging_i_p__sken.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
-<a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
-Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
-programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
-stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
-oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
-slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
-gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
-bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
-<tt>insserv</tt>.</p>
+<p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
+til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
+Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
+skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
+skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
+nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
+montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
+Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
+dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
+noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
+får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
+
+<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
+å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
+være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
+alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
+plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
+spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
+legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
+tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
+
+<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
+hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
+hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
+litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
+skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
+sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
+Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
+<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
+forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
+helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
+Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
+alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
+brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
+men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
+Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
+krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
+<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
+venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
+problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
+sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
+ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
+Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
+<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
+er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
+Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
+<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
+som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
+Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
+til neste gang. En reprap-variant ved navn
+<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
+kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
+-100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
- <link>F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</link>
- <guid isPermaLink="true">F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</guid>
- <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
+ <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
+ <link>Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Jeg ble glad for å se under
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
-medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
-fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
-sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
-videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
-kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
-under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
-Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
-webserver og komprimert.</p>
+<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
+melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
+til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
+ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
+litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
+parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
+<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
+ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
+etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
+
+<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
+<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
+parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
+partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
+rettet mot seg.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Min reprap tar sakte form</title>
- <link>Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
- <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
+ <title>Recording video from cron using VLC</title>
+ <link>Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
-blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
-hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
-blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
-ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
-tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
-forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
-relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
+<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
+run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
+task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
+of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
+vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
+searching the web for recipes and reading the documentation. The
+hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
+dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
-<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
-tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
-Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
-blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
-inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
-stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
+<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
+SAVEFILE=rms.ogg
+DISPLAY= vlc -q $URL \
+ --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
+ --intf=dummy</pre></blockquote>
-<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
-dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
-fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
+<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
+duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
+dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
+sure no X interface is needed.</p>
-<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
-Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
-koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
-optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
-ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
+<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
+and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
+the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
+<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
-<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
-Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
-plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
-de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
-arbeidet.</p>
+<blockquote><pre>#!/bin/sh
+set -e
+URL="$1"
+SAVEFILE="$2"
+DURATION="$3"
+DISPLAY= vlc -q "$URL" \
+ --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
+ --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
+pid=$!
+sleep $DURATION
+kill $pid
+wait $pid</pre></blockquote>
</description>
</item>
<item>
- <title>Norge trenger en personvernforening</title>
- <link>Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
- <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
+ <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
+ <link>Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
-<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
-trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
-og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
-personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
-får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
-lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
-nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
-å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
-vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
-tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
-sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
-nå får vi se om noen er enig.</p>
+<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
+very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
+simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
+open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
+Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
+thus one want to make it easy to change application and vendor, while
+avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
+application.</p>
+
+<p>This approach make it possible to replace the client applications
+independently of the server applications. One can even allow users to
+use several different applications as long as they handle the selected
+protocol and format. In the normal case, only one client application
+is recommended and users only get help if they choose to use this
+application, but those that want to deviate from the easy path are not
+blocked from doing so.</p>
+
+<p>It also allow us to replace the server side without forcing the
+users to replace their applications, and thus allow us to select the
+best server implementation at any moment, when scale and resouce
+requirements change.</p>
+
+<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
+open formats, but I would never recommend standardizing on a single
+application that do not use open network protocol or open formats.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
- <link>Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
- <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
+ <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
+ <link>Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
-patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
-begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
-begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
-for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
-at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
-sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
-<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
-
-<p>I dag kom jeg over
-<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
-bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
-privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
-er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
-forteller videre at noen jobber med å skrive
-<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
-tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
-Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
-privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
-forretningshemmeligheter framover.</p>
+<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
+Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
+desktop, and looked into the dynamic service location protocol
+implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
+30 people participated, and I believe it was a great environment to
+get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
+development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
+also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
+his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
+agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
+standalone application it would be great for Debian Edu. We also
+tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
+proved to be too hard for us. The application seem to need more work
+before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
+now. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
- <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
- <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
+ <link>Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
-pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
-<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
-<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
-<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
-
-Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
-arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
+optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
+LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
+some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
+specification handle the content of a lot of system databases, but do
+not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
-<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
-definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
+we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
+filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
+and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
+but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
+object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
+objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
+DNS information and another with DHCP information. The schemas
+provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
+object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
+netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
+It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
+specifications to cleam up this mess.</p>
-<blockquote>
-<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
+the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
+(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
+It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
-<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:</p>
-<ul>
-<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.</li>
-<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.</li>
-<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.</li>
-<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
-<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
-</ul>
-<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.</p>
-</blockquote>
+<p>I would also like to have a quick way to map from a user or
+computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
-<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
+in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
+new IETF work group?</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
- <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
- <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
+ <link>Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Kom over
-<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
+<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
+jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
+benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
+standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
+nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
+som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
+LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
+Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
+IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
+mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
+om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
+med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
+fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
+LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
+fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
+Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
+mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
+tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
+jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
+LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
+egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
+måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
+fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
+hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
+vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
+bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
+
+<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
+om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
+type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
+standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
+er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
+f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
+oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
+standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
+dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
+enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
+da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
+gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
+unngå dette dumme.</p>
+
+<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
+tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
+kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
+planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
+typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
+- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
-<p>Innlegget minner meg på
-<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
-presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
-og
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
-oppløsning.</p>
+<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
+opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
+sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
+er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
+standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
+dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
+spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
+den måten.</p>
+
+<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
+vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
+sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
+alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
+
+<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
+komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
+ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
+holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
+spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
+Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
+nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
+komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
+av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
- <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
- <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
- <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>Vitenskapens dogmer...</title>
+ <link>Vitenskapens_dogmer___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>I går publiserte
-<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
-<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
-og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
-Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.</p>
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
-<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
- <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
- <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
+ <link>F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
-hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.</p>
-
-<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.</p>
-
-<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
-
-<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
-
-<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):</p>
-
-<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
-<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
+<p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
+z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
+skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
+z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
+reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
+testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
+fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
+å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
+ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
+å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
+har nok kraft til å få hele akslingen til å
+rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
+annet problem med monteringen så langt. Under testingen
+begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
+reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
+å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
+muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
+finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
+må strammes skikkelig til før første
+utskrift.</p>
-<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
-av FSF</a>,
-<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
-Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.</p>
+<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
+egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
+limingen, som
+<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
+på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
+elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
+Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
+fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
+hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
+limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff