<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a></div>
- <div class="date">19th April 2012</div>
- <div class="body"><p>Here in Norway, the
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
-Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
-a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
-standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
-government. When the directory was created, the people behind it made
-an effort to ensure that everyone would be able to implement the
-standards and compete on equal terms to supply software and solutions
-to the government. Free software and non-free software could compete
-on the same level.</p>
-
-<p>But recently, some standards with RAND
-(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
-And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
-directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
-standard specifications with RAND terms often block free software from
-implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
-user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
-willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
-practice, to get such license one need to be able to count users, and
-be able to pay a small amount of money per unit or user. By
-definition, users of free software do not need to register their use.
-So counting users or units is not possible for free software projects.
-And given that people will use the software without handing any money
-to the author, it is not really economically possible for a free
-software author to pay a small amount of money to license the rights
-to implement a standard when the income available is zero. The result
-in these situations is that free software are locked out from
-implementing standards with RAND terms.</p>
-
-<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
-standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
-how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
-software developers are working in a global market, it does not really
-help to know that software patents are not supposed to be enforceable
-in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
-I really hope the people behind the standard directory will pay more
-attention to these issues in the future.</p>
-
-<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
-from Simon Phipps
-(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
-Not So Reasonable?</a>).</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a></div>
+ <div class="date">10th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
+gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
+inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
+analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
+<a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
+(OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
+etater.</p>
+
+<p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
+opp</a> ved hjelp av
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
+Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har
+ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
+
+<p><table border="1">
+<tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
+<tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
+<tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
+<tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
+<tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
+<tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
+<tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
+<tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
+<tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
+<tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
+<tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
+<tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
+</table></p>
+
+<p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
+journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
+innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
+hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
+beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer mer enn hver 10
+dag beregnet fra
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
+Scraperwiki-database</a>:</p>
+
+<p><table border="1">
+
+<tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
+<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
+<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
+<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
+<tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
+
+</table></p>
+
+<p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
+journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
+OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
+søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
+
+<p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
+så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
+arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
+til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a></div>
- <div class="date">15th April 2012</div>
- <div class="body"><p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
-<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
-hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
-av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
-over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
-over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
-økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
-for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
-fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
-økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
-programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
-
-<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
-programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
-programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
-disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
-manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
-er:</p>
-
-<ul>
-<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
-<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
-</ul>
-
-<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
-modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
-kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
-frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
-dialog med informantene.</p>
-
-<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
-ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
-for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
-fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
-delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
-operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
-OpenOffice.org.</p>
-
-<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
-av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
-begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
-vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
-økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
-stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
-omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
-til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
-eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
-inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
-formater.</p>
-
-<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
-laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
-OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
-skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
-symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
-Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
-mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
-friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
-slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
-komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
-<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
-til DUO...</p>
-
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html">TV with face recognition, for improved viewer experience</a></div>
+ <div class="date"> 9th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>Slashdot got a story about Intel planning a
+<a href="http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year">TV
+with face recognition</a> to recognise the viewer, and it occurred to
+me that it would be more interesting to turn it around, and do face
+recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who
+is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
+company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
+evaluate what is being said and done. That would be a feature I would
+be willing to pay for.</p>
+
+<p>I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
+household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
+It is the telescreen idea fetched straight out of the book
+<a href="http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt">1984 by George
+Orwell</a>.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html">Debian Edu interview: Andreas Mundt</a></div>
- <div class="date">15th April 2012</div>
- <div class="body"><p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
-Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
-setting together all the pieces. This time I present to you Andreas
-Mundt, who have been part of the technical development team several
-years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
-up in the recently released
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
-Edu Squeeze</a> version.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After
-studying Physics I spent several years at university doing research in
-Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company.
-Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
-teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics,
-information technology and science/technology.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
-project because of my interest in education and Debian. Within the
-qualification/training period for the teaching, I started
-contributing.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
-out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
-Debian Project!</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
-downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the
-setup, if you need or want that. Further more, it is not easily
-possible to upgrade the system to a new release. It takes much too
-long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
-because the number of developers working on the core of the code is
-rather small and often busy elsewhere.</p>
-
-<p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
-project might fill the use case of a more flexible system.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
-on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
-mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I
-have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
-Especially in combination with ignorant government employees and
-politicians, this works out great for the "market-leader". The school
-administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
-Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even
-free browsers do not work for the school administration. Publishers
-of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
-
-<p>To change this, political work is very important. Parts of the
-political spectrum have become aware of the problem in the last years.
-However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
-the system. There is currently some discussion about "Open Data" and
-"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have
-a clue about the potential of these ideas, and probably only a
-fraction takes them seriously. However it might slowly make free
-software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a></div>
+ <div class="date"> 6th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>A few days ago
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
+reported how to get</a> the support status out of Dell using an
+unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
+<a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
+by Daniel De Marco in february</a>. Combined with my web scraping
+code for HP, Dell and IBM
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
+2009</a>, I got inspired and wrote
+<a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
+web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
+support status and get a machine readable result back.</p>
+
+<p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
+output:
+
+<blockquote><pre>
+% GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
+supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
+support for other vendors. The python source is available on
+Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a></div>
- <div class="date">13th April 2012</div>
- <div class="body"><p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
-Open 2012</a> i Oslo 23. april.
-<a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
-<a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
-programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a></div>
+ <div class="date"> 2nd June 2012</div>
+ <div class="body"><p>Jeg oppdaget nylig en
+<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
+i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
+kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
+krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
+nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
+ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
+
+<p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
+medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
+offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
+av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
+fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
+geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
+etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
+skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
+kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
+som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
+meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
+gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
+dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
+hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
+epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
+opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
+mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
+inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
+forvaltningslovens krav.</p>
+
+<p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
+nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
+via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
+fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
+stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
+
+<p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
+kommunens potensielle lovbrudd.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html">Debian Edu interview: Justin B. Rye</a></div>
- <div class="date"> 8th April 2012</div>
- <div class="body"><p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
-like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
-and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
-contributor to the
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
-Edu Squeeze release manual</a>.
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">Debian Edu interview: Mike Gabriel</a></div>
+ <div class="date"> 2nd June 2012</div>
+ <div class="body"><p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
+thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Squeeze</a> version.</p>
<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
-occasionally been employed as a sysadmin.</p>
+<p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
+Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
+(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
+by Angela).</p>
+
+<p>During the day I am part-time employed as a system administrator
+and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
+touches free software topics wherever and whenever possible. During
+the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
+becoming an osteopath.</p>
+
+<p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
+have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
+introducing free software into schools. The project's name is
+"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
+skills with communication skills.</p>
<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?</strong></p>
-<p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only
-reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
-around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
-they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep
-through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
-"localisation".</p>
+<p>While preparing our own customised Linux distribution for
+"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
+reinvent the wheel. What schools really need is already available,
+people said. From this impulse we started evaluating other Linux
+distributions that target being used for school networks.</p>
+
+<p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
+commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
+Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
+went to several events and met people being responsible for marketing
+and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
+Edu was by far much more convincing compared to the other product that
+got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
+attractive for me personally: the perspective of collaboration within
+the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
+
+<p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
+people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
+protection experts, other IT professionals.</p>
+
+<p>We came to two conclusions:</p>
+
+<p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
+bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
+by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
+whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
+IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
+customisability, so that individual adaptations here and there are
+possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
+standardised IT system for schools (a system that is still to some
+degree customisable) there is still a lot of work to do here
+locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
+point.</p>
+
+<p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
+all (or we missed it so far). There are several technical solutions
+for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
+has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
+of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
+tries to provide an approach for this.</p>
+
+<p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
+defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
+Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
+equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
+teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
+spare time.</p>
+
+<p>We were surprised that only a very few admin teachers were
+networked with colleagues from other schools. Basically, every school
+here around has its individual approach of providing IT equipment to
+teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
+non-existent until 2010/2011.</p>
+
+<p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
+class as a learning medium completely. Several reasons for this
+avoidance do exist.</p>
+
+<p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
+social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
+for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
+several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
+they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
+at schools, an approach that includes the people in place, will be new
+and probably a gain for all.</p>
<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
+<p>There is a list of advantages: international context, openness to
+any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
+the different installation scenarios possible (from stand-alone
+workstation to complex multi-server sites), the transparency within
+project communication, honest communication within the group of
+developers, etc.</p>
+
<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I
-had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
-education system.</p>
-
-<p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
-as much of my free time as I want and no more, and lets me do
-everything I want a computer for without ever forcing me to spend
-money on the latest hardware.</p>
+<p>Every coin has two sides:</p>
+
+<p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
+#311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
+client installations on top of a plain vanilla Debian installation
+should become possible sometime in the near future, one could think
+about splitting the very complex package debian-edu-config into
+several portions (to make it easier for new developers to
+contribute).</p>
+
+<p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
+find out more about the network of people who do the marketing for
+Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
+promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
+there other groups like that in other countries? How can we bring
+these marketing people together (marketing group A with group B and
+all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
+meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
+there being rather disconnected from the development department of
+Debian Edu / Skolelinux.</p>
<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
-software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
-words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
+<p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
+
+<p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
+serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
+more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
+
+<p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
+development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
+PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
+is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
+
+<p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
+as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
+I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
+the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
+whiteboard.</p>
+
+<p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?</strong></p>
-<p>Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning
-with the people who make the decisions, but obviously if that worked
-you would hardly need a strategy.</p>
+<p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
+enrol people.</p>
</div>
<div class="tags">
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html">Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround</a></div>
- <div class="date"> 6th April 2012</div>
- <div class="body"><p>Recently I have spent time with
-<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> on speeding
-up a <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
-Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the
-process I discovered something very surprising. The reason the KDE
-menu was responding slow when using it for the first time, was mostly
-due to the way KDE find application icons. I discovered that showing
-the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be
-passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were
-
-NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the
-ping times between the client and the server were in the range 2-20
-ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in
-Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that
-the source of these NFS calls are access(2) system calls for
-non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find
-one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required
-around 230 access(2) calls.</p>
-
-<p>The KDE code seem to search for icons using a list of icon
-directories, and the list of possible directories is large. In
-(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg
-and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS
-mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS
-requests. I am not the first one to discover this. I found a
-<a href="https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416">KDE bug report
-from 2009</a> about this problem, and it is still unsolved.</p>
-
-<p>My solution to speed up the KDE menu was to create a package
-kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files
-used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths
-for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the
-icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to
-these icon files in one of the first directories where KDE will look
-for them. This cut down the number of file accesses required to find
-one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu
-almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package
-publicly available, so for now it is only available on request.</p>
-
-<p>The bug report mention that this do not only affect the KDE menu
-and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to
-speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and
-that is not really an option at the moment.</p>
-
-<p>If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu
-(at) lists.debian.org.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a></div>
+ <div class="date"> 1st June 2012</div>
+ <div class="body"><p>A few years ago I wrote
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
+to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
+I have learned from colleges here at the
+<a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
+made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
+the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
+readable information about the support status. This perl code
+demonstrate how to do it:</p>
+
+<p><pre>
+use strict;
+use warnings;
+use SOAP::Lite;
+use Data::Dumper;
+my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
+my $App = 'test';
+my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
+my ($deal, $latest, @dates);
+my $s = SOAP::Lite
+ -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
+ -> on_action( sub { join '', @_ } )
+ -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
+ ;
+my $a = $s->GetAssetInformation(
+ SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
+ SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
+ SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
+);
+print Dumper($a -> result) ;
+</pre></p>
+
+<p>The output can look like this:</p>
+
+<p><pre>
+$VAR1 = {
+ 'Asset' => {
+ 'Entitlements' => {
+ 'EntitlementData' => [
+ {
+ 'EntitlementType' => 'Expired',
+ 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
+ 'Provider' => '',
+ 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+ 'DaysLeft' => '0'
+ },
+ {
+ 'EntitlementType' => 'Expired',
+ 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
+ 'Provider' => '',
+ 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+ 'DaysLeft' => '0'
+ },
+ {
+ 'EntitlementType' => 'Expired',
+ 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
+ 'Provider' => '',
+ 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+ 'DaysLeft' => '0'
+ }
+ ]
+ },
+ 'AssetHeaderData' => {
+ 'SystemModel' => 'GX620',
+ 'ServiceTag' => '8DSGD2J',
+ 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
+ 'Buid' => '2323',
+ 'Region' => 'Europe',
+ 'SystemID' => 'PLX_GX620',
+ 'SystemType' => 'OptiPlex'
+ }
+ }
+ };
+</pre></p>
+
+<p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
+service outside the
+<a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
+documentation</a>, and according to
+<a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
+comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
+scraping HTML pages. :)</p>
+
+<p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
+you know of one, drop me an email. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html">Debian Edu in the Linux Weekly News</a></div>
- <div class="date"> 5th April 2012</div>
- <div class="body"><p>About two weeks ago, I was interviewed via email about
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by
-Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for
-non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution
-for schools. Check out his article
-<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A
-distribution for education</a> if you want to learn more.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a></div>
+ <div class="date"> 1st June 2012</div>
+ <div class="body"><p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
+<a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
+møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
+"<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
+verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
+<a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
+som PDF</a> fra DIFI).</p>
+
+<p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
+skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
+som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
+maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
+<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
+github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
+forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
+det).</p>
+
+<p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
+<a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
+stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
+nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
+informasjon på som åpne data. Jeg har
+<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
+en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
+
+<p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
+bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
+det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
+hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
+titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
+med får en kopi.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a></div>
- <div class="date"> 1st April 2012</div>
- <div class="body"><p>Germany is a core area for the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
-Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
-Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
-"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
-Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given
-the opportunity to get further education in order to do the school
-examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
-second chance is of value for those who want a better job perspective
-or failed to get a higher school examination being teens.</p>
-
-<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
-blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
-information technology related projects. For about ten years I've been
-teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
-school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
-the end of April this year.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>The first information about Skolelinux must have come to my
-attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
-Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997
-using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
-2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
-clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
-reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
-Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
-two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
-known to me) system at school by a well known Debian based system:
-Skolelinux.</p>
-
-<p>Students and teachers appreciated the new system because of a
-better look and feel and an enhanced access to local media on thin
-clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
-was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
-and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
-the admin teachers.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
-Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
-So it was a perfect choice.</p>
-
-<p>Being open source, there are no license problems and so it's
-possible to point teachers and students to programs like
-OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of
-high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
-a school and to choose where to get support for this.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>Nothing yet.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
-Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
-Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
-LibreOffice.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
-that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
-interested and hope to get multiplicators that way.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html">First monitor calibration using ColorHug</a></div>
+ <div class="date">31st May 2012</div>
+ <div class="body"><p>A few days ago my color calibration gadget
+<a href="http://www.hughski.com/index.html">ColorHug</a> arrived in the
+mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are
+running Debian Squeeze, where
+<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">the
+calibration software</a> is missing (it is present in Wheezy and Sid),
+I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked
+just fine. So far I have only done the quick calibration. It was
+slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
+another day.</p>
+
+<p>After calibration, I get a
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile">ICC color
+profile</a> file that can be passed to programs understanding such
+tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
+for command line tools to use to load the color profile into X.
+xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
+monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen
+attached, it was unable to load the color profile for the correct
+monitor. After searching a bit, I
+<a href="http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896">discovered</a>
+that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
+and a simple</p>
+
+<p><pre>
+dispwin -d 1 profile.icc
+</pre></p>
+
+<p>later I had the color profile loaded for the correct monitor. The
+result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the
+wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good
+enough for now.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a></div>
- <div class="date">30th March 2012</div>
- <div class="body"><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
-oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
-med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
-Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
-Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
-Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
-Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
-Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
-Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
-Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
-
-<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
-FiksGataMi.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a></div>
+ <div class="date">31st May 2012</div>
+ <div class="body"><p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
+Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
+kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
+for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
+konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
+siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
+dag.</p>
+
+<dl>
+
+<dt>Dinside.no nettside</dt>
+
+<dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
+<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
+inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
+der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
+eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
+bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
+mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
+innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
+timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
+området 10-35, og jeg har startet på
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
+database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
+
+<dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
+
+<dd>I fjor lanserte
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
+sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
+Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
+billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
+innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
+kan hentes ut ved hjelp av et
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
+som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
+inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
+innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
+
+
+
+<dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
+
+<dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
+landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
+samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
+publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
+over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
+prisutviklingen som går tilbake til 2009.
+
+<dt>bensinpris.net</dt>
+
+<dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
+registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
+viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
+over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
+tiden.</dd>
+
+</dl>
+
+<p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
+nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
+inn driftstoffpriser hver måned og
+<a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
+PDF-format</a>.</p>
+
+<p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
+mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
+med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
+bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
+målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
+var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
+der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
+årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
+ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
+aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
+presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
+bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
+
+<table>
+
+<tr>
+<th>Tjeneste</th>
+<th>Offentlig stasjons-liste</th>
+<th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
+<th>Publisert API for inn-legging</th>
+<th>Publisert API for ut-henting</th>
+<th>Publisert alle priser</th>
+<th>Publisert database</th>
+<th>Lands-dekkende</th>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Dinside</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Bitfactorys mobilapp</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>drivstoffpriser.no</td>
+<td>ja</td>
+<td>ja</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>bensinpris.net</td>
+<td>ja</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+</tr>
+
+</table>
+
+<p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
+georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
+informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
+informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
+dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
+løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
+innlegging og uthenting av informasjon.</p>
+
+<p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
+drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
+uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
+legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a></div>
- <div class="date">30th March 2012</div>
- <div class="body"><p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
-sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
-PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
-
-<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
-landsgjennomsnittet</strong></p>
-
-<p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
-
-<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
-undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
-Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
-skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
-dårligere enn snittet i landet.</p>
-
-<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
-landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
-PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
-Nord-Odal:</p>
-
-<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
-til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
-andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
-pengene."</blockquote></p>
-
-<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
-at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
-med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
-skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
-Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
-Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
-side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
-PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
-
-<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
-
-<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
-skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
-godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
-programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
-studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
-med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
-systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
-til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
-
-<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
-administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
-eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
-skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
-Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
-over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
-mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
-Norge og verden.</p>
-
-<p><strong>Om FRiSK</strong></p>
-
-<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
-dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
-
-<p>Knut Yrvin</p>
-
-<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
-
-<p>Epost: knuty at skolelinux.no
-<br>Mobil: +47 93 479 561</p>
-
-<p><strong>Referanser</strong></p>
-
-<p><ul>
-
- <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
- <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
- <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
- <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
- <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
- <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
-
-</ul></p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a></div>
+ <div class="date">30th May 2012</div>
+ <div class="body"><p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
+<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
+sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
+landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
+mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
+tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
+dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
+database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
+en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
+innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
+lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
+et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
+tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
+strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
+titt på
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
+med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
+dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
+bensinprisene i Norge
+<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
+deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
+bensinstasjoner.</p>
+
+<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
+informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
+problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
+dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
+mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
+informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
+bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
+gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
+av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
</div>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (8)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (7)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (99)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (103)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (123)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (134)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (27)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (158)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (170)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (122)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (130)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (25)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (46)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (1)</a></li>
+
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (25)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (18)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (20)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff