New post.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 1561ee988848581b2cdc2276c035510c823a95d5..e788da2c9f252a50906db69eba3ffed1257d86cd 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,761 +7,541 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
-&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
-hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
-området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
-med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
-2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
-artikkelen at&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
-samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
-bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
-lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
-finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
-egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
-befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
-seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
-og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
-Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
-kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
-noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
-sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
-også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
-Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
-politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
-annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
-(noe de kanskje angret på
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
-mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
-journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
-dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
-mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
-mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
-informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
-og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
-ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
-problemstillingen i sin bok
-&lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
-kildevern&lt;/a&gt; som ble lansert i år og
-&lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;presentert
-på et NONA-møte i april&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
-flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
-at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
-flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
-den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
-mange år nå.&lt;/p&gt;
+               <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
+broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
+support using
+&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
+open standards&lt;/a&gt;?  Included a web based video stream as well?  And
+administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
+few years now the Norwegian public access TV-channel
+&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; have been building a
+system to do just this.  The source code for the solution is licensed
+using the GNU LGPL, and
+&lt;a href=&quot;http://github.com/Frikanalen&quot;&gt;available from github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
+attach meta information to the file.  You select a time slot in the
+program schedule, and when the time come it is played on the air and
+in the web stream.  It is also made available in a video on demand
+solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
+you need to run a TV station - using your web browser.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;There are several parts to this web based solution.  I&#39;ll mention
+the three most important ones.  The first part is the database of
+videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
+API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
+PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
+&lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/&quot;&gt;beta.frikanalen.tv&lt;/a&gt;.  The
+second part is the video playout, taking the schedule information from
+the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
+using &lt;a href=&quot;http://www.casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG from SVT&lt;/a&gt; and
+&lt;a href=&quot;http://www.mltframework.org/&quot;&gt;Media Lovin&#39; Toolkit&lt;/a&gt;.  Video
+signal distribution is handled using
+&lt;a href=&quot;http://www.ob-encoder.com/&quot;&gt;Open Broadcast Encoder&lt;/a&gt;.  The
+third part is the converter, handling the transformation of uploaded
+video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
+on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
+decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
+two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
+them up a bit more first.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The development is coordinated on the
+&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23frikanalen&quot;&gt;#frikanalen IRC
+channel&lt;/a&gt; (irc.freenode.net), and discussed on
+&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen&quot;&gt;the
+frikanalen mailing list&lt;/a&gt;. The lead developer is Benjamin Bruheim
+(phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
+development.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
-om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
-informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
-beskjed om at min henvendelse har fått
-&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
-12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
-Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
-&lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
-av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
-reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
-ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
-valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
-Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
-skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
-egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
-ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
-Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
-selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
-denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
-revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
-negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
-fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
-papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
-identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
-risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
-Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
-hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
-på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
-med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
-bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mvh
-&lt;br&gt;Stig Hornnes
-&lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
-reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
-problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
-presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
-år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
-slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
-vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
-steg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
-forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
-nøkkel-kryptering, eller
-&lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
-kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
-&lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
-matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
-åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
-hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
-låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
-som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
-problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
-til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
-ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
-der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
-avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
-informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
-er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
-på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
+               <title>Dr. Richard Stallman, founder of Free Software Foundation, give a talk in Oslo March 1st 2013</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 27 Feb 2013 20:20:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Dr. &lt;a href=&quot;http://www.stallman.org/&quot;&gt;Richard Stallman&lt;/a&gt;,
+founder of &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/&quot;&gt;Free Software Foundation&lt;/a&gt;,
+is giving &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/&quot;&gt;a
+talk in Oslo March 1st 2013 17:00 to 19:00&lt;/a&gt;.  The event is public
+and organised by &lt;a href=&quot;&quot;&gt;Norwegian Unix Users Group (NUUG)&lt;/a&gt;
+(where I am the chair of the board) and
+&lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;The Norwegian Open Source Competence
+Center&lt;/a&gt;.  The title of the talk is «The Free Software Movement and
+GNU», with this description:
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+The Free Software Movement campaigns for computer users&#39; freedom to
+cooperate and control their own computing. The Free Software Movement
+developed the GNU operating system, typically used together with the
+kernel Linux, specifically to make these freedoms possible.
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The meeting is open for everyone.  Due to space limitations, the
+doors opens for NUUG members at 16:15, and everyone else at 16:45.  I
+am really curious how many will show up.  See
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/&quot;&gt;the event
+page&lt;/a&gt; for the location details.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Why isn&#39;t the value of copyright taxed?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;While working on a
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;Norwegian
-translation of the Free Culture by Lawrence Lessig&lt;/a&gt; (76% done),
-which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
-creativity, one idea occurred to me.  The idea is to get the tax
-office to help make more works enter the public domain and also help
-make it easier to clear rights for using copyrighted works.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I mentioned this idea briefly during Yesterdays
-&lt;a href=&quot;http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
--15-30-19-00/&quot;&gt;presentation
-by John Perry Barlow&lt;/a&gt;, and concluded that it was best to put it
-in writing for a wider audience.  The idea is not really based on the
-argument that copyrighted works are &quot;intellectual property&quot;, as the
-core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
-holder and the tax office like to collect their share from any value
-controlled by the citizens in a country.  I&#39;m sharing the idea here to
-let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
-arguments.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Most valuables are taxed by the government.  At least here in
-Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
-the value of your house, the value of your car, the value of our
-stocks and other valuables are all added together.  If the tax value
-of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
-taxes for these values.  And copyrighted work have value.  It have
-value for the rights holder, who can earn money selling access to the
-work.  But it is not included in the tax calculations?  Why not?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If the government want to tax copyrighted works, it would want to
-maintain a database of all the copyrighted works and who are the
-rights holders for a given works, to be able to associate the works
-value to the right citizen or company for tax purposes.  If such
-database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
-for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
-hard operation with todays copyright law.  To ensure that copyright
-holders keep the database up-to-date, it would have to become a
-requirement to be able to collect money for granting access to
-copyrighted works that the work is listed in the database with the
-correct right holder.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
-they will have a small incentive to &quot;disown&quot; their copyright, and let
-the work enter the public domain. For works with several right holders
-one of the right holders could state (and get it registered in the
-database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
-use the work in question and thus will not get any income from that
-work.  Stating this would have to be impossible to revert and stop the
-tax office from adding the value of that work to the given citizens
-tax calculation.  I assume the copyright law would stay the same,
-allowing creators to pick a license of their choosing, and also
-allowing them to put their work directly in the public domain.  The
-existence of such database will make it even easier to clear rights,
-and if the right holders listed in the database is taxed, this system
-would increase the amount of works that enter the public domain.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The effect would be that the tax office help to make it easier to
-get rights to use the works that have not yet entered the public
-domain and help to get more work into the public domain and .&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Why have such taxing not happened yet?  I am sure the tax office
-would like to tax copyrighted work values if they could.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
+samlet et nytt intervju med en av folkene i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet.
+Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
+epostlistene og ellers i prosjektet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
+&lt;a href=&quot;http://unoit.no/&quot;&gt;Uno IT&lt;/a&gt;.  Uno IT er eit lite firma som
+drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
+Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
+er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
+server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
+maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
+vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
+har eg hatt i forbindelse med drifting av
+&lt;a href=&quot;http://www.bjorkly.no/&quot;&gt;Bjørkly skule&lt;/a&gt;, ein privat
+grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
+hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
+driftet systemet sidan summaren 2006.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
+fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
+hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
+interesse for prosjektet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
+mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
+klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
+hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
+sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
+mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
+system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
+Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
+som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
+Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
+ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
+at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
+utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
+for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
+program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
+OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
+fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
+Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
+sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
+må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
+med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
+mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
+opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
+versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
+må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
+dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
+kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
+viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
+bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
+mot desse fagsystema.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
+lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
+men det er svært hjelpevillig og engasjert.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
-&lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
-inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
-logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
-personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
-jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
-å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
-jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
-&lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
-banker som ikke krever BankID, se
-&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
-liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
-BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
-kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
-BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
-forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
-spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
-fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
-Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
-ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når en i tillegg fra
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
-i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
-BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
-falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
-mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
-viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
-ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
-epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
-&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
-&lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
-levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
-Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
-pressemelding[2].&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
-&lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
-offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
-tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
-innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
-logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
-BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
-å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
-informasjon om meg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
-2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
-mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
-til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
-BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
-nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
-Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
-det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
-forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
-pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;-- 
-&lt;br&gt;Vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-                 
-&lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
-beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
-på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
-mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
-Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
-på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
+               <title>Frikart - Free Garmin maps for European countries based on OpenStreetmap</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 15 Feb 2013 09:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;If you, like me, want an updated a map for your Garmin GPS, there is
+now a great source of free maps available from
+&lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/index.html&quot;&gt;Frikart&lt;/a&gt;.  To
+download a map, just click on the country you are interested in, and
+download the map type you want.  There are 8 different maps available,
+using different colours and data selection.  Pick one of Roadmap, Topo
+Summer, Topo Winter, Roadmap II, Topo Summer II, Topo Winter II,
+&quot;Trails - overlay map&quot; and &quot;Cross country - overlay map&quot; (see the web
+page for descriptions).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The maps are updated weekly, so if you find something wrong in the
+map you can just edit the
+&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; map source
+(anyone can contribute) and fetch a fixed map a week later. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian Edu interview: Angela Fuß</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Here is another interview with one of the people in the &lt;a
-href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
-community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
-if you know about someone I should interview, Please send me an email.
-After asking for many months, I finally managed to lure another one of
-the people behind the German
-&quot;&lt;a href=&quot;http://wiki.it-zukunft-schule.de/&quot;&gt;IT-Zukunft Schule&lt;/a&gt;&quot;
-project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
-welcome to Angela Fuß. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
-Denmark. I live in a patchwork family with &quot;my man&quot; Mike Gabriel, my
-two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
-
-&lt;p&gt;At the moment - because of our little baby - I am spending most of
-the day by being a caring and organising mom for all the kids.
-Besides that I am really involved into and occupied with several inner
-growth processes: New born souls always bring the whole familiar
-system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
-in the middle of buying a house and moving to it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
-nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
-that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
-working in our own school project &quot;IT-Zukunft Schule&quot; in North
-Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
-relationship management and the communication processes in the
-project.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Since 2001 I constantly have been training myself in communication
-and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
-and a yoga teacher.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
-project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I fell in love with Mike ;-).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
-Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
-founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
-their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
-newly founded school I found myself listening to his complaints about
-several points where the communication with the schools head or the
-teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
-one more school if we did not set up a structure for communication
-between him, the schools head, the teachers, the students and the
-parents.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
-started to get an overview of free software solutions suitable for
-schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
-Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
-networks of people and in being in communication we dived into
-Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
-Germany.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For information about our school project you can read
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html&quot;&gt;the
-interview with Mike Gabriel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;First I have to say: I cannot answer this question technically. My
-answer comes rather from a social point of view.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
-and strong international community of Debian Developers in the
-background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
-and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
-something does not work they will somehow fix it. All is well
-;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
-advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
-works with it can also contribute to it - that includes students,
-teachers, parents...&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I will answer this question relating to the internal structure of
-Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
-the group of developers for Debian Edu and the people who make the
-marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
-schools. There is a lack of communication between these two groups and
-I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
-do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
-democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
-and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
-Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
-level. I think it would be good if there was more sharing between the
-different countries using Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
-on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
-LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
-my N900 running with Maemo.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am really convinced that in our school project &quot;IT-Zukunft
-Schule&quot; we have developed (and keep developing) a great way to get
-schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
-that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
-strategy has three crucial pillars:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;We really take time to get what sort of stories, questions and
-concerns the schools head and the teachers have about using different
-kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Our solution for schools is never just technical. In the centre
-are always the people who are going to use the software. From the very
-beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
-they are paying us not only for a technical solution for their school,
-they also pay us for leading all the communication processes
-needed. If they do not want that, we are not working with them because
-we cannot give a guarantee for the quality of our work then.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Another focus lies in the training of teachers and students in
-co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
-contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
-offer to become more and more independent from us.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
+               <title>&quot;Electronic&quot; paper invoices - using vCard in a QR code</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 12 Feb 2013 10:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
+&lt;a href=&quot;http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura&quot;&gt;solution promoted
+by the Norwegian government&lt;/a&gt; require that invoices are sent through
+one of the approved facilitators, and it is not possible to send
+electronic invoices without an agreement with one of these
+facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
+transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
+solution would be to just transfer the invoice information directly
+between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
+protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
+&quot;electronic&quot; information can be transferred using paper invoices too,
+using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
+codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
+content of the code could be anything, but I would go with
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/VCard&quot;&gt;the vCard format&lt;/a&gt;, as
+it too is supported by a lot of computer equipment these days.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The vCard format support extentions, and the invoice specific
+information can be included using such extentions.  For example an
+invoice from SLX Debian Labs (picked because we
+&lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html&quot;&gt;ask
+for donations to the Debian Edu project&lt;/a&gt; and thus have bank account
+information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
+fields:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+X-INVOICE-NUMBER:1
+X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
+X-INVOICE-KID:123412341234
+X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
+X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
+X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
+X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
+answer regarding
+&lt;a href=&quot;http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file&quot;&gt;how
+to put bank account information into a vCard&lt;/a&gt;.  For payments in
+Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
+used to pass on information to the seller when paying the invoice.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The complete vCard could look like this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+BEGIN:VCARD
+VERSION:2.1
+ORG:SLX Debian Labs Foundation
+ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
+URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
+EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
+REV:20130212T095000Z
+X-INVOICE-NUMBER:1
+X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
+X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
+X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
+X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
+X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
+END:VCARD
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The resulting QR code created using
+&lt;a href=&quot;http://fukuchi.org/works/qrencode/&quot;&gt;qrencode&lt;/a&gt; would look
+like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
+phone, or for example the &lt;a href=&quot;http://zbar.sourceforge.net/&quot;&gt;zbar
+bar code reader&lt;/a&gt; and feed right into the approval and accounting
+system.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png&quot;&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The extension fields will most likely not show up in any normal
+vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
+handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
+are handled, but a simple test indicate that this work just fine.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-02-12 11:30&lt;/strong&gt;: Added KID to the proposal
+based on feedback from Sturle Sunde.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
-Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
-fingeravtrykksløsningen de lager:
-
-&lt;blockquote&gt;
-Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
-produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
-tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
-erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
-direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
-sveiper en innrullert finger over sensoren.
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
-til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
-fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
-blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
-tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
-som har testet, f.eks. 
-&lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
-Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
-eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
-holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
-eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
-Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
-&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
-har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
-103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
-Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
-tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
-Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
-på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
-befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
+               <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
+jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
+offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
+Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
+data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
+&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
+anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Her er tilsvarende
+&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
+per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
+
+&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
+lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
-13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
-slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
-Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
-Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
-Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
-Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
-Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
-Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
-Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
-Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
-wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
-brukere av FiksGataMi?  Se
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
-tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
-innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
+               <title>Sleep until morning - home automation for the kids</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sleep_until_morning___home_automation_for_the_kids.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sleep_until_morning___home_automation_for_the_kids.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 10 Feb 2013 12:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;img align=&quot;left&quot; style=&quot;margin-right:25px;&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-10-morning-light.jpeg&quot;&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;With kids in the house, one challenge is getting them to sleep
+during the night and wake up when it is morning.  I mean, when I
+believe it is morning, and not two hours earlier.  In our household we
+have decided that 07:00 is the turning point, but getting the kids to
+sleep until 07:00 is a small challenge every day.  They have adapted
+quite well, and rarely wake up at 05:00 any more, but some times wake
+up at times like 05:50, 06:15, 06:30 or 06:45, and it is hard to put
+the awake one to bed again without disturbing and waking the rest.
+And I understand perfectly well that they fail to sleep until 07:00
+some times, as there is no way for them to know if it is before or
+after the magic moment without coming and asking us parents.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;But yesterday I came up with a method to solve this problem.  It
+involve home automation.  A few years ago I bought a
+&lt;a href=&quot;http://www.telldus.se/products/tellstick&quot;&gt;Tellstick&lt;/a&gt; and RF
+switches at the local &lt;a href=&quot;http://www.clasohlson.com/&quot;&gt;Clas
+Ohlson&lt;/a&gt; shop, allowing me to control lights and other electrical
+gadgets using my Linux server.  When I moved from the old flat to a
+small house, I put away all this equipment as most of the lighting in
+the house was not using wall sockets and thus not easy to connect to
+the gadgets I had.  But recently I bought a
+&lt;a href=&quot;http://www.telldus.se/products/tellstick_net&quot;&gt;Tellstick
+Net&lt;/a&gt; to be able to read sensor input as well as control power
+sockets.  I want to control ovens in the basement to avoid the pipes
+to freeze, and monitor the humidity to detect flooding.  The default
+setup for Tellstick Net is to be controlled by the vendor web service,
+which to me is a security problem, but it is also possible to build
+ones own
+&lt;a href=&quot;http://developer.telldus.com/blog/2012/03/02/help-us-develop-local-access-using-tellstick-net-build-your-own-firmware&quot;&gt;firmware
+with local access&lt;/A&gt; instead of being controlled by a Swedish
+company, thanks to the release of the GPL licensed firmware source
+code.  I plan to get that running before I let it control anything
+important.  But while working on this, one idea to make it easier for
+the kids came to me yesterday.  We can set up a night light controlled
+by the computer, and turn it automatically on at 07:00.  The kids can
+then check the light in the morning to know if they are supposed to
+get up or not.  They joined me in setting everything up, and I
+repeated the concept several times before bed times to make sure they
+remembered to check the light before getting up in the morning.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;We tested it this morning, and all the kids stayed in bed until
+after 07:00, and every one of them commented on the fact that the
+&quot;morning light&quot; was turned on and signalled that the morning had
+arrived.  So this look like a success, and I am excited to see how
+this develops the next few days. :) I really hope this can allow us
+all to sleep a bit longer in the morning.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;A nice advantage of this setup is that we can remote control when
+to tell the kids to get up.  We do not have to wait until 07:00, and
+can also delay it if we want to.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
-&lt;a href=&quot;http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf&quot;&gt;releasing
-a report (PDF)&lt;/a&gt; about virtual currencies and
-&lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/&quot;&gt;bitcoin&lt;/a&gt;.  It is interesting to
-see how a member of the bitcoin community
-&lt;a href=&quot;http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html&quot;&gt;receive
-the report&lt;/a&gt;.  As for the future, I suspect the central banks and
-the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
-competition.  My thoughts go to the
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl&quot;&gt;Wörgl experiment&lt;/a&gt; with
-negative inflation on cash which was such a success that it was
-terminated by the Austrian National Bank in 1933.  A successful
-alternative would be a threat to the current money system and gain
-powerful forces to work against it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
-that the community already seem to have
-&lt;a href=&quot;http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down&quot;&gt;experienced
-its first pyramid game / Ponzi scheme&lt;/a&gt;.  Not very surprising, given
-how members of &quot;small&quot; communities tend to trust each other.  I guess
-enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
-wealth is available.&lt;/p&gt;
+               <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 9 Feb 2013 18:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
+å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
+relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
+innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
+befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
+stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
+&lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; den (så vidt jeg
+vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
+&lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;innføringen
+av datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;.  Den har detaljene fra de 11 relevante
+forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
+2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
+anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
+fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
+Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Ode til Frikanalen...</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
-&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
-i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
-vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
-mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
-Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
-alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
-muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
-annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
-programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
-fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
-webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
-Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
-programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
-Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
-Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
-produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
-kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
-sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
-kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
-til Frikanalen.  Mens det i
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
-for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-
-Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
-Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
-driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
-i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
-tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
-i forbindelse med valg.
-
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
-&lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
-all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
-2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
-skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
-frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
-betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
-erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
-ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
-vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
-frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
-det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
-innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
-&lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
-skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
-annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-
-Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
-også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
-må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
-TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
-egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
-å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
-organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
-kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
-et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
-bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
-distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
-av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
-«&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
-åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
-forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
-Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
+               <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 4 Feb 2013 00:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html&quot;&gt;applauderer
+tollvesenets forslag&lt;/a&gt; om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
+Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
+innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
+aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
+en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
+befolkningen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717&quot;&gt;Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;
+har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
+&lt;a href=&quot;http://svartelisten.org/&quot;&gt;vedtatt første gang 2011-04-04&lt;/a&gt;
+og
+&lt;a href=&quot;https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml&quot;&gt;andre
+gang 2011-04-11&lt;/a&gt; (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
+stoppe loven ble
+&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&amp;dnid=1&quot;&gt;nedstemt
+2012-12-06&lt;/a&gt; (se også
+&lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;oversikt fra Holder De
+Ord&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
+datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
+tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
+Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
+støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
+stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
+tredje votering.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
+anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
+fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
+Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2013-03-09&lt;/strong&gt;: Endret lenke til Holder De
+Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
+voteringsdata for 2010-2011.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
-looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
-all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
-make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
-is an member organisation for us in Norway interested in free
-software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
-is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
-these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
-&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
-mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
-it every time.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
-article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
-Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
-&quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
-Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
-&lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
-from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
-processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
-last twelve years and classified them according to cause, time of day,
-etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
-what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
-me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
-standardised messages to this list when a outage was planned or when
-it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
-assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
-article: First the unplanned outage:
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
-Severity:    Critical (Unplanned)
-Start:              Monday, May 7, 2012, 11:58
-End:        Monday, May 7, 2012, 12:38
-Duration:    40 minutes
-Scope:      Exchange 2003
-Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
-             a cluster failover.
-
-User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
-             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
-Technician:  [xxx]
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-Next the planned outage:
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-Subject:     H Building Switch Upgrades
-Severity:    Major (Planned)
-Start:      Saturday, June 16, 2012, 06:00
-End:        Saturday, June 16, 2012, 16:00
-Duration:    10 hours
-Scope:      H2 Transport
-Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
-            stations. We will replace these with newer Catalyst
-            4510s.
-User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
-            this work. Afterward, they will have gigabit
-            connectivity.
-Technician:  [xxx]
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
-been a bit too free form to make it easy to automatically process them
-into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
-dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
-people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
-format listed above).  There are also other issues with the format
-that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
-good idea that I would like to get it implemented here at the
-university too.  We do register
-&lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
-changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
-list, but we do not do so in a structured format and there is not a
-report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
-for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
+               <title>Bitcoin GUI now available from Debian/unstable (and Ubuntu/raring)</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_GUI_now_available_from_Debian_unstable__and_Ubuntu_raring_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_GUI_now_available_from_Debian_unstable__and_Ubuntu_raring_.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 2 Feb 2013 09:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;My
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_backport_bitcoin_qt_version_0_7_2_2_to_Debian_Squeeze.html&quot;&gt;last
+bitcoin related blog post&lt;/a&gt; mentioned that the new
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/bitcoin&quot;&gt;bitcoin package&lt;/a&gt; for
+Debian was waiting in NEW.  It was accepted by the Debian ftp-masters
+2013-01-19, and have been available in unstable since then.  It was
+automatically copied to Ubuntu, and is available in their Raring
+version too.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;But there is a strange problem with the build that block this new
+version from being available on the i386 and kfreebsd-i386
+architectures.  For some strange reason, the autobuilders in Debian
+for these architectures fail to run the test suite on these
+architectures (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/672524&quot;&gt;BTS #672524&lt;/a&gt;).
+We are so far unable to reproduce it when building it manually, and
+no-one have been able to propose a fix.  If you got an idea what is
+failing, please let us know via the BTS.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;One feature that is annoying me with of the bitcoin client, because
+I often run low on disk space, is the fact that the client will exit
+if it run short on space (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/696715&quot;&gt;BTS
+#696715&lt;/a&gt;).  So make sure you have enough disk space when you run
+it. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;As usual, if you use bitcoin and want to show your support of my
+activities, please send Bitcoin donations to my address
+&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>