- <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
- <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
-samlet et nytt intervju med en av folkene i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
-Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
-epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
-<a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som
-drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
-Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
-er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
-server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
-maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
-vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
-har eg hatt i forbindelse med drifting av
-<a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
-grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
-hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
-driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
-fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
-hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
-interesse for prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
-mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
-klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
-hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
-sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
-mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
-system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
-Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
-som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
-Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
-ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
-at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
-utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
-for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
-program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
-OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
-fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
-Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
-sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
-må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
-med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
-mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
-opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
-versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
-må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
-dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
-kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
-viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
-bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
-mot desse fagsystema.</p>
-
-<p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
-lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
-men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Victor Nițu</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Victor_Ni_u.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Victor_Ni_u.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 17 Jun 2013 10:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
+Skolelinux</a> distribution have users and contributors all around the
+globe. And a while back, an enterprising young man showed up on
+<a href="irc://irc.debian.org/%23debian-edu">our IRC channel
+#debian-edu</a> and started asking questions about how Debian Edu
+worked. We answered as good as we could, and even convinced him to
+help us with translations. And today I managed to get an interview
+with him, to learn more about him.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I'm a 25 year old free software enthusiast, living in Romania,
+which is also my country of origin. Back in 2009, at a New Year's Eve
+party, I had a very nice <strike>beer</strike> discussion with a
+friend, when we realized we have no organised Debian community in our
+country. A few days later, we put together the infrastructure for such
+community and even gathered a nice Debian-ish crowd. Since then, I
+began my quest as a free software hacker and activist and I am
+constantly trying to cover as much ground as possible on that
+field.</p>
+
+<p>A few years ago I founded a small web development company, which
+provided me the flexible schedule I needed so much for my
+activities. For the last 13 months, I have been the Technical Director
+of <a href="http://ceata.org/">Fundația Ceata</a>, which is a free
+software activist organisation endorsed by the FSF and the FSFE, and
+the only one we have in our country.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>The idea of participating in the Debian Edu project was a surprise
+even to me, since I never used it before I began getting involved in
+it. This year I had a great opportunity to deliver a talk on
+educational software, and I knew immediately where to look. It was a
+love at first sight, since I was previously involved with some of the
+technologies the project incorporates, and I rapidly found a lot of
+ways to contribute.</p>
+
+<p>My first contributions consisted in translating the installer and
+configuration dialogs, then I found some bugs to squash (I still
+haven't fixed them yet though), and I even got my eyes on some other
+areas where I can prove myself helpful. Since the appetite for free
+software in my country is pretty low, I'll be happy to be the first
+one around here advocating for the project's adoption in educational
+environments, and maybe even get my hands dirty in creating a flavour
+for our own needs. I am not used to make very advanced plannings, so
+from now on, time will tell what I'll be doing next, but I think I
+have a pretty consistent starting point.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Not a long time ago, I was in the position of configuring and
+maintaining a LDAP server on some Debian derivative, and I must say it
+took me a while. A long time ago, I was maintaining a bigger
+Samba-powered infrastructure, and I must say I spent quite a lot of
+time on it. I have similar stories about many of the services included
+with Skolelinux, and the main advantage I see about it is the
+out-of-the box availability of them, making it quite competitive when
+it comes to managing a school's network, for example.</p>
+
+<p>Of course, there is more to say about Skolelinux than the
+availability of the software included, its flexibility in various
+scenarios is something I can't wait to experiment "into the wild" (I
+only played with virtual machines so far). And I am sure there is a
+lot more I haven't discovered yet about it, being so new within the
+project.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>As usual, when it comes to Debian Blends, I see as the biggest
+disadvantage the lack of a numerous team dedicated to the
+project. Every day I see the same names in the changelogs, and I have
+a constantly fear of the bus factor in this story. I'd like to see
+Debian Edu advertised more as an entry point into the Debian
+ecosystem, especially amongst newcomers and students. IMHO there are a
+lot low-hanging fruits in terms of bug squashing, and enough
+opportunities to get the feeling of the Debian Project's dynamics. Not
+to mention it's a very fun blend to work on!</p>
+
+<p>Derived from the previous statement, is the delay in catching up
+with the main Debian release and documentation. This is common though
+to all blends and derivatives, but it's an issue we can all work
+on.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>I can hardly imagine myself spending a day without Vim, since my
+daily routine covers writing code and hacking configuration files. I
+am a fan of the Awesome window manager (but I also like the
+Enlightenment project a lot!),
+<a href="http://www.claws-mail.org/">Claws Mail</a> due to its ease of
+use and very configurable behaviour. Recently I fell in love with
+<a href="https://launchpad.net/redshift">Redshift</a>, which helps me
+get through the night without headaches. Of course, there is much more
+stuff in this bag, but I'll need a blog on my own for doing this!</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Well, on this field, I cannot do much more than experiment right
+now. So, being far from having a recipe for success, I can only assume
+that:</p>
+
+<ul>
+
+<li>schools would like to get rid of proprietary software</li>
+
+<li>students will love the openness of the system, and will want to
+ experiment with it - maybe we need to harvest the native curiosity
+ of teenagers more?</li>
+
+<li>there is no "right one" when it comes to strategies, but it would
+ be useful to have some success stories published somewhere, so
+ other can get some inspiration from them (I know I'd promote
+ them!)</li>
+
+<li>more active promotion - talks, conferences, even small school
+ lectures can do magical things if they encounter at least one
+ person interested. Who knows who that person might be? ;-)</li>
+
+</ul>
+
+<p>I also see some problems in getting Skolelinux into schools; for
+example, in our country we have a great deal of corruption issues, so
+it might be hard(er) to fight against proprietary solutions. Also,
+people who relied on commercial software for all their lives, would be
+very hard to convert against their will.</p>
projects / homepage.git / blobdiff