<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
+from the Debian development announcement list. Check it out if you
+need a software solution for your school.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
+wrap up and publish the first release candidate for
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
+on Squeeze. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a>
+on the project announcement list. Check it out if you need a software
+solution for your school.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
<pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
<description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<ahref="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
-<ahref="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
Skolen</a>.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
-neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
-(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
-
-<p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
-vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
-ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
-språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
-av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
-fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
-
-<p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
-debian installer</a> for detaljert status. Jeg har tipset
-<a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
-men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
-
-<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Setting up a new school with Debian Edu/Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Wed, 25 Jan 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>The next version of <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu
-/ Skolelinux</a> will include a new tool
-<tt>sitesummary2ldapdhcp</tt>, which can be used to quickly set up all
-the computers in a school without much manual labour. Here is a short
-summary on how to use it to set up a new school.</p>
-
-<p>First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the
-central server in the network. Next, PXE boot all the client machines
-as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to
-allow the clients to report their existence to the central server. When
-this is done, log on to the central server and run
-<tt>sitesummary2ldapdhcp -a</tt> in the <tt>konsole</tt> to use the
-collected information to generate system objects in LDAP. The output
-will look similar to this:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-% sitesummary2ldapdhcp -a
-info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05.
-info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06.
-
-Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort.
-
-Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
-enter password: *******
-%
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>After providing the LDAP administrative password (the same as the
-root password set during installation), the LDAP database will be
-populated with system objects for each PXE booted machine with
-automatically generated names. The final step to set up the school is
-then to log into <a href="https://oss.gonicus.de/labs/gosa/">GOsa</a>,
-the web based user, group and system administration system to change
-system names, add systems to the correct host groups and finally
-enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used
-as diskless workstations should be added to the workstation-hosts
-group. After this is done, all computers can be booted again via PXE
-and get their assigned names and group based configuration
-automatically.</p>
-
-<p>We plan to release beta3 with the updated version of this feature
-enabled this weekend. You might want to give it a try.</p>
-
-<p>Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new
-hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my
-original text, and have added it to the text now.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
- <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
-lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
-men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
-ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
-mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
-<a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>. I dag er jeg
-IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
-<a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
-tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
-grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
-driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
-som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
-Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
-følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
-beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
-dette ble levert.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
-klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
-funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
-programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
-prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
-
-<p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
-utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
-at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
-klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
-2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
-klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
-med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
-
-<p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
-legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
-tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
-vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
-elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
-dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
-som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
-
-<p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
-Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
-midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
-etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
-starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
-medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
-Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
-det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
-enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
-dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
-nå.</p>
-
-<p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
-og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
-en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
-oss.</p>
-
-<p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
-Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
-når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
-Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
-kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
-programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
-på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
-generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
-at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
-
-<p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
-brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
-ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
-finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
-av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
-hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
-som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
-på hvilket OS man bruker.</p>
-
-<p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
-oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
-Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
-med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
-jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
-fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
-bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
-elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
-programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
-begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
-ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
-benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
-hjemme.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff