<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
- <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
-Piratparti er
-<a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
-gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
-seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
-<a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
-i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
-(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
-
-<p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
-området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
-som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
-forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
-har laget og publisert
-<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
-kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
-i.</p>
-
-<p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
-stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
-har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
-mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før
-nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
-eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det
-haster med å få gjort.</p>
-
-<p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
-<a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
-individuell signering</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
-andre til å signere er det
-<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
-egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
-bare å sette igang!</p>
+ <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
+<a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
+hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
+området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
+med etterforskningen rundt 22. juli. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort
+Kraby fortalte i følge artikkelen at</p>
+
+<blockquote>
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
+samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
+bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
+lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
+finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
+</blockquote>
+
+<p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
+egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
+befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
+seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
+og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
+Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
+kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
+noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
+sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
+også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
+Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
+politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
+annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
+(noe de kanskje angret på
+<a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
+mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
+journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
+dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
+mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
+mediehus nå for tiden.</p>
+
+<p>Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
+informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
+og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
+ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
+
+<p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
+problemstillingen i sin bok
+<a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
+kildevern</a> som ble
+<a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">lansert
+i april i år</a>. Oppsummeringen fra lanseringen inneholder flere
+detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besyndelig at så
+få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere
+kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den
+raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange
+år nå.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 23 Aug 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
-<a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
-have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
-revisit the great site
-<a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
-to check out how different programs present the ODF file format. I
-recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
+ <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
+om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
+informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
+beskjed om at min henvendelse har fått
+<a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
+12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
+Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
+<br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
+
+<p>Hei Petter,</p>
+
+<p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
+av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.</p>
+
+<p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
+ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
+valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
+Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
+skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
+egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
+
+<p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
+ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
+Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
+selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
+denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
+revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
+negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
+fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
+
+<p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
+papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
+identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
+risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
+Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
+hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
+på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
+med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
+bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
+
+<p>Mvh
+<br>Stig Hornnes
+<br>Rådgiver - FAD</p>
+</blockquote>
+
+<p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
+problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
+presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
+år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
+slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
+vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
+steg.</p>
+
+<p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
+forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
+nøkkel-kryptering, eller
+<a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
+kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
+<a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
+matematikk.org</a>:</p>
+
+<blockquote>
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
+åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
+hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
+låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
+</blockquote>
+
+<p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
+som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
+problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
+til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
+ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
+der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
+avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
+informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
+er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
+på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Half way there with translated docbook version of Free Culture</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
- <pubDate>Fri, 17 Aug 2012 21:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>In my spare time, I currently work on a Norwegian
-<a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig,
-to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
-I can give to my parents and others that are reluctant to read an
-English book. It is a marvellous set of examples on how the ever
-expanding copyright regulations hurt culture and society. When the
-translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
-to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
-to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law. This
-summer I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
-for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the
-valuable contribution from at least one other Norwegian.</p>
-
-<p>Two days ago, we finally broke the 50% mark. Then more than 50% of
-the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
-titles and index entries are also counted). All parts from the
-beginning up to and including chapter four is translated. So is
-chapters six, seven and the conclusion. I created a graph to show the
-progress:</p>
-
-<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
-
-<p>The number of strings to translate increase as I insert the index
-entries into the docbook. They were missing with the docbook version
-I initially started with. There are still quite a few index entries
-missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done. I
-currently focus on completing the index entries, to get a complete
-english version of the docbook source.</p>
-
-<p>There is still need for translators and people with docbook
-knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
-with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
-translation and proof reading. And I would like the figures to be
-redrawn as SVGs to make it easy to translate them. Any SVG master
-around? I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
-me. If you want to help, please get in touch, and check out the
-project files currently available from <a
-href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
-
-<p>If you are curious what the translated book currently look like,
-the updated
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
-and
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
-are published on github. The HTML version is published as well, but
-github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
-saw no point in linking to that version.</p>
+ <title>Why isn't the value of copyright taxed?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>While working on a
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Norwegian
+translation of the Free Culture by Lawrence Lessig</a> (76% done),
+which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
+creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax
+office to help make more works enter the public domain and also help
+make it easier to clear rights for using copyrighted works.</p>
+
+<p>I mentioned this idea briefly during Yesterdays
+<a href="http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
+-15-30-19-00/">presentation
+by John Perry Barlow</a>, and concluded that it was best to put it
+in writing for a wider audience. The idea is not really based on the
+argument that copyrighted works are "intellectual property", as the
+core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
+holder and the tax office like to collect their share from any value
+controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to
+let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
+arguments.</p>
+
+<p>Most valuables are taxed by the government. At least here in
+Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
+the value of your house, the value of your car, the value of our
+stocks and other valuables are all added together. If the tax value
+of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
+taxes for these values. And copyrighted work have value. It have
+value for the rights holder, who can earn money selling access to the
+work. But it is not included in the tax calculations? Why not?</p>
+
+<p>If the government want to tax copyrighted works, it would want to
+maintain a database of all the copyrighted works and who are the
+rights holders for a given works, to be able to associate the works
+value to the right citizen or company for tax purposes. If such
+database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
+for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
+hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright
+holders keep the database up-to-date, it would have to become a
+requirement to be able to collect money for granting access to
+copyrighted works that the work is listed in the database with the
+correct right holder.</p>
+
+<p>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
+they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let
+the work enter the public domain. For works with several right holders
+one of the right holders could state (and get it registered in the
+database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
+use the work in question and thus will not get any income from that
+work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the
+tax office from adding the value of that work to the given citizens
+tax calculation. I assume the copyright law would stay the same,
+allowing creators to pick a license of their choosing, and also
+allowing them to put their work directly in the public domain. The
+existence of such database will make it even easier to clear rights,
+and if the right holders listed in the database is taxed, this system
+would increase the amount of works that enter the public domain.</p>
+
+<p>The effect would be that the tax office help to make it easier to
+get rights to use the works that have not yet entered the public
+domain and help to get more work into the public domain and .</p>
+
+<p>Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office
+would like to tax copyrighted work values if they could.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I dag fyller
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
-år</a>. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
-si gratulerer med dagen, Debian!</p>
+ <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Onsdag i denne uka annonserte
+<a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
+inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
+logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
+personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
+jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
+å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
+jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
+
+<p>Jeg har derfor valgt å bruke
+<a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
+banker som ikke krever BankID, se
+<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
+liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
+BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
+kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
+BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
+forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
+spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
+fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
+Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
+ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
+
+<p>Når en i tillegg fra
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
+i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
+BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
+falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
+mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
+viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
+ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
+epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: postmottak (at) fad.dep.no
+<br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
+
+<p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
+levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
+Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
+pressemelding[2].</p>
+
+<p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
+<br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
+
+<p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
+offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
+tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
+innlogging med BankID.</p>
+
+<p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
+logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
+BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
+å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
+informasjon om meg.</p>
+
+<p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
+2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
+mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
+til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
+BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
+nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
+
+<p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
+
+<p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
+Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
+det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
+forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
+pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
+beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
+
+<p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
+på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
+mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
+Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
+på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
- <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
-et flott oppslag om bruken av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
-der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
-2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
-henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
-vært vellykket.</p>
-
-<p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
-skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
-Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
-2004. Her er noen fine sitater:</p>
-
-<blockquote>
-"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
- som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
- Fedreheim."
-</blockquote>
+ <title>Debian Edu interview: Angela Fuß</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Here is another interview with one of the people in the <a
+href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+community. I am running short on people willing to be interviewed, so
+if you know about someone I should interview, Please send me an email.
+After asking for many months, I finally managed to lure another one of
+the people behind the German
+"<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
+project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm
+welcome to Angela Fuß. :)</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
+Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
+two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
+
+<p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
+the day by being a caring and organising mom for all the kids.
+Besides that I am really involved into and occupied with several inner
+growth processes: New born souls always bring the whole familiar
+system into movement and that needs time and focus ;-). We are also
+in the middle of buying a house and moving to it.</p>
+
+<p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
+nature conservation. I am doing public relation work there. Besides
+that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
+working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
+Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
+relationship management and the communication processes in the
+project.</p>
+
+<p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
+and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
+and a yoga teacher.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>I fell in love with Mike ;-).</p>
+
+<p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
+Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly
+founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
+their IT environment. Often when Mike came home from working at the
+newly founded school I found myself listening to his complaints about
+several points where the communication with the schools head or the
+teachers did not work. So we were clear that he would not work for
+one more school if we did not set up a structure for communication
+between him, the schools head, the teachers, the students and the
+parents.</p>
+
+<p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
+started to get an overview of free software solutions suitable for
+schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
+Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
+networks of people and in being in communication we dived into
+Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
+Germany.</p>
+
+<p>For information about our school project you can read
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
+interview with Mike Gabriel</a>.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
+answer comes rather from a social point of view.</p>
+
+<p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
+and strong international community of Debian Developers in the
+background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
+and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
+something does not work they will somehow fix it. All is well
+;-). This is of course a user experience. What I also get as a big
+advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
+works with it can also contribute to it - that includes students,
+teachers, parents...</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>I will answer this question relating to the internal structure of
+Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
+the group of developers for Debian Edu and the people who make the
+marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
+schools. There is a lack of communication between these two groups and
+I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
+do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
+democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
+and helpful. I am also missing some kind of contact between the
+Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
+level. I think it would be good if there was more sharing between the
+different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
+on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
+LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
+my N900 running with Maemo.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
+Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
+schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
+that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
+strategy has three crucial pillars:</p>
-<p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
-at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
-siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
+<ul>
-<blockquote>
+<li>We really take time to get what sort of stories, questions and
+concerns the schools head and the teachers have about using different
+kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
-"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
-de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
-levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
-1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
-i nord."
+<li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
+are always the people who are going to use the software. From the very
+beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
+they are paying us not only for a technical solution for their school,
+they also pay us for leading all the communication processes
+needed. If they do not want that, we are not working with them because
+we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
-</blockquote>
+<li>Another focus lies in the training of teachers and students in
+co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
+contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
+offer to become more and more independent from us.</li>
-<p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
+</ul>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Leste nettopp
+<a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
+Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
+fingeravtrykksløsningen de lager:
<blockquote>
-"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
- steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
- datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
- grønn IT, miljøvennlig IT."
+Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
+produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
+tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
+erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
+direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
+sveiper en innrullert finger over sensoren.
</blockquote>
-<p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
-skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
-innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
-Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
-Drift AS</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
-via
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
-
-<p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
-received from them with a copy of the article on the Internet. It is
-<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
-available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
+<p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
+til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
+fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
+blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
+tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
+som har testet, f.eks.
+<a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
+Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
+eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
+holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
+eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
+Arabiske Emirater</a> av at
+<a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
+har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
+103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
+Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
+tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
+Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
+
+<p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
+på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
+befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html</guid>
- <pubDate>Fri, 10 Aug 2012 21:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify
-the language used at the top, and the processing pipeline will use
-this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see
-also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess
-this work just fine. For example a German user can start the document
-with &lt;book lang="de"&gt;, and the document will show up with the
-correct content with any of the docbook processors. This is not the
-case for the language
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I
-am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p>
-
-<p>For a while, I was confused about which language code to use,
-because I was unable to find any language code that would work across
-all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
-dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some
-of them do not handle it at all.</p>
-
-<p>A bit of background information is probably needed to understand
-this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The
-variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three
-two letter language codes associated with these languages, Norwegian
-is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'.
-Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but
-many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
-is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
-In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an
-alias for 'nb'.</p>
-
-<p>Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only
-understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS
-<a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug
-(BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no'
-language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only
-recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise
-'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language
-code I can use to get the docbook file working with all of these tools
-at the same time. :(</p>
-
-<p>The correct solution is to use &lt;book lang="nb"&gt;, but it will
-take time before that will work with all the free software docbook
-processors. :(</p>
-
-<p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p>
+ <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
+
+<p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
+13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
+Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
+Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
+wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
+
+<p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi? Se
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
+tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
+
+<p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
+innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Best way to create a docbook book?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html</guid>
- <pubDate>Tue, 31 Jul 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I tried to send this text to the
-<a href="https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/">docbook-apps
-mailing list at lists.oasis-open.org</a>, but it only accept messages
-from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
-bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
-try to post my message here and hope my blog readers can help me
-out.</p>
-
-<p>I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
-learning curve at the moment.</p>
-
-<p>To give you some background, I am working on a Norwegian
-translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
-docbook to handle the process. The files to build the book are
-available from
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.
-The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
-index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
-software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux
-Squeeze.</p>
-
-<p>I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
-tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
-formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few
-problems.</p>
+ <title>The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
+<a href="http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf">releasing
+a report (PDF)</a> about virtual currencies and
+<a href="http://www.bitcoin.org/">bitcoin</a>. It is interesting to
+see how a member of the bitcoin community
+<a href="http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html">receive
+the report</a>. As for the future, I suspect the central banks and
+the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
+competition. My thoughts go to the
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl">Wörgl experiment</a> with
+negative inflation on cash which was such a success that it was
+terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful
+alternative would be a threat to the current money system and gain
+powerful forces to work against it.</p>
+
+<p>While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
+that the community already seem to have
+<a href="http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down">experienced
+its first pyramid game / Ponzi scheme</a>. Not very surprising, given
+how members of "small" communities tend to trust each other. I guess
+enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
+wealth is available.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Ode til Frikanalen...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
+i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at
+vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
+mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
+Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
+alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
+muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
+annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
+programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
+fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
+webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
+Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
+programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
+Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
+Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
+produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
+kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
+sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
+kanalens begrensede midler.</p>
+
+<p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
+til Frikanalen. Mens det i
+<a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
+for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
-<ul>
+<blockquote>
-<li>Using dblatex, the &lt;part&gt; handling is not the way I want to,
- as &lt;/part&gt; do not really end the &lt;part&gt;. (See
- <a href="http://bugs.debian.org/683166">BTS report #683166</a>), the
- xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
- index references spanning several pages (See
- <a href="http://bugs.debian.org/682901">BTS report #682901</a>), and
- I am unable to get the norwegian template texts (See
- <a href="http://bugs.debian.org/682936">BTS report #682936</a>).</li>
+Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
+Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
+driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
+i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
+tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
+i forbindelse med valg.
