- <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html</guid>
- <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
-<a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
-det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
-grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
-koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
-opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
-eiendommen.</p>
-
-<p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
-å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
-grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
-å gjøre et geometrisk søk.
-
-<p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
-tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
-
-<p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
-konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
-
-<blockquote><pre>
-% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
-{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
-%
-</pre></blockquote>
-
-<p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
-eiendom basert på koordinat:</p>
-
-<blockquote><pre>
-% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
-{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
-%
-</pre></blockquote>
-
-<p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
-tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
-detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
-en HTML-side med informasjon:</p>
-
-<blockquote><pre>
-% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
-&lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
-&lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
- &lt;head>
- &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
-[...]
-</pre></blockquote>
-
-<p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
-dokumentert og tilgjengelig på
-<a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
-hjelpeside</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
-kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
-får en masse informasjon om en eiendom:</p>
-
-<blockquote><pre>
-% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
- POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
-[...]
-%
-</pre></blockquote>
-
-<p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
-mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
-skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
-vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
-knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
-vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
-bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
-trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
-form.</p>
-
-<p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
-beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
-ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
-
-<blockquote><pre>
-% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
-[...]
-%
-</pre></blockquote>
-
-<p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
-veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
-gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
-Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.</p>
-
+ <title>Debian Edu interview: Andreas Mundt</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
+Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
+setting together all the pieces. This time I present to you Andreas
+Mundt, who have been part of the technical development team several
+years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
+up in the recently released
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
+Edu Squeeze</a> version.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After
+studying Physics I spent several years at university doing research in
+Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company.
+Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
+teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics,
+information technology and science/technology.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
+project because of my interest in education and Debian. Within the
+qualification/training period for the teaching, I started
+contributing.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
+out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
+Debian Project!</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
+downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the
+setup, if you need or want that. Further more, it is not easily
+possible to upgrade the system to a new release. It takes much too
+long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
+because the number of developers working on the core of the code is
+rather small and often busy elsewhere.</p>
+
+<p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
+project might fill the use case of a more flexible system.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
+on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
+mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I
+have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
+Especially in combination with ignorant government employees and
+politicians, this works out great for the "market-leader". The school
+administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
+Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even
+free browsers do not work for the school administration. Publishers
+of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
+
+<p>To change this, political work is very important. Parts of the
+political spectrum have become aware of the problem in the last years.
+However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
+the system. There is currently some discussion about "Open Data" and
+"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have
+a clue about the potential of these ideas, and probably only a
+fraction takes them seriously. However it might slowly make free
+software and the philosophy behind it more known and popular.</p>