-<p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
-og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
-Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
-fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
-men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
-rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
-Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
-Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
-med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
-forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
-RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
-har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
-hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
-RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
-klientsiden.</p>
-
-<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
-som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
-harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
-sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
-virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
-IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
-
-<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
-<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
-
-<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
-ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
-Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
-oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
-nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
-system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
-selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
-mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
-fra ErgoGroup).</p>
-
-<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
-IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
-kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
-maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
-maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
-tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
-IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
-hvordan vi gjør ting :-)</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
-systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
-betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
-(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
-heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
-moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
-<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
-oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
-et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
-
-<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
-billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
-som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
-programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
-det!</p>
-
-<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
-vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
-måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
-vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
-til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
-trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
-interessert i en liten del av den.</p>
-
-<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
-i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
-<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
-fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
-dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
-windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
-programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
-i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
-"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
-f.eks. AskiRaski.</p>
-
-<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
-få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
-nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
-bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
-<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
-over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
-sluttbrukerprogrammer.</p>
-
-<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
-osv.</p>
-
-<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
-men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
-programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
-IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
-skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
-har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
-skvettbillig.</p>
-
-<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
-antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
-særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
-ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
-Microsoft-løsning.</p>
-
-<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
-vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
-vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
-<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
-også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
-
-<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
-det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
-å gjøre det ;-)</p>
+<p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
+are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
+than make sense, and this causes a few problems. What kind of
+problems, you might ask. There are at least two problems. The first
+is that it is not possible to recover a machine after switching to
+runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
+the expected state. The other is that single user boot will sometimes
+run into problems because some of the subsystems are activated before
+the root login is presented, causing problems when trying to recover a
+machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
+that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
+directories will increase the amount of scripts that can run in
+parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
+
+<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
+scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
+presented during a single user boot should go there. Everything else
+should go into the numeric runlevels. This means things like
+lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
+the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
+scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
+out. Do your package have one of them? Please help us make single
+user and runlevel 1 better by moving it.</p>
+
+<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
+etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
+need to have the network enabled before the single user login prompt
+is presented.</p>
+
+<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
+Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
+scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
+order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
+and the next ones can only be moved when their dependencies have been
+moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
+that the package system upgrade packages in the right order to keep
+the system state correct. This will require some coordination when it
+comes to network related packages, but most of the packages with
+scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
+on them. Some packages have already been updated, like the sudo
+package, while others are still left to do. I wish I had time to work
+on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
+find time to push this forward.</p>
projects / homepage.git / blobdiff