<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>First draft Norwegian Bokmål edition of The Debian Administrator's Handbook now public</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_draft_Norwegian_Bokm_l_edition_of_The_Debian_Administrator_s_Handbook_now_public.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_draft_Norwegian_Bokm_l_edition_of_The_Debian_Administrator_s_Handbook_now_public.html</guid>
- <pubDate>Tue, 30 Aug 2016 10:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p>In April we
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_Norwegian_Bokm_l_edition_of_The_Debian_Administrator_s_Handbook">started
-to work</a> on a Norwegian Bokmål edition of the "open access" book on
-how to set up and administrate a Debian system. Today I am happy to
-report that the first draft is now publicly available. You can find
-it on <a href="https://debian-handbook.info/get/">get the Debian
-Administrator's Handbook page</a> (under Other languages). The first
-eight chapters have a first draft translation, and we are working on
-proofreading the content. If you want to help out, please start
-contributing using
-<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-handbook/">the
-hosted weblate project page</a>, and get in touch using
-<a href="http://lists.alioth.debian.org/mailman/listinfo/debian-handbook-translators">the
-translators mailing list</a>. Please also check out
-<a href="https://debian-handbook.info/contribute/">the instructions for
-contributors</a>. A good way to contribute is to proofread the text
-and update weblate if you find errors.</p>
-
-<p>Our goal is still to make the Norwegian book available in paper as well as
-electronic form.</p>
+ <title>Isenkram updated with a lot more hardware-package mappings</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_updated_with_a_lot_more_hardware_package_mappings.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_updated_with_a_lot_more_hardware_package_mappings.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 20 Dec 2016 11:55:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://packages.qa.debian.org/isenkram">The Isenkram
+system</a> I wrote two years ago to make it easier in Debian to find
+and install packages to get your hardware dongles to work, is still
+going strong. It is a system to look up the hardware present on or
+connected to the current system, and map the hardware to Debian
+packages. It can either be done using the tools in isenkram-cli or
+using the user space daemon in the isenkram package. The latter will
+notify you, when inserting new hardware, about what packages to
+install to get the dongle working. It will even provide a button to
+click on to ask packagekit to install the packages.</p>
+
+<p>Here is an command line example from my Thinkpad laptop:</p>
+
+<p><pre>
+% isenkram-lookup
+bluez
+cheese
+ethtool
+fprintd
+fprintd-demo
+gkrellm-thinkbat
+hdapsd
+libpam-fprintd
+pidgin-blinklight
+thinkfan
+tlp
+tp-smapi-dkms
+tp-smapi-source
+tpb
+%
+</pre></p>
+
+<p>It can also list the firware package providing firmware requested
+by the load kernel modules, which in my case is an empty list because
+I have all the firmware my machine need:
+
+<p><pre>
+% /usr/sbin/isenkram-autoinstall-firmware -l
+info: did not find any firmware files requested by loaded kernel modules. exiting
+%
+</pre></p>
+
+<p>The last few days I had a look at several of the around 250
+packages in Debian with udev rules. These seem like good candidates
+to install when a given hardware dongle is inserted, and I found
+several that should be proposed by isenkram. I have not had time to
+check all of them, but am happy to report that now there are 97
+packages packages mapped to hardware by Isenkram. 11 of these
+packages provide hardware mapping using AppStream, while the rest are
+listed in the modaliases file provided in isenkram.</p>
+
+<p>These are the packages with hardware mappings at the moment. The
+<strong>marked packages</strong> are also announcing their hardware
+support using AppStream, for everyone to use:</p>
+
+<p>air-quality-sensor, alsa-firmware-loaders, argyll,
+<strong>array-info</strong>, avarice, avrdude, b43-fwcutter,
+bit-babbler, bluez, bluez-firmware, <strong>brltty</strong>,
+<strong>broadcom-sta-dkms</strong>, calibre, cgminer, cheese, colord,
+<strong>colorhug-client</strong>, dahdi-firmware-nonfree, dahdi-linux,
+dfu-util, dolphin-emu, ekeyd, ethtool, firmware-ipw2x00, fprintd,
+fprintd-demo, <strong>galileo</strong>, gkrellm-thinkbat, gphoto2,
+gpsbabel, gpsbabel-gui, gpsman, gpstrans, gqrx-sdr, gr-fcdproplus,
+gr-osmosdr, gtkpod, hackrf, hdapsd, hdmi2usb-udev, hpijs-ppds, hplip,
+ipw3945-source, ipw3945d, kde-config-tablet, kinect-audio-setup,
+<strong>libnxt</strong>, libpam-fprintd, <strong>lomoco</strong>,
+madwimax, minidisc-utils, mkgmap, msi-keyboard, mtkbabel,
+<strong>nbc</strong>, <strong>nqc</strong>, nut-hal-drivers, ola,
+open-vm-toolbox, open-vm-tools, openambit, pcgminer, pcmciautils,
+pcscd, pidgin-blinklight, printer-driver-splix,
+<strong>pymissile</strong>, python-nxt, qlandkartegt,
+qlandkartegt-garmin, rosegarden, rt2x00-source, sispmctl,
+soapysdr-module-hackrf, solaar, squeak-plugins-scratch, sunxi-tools,
+<strong>t2n</strong>, thinkfan, thinkfinger-tools, tlp, tp-smapi-dkms,
+tp-smapi-source, tpb, tucnak, uhd-host, usbmuxd, viking,
+virtualbox-ose-guest-x11, w1retap, xawtv, xserver-xorg-input-vmmouse,
+xserver-xorg-input-wacom, xserver-xorg-video-qxl,
+xserver-xorg-video-vmware, yubikey-personalization and
+zd1211-firmware</p>
+
+<p>If you know of other packages, please let me know with a wishlist
+bug report against the isenkram-cli package, and ask the package
+maintainer to
+<a href="https://wiki.debian.org/AppStream/Guidelines">add AppStream
+metadata according to the guidelines</a> to provide the information
+for everyone. In time, I hope to get rid of the isenkram specific
+hardware mapping and depend exclusively on AppStream.</p>
+
+<p>Note, the AppStream metadata for broadcom-sta-dkms is matching too
+much hardware, and suggest that the package with with any ethernet
+card. See <a href="http://bugs.debian.org/838735">bug #838735</a> for
+the details. I hope the maintainer find time to address it soon. In
+the mean time I provide an override in isenkram.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Coz can help you find bottlenecks in multi-threaded software - nice free software</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_can_help_you_find_bottlenecks_in_multi_threaded_software___nice_free_software.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_can_help_you_find_bottlenecks_in_multi_threaded_software___nice_free_software.html</guid>
- <pubDate>Thu, 11 Aug 2016 12:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>This summer, I read a great article
-"<a href="https://www.usenix.org/publications/login/summer2016/curtsinger">coz:
-This Is the Profiler You're Looking For</a>" in USENIX ;login: about
-how to profile multi-threaded programs. It presented a system for
-profiling software by running experiences in the running program,
-testing how run time performance is affected by "speeding up" parts of
-the code to various degrees compared to a normal run. It does this by
-slowing down parallel threads while the "faster up" code is running
-and measure how this affect processing time. The processing time is
-measured using probes inserted into the code, either using progress
-counters (COZ_PROGRESS) or as latency meters (COZ_BEGIN/COZ_END). It
-can also measure unmodified code by measuring complete the program
-runtime and running the program several times instead.</p>
-
-<p>The project and presentation was so inspiring that I would like to
-get the system into Debian. I
-<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=830708">created
-a WNPP request for it</a> and contacted upstream to try to make the
-system ready for Debian by sending patches. The build process need to
-be changed a bit to avoid running 'git clone' to get dependencies, and
-to include the JavaScript web page used to visualize the collected
-profiling information included in the source package.
-But I expect that should work out fairly soon.</p>
-
-<p>The way the system work is fairly simple. To run an coz experiment
-on a binary with debug symbols available, start the program like this:
-
-<p><blockquote><pre>
-coz run --- program-to-run
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>This will create a text file profile.coz with the instrumentation
-information. To show what part of the code affect the performance
-most, use a web browser and either point it to
-<a href="http://plasma-umass.github.io/coz/">http://plasma-umass.github.io/coz/</a>
-or use the copy from git (in the gh-pages branch). Check out this web
-site to have a look at several example profiling runs and get an idea what the end result from the profile runs look like. To make the
-profiling more useful you include &lt;coz.h&gt; and insert the
-COZ_PROGRESS or COZ_BEGIN and COZ_END at appropriate places in the
-code, rebuild and run the profiler. This allow coz to do more
-targeted experiments.</p>
-
-<p>A video published by ACM
-<a href="https://www.youtube.com/watch?v=jE0V-p1odPg">presenting the
-Coz profiler</a> is available from Youtube. There is also a paper
-from the 25th Symposium on Operating Systems Principles available
-titled
-<a href="https://www.usenix.org/conference/atc16/technical-sessions/presentation/curtsinger">Coz:
-finding code that counts with causal profiling</a>.</p>
-
-<p><a href="https://github.com/plasma-umass/coz">The source code</a>
-for Coz is available from github. It will only build with clang
-because it uses a
-<a href="https://gcc.gnu.org/bugzilla/show_bug.cgi?id=55606">C++
-feature missing in GCC</a>, but I've submitted
-<a href="https://github.com/plasma-umass/coz/pull/67">a patch to solve
-it</a> and hope it will be included in the upstream source soon.</p>
-
-<p>Please get in touch if you, like me, would like to see this piece
-of software in Debian. I would very much like some help with the
-packaging effort, as I lack the in depth knowledge on how to package
-C++ libraries.</p>
+ <title>Oolite, a life in space as vagabond and mercenary - nice free software</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oolite__a_life_in_space_as_vagabond_and_mercenary___nice_free_software.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oolite__a_life_in_space_as_vagabond_and_mercenary___nice_free_software.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 11 Dec 2016 11:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p align="center"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-12-11-nice-oolite.png"/></p>
+
+<p>In my early years, I played
+<a href="http://wiki.alioth.net/index.php/Classic_Elite">the epic game
+Elite</a> on my PC. I spent many months trading and fighting in
+space, and reached the 'elite' fighting status before I moved on. The
+original Elite game was available on Commodore 64 and the IBM PC
+edition I played had a 64 KB executable. I am still impressed today
+that the authors managed to squeeze both a 3D engine and details about
+more than 2000 planet systems across 7 galaxies into a binary so
+small.</p>
+
+<p>I have known about <a href="http://www.oolite.org/">the free
+software game Oolite inspired by Elite</a> for a while, but did not
+really have time to test it properly until a few days ago. It was
+great to discover that my old knowledge about trading routes were
+still valid. But my fighting and flying abilities were gone, so I had
+to retrain to be able to dock on a space station. And I am still not
+able to make much resistance when I am attacked by pirates, so I
+bougth and mounted the most powerful laser in the rear to be able to
+put up at least some resistance while fleeing for my life. :)</p>
+
+<p>When playing Elite in the late eighties, I had to discover
+everything on my own, and I had long lists of prices seen on different
+planets to be able to decide where to trade what. This time I had the
+advantages of the
+<a href="http://wiki.alioth.net/index.php/Main_Page">Elite wiki</a>,
+where information about each planet is easily available with common
+price ranges and suggested trading routes. This improved my ability
+to earn money and I have been able to earn enough to buy a lot of
+useful equipent in a few days. I believe I originally played for
+months before I could get a docking computer, while now I could get it
+after less then a week.</p>
+
+<p>If you like science fiction and dreamed of a life as a vagabond in
+space, you should try out Oolite. It is available for Linux, MacOSX
+and Windows, and is included in Debian and derivatives since 2011.</p>
+
+<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
+activities, please send Bitcoin donations to my address
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Sales number for the Free Culture translation, first half of 2016</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sales_number_for_the_Free_Culture_translation__first_half_of_2016.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sales_number_for_the_Free_Culture_translation__first_half_of_2016.html</guid>
- <pubDate>Fri, 5 Aug 2016 22:45:00 +0200</pubDate>
- <description><p>As my regular readers probably remember, the last year I published
-a French and Norwegian translation of the classic
-<a href="http://www.free-culture.cc/">Free Culture book</a> by the
-founder of the Creative Commons movement, Lawrence Lessig. A bit less
-known is the fact that due to the way I created the translations,
-using docbook and po4a, I also recreated the English original. And
-because I already had created a new the PDF edition, I published it
-too. The revenue from the books are sent to the Creative Commons
-Corporation. In other words, I do not earn any money from this
-project, I just earn the warm fuzzy feeling that the text is available
-for a wider audience and more people can learn why the Creative
-Commons is needed.</p>
-
-<p>Today, just for fun, I had a look at the sales number over at
-Lulu.com, which take care of payment, printing and shipping. Much to
-my surprise, the English edition is selling better than both the
-French and Norwegian edition, despite the fact that it has been
-available in English since it was first published. In total, 24 paper
-books was sold for USD $19.99 between 2016-01-01 and 2016-07-31:</p>
-
-<table border="0">
-<tr><th>Title / language</th><th>Quantity</th></tr>
-<tr><td><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Culture Libre / French</a></td><td align="right">3</td></tr>
-<tr><td><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">Fri kultur / Norwegian</a></td><td align="right">7</td></tr>
-<tr><td><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22440520.html">Free Culture / English</a></td><td align="right">14</td></tr>
-</table>
-
-<p>The books are available both from Lulu.com and from large book
-stores like Amazon and Barnes&Noble. Most revenue, around $10 per
-book, is sent to the Creative Commons project when the book is sold
-directly by Lulu.com. The other channels give less revenue. The
-summary from Lulu tell me 10 books was sold via the Amazon channel, 10
-via Ingram (what is this?) and 4 directly by Lulu. And Lulu.com tells
-me that the revenue sent so far this year is USD $101.42. No idea
-what kind of sales numbers to expect, so I do not know if that is a
-good amount of sales for a 10 year old book or not. But it make me
-happy that the buyers find the book, and I hope they enjoy reading it
-as much as I did.</p>
-
-<p>The ebook edition is available for free from
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Github</a>.</p>
-
-<p>If you would like to translate and publish the book in your native
-language, I would be happy to help make it happen. Please get in
-touch.</p>
-</description>
- </item>
+ <title>Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 9 Dec 2016 14:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Når jeg bruker <a href="https://www.ghostery.com/">Ghostery</a>,
+<a href="https://www.ublock.org/">uBlock</a>,
+<a href="https://github.com/gorhill/uMatrix">uMatrix</a>,
+<a href="https://github.com/andryou/scriptsafe">ScriptSafe</a> og andre
+nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
+nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
+veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
+informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg
+merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
+praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
+spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
+personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
+personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer
+jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
+nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
+slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
+personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
+data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
+IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
+lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
+Analytics)</p>
+
+<p>Et eksempel er Nettavisen digi.no.
+<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Deres
+personvernpolicy</a> sier følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
+ anonymiserte data.»
+</blockquote>
+
+<p>Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
+Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
+besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
+uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be
+nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av
+dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
+eier. I tillegg ber nettsidene ikke
+<a href="https://support.google.com/analytics/answer/2763052?hl=no">Google
+Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring</a>,
+dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
+Google Analytics.</p>
+
+<p>Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
+ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
+gjelder flere).»</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
+hos Datatilsynet fortelle det følgende:</p>
+
+<blockquote>
+«Hei, og takk for din e-post.</p>
+
+<p>Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
+i saken din, men gi deg råd og veiledning.</p>
+
+<p>Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
+personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
+sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
+faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
+i personopplysingsloven §§ 18 og
+19&lt;<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18</a>&gt;
+dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
+også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
+personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
+personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
+behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
+personopplysingsloven § 11, jf.
+8.&lt;<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11</a>&gt;»
+</blockquote>
+
+<!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til
+Google Analytics:
+https://www.google-analytics.com/r/collect?v=1&_v=j47&a=666919305&t=pageview&_s=1&dl=http%3A%2F%2Fwww.digi.no%2F&ul=nb-no&de=UTF-8&dt=Digi.no%20-%20IT-bransjens%20nettavis&sd=32-bit&sr=1024x768&vp=400x300&je=0&_u=AEAAAMQAK~&jid=592247632&cid=1641512195.1480086725&tid=UA-54426-28&_r=1&z=328520576
+-->
+
+<p>Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
+Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
+personvernpolicysider:<p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
+på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt
+bakgrunnsinformasjon.
+<a href="http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/7706966/">Dagbladets
+personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ <p>«3. Automatisk innhentet informasjon</p>
+
+ <p>For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
+ statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
+ innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
+ tjenesten best mulig.»</p>
+
+</blockquote>
+
+
+<p>Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
+f.eks. <a href="http://dagbladet.no/">forsiden</a>, så er nettsidene
+satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
+både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
+artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
+ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
+med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60
+nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse
+oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
+Datatilsynet er
+«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
+IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
+tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».</p>
+
+<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
+og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
+personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
+grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
+tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
+henviser til § 8.</p>
+
+<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
+
+ <blockquote>
+
+ <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
+ er synlig for andre?»</p>
+
+ </blockquote>
+
+</blockquote>
+
+<p>Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
+spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
+interessert i å se på saken.</p>
+
+<p>Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
+ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
+dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til
+kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
+bedre:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
+og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon.
+<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Digi.nos
+personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
+ tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
+ informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
+ TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
+</blockquote>
+
+<p>Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
+<a href="http://www.digi.no/">forsiden</a>, så er nettsidene satt opp
+til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
+IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
+hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder
+både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber
+forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44
+separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes
+IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
+«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
+IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
+tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».
+Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
+
+<p>Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
+Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
+informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
+og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen
+er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
+stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt
+misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
+fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
+vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som
+står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
+ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
+kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
+Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller
+ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
+
+<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
+og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
+personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
+grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
+tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
+henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
+når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
+tredjeparter.</p>
+
+<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
+
+<blockquote>
+
+ <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
+ får kun anonymiserte data»?»</p>
+
+</blockquote>
+
+</blockquote>
+
+<p>Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
+måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
+Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
+fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
+forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
+potensielt kan leses ut av tredjepart.</p>
+
+<p>Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
+oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
+følger:</p>
+
+<hr>
+<p>3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
+oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
+tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
+Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
+informasjon og bedre tjenester.</p>
+
+<p>Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
+hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
+er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
+norsk regelverk.</p>
+<hr>
+
+<p>Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
+(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
+mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
+noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
+personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i
+stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
+å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
+fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
+dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.</p>
+
+<p>Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
+spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
+Gjelder endringen også andre nettsteder?</p>
+
+<p>Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
+med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
+med
+<a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-15-1265/§2-6">personopplysningsforskriften
+§ 2-6</a>? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
+at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
+tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
+får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
+personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?</p>
+
+<p>Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
+mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
+mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne
+for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:</p>
+
+<blockquote>
+<p>«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.</p>
+
+<p>Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
+dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
+overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
+tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
+som er normalt for norske kommersielle nettsteder.</p>
+
+<p>Angående spørsmålet ditt:
+<br>Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
+vi skrur bare av tredjeparts tracking.»</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
+nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men
+som en kan lese fra <a href="https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-1.13248945">gårdagens oppslag fra NRK</a> gjelder
+det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">jeg
+skrev om omfanget av problemet i fjor</a>. Det er uansett ikke en
+praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
+heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog
+fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
+avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
+i går kveld:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
+tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
+tråd med personvernpolicy?»</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
+Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
+dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
+det kommer.</p>
+
+<p>Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
+personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil">tok
+opp med NRK i fjor</a>. De to eksemplene jeg nevner er som dere
+forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
+nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
+lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende
+meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
+praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
+noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
+personopplysninger med tredjeparter?</p>
+
+<p>Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
+Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
+lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
+IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
+(<a href="https://github.com/unioslo/ipproxy">tilgjengelig via
+github</a>) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed
+er det mulig for ansvarlige for nettstedet å <em>vite</em> at Google
+ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne
+metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
+det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
+bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og
+<a href="https://panopticlick.eff.org/">identifisering ved hjelp av
+nettleserinformasjon</a> er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
+løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
+lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
+lovgivning.</p>
+
+<p>Oppdatering 2016-12-09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt
+spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om
+vi er pliktig å varsle Datatilsynet.</p>
+
+<p>Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy
+sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem
+riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i
+teksten.</p>
+
+<p>Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre
+policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker
+å være ryddige på.</p>
- <item>
- <title>Vitenskapen tar som vanlig feil igjen - relativt feil</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapen_tar_som_vanlig_feil_igjen___relativt_feil.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapen_tar_som_vanlig_feil_igjen___relativt_feil.html</guid>
- <pubDate>Mon, 1 Aug 2016 16:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>For mange år siden leste jeg en klassisk tekst som gjorde såpass
-inntrykk på meg at jeg husker den fortsatt, flere år senere, og bruker
-argumentene fra den stadig vekk. Teksten var «The Relativity of
-Wrong» som Isaac Asimov publiserte i Skeptical Inquirer i 1989. Den
-gir litt perspektiv rundt formidlingen av vitenskapelige resultater.
