Typo.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 6e4339d903658e35fec0249ccc5edf1852bf17d6..d3746bfb94a54b513369012df7526d22beb05e96 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,678 +7,425 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
-offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
-Jeg la inn to kommentarer på
-&lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
-der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
-bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
-OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
-konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
-nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
-forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
-opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
-kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
-som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
-sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
-navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
-sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
-“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
-sikrer at en får den “offisielle” versjonen
-(dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
-&quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
-hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
-frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
-navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
-hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
-(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
-Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
-åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
-vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
-kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
-ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
-trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
-blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
-allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
-for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
-bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
-gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
+               <title>Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file
+server.  It allow me to save shelf space flat while still having my
+movie collection easily available.  It also make it possible to let
+the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies
+down.  I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and
+subtitle options intact.  It also ensure that the entire film is one
+file on the disk.  As this is for personal use, the ripping is
+perfectly legal here in Norway.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Normally I rip the DVDs using dd like this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+#!/bin/sh
+# apt-get install lsdvd
+title=$(lsdvd 2&gt;/dev/null|awk &#39;/Disc Title: / {print $3}&#39;)
+dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have
+been looking for a better alternative.  I have no idea why this I/O
+error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or
+something fishy with the DVDs in question.  Or perhaps all three.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and
+genisoimage.  This script gave me a working ISO for a problematic
+movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it
+back as an ISO.
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+#!/bin/sh
+# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
+set -e
+tmpdir=/storage/dvds/
+title=$(lsdvd 2&gt;/dev/null|awk &#39;/Disc Title: / {print $3}&#39;)
+dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
+genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
+rm -rf $tmpdir/$title
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the
+readom program from the wodim package.  It is specially written to
+read optical media, and is called like this: &lt;tt&gt;readom dev=/dev/dvd
+f=image.iso&lt;/tt&gt;.  It got 6 GB along with the problematic Cars DVD
+before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Next, I got a tip from Bastian Blank about
+&lt;a href=&quot;http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo&quot;&gt;his
+program python-dvdvideo&lt;/a&gt;, which seem to be just what I am looking
+for.  Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded
+creating a ISO image.  The git source built and installed just fine in
+Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
-enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
-saker er allerede løst, og responstiden til
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
-stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
-som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
-at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
-geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
-grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
-georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
-riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
-håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
-fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
-litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
-til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
-instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
-så vidt jeg kan se
-&lt;a href=http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
-til dem!&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
-FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
-det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
-NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
-veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
-som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
-På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
-hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
-for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
+               <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
+regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
+som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
+mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
+jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
+valgsystemet.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
-på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
-landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
-Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
-henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
-stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
-Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
-FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
-til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
-nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
-land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
-godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
-via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
-ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
-hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
-å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
-en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
-å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
-bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
-&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
-ses kanskje der?&lt;/p&gt;
+               <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
+opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
+stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
+ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
+svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
+løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
+hemmelige valg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
+hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
+meg:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
+med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
+dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
+sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
+er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
+Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
+stemmer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
+avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
+avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
+løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
+gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
+løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
+sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
+har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
+(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
+opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
+person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
+partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
+ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
+dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
+hindre dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
+ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
+opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
+innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
+County, California hvordan
+&lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
+system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
+arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
+før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
+slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
+Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
+programvare, og tilgjengelig fra
+&lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
-i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
-intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
-skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
-utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
-lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
-5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
-slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
-gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
-i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
-det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
-alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
-Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
-etc.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
-produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
-skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
-for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
-læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
-Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
-drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
-ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
-Linux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
-programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
-plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
-departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
-VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
-Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
-og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
-installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
-også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
-er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
+               <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
+Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
+programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
+de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
+ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
+Den siste rapporten er tilgjengelig fra
+&lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
+nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
+tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
+&lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
+og
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
+har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
+referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
+  nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
+höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
+  piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
+  govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
+  one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
+  2006.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
+  kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
+i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
+allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
+nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
+føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
-finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
-med at ideen om
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
-ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
-er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
-brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
-organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
-kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
-på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
-IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
-kategoriene til epostlisten for prosjektet,
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
-(at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
-ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
-dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
-Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
-noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
-med:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-  &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
-kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
-av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
-Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
-med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
-
+               <title>Flytting er et tidssluk</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
+vi ble brått eier av et hus og skal
+&lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
+vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
+flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
+holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
+for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
+blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
+Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
-uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
-kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
-vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
-går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
-flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
-tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
-pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
-hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
-dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
-lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
-Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
-stemmer.&lt;/p
-
-&lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
-grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
-at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
-kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
-bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
-informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
-og
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
-går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
-Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
-Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
-for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
-fortsettelsen.&lt;/p&gt;
+               <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
+det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
+slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
+jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
+borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
+nettleser over Internet.  Slike valg
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
+mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
+årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
+system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
+&lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
+brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
+EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
+Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
+med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
+ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
+bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
+Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
+fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
+valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
+www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
+bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
+kunde/husstand.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
+koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
+ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
+annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
+datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
+hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
+finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
+kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
+mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
+tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
+ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
+som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
+umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
+samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
+stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
+identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
+mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
+til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
+de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
+sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
+kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
+elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
+stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
+stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
+egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
+innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
+systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
-flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
-kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
-på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
-og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
-forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
-erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
-Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
-Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
-Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
-SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
-har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
-ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
-var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
-(Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
-prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
-det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
-på.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
-deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
-hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
-inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
-operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
-dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
-rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
-dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
-forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
-samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
-på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
-kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
-community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
-community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
-påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
-programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
-som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-&lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
-  avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
-  terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
-problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
-IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
-hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
-løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
-måte.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
-dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
-som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
-dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
-programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
-løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
-opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
+               <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Via
+&lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
+artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
+interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
+at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
+som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
+har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
+usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
+en befinner seg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
+NUUG en
+&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
+temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
-tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
-&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
-tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
-Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
-testing.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
-informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
-sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
-&lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
-og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
-tittet også på
-&lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
-som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
-adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
-oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
-tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
-kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
-epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
-Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
-eller via post.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
-uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
-slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
-trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
-epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
+               <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
+&lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
+comments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
+need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
+default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;.  I only have time to address one
+small piece of his comment now, and though it best to address the
+misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
+single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
+this runs rcS and rc1 scripts)
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
+and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
+believe this, because it would make sense and is a quite sensible
+thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
+runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
+mode.  I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
+hard to explain.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
+&quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  This means the only thing that is
+executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
+state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
+only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
+enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
+is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
+and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
+runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
+1.  It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
+mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
+mode).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This summary might make it clearer.  When booting for the first
+time into single user mode, the following commands are executed:
+&quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  When booting into
+runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
+S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  A problem show up when
+trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
+are started again as they should, causing the machine to end up in an
+unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
+after visiting single user mode.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
+scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
+to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
+stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
+started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
+2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
+out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
+functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
+and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
+from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
-at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
-&lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
-piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
-denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
-kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
-styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
-styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
-I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
-av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
-ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
-publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
-upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
-Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
-bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
-i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
-piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
-konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
-for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
-høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
-datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
-de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
-ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
-etc.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
-kartet tilgjengelig fra
-&lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
-gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
-så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
-grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
-også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
-til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
-Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
-gang.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
-hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
-nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
-vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
-kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
-minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
-vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
-da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
-kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
-OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
-klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
-i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
-bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
-for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
-videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
-fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
-interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
-Oslogrensa krysser vei.  De ble
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
-til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
-å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
-noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
-har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
-bedre. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
-hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
-informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
-et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
-De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
-kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
-href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
-fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
-på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
-støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
-informasjon.&lt;/p&gt;
+               <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
+dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
+ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
+må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
+og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
+Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
+militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
+si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
+mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
+ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
+enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
+mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
+sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
+tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;The last few days I have looked at ways to track open security
-issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
-it should be possible to use the information about security issues
-available on the Internet, and check our locally
-maintained/distributed software against this information.  It should
-allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
-CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
-and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
-the testing security team, I believed it should be possible to figure
-out which security holes were present in our free software
-collection.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;After reading up on the topic, it became obvious that the first
-building block is to be able to name software packages in a unique and
-consistent way across data sources.  I considered several ways to do
-this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
-to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
-existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
-come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
-solution.  Enter the &lt;a href=&quot;http://cpe.mitre.org/index.html&quot;&gt;Common
-Platform Enumeration&lt;/a&gt; dictionary, a vocabulary for referring to
-software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
-mapped to CVEs in the &lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/&quot;&gt;National
-Vulnerability Database&lt;/a&gt;, allowing me to look up know security
-issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
-locate the CPE id for the software packages we use at the university.
-This is fairly trivial (I google for &#39;cve cpe $package&#39; and check the
-NVD entry if a CVE for the package exist).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
-name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
-check out, one could look up
-&lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3&quot;&gt;cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
-in NVD&lt;/a&gt; and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
-The most recent one is
-&lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001&quot;&gt;CVE-2010-0001&lt;/a&gt;,
-and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
-list of affected versions is provided.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
-for offline processing of issues.  Using this dump, I&#39;ve written a
-small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
-affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
-with version numbers as specified above and get a list of open
-security issues out.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
-information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
-possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
-RHEL is providing
-&lt;a href=&quot;https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt&quot;&gt;a
-map from CVE to CPE&lt;/a&gt;, indicating that they are using the CPE
-information.  I&#39;m not aware of Debian and Ubuntu doing the same.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To get an idea about the quality for free software, I spent some
-time making it possible to compare the CVE database from Debian with
-the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
-some inconsistencies in NVD (same software package having several
-CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
-Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
-the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
-someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
-corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
-established soon.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;An interesting application for CPEs is cross platform package
-mapping.  It would be useful to know which packages in for example
-RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
-this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
-for their packages.&lt;/p&gt;
+               <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
+&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
+på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
+For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
+håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
+registrerer at det i Danmark
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
+å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
+berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
+å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
+er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
+innføres.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
+uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
+stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
+ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
+ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
+begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
+noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
+noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
+mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
+og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>