]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blobdiff - blog/index.rss
Generated.
[homepage.git] / blog / index.rss
index 87d2254a52563627dc47c85bfb4da955096eb439..d9123b6243ff0532335c1dc1da58beea0c5f9cdf 100644 (file)
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
-               <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 7 Jan 2015 22:25:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Før jul lot jeg meg fascinere over
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html&quot;&gt;Microsoft
-og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer&lt;/a&gt;,
-og ba skolen og Microsoft om
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html&quot;&gt;innsyn
-i ny og gammel erklæring&lt;/a&gt; sendt til foreldrene slik at jeg kunne
-bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
-avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
-jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
-presentere her.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
-forkant av lær kidsa koding-arrangementet:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Oslo kommune
-&lt;br&gt;Utdanningsetaten
-&lt;br&gt;Ruseløkka skole&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Til elever og foresatte i 5. klasse&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lær kidsa koding&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med &quot;koding&quot; for
-elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om &quot;Lær kidsa
-koding&quot; i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
-lese mer på;
-&lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;http://www.kidsakoder.no/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&quot;Kodetimen&quot; skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
-som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
-filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
-at ditt barn blir filmet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
-eleven likevel kunne delta i &quot;kodetimen&quot;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ta kontakt dersom noe er uklart!&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Merete Hansen
-&lt;br&gt;Rektor&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jon Hesle
-&lt;br&gt;undervisningsinspektør&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr&gt;
-&lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder 
-fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
-(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
-arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
-og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ol&gt;
-
-&lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
-ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
-”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
-5.12.2014 på Ruseløkka skole.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
-forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
-formål &quot;Lær kidsa koding&quot;], herunder ved publisering på internett, i
-Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
-vederlag for slik bruk.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
-noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
-løpet av elevens deltagelse.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
-Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
-moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
-dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
-Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
-[epostadresse fjernet fra bloggen]&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
-må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
-foresatt.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt;
-
-&lt;p&gt;Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
-&lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
-år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
-Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
-samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
-&lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-
-
-&lt;p&gt;Og her er den oppdaterte erklæringen:&lt;/p&gt;
-
-
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder 
-&lt;br&gt;fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
-(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
-arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
-og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ol&gt;
-
-&lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
-ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
-”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
-12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. &lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
-forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
-koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
-og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
-om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
-tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
-undervisning av elever.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
-Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
-dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
-Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
-[telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
-bloggen].&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
-må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
-foresatt.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt;
-
-&lt;p&gt;Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
-&lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
-år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
-Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
-samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
-&lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
-kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
-Heldigvis!&lt;/p&gt;
+               <title>Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 9 Nov 2015 22:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
+hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
+fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
+etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
+høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
+forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
+samme?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
+interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
+politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
+effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
+grunn til bekymring?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
+forfatteren av dystopien 1984?  Det er virkeligheten i Norge i dag,
+takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Du kan beskytte deg&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
+Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
+utlevering av informasjon.  Personlig bruker jeg Privacy Badger,
+Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
+tilsvarende.  Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
+til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen.  I
+tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
+bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem bidrar til overvåkningen?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
+nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
+nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca. 2700 norske
+nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning.  Jeg laget et system
+for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
+informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
+slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
+Omtrent 70 prosent av de 2700 sender informasjon til Google Analytics.
+Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
+Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
+regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
+NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
+Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
+Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
+Sivilforsvaret. Og det er mange flere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
+gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
+nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
+besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
+nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google.  De færreste
+merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
+utgjør.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan foregår det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
+skal kjøres av brukerens nettleser.  De som tar i bruk Google
+Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
+som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
+besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
+Google Analytics.  Programmet trenger ikke være det samme for alle som
+henter det fra Google.  Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
+«anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk.  Dette instruerer det
+omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
+IP-adressen.  Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
+for alle som snapper opp informasjonen underveis.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
+dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
+vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
+sendt til Google Analytics.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
+USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
+et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
+trafikk som passerte grensa til Sverige.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Og som
+&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/tekno/2013/02/03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver&quot;&gt;Datatilsynet
+sa til Dagens Næringsliv i 2013&lt;/a&gt; kunne de vanskelig nekte bruk av
+skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
+Harbour»-avtale med USA.  De måtte derfor se bort fra
+f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
+vurderinger.  Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
+foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
+grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
+på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
+masseovervåkning overstyrer slike avtaler.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
+Norge.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 3 Jan 2015 10:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
-synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er fascinerende å lese hvordan
-&lt;a href=&quot;http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/&quot;&gt;overvåkningen
-av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte&lt;/a&gt; har
-blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
-for liten oppmerksomhet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
-overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
-over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
-OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
-«&lt;a href=&quot;https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector&quot;&gt;Android
-IMSI Catcher Detector&lt;/a&gt;» ved å laste den ned fra Internett og slik
-få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
-mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
-få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
-kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
-etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
-til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
-Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
-uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
-befolkningen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
-er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
-metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
-hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
-kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
-de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
-School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
-&lt;a href=&quot;https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata&quot;&gt;at
-slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
-tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger&lt;/a&gt;.  I
-tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
-ledet både CIA og NSA,
-&lt;a href=&quot;http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss&quot;&gt;innrømmet
-at USA dreper folk basert på innsamlede metadata&lt;/a&gt;. Begge deler
-forteller
-&lt;a href=&quot;http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/&quot;&gt;hvor
-verdifullt metadata er&lt;/a&gt;, og gir grunn til å være mer bekymret for
-innsamling av metadata enn avlytting.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
-at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
-Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
-tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
-ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
-telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
-utstyr.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Medlem i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
-&lt;a href=&quot;https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch&quot;&gt;SnoopSnitch&lt;/a&gt;,
-som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
-lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.&lt;/p&gt;
-
-&lt;!--
-
-Publisert som
-http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
-Klassekampen 2014-12-31 side 39
-
---&gt;
+               <title>TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 5 Nov 2015 09:20:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
+regjeringen forteller at
+«&lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/&quot;&gt;TISA
+vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
+ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder&lt;/a&gt;».
