-<p>Innlegget minner meg på
-<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
-presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
-og
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
-oppløsning.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
- <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
- <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
- <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>I går publiserte
-<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
-<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
-og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
-Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.</p>
+<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
+om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
+type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
+standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
+er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
+f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
+oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
+standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
+dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
+enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
+da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
+gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
+unngå dette dumme.</p>
+
+<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
+tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
+kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
+planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
+typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
+- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
+
+<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
+opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
+sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
+er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
+standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
+dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
+spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
+den måten.</p>
+
+<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
+vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
+sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
+alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>