-<li>Using straight xmlto fail with some latex error (See
- <a href="http://bugs.debian.org/683163">BTS report
- #683163</a>).</li>
+</blockquote>
-<li>Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
- show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
- footnote and text body, see
- <a href="http://bugs.debian.org/683197">BTS report #683197</a>), and
- fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
- refs listed are not right).</li>
+<p>Så har kulturdepartementet
+<a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
+all støtte for 2013</a>:</p>
-<li>Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.</li>
+<blockquote>
-<li>Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
- index problems the xmlto + fop processing.</li>
+<p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
+<p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
-</ul>
+<p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
+2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
+skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
-<p>So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
-of this book? Are some of the bugs found above solved in new or
-experimental versions of some docbook tool chain?</p>
+<p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
+betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
+erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
+ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
-<p>What about HTML and EPUB versions?</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>OOXML og standardisering</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
- <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p>DIFI har
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
-høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
-2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
-OOXML. I den anledning minnes jeg
-<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
-FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
-utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
-frie og åpne standarder.</p>
-
-<p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
-brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
-ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
-dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
-støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
-var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
-ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
-henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
-
-<p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
-kommentaren er oppdatert) i følge
-<a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
-Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
-det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
-ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
-selv, men ser at
-<a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
-har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
-tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
-<a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
-er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
-formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
-henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
-interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
-gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
- <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I reported earlier that I am working on
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
-norwegian version</a> of the book
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
-Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
-Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
-PDF and EPUB version of this book are available from
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
-
-<p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
-(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
-completely translated. This completes 26 percent of the number of
-strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
-percent left to translate. A graph of the progress is present at the
-bottom of the github project page. There is still room for more
-contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
-you got time and are willing to help make this book make it to
-print. :)</p>
-
-<p>The book translation framework could also be a good basis for other
-translations, if you want the book to be available in your
-language.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
+vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
+det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
+
+<p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
+innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
+<a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
+skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
+annet om «åpne kanaler»:</p>
+
+<blockquote>
+
+Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
+også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
+må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
+TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
+egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
+å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
+organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
+kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
+et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
+bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
+distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
+</blockquote>
+
+<p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
+av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
+«<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
+åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
+forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
+Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
-fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
-med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
-sin aktivitet. Her er det jeg svarte:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
-lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
-internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
-medlemsforeningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
-support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
-Drift AS</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
-epostlisten
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
-(og debian-edu-announce) og
-<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
-foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
-planlegges
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
-i august</a> og utover høsten.</p>
-
-<p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
-bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
-
-<p>Jeg antar du har funnet
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
-min med intervjuer</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
-følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
-Skolelinux</a>.</p>
-
-<p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
-å finne...</p>
-</blockquote></p>
-<p>Herved gjort. :)</p>
+ <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
+looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
+all over the place. I am also a member (and currently leader) of
+<a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
+make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>. NUUG
+is an member organisation for us in Norway interested in free
+software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
+is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
+these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
+<a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
+mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
+it every time.</p>
+
+<p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
+article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
+Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
+"<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
+Takes Us Down</a>" (longer version also
+<a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
+from his own site</a>), where he report what he found when he
+processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
+last twelve years and classified them according to cause, time of day,
+etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
+what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
+me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
+
+<p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
+standardised messages to this list when a outage was planned or when
+it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
+assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
+article: First the unplanned outage:
+
+<blockquote><pre>
+Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
+Severity: Critical (Unplanned)
+Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
+End: Monday, May 7, 2012, 12:38
+Duration: 40 minutes
+Scope: Exchange 2003
+Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
+ a cluster failover.
+
+User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
+ access e-mail. Zimbra users were unaffected.
+Technician: [xxx]
+</pre></blockquote>
+
+Next the planned outage:
+
+<blockquote><pre>
+Subject: H Building Switch Upgrades
+Severity: Major (Planned)
+Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
+End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
+Duration: 10 hours
+Scope: H2 Transport
+Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
+ stations. We will replace these with newer Catalyst
+ 4510s.
+User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
+ this work. Afterward, they will have gigabit
+ connectivity.
+Technician: [xxx]
+</pre></blockquote>
+
+<p>He notes in his article that the date formats and other fields have
+been a bit too free form to make it easy to automatically process them
+into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
+dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
+people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
+format listed above). There are also other issues with the format
+that could be improved, read the article for the details.</p>
+
+<p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
+good idea that I would like to get it implemented here at the
+university too. We do register
+<a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
+changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
+list, but we do not do so in a structured format and there is not a
+report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
+for other sites to consider too?</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff