<p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
-et maskinlesbar grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
+et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
behov.</p>
-<p>Historisk sett gjorde Noark en veldig bra jobb med overgangen fra
+<p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
+overgangen fra
papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
-områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt av vi kan og
+områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
-datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe svarte bokser
+datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
begynner å ta inn over seg.</p>
et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
-kontakter i veggene og kjører alle på høyre side. Det er i en slik
+kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
-reduseres. Tenk at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
+reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
-det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom så gir det
+det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
-det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det små
+det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
-tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig dyrt.</p>
+tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
+kostbart.</p>
<p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
<p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
-dette. Det betyr at hvis du lærer dete språket for et system, vil det
-være gjeldende for alle. Dette er egentlig en nye måte å søke i
+dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
+være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
forvaltning.</p>
-<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre
-samvirke. Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer
-at alle forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og
-klar. En god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å
-kreve at det finnes minst to ulike implementasjoner som følger
-spesifikasjonen og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker
-samme språk, slik IETF krever for alle sine standarder, før
-spesifikasjonen anses å være ferdig. Tilbakemelding fra miljøet
-forteller at både leverandører og kunder har et avslappet forhold til
-Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det er så langt kun Evry som har visst
-offentlig at de har en implementasjon av tjenestegrensesnittet. For å
-redusere kostnadene for samvirkende datasystemer betraktelig, er det
-veldig viktig at vi kommer i en situasjon der alle leverandører har
-sine egne implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse
-oppfører seg likt og i tråd med det som er beskrevet i
-spesifikasjonen.</p>
-
-<p>Det er er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
+<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
+Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
+forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
+god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
+det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
+og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
+IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
+ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
+kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
+er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
+implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
+kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
+Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
+datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
+situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
+tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
+som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
+
+<p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
-forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan væræ talte!
+forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
uavhengig sjekk.</p>
<p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
-tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til almenheten.
+tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
-fellesfunksjonalitet.</p.
+fellesfunksjonalitet.</p>
<p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
-programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men nikita er ikke
+programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
-om administrativ oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
+om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
projects / homepage.git / blobdiff