-Jeg har hatt lyst til å kunne dele den også med folk som ikke
-behersker engelsk så godt, som barn og noen av mine eldre slektninger,
-og har savnet å ha den tilgjengelig på norsk. For to uker siden tok
-jeg meg sammen og kontaktet Asbjørn Dyrendal i foreningen Skepsis om
-de var interessert i å publisere en norsk utgave på bloggen sin, og da
-han var positiv tok jeg kontakt med Skeptical Inquirer og spurte om
-det var greit for dem. I løpet av noen dager fikk vi tilbakemelding
-fra Barry Karr hos The Skeptical Inquirer som hadde sjekket og fått OK
-fra Robyn Asimov som representerte arvingene i Asmiov-familien og gikk
-igang med oversettingen.</p>
-
-<p>Resultatet, <a href="http://www.skepsis.no/?p=1617">«Relativt
-feil»</a>, ble publisert på skepsis-bloggen for noen minutter siden.
-Jeg anbefaler deg på det varmeste å lese denne teksten og dele den med
-dine venner.</p>
-
-<p>For å håndtere oversettelsen og sikre at original og oversettelse
-var i sync brukte vi git, po4a, GNU make og Transifex. Det hele
-fungerte utmerket og gjorde det enkelt å dele tekstene og jobbe sammen
-om finpuss på formuleringene. Hadde hosted.weblate.org latt meg
-opprette nye prosjekter selv i stedet for å måtte kontakte
-administratoren der, så hadde jeg brukt weblate i stedet.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse
+på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes
+personopplysninger til eksterne aktører.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Techno TV broadcasting live across Norway and the Internet (#debconf16, #nuug) on @frikanalen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Techno_TV_broadcasting_live_across_Norway_and_the_Internet___debconf16___nuug__on__frikanalen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Techno_TV_broadcasting_live_across_Norway_and_the_Internet___debconf16___nuug__on__frikanalen.html</guid>
- <pubDate>Mon, 1 Aug 2016 10:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Did you know there is a TV channel broadcasting talks from DebConf
-16 across an entire country? Or that there is a TV channel
-broadcasting talks by or about
-<a href="http://beta.frikanalen.no/video/625529/">Linus Torvalds</a>,
-<a href="http://beta.frikanalen.no/video/625599/">Tor</a>,
-<a href="http://beta.frikanalen.no/video/624019/">OpenID</A>,
-<a href="http://beta.frikanalen.no/video/625624/">Common Lisp</a>,
-<a href="http://beta.frikanalen.no/video/625446/">Civic Tech</a>,
-<a href="http://beta.frikanalen.no/video/625090/">EFF founder John Barlow</a>,
-<a href="http://beta.frikanalen.no/video/625432/">how to make 3D
-printer electronics</a> and many more fascinating topics? It works
-using only free software (all of it
-<a href="http://github.com/Frikanalen">available from Github</a>), and
-is administrated using a web browser and a web API.</p>
-
-<p>The TV channel is the Norwegian open channel
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, and I am involved
-via <a href="https://www.nuug.no/">the NUUG member association</a> in
-running and developing the software for the channel. The channel is
-organised as a member organisation where its members can upload and
-broadcast what they want (think of it as Youtube for national
-broadcasting television). Individuals can broadcast too. The time
-slots are handled on a first come, first serve basis. Because the
-channel have almost no viewers and very few active members, we can
-experiment with TV technology without too much flack when we make
-mistakes. And thanks to the few active members, most of the slots on
-the schedule are free. I see this as an opportunity to spread
-knowledge about technology and free software, and have a script I run
-regularly to fill up all the open slots the next few days with
-technology related video. The end result is a channel I like to
-describe as Techno TV - filled with interesting talks and
-presentations.</p>
-
-<p>It is available on channel 50 on the Norwegian national digital TV
-network (RiksTV). It is also available as a multicast stream on
-Uninett. And finally, it is available as
-<a href="http://beta.frikanalen.no/">a WebM unicast stream</a> from
-Frikanalen and NUUG. Check it out. :)</p>
+ <title>Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 1 Dec 2016 15:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
+kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
+tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært
+involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
+gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p>
+
+<p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5
+år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
+klassiske boken <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av
+Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri
+kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
+skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
+samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
+har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i
+nettbokhandler i USA som Lulu
+(<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>,
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>,
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>),
+Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen
+lulu.com og
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a>
+samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
+github.</p>
+
+<p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
+lanseringen av, er <a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes
+brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
+offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
+besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen
+måneders drift førte
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en
+henvendelse via tjenesten</a> til
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål
+fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har
+NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
+tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten
+håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
+fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
+(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
+sikkerhet).</p>
+
+<p>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
+Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
+nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
+slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
+skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
+å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
+motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
+pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
+<a href="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg,
+Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
+til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
+forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet
+litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
+håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
+hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har
+også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
+spesielt fornøyd med
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>,
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>.
+
+
+<p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
+<a href="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på
+å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
+kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
+dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
+Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
+prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
+Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
+pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
+kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
+ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
+Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
+pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.</p>
+
+<p>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
+vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der
+har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
+annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
+Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
+oversettelse av <a href="http://debian-handbook.info/">Håndbok for
+Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet
+<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet
+av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene
+er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
+gjøre dem tilgjengelig på papir.</p>
+
+<p>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
+FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
+men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
+retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg
+bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får
+stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
+mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
+
+<p>Den åpne TV-kanalen
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del
+av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på
+RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
+har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
+Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp
+mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
+NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på
+multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
+plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
+Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
+dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p>
+
+<p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å
+få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge</a>. Det er
+fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
+kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
+ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å
+forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
+klok.</p>
+
+<p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
+<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt
+om fri programvare i Norge</a>. Han fikk intervjuet en god del av de
+mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
+severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
+dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
+samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
+Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
+plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet
+NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
+besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok
+mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
+vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
+og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
+Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
+Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
+døgnet, hele uka.</p>
+
+<p>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
+navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
+masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
+likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
+Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
+vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.</p>
+
+<p>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
+på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
+DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
+i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til
+opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
+og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
+laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør
+involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
+vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
+omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
+avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens
+dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
+som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
+er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
+og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
+har fått prøvd saken.</p>
+
+<p>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
+jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
+er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
+som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
+blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
+20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
+musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
+utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra
+Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
+Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
+for autorativ database over verk tar form.</p>
+
+<p>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
+og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
+ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
+kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
+hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg
+bidro med glede, og resultatet er <a
+href="https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&type=author">publisert
+i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
+av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage</a>.</p>
+
+<p>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
+rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
+Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
+fri programvare og få det inn i Debian.</p>
+
+<p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
+har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min
+på Universitetet i Oslo fra
+<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe
+med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig
+til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten
+dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
+større.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Unlocking HTC Desire HD on Linux using unruu and fastboot</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Unlocking_HTC_Desire_HD_on_Linux_using_unruu_and_fastboot.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Unlocking_HTC_Desire_HD_on_Linux_using_unruu_and_fastboot.html</guid>
- <pubDate>Thu, 7 Jul 2016 11:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Yesterday, I tried to unlock a HTC Desire HD phone, and it proved
-to be a slight challenge. Here is the recipe if I ever need to do it
-again. It all started by me wanting to try the recipe to set up
-<a href="https://blog.torproject.org/blog/mission-impossible-hardening-android-security-and-privacy">an
-hardened Android installation</a> from the Tor project blog on a
-device I had access to. It is a old mobile phone with a broken
-microphone The initial idea had been to just
-<a href="http://wiki.cyanogenmod.org/w/Install_CM_for_ace">install
-CyanogenMod on it</a>, but did not quite find time to start on it
-until a few days ago.</p>
-
-<p>The unlock process is supposed to be simple: (1) Boot into the boot
-loader (press volume down and power at the same time), (2) select
-'fastboot' before (3) connecting the device via USB to a Linux
-machine, (4) request the device identifier token by running 'fastboot
-oem get_identifier_token', (5) request the device unlocking key using
-the <a href="http://www.htcdev.com/bootloader/">HTC developer web
-site</a> and unlock the phone using the key file emailed to you.</p>
-
-<p>Unfortunately, this only work fi you have hboot version 2.00.0029
-or newer, and the device I was working on had 2.00.0027. This
-apparently can be easily fixed by downloading a Windows program and
-running it on your Windows machine, if you accept the terms Microsoft
-require you to accept to use Windows - which I do not. So I had to
-come up with a different approach. I got a lot of help from AndyCap
-on #nuug, and would not have been able to get this working without
-him.</p>
-
-<p>First I needed to extract the hboot firmware from
-<a href="http://www.htcdev.com/ruu/PD9810000_Ace_Sense30_S_hboot_2.00.0029.exe">the
-windows binary for HTC Desire HD</a> downloaded as 'the RUU' from HTC.
-For this there is is <a href="https://github.com/kmdm/unruu/">a github
-project named unruu</a> using libunshield. The unshield tool did not
-recognise the file format, but unruu worked and extracted rom.zip,
-containing the new hboot firmware and a text file describing which
-devices it would work for.</p>
-
-<p>Next, I needed to get the new firmware into the device. For this I
-followed some instructions
-<a href="http://www.htc1guru.com/2013/09/new-ruu-zips-posted/">available
-from HTC1Guru.com</a>, and ran these commands as root on a Linux
-machine with Debian testing:</p>
+ <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For
+fire og et halvt år siden</a> lot jeg meg overraske over at Ruters
+billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
+Professional</a>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
+beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
+systemet. Støtten fra Microsoft
+<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">tok
+slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv</a>.</p>
-<p><pre>
-adb reboot-bootloader
-fastboot oem rebootRUU
-fastboot flash zip rom.zip
-fastboot flash zip rom.zip
-fastboot reboot
-</pre></p>
+<p>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
+hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
+2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
+med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
+krasjmeldingen på skjermen.
-<p>The flash command apparently need to be done twice to take effect,
-as the first is just preparations and the second one do the flashing.
-The adb command is just to get to the boot loader menu, so turning the
-device on while holding volume down and the power button should work
-too.</p>
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
-<p>With the new hboot version in place I could start following the
-instructions on the HTC developer web site. I got the device token
-like this:</p>
+<p>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
+automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?</p>
-<p><pre>
-fastboot oem get_identifier_token 2>&1 | sed 's/(bootloader) //'
-</pre>
+<p>Jeg ser jo fra
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app">en
+innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
+brønn</a> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
+sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
+logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
+sikkerheten i Ruters datasystemer.
-<p>And once I got the unlock code via email, I could use it like
-this:</p>
+<p>Det er nå tre og et halvt år siden
+<a href="http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html">Ruter
+fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
+forsinket</a>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan
+virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
+kontroll.</p>
-<p><pre>
-fastboot flash unlocktoken Unlock_code.bin
-</pre></p>
+<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
-<p>And with that final step in place, the phone was unlocked and I
-could start stuffing the software of my own choosing into the device.
-So far I only inserted a replacement recovery image to wipe the phone
-before I start. We will see what happen next. Perhaps I should
-install <a href="https://www.debian.org/">Debian</a> on it. :)</p>
+<p>Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på
+<a href="http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613">digi.no</a>
+og
+<a href="https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/">NRK
+Beta</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>How to use the Signal app if you only have a land line (ie no mobile phone)</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_use_the_Signal_app_if_you_only_have_a_land_line__ie_no_mobile_phone_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_use_the_Signal_app_if_you_only_have_a_land_line__ie_no_mobile_phone_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 3 Jul 2016 14:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>For a while now, I have wanted to test
-<a href="https://whispersystems.org/">the Signal app</a>, as it is
-said to provide end to end encrypted communication and several of my
-friends and family are already using it. As I by choice do not own a
-mobile phone, this proved to be harder than expected. And I wanted to
-have the source of the client and know that it was the code used on my
-machine. But yesterday I managed to get it working. I used the
-Github source, compared it to the source in
-<a href="https://chrome.google.com/webstore/detail/signal-private-messenger/bikioccmkafdpakkkcpdbppfkghcmihk?hl=en-US">the
-Signal Chrome app</a> available from the Chrome web store, applied
-patches to use the production Signal servers, started the app and
-asked for the hidden "register without a smart phone" form. Here is
-the recipe how I did it.</p>
-
-<p>First, I fetched the Signal desktop source from Github, using
-
-<pre>
-git clone https://github.com/WhisperSystems/Signal-Desktop.git
-</pre>
-
-<p>Next, I patched the source to use the production servers, to be
-able to talk to other Signal users:</p>
-
-<pre>
-cat &lt;&lt;EOF | patch -p0
-diff -ur ./js/background.js userdata/Default/Extensions/bikioccmkafdpakkkcpdbppfkghcmihk/0.15.0_0/js/background.js
---- ./js/background.js 2016-06-29 13:43:15.630344628 +0200
-+++ userdata/Default/Extensions/bikioccmkafdpakkkcpdbppfkghcmihk/0.15.0_0/js/background.js 2016-06-29 14:06:29.530300934 +0200
-@@ -47,8 +47,8 @@
- });
- });
-
-- var SERVER_URL = 'https://textsecure-service-staging.whispersystems.org';
-- var ATTACHMENT_SERVER_URL = 'https://whispersystems-textsecure-attachments-staging.s3.amazonaws.com';
-+ var SERVER_URL = 'https://textsecure-service-ca.whispersystems.org:4433';
-+ var ATTACHMENT_SERVER_URL = 'https://whispersystems-textsecure-attachments.s3.amazonaws.com';
- var messageReceiver;
- window.getSocketStatus = function() {
- if (messageReceiver) {
-diff -ur ./js/expire.js userdata/Default/Extensions/bikioccmkafdpakkkcpdbppfkghcmihk/0.15.0_0/js/expire.js
---- ./js/expire.js 2016-06-29 13:43:15.630344628 +0200
-+++ userdata/Default/Extensions/bikioccmkafdpakkkcpdbppfkghcmihk/0.15.0_0/js/expire.js2016-06-29 14:06:29.530300934 +0200
-@@ -1,6 +1,6 @@
- ;(function() {
- 'use strict';
-- var BUILD_EXPIRATION = 0;
-+ var BUILD_EXPIRATION = 1474492690000;
-
- window.extension = window.extension || {};
-
-EOF
-</pre>
-
-<p>The first part is changing the servers, and the second is updating
-an expiration timestamp. This timestamp need to be updated regularly.
-It is set 90 days in the future by the build process (Gruntfile.js).
-The value is seconds since 1970 times 1000, as far as I can tell.</p>
-
-<p>Based on a tip and good help from the #nuug IRC channel, I wrote a
-script to launch Signal in Chromium.</p>
-
-<pre>
-#!/bin/sh
-cd $(dirname $0)
-mkdir -p userdata
-exec chromium \
- --proxy-server="socks://localhost:9050" \
- --user-data-dir=`pwd`/userdata --load-and-launch-app=`pwd`
-</pre>
-
-<p> The script start the app and configure Chromium to use the Tor
-SOCKS5 proxy to make sure those controlling the Signal servers (today
-Amazon and Whisper Systems) as well as those listening on the lines
-will have a harder time location my laptop based on the Signal
-connections if they use source IP address.</p>
-
-<p>When the script starts, one need to follow the instructions under
-"Standalone Registration" in the CONTRIBUTING.md file in the git
-repository. I right clicked on the Signal window to get up the
-Chromium debugging tool, visited the 'Console' tab and wrote
-'extension.install("standalone")' on the console prompt to get the
-registration form. Then I entered by land line phone number and
-pressed 'Call'. 5 seconds later the phone rang and a robot voice
-repeated the verification code three times. After entering the number
-into the verification code field in the form, I could start using
-Signal from my laptop.
-
-<p>As far as I can tell, The Signal app will leak who is talking to
-whom and thus who know who to those controlling the central server,
-but such leakage is hard to avoid with a centrally controlled server
-setup. It is something to keep in mind when using Signal - the
-content of your chats are harder to intercept, but the meta data
-exposing your contact network is available to people you do not know.
-So better than many options, but not great. And sadly the usage is
-connected to my land line, thus allowing those controlling the server
-to associate it to my home and person. I would prefer it if only
-those I knew could tell who I was on Signal. There are options
-avoiding such information leakage, but most of my friends are not
-using them, so I am stuck with Signal for now.</p>
+ <title>Quicker Debian installations using eatmydata</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
+installation system, observing how using
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html">eatmydata
+could speed up the installation</a> quite a bit. My testing measured
+speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
+1000 packages from within the installer. The eatmydata package
+provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit
+risky in the general case, as files that should be stored on disk will
+stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
+machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if
+the machine crashes during installation the process is normally
+restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
+up the process make perfect sense.
+
+<p>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata">eatmydata</a>,
+but did not have time to push it any further. But a few months ago I
+picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
+Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
+speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an
+eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
+enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
+quicker installations. It can be enabled using preseeding. The
+following untested kernel argument should do the trick:</p>
+
+<blockquote><pre>
+preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb"
+</pre></blockquote>
+
+<p>This should ask d-i to install the package inside the d-i
+environment early in the installation sequence. Having it installed
+in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
+after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
+system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to
+speed up the installation process. There is a proposal to
+<a href="https://bugs.debian.org/841153">extend the idea a bit further
+by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf</a>, but I have not
+tested its impact.</p>
+
</description>
</item>
<item>
- <title>The new "best" multimedia player in Debian?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_new__best__multimedia_player_in_Debian_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_new__best__multimedia_player_in_Debian_.html</guid>
- <pubDate>Mon, 6 Jun 2016 12:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>When I set out a few weeks ago to figure out
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_the_best_multimedia_player_in_Debian_.html">which
-multimedia player in Debian claimed to support most file formats /
-MIME types</a>, I was a bit surprised how varied the sets of MIME types
-the various players claimed support for. The range was from 55 to 130
-MIME types. I suspect most media formats are supported by all
-players, but this is not really reflected in the MimeTypes values in
-their desktop files. There are probably also some bogus MIME types
-listed, but it is hard to identify which one this is.</p>
-
-<p>Anyway, in the mean time I got in touch with upstream for some of
-the players suggesting to add more MIME types to their desktop files,
-and decided to spend some time myself improving the situation for my
-favorite media player VLC. The fixes for VLC entered Debian unstable
-yesterday. The complete list of MIME types can be seen on the
-<a href="https://wiki.debian.org/DebianMultimedia/PlayerSupport">Multimedia
-player MIME type support status</a> Debian wiki page.</p>
-
-<p>The new "best" multimedia player in Debian? It is VLC, followed by
-totem, parole, kplayer, gnome-mpv, mpv, smplayer, mplayer-gui and
-kmplayer. I am sure some of the other players desktop files support
-several of the formats currently listed as working only with vlc,
-toten and parole.</p>
-
-<p>A sad observation is that only 14 MIME types are listed as
-supported by all the tested multimedia players in Debian in their
-desktop files: audio/mpeg, audio/vnd.rn-realaudio, audio/x-mpegurl,
-audio/x-ms-wma, audio/x-scpls, audio/x-wav, video/mp4, video/mpeg,
-video/quicktime, video/vnd.rn-realvideo, video/x-matroska,
-video/x-ms-asf, video/x-ms-wmv and video/x-msvideo. Personally I find
-it sad that video/ogg and video/webm is not supported by all the media
-players in Debian. As far as I can tell, all of them can handle both
-formats.</p>
+ <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
+der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
+elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
+vet er at selv om de kommersielle alternativene
+<a href="https://translate.google.com/">Google Translate</a> og
+<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing Translator</a> ikke kan
+bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
+utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
+Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
+den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
+en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
+er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
+f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
+Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
+<a href="https://www.apertium.org/">Apertium.org</a> og fyll inn
+teksten din i webskjemaet der.
+
+<p>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
+teknologien kan du enten installere pakken
+<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">apertium-nno-nob</a>
+på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
+api.apertium.org. Se
+<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">API-dokumentasjonen</a>
+for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
+denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
+nynorsk.</p>
+
+<hr/>
+
+<p>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
+det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
+elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
+veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
+<a href="https://translate.google.com/">Google *Translate</a> og
+<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing *Translator</a> ikkje
+kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
+utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
+*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
+den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
+ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
+til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
+t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
+*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
+fall <a href="https://www.apertium.org/">*Apertium.org</a> og fyll inn
+teksta di i *webskjemaet der.
+
+<p>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
+teknologien kan du anten installera pakken
+<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">*apertium-*nno-*nob</a>
+på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
+*api.*apertium.org. Sjå
+<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">*API-dokumentasjonen</a>
+for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
+for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
+nynorsk.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>A program should be able to open its own files on Linux</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_program_should_be_able_to_open_its_own_files_on_Linux.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_program_should_be_able_to_open_its_own_files_on_Linux.html</guid>
- <pubDate>Sun, 5 Jun 2016 08:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Many years ago, when koffice was fresh and with few users, I
-decided to test its presentation tool when making the slides for a
-talk I was giving for NUUG on Japhar, a free Java virtual machine. I
-wrote the first draft of the slides, saved the result and went to bed
-the day before I would give the talk. The next day I took a plane to
-the location where the meeting should take place, and on the plane I
-started up koffice again to polish the talk a bit, only to discover
-that kpresenter refused to load its own data file. I cursed a bit and
-started making the slides again from memory, to have something to
-present when I arrived. I tested that the saved files could be
-loaded, and the day seemed to be rescued. I continued to polish the
-slides until I suddenly discovered that the saved file could no longer
-be loaded into kpresenter. In the end I had to rewrite the slides
-three times, condensing the content until the talk became shorter and
-shorter. After the talk I was able to pinpoint the problem &ndash;
-kpresenter wrote inline images in a way itself could not understand.
-Eventually that bug was fixed and kpresenter ended up being a great
-program to make slides. The point I'm trying to make is that we
-expect a program to be able to load its own data files, and it is
-embarrassing to its developers if it can't.</p>
-
-<p>Did you ever experience a program failing to load its own data
-files from the desktop file browser? It is not a uncommon problem. A
-while back I discovered that the screencast recorder
-gtk-recordmydesktop would save an Ogg Theora video file the KDE file
-browser would refuse to open. No video player claimed to understand
-such file. I tracked down the cause being <tt>file --mime-type</tt>
-returning the application/ogg MIME type, which no video player I had
-installed listed as a MIME type they would understand. I asked for
-<a href="http://bugs.gw.com/view.php?id=382">file to change its
-behavour</a> and use the MIME type video/ogg instead. I also asked
-several video players to add video/ogg to their desktop files, to give
-the file browser an idea what to do about Ogg Theora files. After a
-while, the desktop file browsers in Debian started to handle the
-output from gtk-recordmydesktop properly.</p>
-
-<p>But history repeats itself. A few days ago I tested the music
-system Rosegarden again, and I discovered that the KDE and xfce file
-browsers did not know what to do with the Rosegarden project files
-(*.rg). I've reported <a href="http://bugs.debian.org/825993">the
-rosegarden problem to BTS</a> and a fix is commited to git and will be
-included in the next upload. To increase the chance of me remembering
-how to fix the problem next time some program fail to load its files
-from the file browser, here are some notes on how to fix it.</p>
-
-<p>The file browsers in Debian in general operates on MIME types.
-There are two sources for the MIME type of a given file. The output from
-<tt>file --mime-type</tt> mentioned above, and the content of the
-shared MIME type registry (under /usr/share/mime/). The file MIME
-type is mapped to programs supporting the MIME type, and this
-information is collected from
-<a href="https://www.freedesktop.org/wiki/Specifications/desktop-entry-spec/">the
-desktop files</a> available in /usr/share/applications/. If there is
-one desktop file claiming support for the MIME type of the file, it is
-activated when asking to open a given file. If there are more, one
-can normally select which one to use by right-clicking on the file and
-selecting the wanted one using 'Open with' or similar. In general
-this work well. But it depend on each program picking a good MIME
-type (preferably
-<a href="http://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">a
-MIME type registered with IANA</a>), file and/or the shared MIME
-registry recognizing the file and the desktop file to list the MIME
-type in its list of supported MIME types.</p>
-
-<p>The <tt>/usr/share/mime/packages/rosegarden.xml</tt> entry for
-<a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Specifications/shared-mime-info-spec">the
-Shared MIME database</a> look like this:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
-&lt;mime-info xmlns="http://www.freedesktop.org/standards/shared-mime-info"&gt;
- &lt;mime-type type="audio/x-rosegarden"&gt;
- &lt;sub-class-of type="application/x-gzip"/&gt;
- &lt;comment&gt;Rosegarden project file&lt;/comment&gt;
- &lt;glob pattern="*.rg"/&gt;
- &lt;/mime-type&gt;
-&lt;/mime-info&gt;
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>This states that audio/x-rosegarden is a kind of application/x-gzip
-(it is a gzipped XML file). Note, it is much better to use an
-official MIME type registered with IANA than it is to make up ones own
-unofficial ones like the x-rosegarden type used by rosegarden.</p>
-
-<p>The desktop file of the rosegarden program failed to list
-audio/x-rosegarden in its list of supported MIME types, causing the
-file browsers to have no idea what to do with *.rg files:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-% grep Mime /usr/share/applications/rosegarden.desktop
-MimeType=audio/x-rosegarden-composition;audio/x-rosegarden-device;audio/x-rosegarden-project;audio/x-rosegarden-template;audio/midi;
-X-KDE-NativeMimeType=audio/x-rosegarden-composition
-%
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>The fix was to add "audio/x-rosegarden;" at the end of the
-MimeType= line.</p>
-
-<p>If you run into a file which fail to open the correct program when
-selected from the file browser, please check out the output from
-<tt>file --mime-type</tt> for the file, ensure the file ending and
-MIME type is registered somewhere under /usr/share/mime/ and check
-that some desktop file under /usr/share/applications/ is claiming
-support for this MIME type. If not, please report a bug to have it
-fixed. :)</p>
+ <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 22 Nov 2016 20:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
+Aanerud om at <a href="http://magasinetpegasus.no">magasinet
+Pegasus</a> skulle ta i bruk
+<a href="https://creativecommons.org/">Creative
+Commons</a>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
+direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
+<a href=" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">boken
+Fri kultur</a>
+(<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>)
+og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
+dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
+norske oversettelsen av <a href="http://www.free-culture.cc/">
+Lawrence Lessigs bok Free Culture</a> som jeg ga ut i fjor høst hadde
+fått noen til å ta i bruk Creative Commons.</p>
+
+<p>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
+<a href="http://www.gathering.org/">The Gathering</a>, og jeg er veldig
+glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
+bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
+villig til å la seg intervjue til bloggen min. </p>
+
+<blockquote>
+
+<p><strong>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
+gang?</strong></p>
+
+<p>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
+2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
+fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
+kan vel si at boken er veldig relevant!</p>
+
+<p>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
+Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
+så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
+egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
+filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
+filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.</p>
+
+<p><strong>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?</strong></p>
+
+<p>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
+Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
+RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
+med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
+boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
+gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
+teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
+«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
+går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
+og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
+Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
+advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
+ferd med å ende opp i.</p>
+
+<p><strong>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
+med?</strong></p>
+
+<p>The Gathering sin moderforening er
+<a href="http://www.kandu.no/">KANDU</a>, som er et stolt medlem av <a
+href="http://n4f.no/">Hyperion</a>. Hyperion har et mandat igjennom
+sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
+medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
+av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
+å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
+retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
+til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
+sine rettigheter dekket.</p>
+
+<p>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
+nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
+sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
+hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.</p>
+
+<p><strong>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
+Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
+policy?</strong></p>
+
+<p>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
+Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
+hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
+trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
+en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
+mener at dette vedtaket har drept Pegasus.</p>
+
+<p>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
+et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
+kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
+en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
+og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
+det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.</p>
+
+<p>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
+Creative Commons.</p>
+
+<p><strong>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
+kultur?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
+om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
+utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
+med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
+og materielle interesser.</p>
+
+<p>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
+sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
+spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var
+veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
+bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.</p>
+
+<p>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
+Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
+NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
+betaler for innholdet deres.</p>
+
+<p><strong>Kommer du til å anbefale boken til noen du
+kjenner?</strong></p>
+
+<p>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
+til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
+tanker om fri kultur.</p>
+
+<p><strong>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
+ vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
+ Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
+ du mener boken er relevant for den norske debatten?</strong></p>
+
+<p>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
+ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
+eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
+software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
+Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
+mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
+«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
+ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
+bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
+åndsverksvern.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Tor - from its creators mouth 11 years ago</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tor___from_its_creators_mouth_11_years_ago.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tor___from_its_creators_mouth_11_years_ago.html</guid>
- <pubDate>Sat, 28 May 2016 14:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>A little more than 11 years ago, one of the creators of Tor, and
-the current President of <a href="https://www.torproject.org/">the Tor
-project</a>, Roger Dingledine, gave a talk for the members of the
-<a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group</a> (NUUG). A
-video of the talk was recorded, and today, thanks to the great help
-from David Noble, I finally was able to publish the video of the talk
-on Frikanalen, the Norwegian open channel TV station where NUUG
-currently publishes its talks. You can
-<a href="http://frikanalen.no/se">watch the live stream using a web
-browser</a> with WebM support, or check out the recording on the video
-on demand page for the talk
-"<a href="http://beta.frikanalen.no/video/625599">Tor: Anonymous
-communication for the US Department of Defence...and you.</a>".</p>
-
-<p>Here is the video included for those of you using browsers with
-HTML video and Ogg Theora support:</p>
-
-<p><video width="70%" poster="http://simula.gunkies.org/media/625599/large_thumb/20050421-tor-frikanalen.jpg" controls>
- <source src="http://simula.gunkies.org/media/625599/theora/20050421-tor-frikanalen.ogv" type="video/ogg"/>
-</video></p>
-
-<p>I guess the gist of the talk can be summarised quite simply: If you
-want to help the military in USA (and everyone else), use Tor. :)</p>
+ <title>Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 13 Nov 2016 12:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://coz-profiler.org/">The Coz profiler</a>, a nice
+profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented
+multi-threaded program, finally
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">made it into
+Debian unstable yesterday</A>. Lluís Vilanova and I have spent many
+months since
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_can_help_you_find_bottlenecks_in_multi_threaded_software___nice_free_software.html">I
+blogged about the coz tool</a> in August working with upstream to make
+it suitable for Debian. There are still issues with clang
+compatibility, inline assembly only working x86 and minimized
+JavaScript libraries.</p>
+
+<p>To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:</p>
+
+<p><blockquote>
+<tt>coz run --- /path/to/binary-with-debug-info</tt>
+</blockquote></p>
+
+<p>This will produce a profile.coz file in the current working
+directory with the profiling information. This is then given to a
+JavaScript application provided in the package and available from
+<a href="http://plasma-umass.github.io/coz/">a project web page</a>.
+To start the local copy, invoke it in a browser like this:</p>
+
+<p><blockquote>
+<tt>sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm</tt>
+</blockquote></p>
+
+<p>See the project home page and the
+<a href="https://www.usenix.org/publications/login/summer2016/curtsinger">USENIX
+;login: article on Coz</a> for more information on how it is
+working.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>How to talk with your loved ones in private</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 7 Nov 2016 10:25:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an
+idea about what options are being used to communicate with end to end
+encryption with friends and family. I explicitly asked people not to
+list options only used in a work setting. The background is the
+uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as
+a blog post from Sander Venima about
+<a href="https://sandervenema.ch/2016/11/why-i-wont-recommend-signal-anymore/">why
+he do not recommend Signal anymore</a> (with
+<a href="https://news.ycombinator.com/item?id=12883410">feedback from
+the Signal author available from ycombinator</a>). I wanted an
+overview of the options being used, and hope to include those options
+in a less biased survey later on. So far I have not taken the time to
+look into the individual proposed systems. They range from text
+sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging,
+VOIP and video conferencing. For those considering which system to
+use, it is also useful to have a look at
+<a href="https://www.eff.org/secure-messaging-scorecard">the EFF Secure
+messaging scorecard</a> which is slightly out of date but still
+provide valuable information.</p>
+
+<p>So, on to the list. There were some used by many, some used by a
+few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone
+claiming to use them. Notice the grouping is in reality quite random
+given the biased self selected set of participants. First the ones
+used by many:</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="https://whispersystems.org/">Signal</a></li>
+<li>Email w/<a href="http://openpgp.org/">OpenPGP</a> (Enigmail, GPGSuite,etc)</li>
+<li><a href="https://www.whatsapp.com/">Whatsapp</a></li>
+<li>IRC w/<a href="https://otr.cypherpunks.ca/">OTR</a></li>
+<li>XMPP w/<a href="https://otr.cypherpunks.ca/">OTR</a></li>
+
+</ul>
+
+<p>Then the ones used by a few.</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="https://wiki.mumble.info/wiki/Main_Page">Mumble</a></li>
+<li>iMessage (included in iOS from Apple)</li>
+<li><a href="https://telegram.org/">Telegram</a></li>
+<li><a href="https://jitsi.org/">Jitsi</a></li>
+<li><a href="https://keybase.io/download">Keybase file</a></li>
+
+</ul>
+
+<p>Then the ones used by even fewer people</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="https://ring.cx/">Ring</a></li>
+<li><a href="https://bitmessage.org/">Bitmessage</a></li>
+<li><a href="https://wire.com/">Wire</a></li>
+<li>VoIP w/<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/ZRTP">ZRTP</a> or controlled <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Secure_Real-time_Transport_Protocol">SRTP</a> (e.g using <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/CSipSimple">CSipSimple</a>, <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Linphone">Linphone</a>)</li>
+<li><a href="https://matrix.org/">Matrix</a></li>
+<li><a href="https://kontalk.org/">Kontalk</a></li>
+<li><a href="https://0bin.net/">0bin</a> (encrypted pastebin)</li>
+<li><a href="https://appear.in">Appear.in</a></li>
+<li><a href="https://riot.im/">riot</a></li>
+<li><a href="https://www.wickr.com/">Wickr Me</a></li>
+
+</ul>
+
+<p>And finally the ones mentioned by not marked as used by
+anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry
+forgot to flag it as used?</p>
+
+<ul>
+
+<li>Email w/Certificates <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/S/MIME">S/MIME</a></li>
+<li><a href="https://www.crypho.com/">Crypho</a></li>
+<li><a href="https://cryptpad.fr/">CryptPad</a></li>
+<li><a href="https://github.com/ricochet-im/ricochet">ricochet</a></li>
+
+</ul>
+
+<p>Given the network effect it seem obvious to me that we as a society
+have been divided and conquered by those interested in keeping
+encrypted and secure communication away from the masses. The
+finishing remarks <a href="https://vimeo.com/97505679">from Aral Balkan
+in his talk "Free is a lie"</a> about the usability of free software
+really come into effect when you want to communicate in private with
+your friends and family. We can not expect them to allow the
+usability of communication tool to block their ability to talk to
+their loved ones.</p>
+
+<p>Note for example the option IRC w/OTR. Most IRC clients do not
+have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if
+you wanted to. In my personal experience, about 1 in 20 I talk to
+have a IRC client with OTR. For private communication to really be
+available, most people to talk to must have the option in their
+currently used client. I can not simply ask my family to install an
+IRC client. I need to guide them through a technical multi-step
+process of adding extensions to the client to get them going. This is
+a non-starter for most.</p>
+
+<p>I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls,
+exchange instant messages and share files with my loved ones, without
+being forced to share with people I do not know. I do not want to
+share the content of the conversations, and I do not want to share who
+I communicate with or the fact that I communicate with someone.
+Without all these factors in place, my private life is being more or
+less invaded.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff