Generated.

[homepage.git] / blog / index.html

diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html
index 92202788797da45c13f9ad516e57406800d1701c..52b91bcc0f35b4dcab2de1aa737024c2d70091c6 100644 (file)
--- a/blog/index.html
+++ b/blog/index.html
@@ -20,163 +20,126 @@
 
     
     <div class="entry">
 
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a></div>
-      <div class="date">31st May 2012</div>
-      <div class="body"><p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
-Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
-kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
-for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
-konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
-siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
-dag.</p>
-
-<dl>
-
-<dt>Dinside.no nettside</dt>
-
-<dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
-<ahref="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
-inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
-der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
-eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
-bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
-mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
-innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
-timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
-området 10-35, og jeg har startet på
-<ahref="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
-database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
-
-<dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
-
-<dd>I fjor lanserte
-<ahref="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
-sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
-Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
-billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
-innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
-kan hentes ut ved hjelp av et
-<ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
-som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
-inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
-innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
-
-
-
-<dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
-
-<dd>I år lanserte NAF Bergen <ahref="http://www.drivstoffpriser.no/">en
-landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
-samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
-publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
-over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
-prisutviklingen som går tilbake til 2009.
-
-<dt>bensinpris.net</dt>
-
-<dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
-registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
-viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
-over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
-tiden.</dd>
-
-</dl>
-
-<p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
-nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
-inn driftstoffpriser hver måned og
-<ahref="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
-PDF-format</a>.</p>
-
-<p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
-mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
-med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
-bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
-målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
-var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
-der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
-årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
-ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
-aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
-presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
-bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
-
-<table>
-
-<tr>
-<th>Tjeneste</th>
-<th>Offentlig stasjonsliste</th>
-<th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
-<th>Publisert API for inn-legging</th>
-<th>Publisert API for ut-henting</th>
-<th>Publisert alle priser</th>
-<th>Publisert database</th>
-<th>Lands-dekkende</th>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>Dinside</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>Bitfactorys mobilapp</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>drivstoffpriser.no</td>
-<td>ja</td>
-<td>ja</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>bensinpris.net</td>
-<td>ja</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-</tr>
-
-</table>
-
-<p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
-georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
-informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
-informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
-dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
-løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
-innlegging og uthenting av informasjon.</p>
-
-<p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.no oversikt og
-drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
-uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
-legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a></div>
+      <div class="date">25th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
+forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
+MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
+hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
+avtaler</strong></p>
+
+<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
+gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
+bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
+H.264».</p>
+
+<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
+en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
+sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
+bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
+tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
+står følgende:</p>
+
+<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
+for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
+at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
+utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
+utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
+med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
+til dato, partar eller liknande.»</p>
+
+<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
+følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
+
+<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
+er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
+identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
+vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
+
+<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
+
+<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
+rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
+art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
+gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
+arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
+dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
+nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
+mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
+det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
+om det nok skal mykje til).»</em></p>
+
+<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
+bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
+vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
+avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
+gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
+gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
+spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
+ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
+om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
+
+<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
+innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
+vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
+henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
+
+<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
+kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
+frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
+jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
+kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
+
+<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
+slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
+hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
+for inneværende og forrige måned ligger ute på
+NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
+på forespørsel til innsyn@nrk.no.</p>
+
+<p>Med hilsen
+<br>Dokumentarkivet i NRK
+<br>v/ Elin Brandsrud
+<br>Tel. direkte: 23 04 29 29
+<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+<br>innsyn@nrk.no</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Svaret kom
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
+PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
+best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
+på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
+reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
+NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
+burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
+MPEG-LA eller ikke...</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-20 20:05: Et google-søk på "2011/371 nrk"
+sendte meg til postjournalen for
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
+og
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
+hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
+er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
+Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
+"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
+system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
+Sourcing Service, også omtalt på
+<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
+Tenders</a>.  Jeg er usikker på hvordan dette er relatert til min
+forespørsel.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -184,45 +147,32 @@ legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a></div>
-      <div class="date">30th May 2012</div>
-      <div class="body"><p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
-<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
-sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
-landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
-mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
-tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
-dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
-database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
-en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
-innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
-lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
-et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
-tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
-strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
-titt på
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
-med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
-dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
-bensinprisene i Norge
-<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
-deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
-bensinstasjoner.</p>
-
-<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
-informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
-problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
-dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
-mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
-informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
-bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
-gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
-av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">Song book for Computer Scientists</a></div>
+      <div class="date">24th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Many years ago, while studying Computer Science at the
+<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started
+collecting computer related songs for use at parties.  The original
+version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
+Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
+while keeping the ability to create a nice book in PDF format.  I have
+not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
+put it up on some public version control repository where others can
+help me extend and update the book.  If anyone is volunteering to help
+me with this, send me an email.  Also let me know if there are songs
+missing in my book.</p>
+
+<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
+me today that I really should let all my readers share the joys of
+singing out load about programming, computers and computer networks.
+Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf
+12</a> is about to start (and I am not going).  Want to sing?  Check
+out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's
+Computer Science Songbook</a>.

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -230,169 +180,53 @@ av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a></div>
-      <div class="date">28th May 2012</div>
-      <div class="body"><p>I fjor lanserte Bitfactory en
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
-tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
-inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
-Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
-tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
-informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
-løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
-API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
-langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
-API-dokumentasjon.</p>
-
-<p>Utrolig nok er det i følge
-<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
-Næringsliv</a> og
-<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
-Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
-telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
-på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
-samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
-<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
-og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
-oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
-bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
-
-<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
-Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
-tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
-forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
-trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
-www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
-av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
-
-<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
-
-<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
-
-<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
-tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
-Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
-pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
-siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
-til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
-scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
-konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
-konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
-
-<p><b>GetXMLDatabase</b></p>
-
-<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
-
-<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
-password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
-genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
-ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
-bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
-ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
-
-<p><pre>
-&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
-&lt;STASJONSDATABASE&gt;
-&lt;STASJON&gt;
-&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
-&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
-&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
-&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
-&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
-&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
-&lt;/STASJON&gt;
-&lt;STASJON&gt;
-&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
-&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
-&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
-&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
-&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
-&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
-&lt;/STASJON&gt;
-[...]
-&lt;STASJON&gt;
-&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
-&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
-&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
-&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
-&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
-&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
-&lt;/STASJON&gt;
-&lt;/STASJONSDATABASE&gt;
-</pre></p>
-
-<p><b>GetBanStatus</b></p>
-
-<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
-
-<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
-tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
-bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
-kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
-blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
-ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
-for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
-returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
-
-<p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
-
-<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
-
-<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
-bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
-kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
-settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
-day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
-det skal hentes ut informasjon.</p>
-
-<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
-enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
-Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
-
-<p><table>
-<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
-<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
-<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
-<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
-<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
-<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.</td></tr>
-<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
-<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
-<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
-<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
-<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
-<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
-<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
-<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
-</table></p>
-
-<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
-deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
-disel.</p>
-
-<p><b>PriserVedStasjon</b></p>
-
-<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
-
-<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
-Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
-ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
-intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
-
-<p><b>AllePriser</b></p>
-
-<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
-
-<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
-priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
-Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
-dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
-en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a></div>
+      <div class="date">23rd June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
+virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
+uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
+pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
+De siste dagene har
+<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
+(16. juni),
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
+Utenriks</a> (11. juni),
+<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
+Reise</a> (22. juni),
+<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
+(22. juni) og
+<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
+Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
+en kopi av den Østeriske
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
+Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
+Hong Kong (i følge VG).  Til og med
+<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
+har hatt en sak i dag i tillegg til en
+<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
+to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
+
+<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
+Norges del er hus i en by beskyttet i
+<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
+som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
+(§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
+levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
+tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
+åndsverkloven.</p>
+
+<p>Hallstatt står på
+<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
+verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
+klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
+bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
+åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
+vil.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -400,124 +234,112 @@ en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a></div>
-      <div class="date">27th May 2012</div>
-      <div class="body"><p>In 2003, a German teacher showed up on the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-mailing list with interesting problems and reports proving he setting
-up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
-Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
-since then, helping to make sure the
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
-Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
-years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
-also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
-O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
-our computer network.</p>
-
-<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
-spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
-(4 months).</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>We had tried different Linux based school servers, when members of
-my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
-very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
-("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
-to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
-months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
-(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
-than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
-our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
-approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
-locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
-a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
-(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
-one more reason to stick to Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
-project including well maintained updates. Once, you are familiar with
-the network layout, you can easily roll out an entire educational
-computer infrastructure, from just one installation media. As only
-free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
-up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
-labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
-administration costs tend towards zero.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
-might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
-budget might buy new hardware with components that are not yet
-supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
-office packages or desktop environments.  These schools have the
-option to run Debian testing or other distributions - if they have the
-capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
-include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
-power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
-within the new setting of the version to come. During this process,
-the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
-i.e. harder to understand for novices.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
-KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
-PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p><ol>
-
-<li>Support computer science as regular subject in schools to make
-people really "own" their hardware, to make them understand the
-difference between proprietary software products, and free software
-developing.</li>
-
-<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
-there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
-licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
-privilege is left to private schools which have consequently a large
-share among German Skolelinux schools.</li>
-
-<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
-trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
-decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
-
-<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
-free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
-general concept should get expanded to free educational content to be
-shared world wide (school books e.g.).</li>
-
-<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
-office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
-need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
-
-<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
-
-<li>Spread free software, or even collections of portable free apps
-for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
-Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
-keep sending documents in ODF formats.</li>
-
-</ol></p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a></div>
+      <div class="date">21st June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
+distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
+<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
+fri og åpen standard</a> i henhold til
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
+til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
+en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
+gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
+problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
+nødvendig, så har store aktører som
+<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
+<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
+slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
+regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
+jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
+og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
+av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
+<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
+Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen
+<br>To: postmottak@dss.dep.no
+<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
+ 
+<p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
+til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
+spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
+eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
+
+<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
+(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
+via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
+<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
+en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
+av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
+bruksrett for MPEG og H.264.</p>
+
+<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
+videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
+antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
+
+<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
+<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
+&gt;:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+  <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
+  containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
+  LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
+  NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
+  WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
+  WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
+  ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
+  LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
+  IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
+  FROM MPEG LA L.L.C. SEE
+  <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
+aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
+
+<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
+følgende klausul i følge &lt;URL:
+<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
+&gt;:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+  <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
+  funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
+  kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
+  AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
+  FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
+  KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
+  OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
+  PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
+  FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
+  AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
+  FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
+</blockquote></p>
+  
+<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
+bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
+til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
+private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
+
+<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
+ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
+utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
+her.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -525,54 +347,54 @@ keep sending documents in ODF formats.</li>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a></div>
-      <div class="date">26th May 2012</div>
-      <div class="body"><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
-claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
-government.  I just sent him an email to let him know that his
-assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
-blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
-
-<p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
-comment:</p>
-
-<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
-with the help of Google Translate I can't find any figures about the
-savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
-Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
-it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
-</blockquote></p>
-
-<p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
-the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
-and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
-at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
-will be so costly, is based on the assumption that this mean every
-existing document need to be converted from one of the MS Office
-formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
-ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
-10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
-reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
-receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
-would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
-of wasted effort.</p>
-
-<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
-transfer the original files from MS Office instead of spending 10
-minutes converting to ODF. :)</p>
-
-<p>See
-<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
-and
-<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
-for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
-</blockquote></p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a></div>
+      <div class="date">19th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
+<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
+på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
+<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
+som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
+første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
+når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
+gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
+tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
+virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
+utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
+artikkel om at selgerne av
+<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
+Sorgenfri</a> i Trondheim også
+<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
+utenlandske selgere</a>.</p>
+
+<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
+artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
+referanser om temaet, fant jeg et
+<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
+fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
+<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
+fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
+krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
+for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
+ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
+norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
+kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
+med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
+ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
+argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
+Norge ekskluderes.</p>
+
+<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
+Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
+kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
+er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
+spise av markedsandelene til =Oslo.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -580,79 +402,52 @@ for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a></div>
-      <div class="date">21st May 2012</div>
-      <div class="body"><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
-standardkatalog v3.1 blitt
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
-på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
-uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
-er
-<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
-fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
-med sin blinde kone blant annet
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
-høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
-
-<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
-skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
-grunnlag:</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a></div>
+      <div class="date">15th June 2012</div>
+      <div class="body"><p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
+portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
+men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
+på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
+laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
+lager en
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
+med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
+analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
+hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
+håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
+håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
+over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
+må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
+
+<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
+skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
+<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
+Doffin</a> følgende:</p>

 
 <p><blockquote>
 
 <p><blockquote>

-<p>Bruk av fri programvare
-
-<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
-<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
-sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
-generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
-universelt utformet."</p>
-
-<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
-for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
-universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
-Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
-eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
-syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
-
-<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
-kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
-og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
-ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
-fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
-har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
-bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
-utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
-programvareleverandør/produsent.</p>
-
-<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
-for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
-ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
-
-<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
-brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
-grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
-programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
-leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
-utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
-hjelpemiddelprogramvare.</p>

 
 

-</blockquote></p>
+<p>Opphavsrett mv</p>
+
+<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
+at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
+Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
+utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
+kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>

 
 

-<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
-kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
-være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
-fungerer fint også for blinde.</p>
+</blockquote></p>

 
 

-<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
-"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
-State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
-utmerket for blinde.</p>
+<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
+tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
+offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
+er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
+skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
+offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
+informasjonen allerede er publisert.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -660,119 +455,153 @@ utmerket for blinde.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a></div>
-      <div class="date">20th May 2012</div>
-      <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
-musiker og mannen bak
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
-i Rosegarden</a>
-(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
-utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
-intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
-Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
-gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
-ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
-etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
-ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
-forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
-ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
-ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
-musikkundervisning.</p>
-
-<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
-programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
-
-<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
-falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
-Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
-dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
-av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
-dette operativsystemet.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
-havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
-Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
-Skolelinuxprosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
-geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
-gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
-PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
-de har 512 MB RAM eller mer.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
-å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
-blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
-
-<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
-programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
-<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
-<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
-noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
-ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
-jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
-for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
-plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
-ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
-kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
-opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
-
-<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
-fullført en ønsket oppgave.</p>
-
-<p>Eksempel:</p>
-
-<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
-annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
-oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
-Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
-et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
-og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
-
-<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
-innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
-dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
-
-<p>Det programmet jeg har best erfaring til er
-<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
-også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
-
-Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
-bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
-disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
-lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
-til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
-lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
-det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
-maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
-k3b, openttd og libreoffice.
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
-og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
-fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
-alternativer.
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html">Debian Edu - some ideas for the future versions</a></div>
+      <div class="date">11th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>During my work on
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html">Debian Edu
+based on Squeeze</a>, I came across some issues that should be
+addressed in the Wheezy release.  I finally found time to wrap up my
+notes and provide quick summary of what I found, with a bit
+explanation.</p>
+
+<p><ul>
+
+<li>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
+changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
+with dependencies like our education-* packages), and our installation
+system depend on tasksel tasks in
+/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
+installation.</li>
+
+<li>Enable Kerberos login for more services.  Now with the Kerberos
+foundation in place, we should use it to get single sign on with more
+services, and avoiding unneeded password / login questions.  We should
+at least try to enable it for these services:
+<ul>
+
+  <li>CUPS for admins to add/configure printers and users when using
+    quotas.</li>
+  <li>Nagios for admins checking the system status.</li>
+  <li>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.</li>
+  <li>LDAP for admins updating LDAP.</li>
+  <li>Squid for users when exam mode / filtering is active.</li>
+  <li>ssh for admins and users to save a password prompt.</li>
+
+</ul></li>
+
+<li>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
+authenticate users, we should try to block or at least limit access to
+use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
+is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind</li>
+
+<li>Merge debian-edu-config and debian-edu-install.  The split made
+sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
+inconvenience when we update the debconf preseeding values.</li>
+
+<li>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
+touching the disk if the disk is too small.  This is
+<a href="http://bugs.debian.org/653305">BTS report #653305</a> and the
+d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
+it and upload.  After this is done we need to adjust
+debian-edu-install to use this new hook.</li>
+
+<li>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
+time config).  LTSP changed its design, and our hooks to install
+packages and update the configuration is most likely not going to work
+in Wheezy.
+
+<li>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
+the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
+up KDE login on slow networks.</li>
+
+<li>Make it possible to create expired user passwords that need to
+change on first login.  This is useful when handing out password on
+paper, to make sure only the user know the password.  This require
+fixes to the PAM handling of kdm and gdm.</li>
+
+<li>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
+The current command line script is not very friendly to people most
+familiar with GUIs.  This should probably be integrated into GOsa to
+have it available where the admin will be looking for it..</li>
+
+<li>We should find way for Nagios to check that the DHCP service
+actually is working (as in handling out IP addresses).  None of the
+Nagios checks I have found so far have been working for me.</li>
+
+<li>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
+using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
+packages to configure and consistent setup across all profiles.</li>
+
+<li>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
+when changing password using the Kerberos protocol.  The hook was
+requested in <a href="http://bugs.debian.org/588968">BTS report
+#588968</a> and is now available in Wheezy.  We might need to write a
+MIT Kerberos plugin in C to get this.</li>
+
+<li>We should clean up the set of applications installed by default.
+<ul>
+
+<li>reduce the number of chemistry visualisers</li>
+<li>consider dropping xpaint</li>
+<li>and probably more?</li>
+</ul></li>
+
+<li>Some hardware need external firmware to work properly.  This is
+mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
+examples too.  For popular laptops to work out of the box, such
+firmware need to be installed from non-free, and we should provide
+some GUI to do this.  Ubuntu already have this implemented, and we
+could consider using their packages.  At the moment we have some
+command line script to do this (one for the running system, another
+for the LTSP chroot).</li>
+
+
+<li>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options.  We
+should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
+install several and allow the admin or the user to select which one to
+use.</li>
+
+<li>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
+interesting educational packages.  We should work on the package
+tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
+packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
+new applications with a simple mouse click.</li>
+
+<li>The Squeeze version got half a exam solution already in place,
+with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
+be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
+filtering/blocking as well when the exam mode is enabled.  We should
+implement a way to easily enable this for the schools that want it,
+instead of the "it is documented" method of today.</li>
+
+<li>A feature used in several schools is the ability for a teacher to
+"take over" the desktop of individual or all computers in the room.
+There are at least three implementations,
+<a href="italc.sourceforge.net/">italc</a>,
+<a href="http://www.itais.net/help/en/">controlaula</a> og
+<a href="http://www.epoptes.org/">epoptes</a> and we should pick one of
+them and make it trivial to set it up in a school.  The challenges is
+how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
+and how to set up which machine/user can control the machines in a
+given room.</li>
+
+<li>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
+should look into providing a good solution for integrating these into
+the Debian Edu network.  Not quite sure how.  Perhaps we should
+provide a installation profile with better touch screen support for
+them, or add some sync services to allow them to exchange
+configuration and data with the central server.  This should be
+investigated.</li>
+
+</ul></p>
+
+<p>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
+version.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -780,28 +609,82 @@ alternativer.
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a></div>
-      <div class="date">18th May 2012</div>
-      <div class="body"><p>In january, I
-<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
-the ColorHug</a>, a USB dongle from
-<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
-the color on a computer screen.  The software required is
-<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
-in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
-batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
-opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
-delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
-should go in the mail on monday. :)</p>
-
-<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
-colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
-drivers. :)</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a></div>
+      <div class="date">10th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
+gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
+inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
+analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
+<a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
+(OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
+etater.</p>
+
+<p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
+opp</a> ved hjelp av
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
+Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
+ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
+
+<p><table border="1">
+<tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
+<tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
+<tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
+<tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
+<tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
+<tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
+<tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
+<tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
+<tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
+<tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
+<tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
+<tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
+</table></p>
+
+<p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
+journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
+innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
+hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
+beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
+dag beregnet fra
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
+Scraperwiki-database</a>:</p>
+
+<p><table border="1">
+
+<tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
+<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
+<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
+<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
+<tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
+
+</table></p>
+
+<p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
+journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
+OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
+søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
+
+<p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
+så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
+arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
+til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -809,36 +692,28 @@ drivers. :)</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a></div>
-      <div class="date">15th May 2012</div>
-      <div class="body"><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
-<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
-nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
-da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
-eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
-deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
-"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
-= uinteressant"</a>.</p>
-
-<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
-til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
-Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
-er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
-teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
-
-<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
-standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
-Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
-ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
-IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
-interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
-et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
-har i dag fokus på Linux.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html">TV with face recognition, for improved viewer experience</a></div>
+      <div class="date"> 9th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Slashdot got a story about Intel planning a
+<a href="http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year">TV
+with face recognition</a> to recognise the viewer, and it occurred to
+me that it would be more interesting to turn it around, and do face
+recognition on the TV image itself.  It could let the viewer know who
+is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
+company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
+evaluate what is being said and done.  That would be a feature I would
+be willing to pay for.</p>
+
+<p>I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
+household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
+It is the telescreen idea fetched straight out of the book
+<a href="http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt">1984 by George
+Orwell</a>.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -846,157 +721,38 @@ har i dag fokus på Linux.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">

-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a></div>
-      <div class="date">13th May 2012</div>
-      <div class="body"><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
-publish another interview with the people behind
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
-This time it is one of our German developers, who have helped out over the
-years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
-details get right before release.
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
-Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
-certified engineer in the department for plant design and layout of an
-international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
-certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
-documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
-I will manage the department of technical documentation at a
-manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
-
-<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
-it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
-home since 2006.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
-daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
-middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
-him to get them booting. That was seen by the school director and she
-asked me if I would like to manage that the school gets all that old
-computers in use. I answered: "Yes".</p>
-
-<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
-running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
-gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
-network. I did my work at school without being payed in my spare time
-and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
-to Internet and a local area network was installed in the school
-building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
-Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
-being able to do this in a transparent and economic way, without extra
-costs for things like licence and software.  So I searched for a
-school server system running under Linux and I found a couple of
-people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
-prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
-managed the IT of that school until the municipal authority took over
-the IT management and centralised the services for all schools in
-Bielefeld in December of 2006.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
-for me as today.</p>
-
-<p>In the past there were advantages like:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
-they had little money to spent for computers and software.</li>
-
-<li>It has a licence which grands all rights to use it without
-cost.</li>
-
-<li>It was more able to fit all requirements of a server system for
-schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
-clients because of it's preconfigured overall concept of being a
-infrastructure solution and community for schools, not only a
-server</li>
-
-<li>I was able to configure the server to the needs of the
-school.</li>
-
-</ul></p>
-
-<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
-came up in this way:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li>Most schools here do have money to buy hardware and software
-now.</li>
-
-<li>They are today mostly managed from central IT departments which
-have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
-because they are to close to Microsoft ideology.</li>
-
-<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
-management I feel more able to manage the daily tasks than with the
-interfaces used in the past.</li>
-
-<li>It is more modular than in the past and fits even better to the
-different needs.</li>
-
-<li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
-
-<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
-world and so the community, which is an very important part I think,
-is sharing knowledge and minds.</li>
-
-<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
-solved today by Debian Edu. </li>
-
-</ul></p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p><ul>
-
-<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
-their product portfolio for serving schools with concepts or even
-whole municipality areas.</li>
-
-<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
-enough lobbyists which promote free and open software to
-politicians.</li>
-
-<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
-
-</ul></p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
-computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
-use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
-KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
-need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
-screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
-
-<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
-and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
-rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
-with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
-and the whole family.  I probably forgot something.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
-Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
-countries and areas all over the world.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a></div>
+      <div class="date"> 6th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>A few days ago
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
+reported how to get</a> the support status out of Dell using an
+unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
+<a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
+by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
+code for HP, Dell and IBM
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
+2009</a>, I got inspired and wrote
+<a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
+web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
+support status and get a machine readable result back.</p>
+
+<p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
+output:
+
+<blockquote><pre>
+% GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
+supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
+support for other vendors.  The python source is available on
+Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>

 </div>
       <div class="tags">
         
         
 </div>
       <div class="tags">
         
         

-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 

         
         
       </div>
         
         
       </div>


@@ -1022,7 +778,9 @@ countries and areas all over the world.</p>
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 

-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (11)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (14)</a></li>

 
 </ul></li>
 
 
 </ul></li>
 


@@ -1141,19 +899,21 @@ countries and areas all over the world.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (104)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (102)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (3)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (129)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (136)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (16)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (26)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (27)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 


@@ -1163,15 +923,17 @@ countries and areas all over the world.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (19)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (175)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (167)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (131)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (2)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (28)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
 


@@ -1193,21 +955,21 @@ countries and areas all over the world.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (31)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (27)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (22)</a></li>

 
 </ul>
 
 
 </ul>