- <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</guid>
- <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
-og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
-Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
-fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
-men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
-rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
-Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
-Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
-med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
-forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
-RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
-har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
-hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
-RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
-klientsiden.</p>
-
-<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
-som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
-harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
-sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
-virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
-IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
-
-<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
-<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
-
-<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
-ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
-Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
-oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
-nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
-system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
-selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
-mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
-fra ErgoGroup).</p>
-
-<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
-IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
-kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
-maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
-maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
-tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
-IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
-hvordan vi gjør ting :-)</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
-systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
-betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
-(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
-heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
-moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
-<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
-oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
-et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
-
-<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
-billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
-som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
-programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
-det!</p>
-
-<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
-vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
-måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
-vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
-til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
-trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
-interessert i en liten del av den.</p>
-
-<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
-i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
-<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
-fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
-dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
-windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
-programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
-i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
-"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
-f.eks. AskiRaski.</p>
-
-<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
-få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
-nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
-bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
-<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
-over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
-sluttbrukerprogrammer.</p>
-
-<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
-osv.</p>
-
-<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
-men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
-programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
-IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
-skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
-har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
-skvettbillig.</p>
-
-<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
-antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
-særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
-ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
-Microsoft-løsning.</p>
-
-<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
-vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
-vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
-<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
-også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
-
-<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
-det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
-å gjøre det ;-)</p>
+ <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Wouter Verhelst have some
+<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
+comments and opinions</a> on my blog post on
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
+need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
+default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one
+small piece of his comment now, and though it best to address the
+misunderstanding he bring forward:</p>
+
+<p><blockquote>
+Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
+single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
+this runs rcS and rc1 scripts)
+</blockquote></p>
+
+<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
+and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he
+believe this, because it would make sense and is a quite sensible
+thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
+runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
+mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
+hard to explain.</p>
+
+<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
+"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is
+executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
+state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
+only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
+enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
+is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
+and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
+runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
+1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
+mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
+mode).</p>
+
+<p>This summary might make it clearer. When booting for the first
+time into single user mode, the following commands are executed:
+"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into
+runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
+S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when
+trying to continue after visiting single user mode. Not all services
+are started again as they should, causing the machine to end up in an
+unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
+after visiting single user mode.</p>
+
+<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
+scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
+to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
+stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
+started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
+2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
+out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
+functioning single user mode during boot.</p>
+
+<p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
+and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
+from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
projects / homepage.git / blobdiff