Fullfør intervju.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 0556b880a93d53b7a6f3757d2e242be4c066576f..49f5fe5f2c45b934936eaeebb278377b90ebb469 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,516 +7,610 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
-personer er en tidligere styreleder i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
-fra starten av
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
+               <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
+Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+from the Debian development announcement list.  Check it out if you
+need a software solution for your school.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
+Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
-driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
-kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
-har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
-helhet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår.  Nå er det
+&lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
+1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
-de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
-bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
-alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
-løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
-plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
-tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
-kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
-nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
-kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
-utfordringer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
-enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
-da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
-last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
-løsningen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
-skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
-forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
-webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
-liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
-utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
-programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
-er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
-kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
-det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
-eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
-utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
-det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
-skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
-profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
-drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
-nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
-og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
-større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
-som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
-stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
-man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
-gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
-banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
-har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
-monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
-myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
-også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
-SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
-programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
-skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok,
-&lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
-rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
-ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
-ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
-som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
-forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
-effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
-programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
-forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
-skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
-siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
-stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
-etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
-prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
-også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
-lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
-produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
-argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
-sidelinjen.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;The Norwegian &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/A&gt;
-site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
-I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
-years) because it is the latest stable Debian release which should get
-security support for a few years.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
-that are missing in Debian at the moment.  It would be great if these
-modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
-their own &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; clone
-in their own country using only Debian packages.  The list of modules
-missing in Debian/Squeeze isn&#39;t very long, and I hope the perl group
-will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
-Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
-Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
-Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
-URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
-easier in the future.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
-installed on my server was a simple call to &#39;cpan2deb Module::Name&#39;
-and &#39;dpkg -i&#39; to install the resulting package.  But this leave me
-with the responsibility of tracking security problems, which I really
-do not have time for.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
-tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
-Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
-jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
-tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
-at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
-Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
-overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
-gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
-holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
-Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
-vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
-og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
-kriminelt).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
-til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
-de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
-sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
-mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
-ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
-kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
-å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
-åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
-jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
+               <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
+wrap up and publish the first release candidate for
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze.  The full announcement is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+on the project announcement list.  Check it out if you need a software
+solution for your school.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Bombing og skyting</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
-sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
-skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
-og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
-borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
-frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
-borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
-se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
-dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
-folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
-siden
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
-skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
-organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
-som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
-voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
-med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
-stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
-representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
-noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
-datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
-filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
-tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
-hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
-kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
-og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
-strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
-med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
-unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
-resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
-men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
-Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
-utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
+høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
+Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
+prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
+LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
+stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
+norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
+koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
+involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
+familien.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
+kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
+prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
+av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
+av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
+pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
+verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
+erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
+bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
+operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
+hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
+og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
+bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
+Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
+og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
+også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
+mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
+gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
+programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
+ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
+til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
+framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
+programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
+selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Free Software vs. proprietary softare...</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 20 Jun 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Reading
-&lt;a href=&quot;http://blog.thingiverse.com/2011/06/20/open-source-vs-closed-source-eulas/&quot;&gt;the
-thingiverse blog&lt;/a&gt;, I came across two highlights of interesting
-parts of the
-&lt;a href=&quot;http://wiki.blender.org/index.php/Autodesk_EULA&quot;&gt;Autodesk&lt;/a&gt;
-and
-&lt;a href=&quot;http://blog.makezine.com/archive/2011/06/things-you-cant-do-with-the-microsoft-kinect-sdk.html&quot;&gt;Microsoft
-Kinect&lt;/a&gt; End User License Agreements (EULAs), which illustrates
-quite well why I stay away from software with EULAs.  Whenever I take
-the time to read their content, the terms are simply unacceptable.&lt;/p&gt;
+               <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Once in a while my home server have disk problems.  Thanks to Linux
+Software RAID, I have not lost data yet (but
+&lt;a href=&quot;http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532&quot;&gt;I was
+close&lt;/a&gt; this summer :).  But once a disk is starting to behave
+funny, a practical problem present itself.  How to get from the Linux
+device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
+the disk when the computer is turned off?  In my case I have SATA
+disks with a unique ID printed on the label.  All I need is a way to
+figure out how to query the disk to get the ID out.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After fumbling a bit, I
+&lt;a href=&quot;http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/&quot;&gt;found
+that hdparm -I&lt;/a&gt; will report the disk serial number, which is
+printed on the disk label.  The following (almost) one-liner can be
+used to look up the ID of all the failed disks:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+for d in $(cat /proc/mdstat |grep &#39;(F)&#39;|tr &#39; &#39; &quot;\n&quot;|grep &#39;(F)&#39;|cut -d\[ -f1|sort -u);
+do
+    printf &quot;Failed disk $d: &quot;
+    hdparm -I /dev/$d |grep &#39;Serial Num&#39;
+done
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
+
+&lt;p&gt;Putting it here to make sure I do not have to search for it the
+next time, and in case other find it useful.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;At the moment I have two failing disk. :(&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
+
+&lt;p&gt;The last time I had failing disks, I added the serial number on
+labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
+to figure out which disk to take out of the box without having to
+remove each disk to look at the physical vendor label.  The vendor
+label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
+mounted inside my box.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
+Software RAID in the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html&quot;&gt;nagios-plugins-standard&lt;/a&gt;
+debian package would look up this value automatically, as it would
+make the plugin a lot more useful when my disks fail.  At the moment
+it only report a failure when there are no more spares left (it really
+should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
+disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
-&lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
-det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
-grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
-koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
-opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
-eiendommen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
-å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
-grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
-å gjøre et geometrisk søk.
-
-&lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
-tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
-konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
+               <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;New in the Squeeze version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; is the
+ability for clients to automatically configure their proxy settings
+based on their environment.  We want all systems on the client to use
+the WPAD based proxy definition fetched from &lt;tt&gt;http://wpad/wpad.dat&lt;/tt&gt;, to
+allow sites to control the proxy setting from a central place and make
+sure clients do not have hard coded proxy settings.  The schools can
+change the global proxy setting by editing
+&lt;tt&gt;tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat&lt;/tt&gt; and the change propagate
+to all Debian Edu clients in the network.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
+In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
+simple one, they can run arbitrary code):&lt;/p&gt;

 
 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;

-% GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
-{&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
-%
+function FindProxyForURL(url, host)
+{
+   if (!isResolvable(host) ||
+       isPlainHostName(host) ||
+       dnsDomainIs(host, &quot;.intern&quot;))
+      return &quot;DIRECT&quot;;
+   else
+      return &quot;PROXY webcache:3128; DIRECT&quot;;
+}

 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 
 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 

-&lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
-eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;to a proxy setting in the process environment looking like this:&lt;/p&gt;

 
 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;

-% echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
-{&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
-%
+http_proxy=http://webcache:3128/
+ftp_proxy=http://webcache:3128/

 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 
 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 

-&lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
-tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
-detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
-en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;To do this conversion I developed a perl script that will execute
+the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
+would be used for
+&lt;tt&gt;&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;http://www.debian.org/&lt;/a&gt;&lt;/tt&gt;,
+and insert this extracted proxy URL in &lt;tt&gt;/etc/environment&lt;/tt&gt; and
+&lt;tt&gt;/etc/apt/apt.conf&lt;/tt&gt;.  The perl script wpad-extract work just
+fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
+javascript code is &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/631045&quot;&gt;no longer
+able to build&lt;/a&gt; because the C library it depended on is now a C++
+library.  I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
+is frozen.  An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
+use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
+known alternative is known at the moment.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
+laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
+is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
+automatically use any proxy present and announced using the WPAD
+feature when it is connected to other networks.  And if no proxy is
+announced, direct connections will be used instead.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
+or security problem.  But those controlling DHCP and DNS on a network
+could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
+and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
+distinction to be academic.  If you are afraid of using the wrong
+proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
+first place.  In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
+ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
+the network setup changes.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The WPAD system is documented in a
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01&quot;&gt;IETF
+draft&lt;/a&gt; and a
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol&quot;&gt;Wikipedia
+page&lt;/a&gt; for those that want to learn more.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
+fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-% GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
-&amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
-&amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
-    &amp;lt;head&gt;
-        &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
-[...]
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
-dokumentert og tilgjengelig på
-&lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
-hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
-kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
-får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
+mere.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-% echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
-  POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
-[...]
-%
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
-mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
-skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
-vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
-knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
-vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
-bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
-trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
-form.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
+være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
+prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
+prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
-beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
-ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
+Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
+en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
+med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
+det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
+tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-% echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
-[...]
-%
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
+og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
+at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
+også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
+delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
+versjoner.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
-veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
-gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
-Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
+svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
+jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
+var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
+fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
+som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
+KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
+Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
+en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
+siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
+gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
+&lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
+på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
+også.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

+&lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
+er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
+bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
+prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
+særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
+en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
+bruker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
+oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
+attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
+tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
+vil ha det.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
-href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
-twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
-href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
-offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
-i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
-oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
-forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
-bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
-er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
-offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
-viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
-kortene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
-vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
-offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
+               <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Since the Lenny version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;, a
+feature to save power have been included.  It is as simple as it is
+practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
+in the morning.  This is done using the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html&quot;&gt;shutdown-at-night&lt;/a&gt; Debian package.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;To enable this feature on a client, the machine need to be added to
+the netgroup shutdown-at-night-hosts.  For Debian Edu, this is done in
+LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
+every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
+shut it down if it is.  If the hardware in question is supported by
+the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html&quot;&gt;nvram-wakeup&lt;/a&gt;
+package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
+10 minutes.  If this isn&#39;t working, one can configure wake-on-lan to
+try to turn on the client.  The wake-on-lan option is only documented
+and not enabled by default in Debian Edu.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;It is important to not turn all machines on at once, as this can
+blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
+the common setup for a classroom.  The nvram-wakeup method only work
+for machines with a functioning hardware/BIOS clock.  I&#39;ve seen old
+machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
+starting from 0 (or was it 1990?) every boot.  If you have one of
+those, you have to turn on the computer manually.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
+also be used outside the Debian Edu environment.  For those without a
+central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
+&lt;tt&gt;/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night&lt;/tt&gt; to enable it.
+Perhaps you too can use it to save some power?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
-&lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
-og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
-parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
-Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
-stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
-forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
-igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
-Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
-med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
-representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
-representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
-alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
-hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
-se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
-kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
-kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
-strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
-skrapeprosjektet
-&lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
-det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
-referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
-På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
-hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
-er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
-begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
-relevant informasjon er
-&lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
-samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
-på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
-stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
-kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Første
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
-av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
-tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
-plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
-forannevnte, eller den polske
-&lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
-Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
-utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
+               <title>Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 4 Feb 2012 13:25:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and
+publish the third beta version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze.  If you want to test a LDAP backed Kerberos server with
+out of the box PXE configuration for running diskless machines and
+installing new machines, check it out.  If you need a software
+solution for your school, check it out too.  The full announcement is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+on the project announcement list.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I am very happy to report these changes and improvements since
+beta2 (there are more, see announcement for full list):&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;It is now possible to change the pre-configured IP subnet from
+  10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after
+  the installation.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Too full partitions are now automatically extended on the Main
+  Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all
+  disabled queues are restarted every hour.  This should cut down on
+  the amount of manual administration needed for printers.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The set of initial users have been changed.  Now a personal user
+  for the local system administrator is created during installation
+  instead of the previously created localadmin and super-admin users,
+  and this user is granted administrative privileges using group
+  membership.  This reduces the number of passwords one need to keep
+  up to date on the system.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;The new main server seem to work so well that I am testing it as my
+private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home.  I will use it look
+for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the
+final Squeeze release is published.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Next weekend the project organise a
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html&quot;&gt;developer
+gathering&lt;/a&gt; in Oslo.  We will continue the work on the Squeeze
+version, and start initial planning for the Wheezy version.  Perhaps I
+will see you there?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
-bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
-ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
-&lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
-oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
-&lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
-grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
-ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
-av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
-ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
-som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
-benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
-tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
-synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
-som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
-suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
-SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
-så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
-bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
-både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
-vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
-trenger den.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
-bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
-av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
-ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
-tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
-i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
-mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
-antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
-dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
-så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
-innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
-tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
-relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
-mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
-fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
-skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
-flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
+               <title>Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 27 Jan 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;With some computer hardware, one need non-free firmware blobs.
+This is the sad fact of todays computers.  In the next version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make
+firmware blobs easier to handle.  The common use case I run into is a
+laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to
+work, but there are other use cases as well.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD
+with all firmware packages in the Debian sections main and non-free
+included, to ensure debian-installer find and can install all of them
+during installation.  This take care firmware for network devices used
+by the installer when installing from from local media.  But for
+example multimedia devices are not activated in the installer and are
+not taken care of by this.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For non-network devices, we provide the script
+&lt;tt&gt;/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware&lt;/tt&gt; which
+search through the &lt;tt&gt;dmesg&lt;/tt&gt; output for drivers requesting extra
+firmware.  The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz
+file available in the package repository, and the packages providing
+the requested firmware file(s) is installed.  I have proposed to do
+something similar in debian-installer (BTS report
+&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/655507&quot;&gt;#655507&lt;/a&gt;), to allow PXE
+installs of Debian to handle firmware installation better.  Run the
+script as root from the command line to fetch and install the needed
+firmware packages.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and
+because some machines need firmware to get their network cards
+working, the installation initrd some times need extra firmware
+included to be able to install at all.  To fill the PXE installation
+initrd with extra firmware, the
+&lt;tt&gt;/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware&lt;/tt&gt; script is
+provided.  Again, just run it as root on the command line to fill the
+PXE initrd with firmware packages.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Last, some LTSP clients might also need firmware to get their
+network cards working.  For this,
+&lt;tt&gt;/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware&lt;/tt&gt; is
+provided to update the LTSP initrd with firmware blobs.  It is used
+the same way as the other firmware related tools.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;At the moment, we do not run any of these during installation.  We
+do not know if this is acceptable for the local administrator to use
+non-free software, and it is their choice.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;We plan to release beta3 this weekend.  You might want to give it a
+try.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>