Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index e447bc7c93b67504a4798aff8cc591acda61175c..a07ae412d25a9672d4fb88b24f661f31e7dbd45e 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,444 +7,443 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Min reprap tar sakte form</title>
-               <link>Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
+               <link>Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
-blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
-hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
-blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
-ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
-tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
-forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
-relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
+melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
+til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
+ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
+litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
+parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
+&lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
+ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
+etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
-tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
-Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
-blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
-inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
-stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
+&lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
+parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
+partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
+rettet mot seg.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Recording video from cron using VLC</title>
+               <link>Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
+run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
+task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
+of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
+vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
+searching the web for recipes and reading the documentation.  The
+hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
+dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
+SAVEFILE=rms.ogg
+DISPLAY= vlc -q $URL \
+  --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
+  --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
-dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
-fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
+duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
+dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
+sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
-Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
-koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
-optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
-ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
+and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
+the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
+&lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
-Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
-plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
-de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
-arbeidet.&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
+set -e
+URL=&quot;$1&quot;
+SAVEFILE=&quot;$2&quot;
+DURATION=&quot;$3&quot;
+DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
+  --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
+  --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
+pid=$!
+sleep $DURATION
+kill $pid
+wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Norge trenger en personvernforening</title>
-               <link>Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
+               <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
+               <link>Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
-&lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
-trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
-og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
-personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
-får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
-lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
-nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
-å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
-vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
-tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
-sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
-nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
+very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
+simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
+open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
+Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
+thus one want to make it easy to change application and vendor, while
+avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
+application.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
+independently of the server applications.  One can even allow users to
+use several different applications as long as they handle the selected
+protocol and format.  In the normal case, only one client application
+is recommended and users only get help if they choose to use this
+application, but those that want to deviate from the easy path are not
+blocked from doing so.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
+users to replace their applications, and thus allow us to select the
+best server implementation at any moment, when scale and resouce
+requirements change.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
+open formats, but I would never recommend standardizing on a single
+application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
-               <link>Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
+               <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
+               <link>Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
-patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
-begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
-begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
-for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
-at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
-sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
-&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I dag kom jeg over
-&lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
-bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
-privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
-er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
-forteller videre at noen jobber med å skrive
-&lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
-tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
-Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
-privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
-forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
+Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
+desktop, and looked into the dynamic service location protocol
+implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
+30 people participated, and I believe it was a great environment to
+get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
+development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
+also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
+his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
+agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
+standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
+tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
+proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
+before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
+now. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
-               <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+               <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
+               <link>Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
-pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
-&lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og 
-&lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.
+&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
+optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
+LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
+some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
+specification handle the content of a lot of system databases, but do
+not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;

 
 

-Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
-arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
+we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
+filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
+and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
+but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
+object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
+objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
+DNS information and another with DHCP information.  The schemas
+provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
+object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
+netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
+It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
+specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
-&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
-definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
+the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
+(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
+It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
+computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:&lt;/p&gt;
-&lt;ul&gt;
-&lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
-&lt;/ul&gt;
-&lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
+in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
+new IETF work group?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
-               <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
+               <link>Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Kom over 
-&lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at 
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-&lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
+jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
+benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
+standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
+nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
+som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
+LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
+Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
+IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
+mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
+om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
+med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
+fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
+LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
+fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
+Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
+mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
+tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
+jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
+LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
+egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
+måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
+fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
+hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
+vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
+bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Innlegget minner meg på
-&lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
-presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
-og
-&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
-oppløsning.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
-               <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I går publiserte
-&lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
-og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
-Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
+om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
+type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
+standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
+er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
+f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
+oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
+standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
+dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
+enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
+da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
+gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
+unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
+tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
+kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
+planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
+typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
+- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
+opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
+sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
+er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
+standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
+dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
+spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
+den måten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
+vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
+sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
+alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
+komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
+ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
+holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
+spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
+Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
+nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
+komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
+av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
-               <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+               <title>Vitenskapens dogmer...</title>
+               <link>Vitenskapens_dogmer___.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-&quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
-hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
+observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
+vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-&lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
-&lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
-tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-&lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
-av FSF&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
-Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
-folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
+skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>When web browser developers make a video player...</title>
-               <link>When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
+               <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
+               <link>F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
-to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
-page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
-good set of HTML tags together to get working embedded video in all
-browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
-will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
-browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
-formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
-browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
-recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
-There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
-&amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
-the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
-finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
-href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
-a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
-I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
-from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
-definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
-instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
-of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
-for several minutes for the downloading to finish.  When the download
-is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
-download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
-discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
-to get a play button to pres to start the video.  Adding
-autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
-test version of Opera, and that future implementations of the
-&amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
-playing when the download is done.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
+z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
+skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
+z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
+reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
+testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
+fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
+å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
+ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
+å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
+har nok kraft til å få hele akslingen til å
+rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
+annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
+begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
+reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
+å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
+muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
+finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
+må strammes skikkelig til før første
+utskrift.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
-from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
-too.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
-to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
-am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
-sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
+egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
+limingen, som
+&lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
+på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
+elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
+Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
+fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
+hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
+limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
-               <link>Fiksgatami_begynner____ta_form.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Fiksgatami_begynner____ta_form.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
+               <title>Avisene i endring</title>
+               <link>Avisene_i_endring.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Avisene_i_endring.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
-med en norsk utgave av
-&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
-et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
-rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
-å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
-testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
-USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
-Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
-finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
-Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
-til ny funksjonalitet.
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
-trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
-hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
-kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
-lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
-med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
+and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
+skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
+forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
+eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
-               <link>Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
+               <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
+               <link>En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
-følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
-fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
-verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
-tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
-synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
-er skammelig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
-registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
-kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
-er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
-skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
-intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
-flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
-et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
-totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
-konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
-ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
-arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
-direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
-jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
-at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
-henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
-har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
-femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
-i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
-uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
-penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
-vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
-beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
-blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
-den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
-motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
+fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
+Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
-når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
-at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
-femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
-Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
-direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
-en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
-kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
-gangen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
+Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
+ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
+oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
+vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
+lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
+ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
+interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
+domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
+tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
+ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
+domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
+rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
+publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
-kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
+eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
+kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
+Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
+publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>