+Det er mulig at det stemmer.  Men den gjør mye mer enn det.  Avtalen
+forhandles i hemmelighet, og kun takket være
+&lt;a href=&quot;https://wikileaks.org/tisa/&quot;&gt;Wikileaks&lt;/a&gt; er
+utkast og biter kjent i offentligheten.  Det som er blitt kjent er
+for eksempel at TISA kan
+&lt;a href=&quot;https://www.techdirt.com/articles/20150604/06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml&quot;&gt;blokkere
+myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
+situasjoner&lt;/a&gt;, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
+over egne datasystemer i slike tilfeller.  Den kan også
+&lt;a href=&quot;https://www.eff.org/deeplinks/2015/05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet&quot;&gt;blokkere
+Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
+personinformasjon ut av landet&lt;/a&gt;, hvilket Snowden-bekreftelsene har
+dokumentert er svært problematisk.
+
+&lt;p&gt;Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
+allerede finnes en aktiv organisasjon,
+&lt;a href=&quot;http://www.folkeaksjonenmottisa.no/&quot;&gt;Folkeaksjonen mot
+TISA&lt;/a&gt;, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
+Her må alle gode krefter jobbe sammen.  Jeg skal sende dem litt
+penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 30 Dec 2014 17:55:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I am very happy that we in the
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User group (NUUG)&lt;/a&gt;,
-spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
-&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;, finally managed to
-upgrade the code base for the Norwegian version of
-&lt;a href=&quot;http://fixmystreet.org/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.  This
-was the first major update since 2011. The refurbished
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; is already live, and
-seem to hold up the pressure.  The
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml&quot;&gt;press
-release and announcement&lt;/a&gt; went out this morning.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
-report problems with public infrastructure to the responsible
-authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
-allowing everyone to see what already was reported and comment on the
-reports in public.&lt;/p&gt;
+               <title>Is Pentagon deciding the Norwegian negotiating position on Internet governance?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 3 Nov 2015 13:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In Norway, all government offices are required by law to keep a
+list of every document or letter arriving and leaving their offices.
+Internal notes should also be documented.  The document list (called a mail
+journal - &quot;postjournal&quot; in Norwegian) is public information and thanks
+to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail
+journal is available for everyone.  Most offices even publish the mail
+journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages.  The state-level offices even have a shared web based search service (called
+&lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal -
+OEP&lt;/a&gt;) to make it possible to search the entries in the list.  Not
+all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to
+use, but OEP does make it easier to find at least some interesting
+journal entries .&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In 2012 I came across a document in the mail journal for the
+Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that
+piqued my interest.  The title of the document was
+&quot;&lt;a href=&quot;https://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=4192362&quot;&gt;Internet
+Governance and how it affects national security&lt;/a&gt;&quot; (Norwegian:
+&quot;Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet&quot;).  The
+document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the
+&quot;Permanent Mission of Norway to the United Nations&quot;.  I asked for a
+copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it
+(&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20&quot;&gt;offentleglova § 20,
+letter c&lt;/a&gt;) and an explanation that the document was exempt because
+of foreign policy interests as it contained information related to the
+Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar.  I
+was told the information in the document related to the ongoing
+negotiation in the International Telecommunications Union (ITU).  The
+explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU
+conference in Dubay discussing Internet Governance
+(&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/International_Telecommunication_Union#World_Conference_on_International_Telecommunications_2012_.28WCIT-12.29&quot;&gt;World
+Conference on International Telecommunications - WCIT-12&lt;/a&gt;) had just
+ended,
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/kommentarer/2012/12/18/tvil-om-usas-rolle-pa-teletoppmote&quot;&gt;reportedly
+in chaos&lt;/a&gt; when USA walked out of the negotiations and 25 countries
+including Norway refused to sign the new treaty.  It seemed
+reasonable to believe talks were still going on a few weeks later.
+Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the
+&lt;a href=&quot;http://www.nkom.no/&quot;&gt;Norwegian Communications Authority&lt;/a&gt;
+and the &lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/&quot;&gt;Ministry of
+Transport and Communications&lt;/a&gt;.  This might be the reason the letter
+was sent to the ministry.  As I was unable to find the document in the
+mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had
+sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy
+Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in
+Geneva.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Three years later, I was still curious about the content of that
+document, and again asked for a copy, believing the negotiation was
+over now.  This time
+&lt;a href=&quot;https://mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914&quot;&gt;I
+asked both the Ministry of Transport and Communications as the
+receiver&lt;/a&gt; and
+&lt;a href=&quot;https://mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&quot;&gt;asked
+the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender&lt;/a&gt; for a
+copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the
+public.  The ministry upheld its rejection quoting the same law
+reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a
+different clause
+(&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20&quot;&gt;offentleglova § 20
+letter b&lt;/a&gt;), claiming that they were required to keep the
+content of the document from the public because it contained
+information given to Norway with the expressed or implied expectation
+that the information should not be made public.  I asked the permanent
+mission for an explanation, and was told that the document contained
+an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO
+nations where the organiser of the meeting did not intend the content
+of the meeting to be publicly known.  They explained that giving me a
+copy might cause Norway to not get access to similar information in
+the future and thus hurt the future foreign interests of Norway.  They
+also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not
+the author of the document, they only got a copy of it, and because of
+this had not listed it in their mail journal.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Armed with this
+knowledge I asked the Ministry to reconsider and asked who was the
+author of the document, now realising that it was not same as the
+&quot;sender&quot; according to Ministry of Transport and Communications.  The
+ministry upheld its rejection but told me the name of the author of
+the document.  According to
+&lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/unga69_rapport1/id2001204/&quot;&gt;a
+government report&lt;/a&gt; the author was with the Permanent Mission of
+Norway in New York a bit more than a year later (2014-09-22), so I
+guessed that might be the office responsible for writing and sending
+the report initially and
+&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/mote_2012_i_pentagon_om_itu&quot;&gt;asked
+them for a copy&lt;/a&gt; but I was obviously wrong as I was told that the
+document was unknown to them and that the author did not work there
+when the document was written.  Next, I asked the Permanent Mission of
+Norway in Geneva and the Foreign Ministry to reconsider and at least
+tell me who sent the document to Deputy Permanent Representative with
+the Permanent Mission of Norway in Geneva.  The Foreign Ministry also
+upheld its rejection, but told me that the person sending the document
+to Permanent Mission of Norway in Geneva was the defence attaché with
+the Norwegian Embassy in Washington.  I do not know if this is the
+same person as the author of the document.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If I understand the situation correctly, someone capable of
+inviting selected NATO nations to a meeting in Pentagon organised a
+meeting where someone representing the Norwegian defence attaché in
+Washington attended, and the account from this meeting is interpreted
+by the Ministry of Transport and Communications to expose Norways
+negotiating position, negotiating strategies and similar regarding the
+ITU negotiations on Internet Governance.  It is truly amazing what can
+be derived from mere meta-data.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I wonder which NATO countries besides Norway attended this meeting?
+And what exactly was said and done at the meeting?  Anyone know?&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 21 Dec 2014 21:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
-(LKK),
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html&quot;&gt;som
-jeg omtalte for noen dager siden&lt;/a&gt;, var så overraskende at jeg tok
-kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
-ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
-forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
-fjor og i år.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
-hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
-saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
-problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for.  Slike
-oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
-igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
-ikke gjentar seg.  Han fortalte videre at de har bedt
-Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
-misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
-forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
-  har ført til et slikt oppslag.  I Microsoft Norge støtter vi LKK med
-  hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
-  ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK!  Jeg beklager dette
-  på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
-  en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
-  TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
-  samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
-  bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
-  samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
-  kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
-  eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
-  klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
-  og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
-  tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
-  ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
-  dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
-  samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
-  var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
-  Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
-  samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
-  jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
-  ettermiddag.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
-  som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
-  denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
-  dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
-  bruken av opptakene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
-  sammenheng.  Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
-  de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
-  internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
-  diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
-  Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
-  handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
-  ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted.  Disse vil
-  heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
-  skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
-  ikke er kommersiell.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
-  at dette har inntruffet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og
-  dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
-  anledning til å støtte!  Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
-  overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
-  for oss: å lære kidsa å kode.»&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
-til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
-om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
-men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
-samme med skoleelever i offentlig norsk skole.  Og skolen tenkte
-tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
-dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene.  Altså svikt i
-flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
-tiltak.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
-Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
-Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
-fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
-å måtte akseptere urimelige vilkår.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
-samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå.  Er spent på om det var
-mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.&lt;/p&gt;
+               <title>New book, &quot;Fri kultur&quot; by @lessig, a Norwegian Bokmål translation of &quot;Free Culture&quot; from 2004</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_book___Fri_kultur__by__lessig__a_Norwegian_Bokm_l_translation_of__Free_Culture__from_2004.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_book___Fri_kultur__by__lessig__a_Norwegian_Bokm_l_translation_of__Free_Culture__from_2004.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 31 Oct 2015 09:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;People keep asking me where to get the various forms of the book I
+published last week, the Norwegian Bokmål edition of Lawrence Lessigs
+book &lt;a href=&quot;http://www.free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;.  It was
+published on paper via lulu.com, and is also available in PDF, ePub
+and MOBI format.  I currently sell the paper edition for self cost
+from lulu.com, but might extend the distribution to book stores like
+Amazon and Barnes &amp; Noble later.  This will double the price and force
+me to make a profit from selling the book.  Anyway, here are links to
+get the book in different formats:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;Buy 
+    paper edition from lulu.com&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+
+  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.pdf&quot;&gt;Download
+    PDF, size 7.9 MiB&lt;/a&gt; (gratis/free)&lt;/li&gt;
+
+  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.epub&quot;&gt;Download
+    ePub, size 11 MiB&lt;/a&gt; (gratis/free)&lt;/li&gt;
+
+  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.mobi&quot;&gt;Download
+    MOBI, size 3.8 MiB&lt;/a&gt; (gratis/free)&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Note that the MOBI version have problems with the table of content,
+at least with the viewers I have been able to test.  And the ePub file
+have several problems according to
+&lt;a href=&quot;https://github.com/IDPF/epubcheck&quot;&gt;epubcheck&lt;/a&gt;, but seem
+to display fine in the viewers I have tested.  All the files needed to
+create the book in various forms are available from
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;the
+github project page&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The project got press coverage from the Norwegian IT news site
+digi.no.  Check out the article
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2015/10/29/vil-apne-politikernes-oyne-for-creative-commons&quot;&gt;Vil
+åpne politikernes øyne for Creative Commons&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/li&gt;
+
+&lt;p&gt;I&#39;ve &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture&quot;&gt;blogged
+about the project&lt;/a&gt; as it moved along.  The blogs document the translation
+progress and insights I had along the way.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Of course USA loses in cyber war - NSA and friends made sure it would happen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Of_course_USA_loses_in_cyber_war___NSA_and_friends_made_sure_it_would_happen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Of_course_USA_loses_in_cyber_war___NSA_and_friends_made_sure_it_would_happen.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 19 Dec 2014 13:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;So, Sony caved in
-(&lt;a href=&quot;https://twitter.com/RobLowe/status/545338568512917504&quot;&gt;according
-to Rob Lowe&lt;/a&gt;) and demonstrated that America lost its first cyberwar
-(&lt;a href=&quot;https://twitter.com/newtgingrich/status/545339074975109122&quot;&gt;according
-to Newt Gingrich&lt;/a&gt;).  It should not surprise anyone, after the
-whistle blower Edward Snowden documented that the government of USA
-and their allies for many years have done their best to make sure the
-technology used by its citizens is filled with security holes allowing
-the secret services to spy on its own population.  No one in their
-right minds could believe that the ability to snoop on the people all
-over the globe could only be used by the personnel authorized to do so
-by the president of the United States of America.  If the capabilities
-are there, they will be used by friend and foe alike, and now they are
-being used to bring Sony on its knees.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I doubt it will a lesson learned, and expect USA to lose its next
-cyber war too, given how eager the western intelligence communities
-(and probably the non-western too, but it is less in the news) seem to
-be to continue its current dragnet surveillance practice.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;There is a reason why China and others are trying to move away from
-Windows to Linux and other alternatives, and it is not to avoid
-sending its hard earned dollars to Cayman Islands (or whatever
-&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Tax_haven&quot;&gt;tax haven&lt;/a&gt;
-Microsoft is using these days to collect the majority of its
-income. :)&lt;/p&gt;
+               <title>Gavebok overlevert Stortinget i dag</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 29 Oct 2015 11:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Like før kl. 11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
+bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
+Det ble etterfulgt av følgende pressemelding.  Stor takk til NUUG for
+lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Er opphavsretten for streng, spør ny bok&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I dag kommer boken «&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Fri
+kultur&lt;/a&gt;» av Lawrence Lessig ut på norsk.  Boken handler om
+utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste 40 årene.
+Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
+Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
+seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
+opphavsretten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
+opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
+kreativiteten.  Den er skrevet av stifteren av
+&lt;a href=&quot;https://creativecommons.org/&quot;&gt;Creative Commons&lt;/a&gt;, professor
+Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
+&lt;a href=&quot;https://lessig2016.us/&quot;&gt;presidentkandidat i USA sitt
+presidentvalg i 2016&lt;/a&gt;.  Lessig ble sist omtalt i norske medier da
+NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
+som også er
+&lt;a href=&quot;https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz&quot;&gt;tilgjengelig
+fra The Internet Archive&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
+betydelig utvidet etter 1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
+32 til 95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
+enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
+definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
+en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
+av mediebransjen.  Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
+lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
+praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
+Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
+stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler.  For eksempel
+en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
+opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
+1930-tallet.  Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
+mer vern ikke nødvendigvis er bedre.&lt;?p&gt;
+
+&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
+boken på fritiden de siste 3 årene, håper at boken vil gjøre en
+forskjell.  «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
+opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
+hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
+Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
+Partnership
+&lt;a href=&quot;https://www.eff.org/deeplinks/2015/10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared&quot;&gt;ønsker
+å utvide opphavsrettens makt også i andre land&lt;/a&gt;, håper jeg at flere
+vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
+Norge?», spør han.  «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
+forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
+beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
+Norge.»&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
+vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
+Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
+Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
+omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
+var en oppvekker.  «Jeg håper andre finner boken like interessant som
+jeg gjorde.  Boken kan
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;lastes
+gratis ned fra github&lt;/a&gt; eller
+&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;kjøpes
+på papir fra lulu.com&lt;/a&gt;,» avslutter Reinholdtsen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 18 Dec 2014 10:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
-hemmelighetene sine?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
-&lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html&quot;&gt;hva
-Microsoft har foreslått at foreldre går med på&lt;/a&gt; for å la ungene
-delta på &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;Lær kidsa koding&lt;/a&gt; på
-skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
-kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
-Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
-&lt;a href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød&quot;&gt;Per Anders
-Torvik Langerød&lt;/a&gt; tok opp saken opp under bystyrets muntlige
-spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
-tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
-Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
-ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
-skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
-virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
-omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
-grunnleggende personverntrening.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
-problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
-Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-«Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
-noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
-løpet av elevens deltagelse.»
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
-Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
-seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
-plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
-ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
-familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
-Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
-som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
-vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
-har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
-flere signerer på den.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
-noen av &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUGs&lt;/a&gt; medlemmer
-hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
-jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
-Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
-på livet som bidragsyter her.&lt;/p&gt;
+               <title>&quot;Fri kultur&quot; av @lessig - norsk utgave av &quot;Free Culture&quot; tilgjengelig på papir, PDF og ePub</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 28 Oct 2015 09:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;Klikk her for å kjøpe boken&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I 2004, mens &lt;a href=&quot;https://creativecommons.org/&quot;&gt;Creative
+Commons-bevegelsen&lt;/a&gt; vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
+Lessig boken
+&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)&quot;&gt;Free
+Culture&lt;/a&gt; for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
+for å foreslå noen løsninger.  Jeg leste boken den gangen, og den både
+inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
+Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken.  Den gir en god
+gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
+nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
+vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Derfor bestemte jeg meg sommeren 2012 for å oversette den til norsk
+bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
+som foretrekker å lese bøker på norsk.  Jeg oversatte boken ved hjelp
+av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
+norsk og en på engelsk.  Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
+den norske utgaven på papir
+&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;er
+nå klar for salg&lt;/a&gt;.  Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
+korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige.  Se
+side 245 for en komplett liste.  Slik ser omslaget ut:
+
+&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;&lt;img align=&quot;center&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-28-free-culture-norwegian-published-cover.png&quot;/&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
+fransk utgave.  Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
+og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
+kan gis ut.  Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
+hvis du vil bidra.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;min
+github-prosjektside&lt;/a&gt;.  Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
+formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
+dbtoepub (Debian BTS-rapporter
+&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842&quot;&gt;#795842&lt;/a&gt;
+og
+&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871&quot;&gt;#796871&lt;/a&gt;),
+men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene.  For de som
+vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
+denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
+har tilgjengelig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
+&lt;a href=&quot;http://www.nuugfoundation.no/&quot;&gt;NUUG Foundation&lt;/a&gt; til å
+sponse trykking av boken.  Det er årsaken til at stiftelsens logo er
+på baksiden av omslaget.  Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
+bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
+Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 12 Dec 2014 14:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;For noen dager siden
-&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket&quot;&gt;annonserte
-Nasjonalbiblioteket gladnyheten&lt;/a&gt; om at de i sine arkiver hadde
-funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
-Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
-nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
-Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
-magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
-minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
-publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
-har jeg fra Lawrence Lessig og boken
-&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;, som jeg holder på
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;å
-oversette til norsk&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
-  amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
-  biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
-  og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
-  utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
-  kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
-  opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
-  filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
-  så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
-  filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
-  i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
-  eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
-  til filmselskapet.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
-fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
-allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
-felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
-det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
-sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
-meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
-vernetiden på
-&lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2&quot;&gt;Lovdata&lt;/a&gt;
-og &lt;/a&gt;Wikipedia&lt;/A&gt;.  Her er et relevant &lt;a
-href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid&quot;&gt;utsnitt fra
-siden om opphavsrett i den norske Wikipedia&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-  Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
-  år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
-  gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
-  i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
-  dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
-  begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
-  disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
-  år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
-  økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
-  utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
-  blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
-  tilgjengeliggjøring.
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I følge nettstedet
-&lt;a href=&quot;http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75&quot;&gt;The
-Encyclopedia of Disney Animated Shorts&lt;/a&gt; er følgende personer gitt
-æren for denne kortfilmen:&lt;/p&gt;
-
-&lt;dl&gt;
-
-&lt;dt&gt;Regissør&lt;/dt&gt;
-&lt;dd&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney&quot;&gt;Walt Disney&lt;/a&gt;           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037&lt;/dd&gt;
-
-&lt;dt&gt;Animasjon
-&lt;dd&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks&quot;&gt;Ub Iwerks&lt;/a&gt;             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
-&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton&quot;&gt;Rollin &quot;Ham&quot; Hamilton&lt;/a&gt; (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
-&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising&quot;&gt;Hugh Harman&lt;/a&gt;           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053&lt;/dd&gt;
-
-&lt;dt&gt;Kamera
-&lt;dd&gt;Mike Marcus (?-?)&lt;/dd&gt;
-
-&lt;/dl&gt;
-
-&lt;p&gt;Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
-ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
-jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
-i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
-rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
-filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
-år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
-relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
-det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
-offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
-på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
-sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
-Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
-og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
-for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.&lt;/p&gt;
+               <title>&quot;Free Culture&quot; by @lessig - The background story for Creative Commons - new edition available</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Free_Culture__by__lessig___The_background_story_for_Creative_Commons___new_edition_available.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Free_Culture__by__lessig___The_background_story_for_Creative_Commons___new_edition_available.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 23 Oct 2015 12:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html&quot;&gt;Click
+here to buy the book&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In 2004, as the &lt;a href=&quot;https://creativecommons.org/&quot;&gt;Creative Commons
+movement&lt;/a&gt; gained momentum, its creator Lawrence Lessig wrote the
+book &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)&quot;&gt;Free
+Culture&lt;/a&gt; to explain the problems with increasing copyright
+regulation and suggest some solutions.  I read the book back then and
+was very moved by it.  Reading the book inspired me and changed the
+way I looked on copyright law, and I would love it if more people
+would read it too.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Because of this, I decided in the summer of 2012 to translate it to
+Norwegian Bokmål and publish it for those of my friends and family
+that prefer to read books in Norwegian.  I translated the book using
+docbook and a gettext PO file, and a byproduct of this process is a
+new edition of the English original.  I&#39;ve been in touch with the
+author during by work, and he said it was fine with him if I also
+published an English version.  So I decided to do so.  Today, I made
+this edition
+&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html&quot;&gt;available
+for sale on Lulu.com&lt;/a&gt;, for those interested in a paper book.  This
+is the cover:
+
+&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html&quot;&gt;&lt;img align=&quot;center&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-23-free-culture-english-published-cover.png&quot;/&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The Norwegian Bokmål version will be available for purchase in a
+few days.  I also plan to publish a French version in a few weeks or
+months, depending on the amount of people with knowledge of French to
+join the translation project.  So far there is only one active
+person, but the French book is almost completely translated but
+need some proof reading.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The book is also available in PDF, ePub and MOBI formats from
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;my
+github project page&lt;/a&gt;.  Note the ePub and MOBI versions have some
+formatting problems I believe is due to bugs in the docbook tool
+dbtoepub (Debian BTS issues
+&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842&quot;&gt;#795842&lt;/a&gt;
+and
+&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871&quot;&gt;#796871&lt;/a&gt;),
+but I have not taken the time to investigate.  I recommend the PDF and
+ePub version for now, as they seem to show up fine in the viewers I
+have available.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After the translation to Norwegian Bokmål was complete, I was able
+to secure some sponsoring from
+&lt;a href=&quot;http://www.nuugfoundation.no/&quot;&gt;the NUUG Foundation&lt;/a&gt; to
+print the book.  This is the reason their logo is located on the back
+cover. I am very grateful for their contribution, and will use it to
+give a copy of the Norwegian edition to members of the Norwegian
+Parliament and other decision makers here in Norway.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>How to stay with sysvinit in Debian Jessie</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_stay_with_sysvinit_in_Debian_Jessie.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_stay_with_sysvinit_in_Debian_Jessie.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 22 Nov 2014 01:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;By now, it is well known that Debian Jessie will not be using
-sysvinit as its boot system by default.  But how can one keep using
-sysvinit in Jessie?  It is fairly easy, and here are a few recipes,
-courtesy of
-&lt;a href=&quot;http://www.vitavonni.de/blog/201410/2014102101-avoiding-systemd.html&quot;&gt;Erich
-Schubert&lt;/a&gt; and
-&lt;a href=&quot;http://smcv.pseudorandom.co.uk/2014/still_universal/&quot;&gt;Simon
-McVittie&lt;/a&gt;.
-
-&lt;p&gt;If you already are using Wheezy and want to upgrade to Jessie and
-keep sysvinit as your boot system, create a file
-&lt;tt&gt;/etc/apt/preferences.d/use-sysvinit&lt;/tt&gt; with this content before
-you upgrade:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-Package: systemd-sysv
-Pin: release o=Debian
-Pin-Priority: -1
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;This file content will tell apt and aptitude to not consider
-installing systemd-sysv as part of any installation and upgrade
-solution when resolving dependencies, and thus tell it to avoid
-systemd as a default boot system.  The end result should be that the
-upgraded system keep using sysvinit.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you are installing Jessie for the first time, there is no way to
-get sysvinit installed by default (debootstrap used by
-debian-installer have no option for this), but one can tell the
-installer to switch to sysvinit before the first boot.  Either by
-using a kernel argument to the installer, or by adding a line to the
-preseed file used.  First, the kernel command line argument:
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-preseed/late_command=&quot;in-target apt-get install --purge -y sysvinit-core&quot;
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;Next, the line to use in a preseed file:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-d-i preseed/late_command string in-target apt-get install -y sysvinit-core
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;One can of course also do this after the first boot by installing
-the sysvinit-core package.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I recommend only using sysvinit if you really need it, as the
-sysvinit boot sequence in Debian have several hardware specific bugs
-on Linux caused by the fact that it is unpredictable when hardware
-devices show up during boot.  But on the other hand, the new default
-boot system still have a few rough edges I hope will be fixed before
-Jessie is released.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2014-11-26: Inspired by
-&lt;ahref=&quot;https://www.mirbsd.org/permalinks/wlog-10-tg_e20141125-tg.htm#e20141125-tg_wlog-10-tg&quot;&gt;a
-blog post by Torsten Glaser&lt;/a&gt;, added --purge to the preseed
-line.&lt;/p&gt;
+               <title>EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 22 Oct 2015 13:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
+&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-1.12604681&quot;&gt;kronikk
+om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene&lt;/A&gt; hos NRK Ytring
+for to dager siden og
+&lt;a href=&quot;https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge&quot;&gt;dokumentar
+om bitcoin&lt;/a&gt; på NRK 2 i forgårs og i går.  I den sammenhengen er det
+spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I dag konkluderte EU-domstolen at
+&lt;a href=&quot;http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&amp;docid=170305&amp;pageIndex=0&amp;doclang=en&amp;mode=req&amp;dir=&amp;occ=first&amp;part=1&amp;cid=604079&quot;&gt;Bitcoin-kjøp
+fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig&lt;/a&gt; (sak  C‑264/14).  Fant
+&lt;a href=&quot;http://www.reuters.com/article/2015/10/22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022&quot;&gt;nyheten
+først hos Reuters&lt;/a&gt;, etter tips fra innehaveren av
+&lt;a href=&quot;http://www.bitmynt.no/&quot;&gt;Bitmynt&lt;/a&gt;.  EU-domstolens avgjørelse
+er stikk i strid med
+&lt;a href=&quot;http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/&quot;&gt;annonseringen
+fra Skatteetaten i 2013&lt;/a&gt;, der de konkluderte med at bitcoin er et
+«formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
+Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
+med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
+det en kjøper med Bitcoin).  Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
+Skatteetaten til å bytte mening.  Gleder meg til fortsettelsen.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 16 Nov 2014 10:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
-juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
-H.264 ble tatt inn i &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/&quot;&gt;statens
-referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
-om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
-referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
-innsynsforespørsel fikk tak i
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;PDF-utgaven av&lt;/a&gt;
-datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
-Linnestad).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Der står det følgende om problemstillingen:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;strong&gt;4.4 Patentproblematikk&lt;/strong&gt;
-
-&lt;p&gt;NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
-lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
-og FLAC.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
-inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
-Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
-spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
-at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
-Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
-tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
-håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
-patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
-enn USA.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
-problematisk. GPL, en &quot;grunnleggende&quot; lisens for distribusjon av fri
-programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
-lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
-utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
-distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
-aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
-patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
-H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
-men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
-problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
-relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
-muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
-royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
-avvises.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
-til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
-alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
-sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
-Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
-der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
-Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
-kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
-videre etter svar på det spørsmålet.&lt;/p&gt;
+               <title>Lawrence Lessig interviewed Edward Snowden a year ago</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lawrence_Lessig_interviewed_Edward_Snowden_a_year_ago.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lawrence_Lessig_interviewed_Edward_Snowden_a_year_ago.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 19 Oct 2015 11:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Last year, &lt;a href=&quot;https://lessig2016.us/&quot;&gt;US president candidate
+in the Democratic Party&lt;/a&gt; Lawrence interviewed Edward Snowden.  The
+one hour interview was
+&lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=o_Sr96TFQQE&quot;&gt;published by
+Harvard Law School 2014-10-23 on Youtube&lt;/a&gt;, and the meeting took
+place 2014-10-20.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The questions are very good, and there is lots of useful
+information to be learned and very interesting issues to think about
+being raised.  Please check it out.&lt;/p&gt;
+
+&lt;iframe width=&quot;560&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/o_Sr96TFQQE&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;
+
+&lt;p&gt;I find it especially interesting to hear again that Snowden did try
+to bring up his reservations through the official channels without any
+luck.  It is in sharp contrast to the answers made 2013-11-06 by the
+Norwegian prime minister Erna Solberg to the Norwegian Parliament,
+&lt;a href=&quot;https://tale.holderdeord.no/speeches/s131106/68&quot;&gt;claiming
+Snowden is no Whistle-Blower&lt;/a&gt; because he should have taken up his
+concerns internally and using official channels.  It make me sad
+that this is the political leadership we have here in Norway.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>A Debian package for SMTP via Tor (aka SMTorP) using exim4</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Debian_package_for_SMTP_via_Tor__aka_SMTorP__using_exim4.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Debian_package_for_SMTP_via_Tor__aka_SMTorP__using_exim4.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 10 Nov 2014 13:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;The right to communicate with your friends and family in private,
-without anyone snooping, is a right every citicen have in a liberal
-democracy.  But this right is under serious attack these days.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;A while back it occurred to me that one way to make the dragnet
-surveillance conducted by NSA, GCHQ, FRA and others (and confirmed by
-the whisleblower Snowden) more expensive for Internet email,
-is to deliver all email using SMTP via Tor.  Such SMTP option would be
-a nice addition to the FreedomBox project if we could send email
-between FreedomBox machines without leaking metadata about the emails
-to the people peeking on the wire.  I
-&lt;a href=&quot;http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2014-October/006493.html&quot;&gt;proposed
-this on the FreedomBox project mailing list in October&lt;/a&gt; and got a
-lot of useful feedback and suggestions.  It also became obvious to me
-that this was not a novel idea, as the same idea was tested and
-documented by Johannes Berg as early as 2006, and both
-&lt;a href=&quot;https://github.com/pagekite/Mailpile/wiki/SMTorP&quot;&gt;the
-Mailpile&lt;/a&gt; and &lt;a href=&quot;http://dee.su/cables&quot;&gt;the Cables&lt;/a&gt; systems
-propose a similar method / protocol to pass emails between users.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To implement such system one need to set up a Tor hidden service
-providing the SMTP protocol on port 25, and use email addresses
-looking like username@hidden-service-name.onion.  With such addresses
-the connections to port 25 on hidden-service-name.onion using Tor will
-go to the correct SMTP server.  To do this, one need to configure the
-Tor daemon to provide the hidden service and the mail server to accept
-emails for this .onion domain.  To learn more about Exim configuration
-in Debian and test the design provided by Johannes Berg in his FAQ, I
-set out yesterday to create a Debian package for making it trivial to
-set up such SMTP over Tor service based on Debian.  Getting it to work
-were fairly easy, and
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/exim4-smtorp&quot;&gt;the
-source code for the Debian package&lt;/a&gt; is available from github.  I
-plan to move it into Debian if further testing prove this to be a
-useful approach.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you want to test this, set up a blank Debian machine without any
-mail system installed (or run &lt;tt&gt;apt-get purge exim4-config&lt;/tt&gt; to
-get rid of exim4).  Install tor, clone the git repository mentioned
-above, build the deb and install it on the machine.  Next, run
-&lt;tt&gt;/usr/lib/exim4-smtorp/setup-exim-hidden-service&lt;/tt&gt; and follow
-the instructions to get the service up and running.  Restart tor and
-exim when it is done, and test mail delivery using swaks like
-this:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-torsocks swaks --server dutlqrrmjhtfa3vp.onion \
-  --to fbx@dutlqrrmjhtfa3vp.onion
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This will test the SMTP delivery using tor.  Replace the email
-address with your own address to test your server. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The setup procedure is still to complex, and I hope it can be made
-easier and more automatic.  Especially the tor setup need more work.
-Also, the package include a tor-smtp tool written in C, but its task
-should probably be rewritten in some script language to make the deb
-architecture independent.  It would probably also make the code easier
-to review.  The tor-smtp tool currently need to listen on a socket for
-exim to talk to it and is started using xinetd.  It would be better if
-no daemon and no socket is needed.  I suspect it is possible to get
-exim to run a command line tool for delivery instead of talking to a
-socket, and hope to figure out how in a future version of this
-system.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Until I wipe my test machine, I can be reached using the
-&lt;tt&gt;fbx@dutlqrrmjhtfa3vp.onion&lt;/tt&gt; mail address, deliverable over
-SMTorP. :)&lt;/p&gt;
+               <title>The Story of Aaron Swartz - Let us all weep!</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Story_of_Aaron_Swartz___Let_us_all_weep_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Story_of_Aaron_Swartz___Let_us_all_weep_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 8 Oct 2015 12:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;The movie &quot;&lt;a href=&quot;http://www.takepart.com/internets-own-boy&quot;&gt;The
+Internet&#39;s Own Boy: The Story of Aaron Swartz&lt;/a&gt;&quot; is both inspiring
+and depressing at the same time.  The work of Aaron Swartz has
+inspired me in my work, and I am grateful of all the improvements he
+was able to initiate or complete.  I wish I am able to do as much good
+in my life as he did in his.  Every minute of this 1:45 long movie is
+inspiring in documenting how much impact a single person can have on
+improving the society and this world.  And it is depressing in
+documenting how the law enforcement of USA (and other countries) is
+corrupted to a point where they can push a bright kid to his death for
+downloading too many scientific articles.  Aaron is dead.  Let us all
+weep.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The movie is also available on
+&lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=vXr-2hwTk58&quot;&gt;Youtube&lt;/a&gt;.  I
+wish there were Norwegian subtitles available, so I could show it to
+my parents.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>