Generated.

[homepage.git] / blog / index.html

diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html
index bb8291b2adef46e58940e811b4f2dffcadf86744..cc9343c855bc6a88c2a65b2eec78a59fcd7589d2 100644 (file)
--- a/blog/index.html
+++ b/blog/index.html
@@ -20,145 +20,141 @@
 
  
  <div class="entry">
 
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
-  <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
+  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
+  <div class="date">2011-02-22 14:00</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
-masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
-med tittelen
-"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
-of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
-oppsummering:</p>
-
-<blockquote>
-<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
-to look at the security, both for the user and for the system owner to
-see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
-the RFID standards and it is important to see how the old standards
-have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
-RFID systems that are already in use, which is especially close to
-NFC. For example is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
-in many public transportation systems as ticket and in contactless
-access cards. Another example is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
-passports</a> which uses a standard which is included in
-NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
-NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
-som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
-spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
-Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
-<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
-i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
+<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
+uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
+kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
+vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
+går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
+flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
+tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
+pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
+hvor kommunegrensa går.</p>
+
+<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøytterøy er
+<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
+dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
+lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
+Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
+stemmer.</p
+
+<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
+grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
+at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
+kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
+bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
+informasjon til riktig kommune.<p>
+
+<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
+og
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
+går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
+Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
+Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
+for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
+fortsettelsen.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>. 
+   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
-  <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
+  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
+  <div class="date">2011-02-16 12:00</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
-lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
-Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
+<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
+flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
+kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>

 
 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 

-<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
-lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
-jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
-Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
-40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
-IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
-på skolen.</p>
+<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
+på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
+og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
+forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
+erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
+Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
+Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
+Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
+SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
+har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>

 
 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 

-<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
-skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
-meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
-fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
-PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
-pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
+<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
+ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
+var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
+(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>

 
 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 

-<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
-tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
-skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
-tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
-klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
-tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
-er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
-skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
-"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
-spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
-osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
-skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
+<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
+prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
+det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
+på.</p>
+
+<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
+deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
+hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
+inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
+operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
+dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
+rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
+dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
+forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
+samhandling på tvers av grenser.</p>
+
+<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
+på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
+kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
+community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
+community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
+påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
+programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
+som burde fokuseres mer på.</p>

 
 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 

-<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
-mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
-Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
-Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
-de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
-datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
-programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
-osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
-elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
-lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
+<p>De største ulempene er:</p>
+
+<ul>
+<li>Mangel på kompetanse</li>
+<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
+  avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
+  terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
+</ul>
+
+<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
+problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
+IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
+hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
+løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
+måte.</p>

 
 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 

-<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
-videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
-undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
-favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
-bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
-Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
-tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
-installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
-datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
-jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
-recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
-(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
+<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
+dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
+som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
+dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>

 
 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 

-<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
-er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
-kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
-like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
-få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
-samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
-som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
-firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
-går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
-alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
-foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
-brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
-tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
-Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
-Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
-
-<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
-spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
+<p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
+programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
+løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
+opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 </div>
   <div class="tags">
    


@@ -171,288 +167,312 @@ spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
-  <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
+  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
+  <div class="date">2011-02-13 21:10</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
-studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
-følge med på hvor de beveger seg.
-<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
-fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
-drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
-vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
-ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
-rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
-til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
-beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
-overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
-rundt med radiopeilesender på meg.</p>
-
-<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
-og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
-folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
-
-<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
-leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
-som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
-at Ruter sitt
-<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
-bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
-typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
-finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
-rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
-<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
-endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
-er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
-Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
-<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
-
-<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
-kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
-stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
-Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
-metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
-følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
-avstand.</p>
-
-<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
-kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
-nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
-og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
-massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
-Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
-mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
+<p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
+tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
+<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
+tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
+Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
+testing.</p>
+
+<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
+informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
+sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
+<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
+<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
+og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
+tittet også på
+<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
+som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
+
+<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
+adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
+oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
+tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
+kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
+
+<table>
+<tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
+<tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
+<tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
+<tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
+<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
+<tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
+<tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
+<tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
+<tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
+<tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
+<tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
+</table>
+
+<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
+epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
+Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
+eller via post.</p>
+
+<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
+uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
+slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
+trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
+epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>. 
+   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
-  <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
+  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
+  <div class="date">2011-02-07 10:35</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>The video format struggle on the web continues, and the three
-contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
-seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
-the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
-H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
-the Wikipedia article on
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
-this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
-different browsers there.  The format supported by most browsers is
-Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
-Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
-BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
-The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
-Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
-Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
-Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
-Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
-Safari can install plugins to get it.</p>
-
-<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
-without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
-HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
-handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
-plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
-we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
-Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
-href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
-from last week</a>.</p>
-
-<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
-the least supported is simple.  Implementing and using H.264
-require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
-are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
-was without royalties and license terms, check out
-"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
-
-<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
-available from
-<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
-Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
-similar list for WebM nor H.264.</p>
-
-<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
-realise that I failed to make it clear enough this text is about the
-&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
-provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
+<p>Tidlig i januar oppdaget vi i
+<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
+at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
+<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
+piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
+denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
+kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
+styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
+styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
+I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
+av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
+ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
+publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
+upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
+
+<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
+Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
+bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
+i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
+piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
+konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
+for Oslogrensa.</p>
+
+<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
+høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
+datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
+de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
+ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
+etc.</p>
+
+<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
+kartet tilgjengelig fra
+<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
+gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
+så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
+grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
+også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
+til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
+Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
+gang.<p>
+
+<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
+hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
+nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
+vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
+kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
+minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
+vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
+
+<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
+da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
+kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
+OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
+klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
+i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
+bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
+for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
+
+<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
+videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
+fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
+interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
+Oslogrensa krysser vei.  De ble
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
+til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
+å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
+noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
+har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
+bedre. :)</p>
+
+<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
+hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
+informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
+et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
+De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
+kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
+href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
+fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
+på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
+støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
+informasjon.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
+   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a></div>
-  <div class="date">2011-01-12 22:10</div>
+  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
+  <div class="date">2011-01-28 15:40</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Today I discovered
-<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
-digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
-<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
-announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
-the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
-open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
-to use, I recommend having a look at the essay
-"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
-tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
-terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
-licensing the patents needed for H.264.  Some background information
-on the Google announcement is available from
-<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
-A good read. :)</p>
-
-<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
-promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
-the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
-standards, which is only possible if the web browsers provide support
-for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
-camps in the web browser world when it come to video support.  Some
-browsers support H.264, and others support
-<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
-<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
-(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
-yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
-and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
-H.264 to not reach all potential viewers.
-Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
-updated summary</a> of the current browser support.</p>
-
-<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
-promoting H.264, and John Gruber
-<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
-the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
-provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
-<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
-the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
-
-<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
-they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
-argument was covered by Simon Phipps in
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
-blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
-make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
-browser while still allowing plugins.</p>
-
-<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
-is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
-feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
-broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
-of money has been invested in hardware based on the belief that they
-could use the same video format for both broadcasting and web
-publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
-
-<p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
-presented argument might be true enough, I believe Google would only
-present the argument if the change make sense from a business
-perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
-with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
-feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
-Google Video would improve the negotiation position of Google.
-Another reason might be that Google want to save money by not having
-to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
-video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
-that the Chrome development team simply want to avoid the
-Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
-I guess time will tell.</p>
-
-<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
-<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
-background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
+<p>The last few days I have looked at ways to track open security
+issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
+it should be possible to use the information about security issues
+available on the Internet, and check our locally
+maintained/distributed software against this information.  It should
+allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
+CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
+and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
+the testing security team, I believed it should be possible to figure
+out which security holes were present in our free software
+collection.</p>
+
+<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
+building block is to be able to name software packages in a unique and
+consistent way across data sources.  I considered several ways to do
+this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
+to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
+existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
+come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
+solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
+Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
+software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
+mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
+Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
+issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
+locate the CPE id for the software packages we use at the university.
+This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
+NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
+
+<p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
+name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
+check out, one could look up
+<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
+in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
+The most recent one is
+<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
+and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
+list of affected versions is provided.</p>
+
+<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
+for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
+small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
+affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
+with version numbers as specified above and get a list of open
+security issues out.</p>
+
+<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
+information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
+possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
+RHEL is providing
+<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
+map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
+information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
+
+<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
+time making it possible to compare the CVE database from Debian with
+the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
+some inconsistencies in NVD (same software package having several
+CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
+Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
+the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
+someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
+corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
+established soon.</p>
+
+<p>An interesting application for CPEs is cross platform package
+mapping.  It would be useful to know which packages in for example
+RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
+this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
+for their packages.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
+   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
-  <div class="date">2011-01-12 12:00</div>
+  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
+  <div class="date">2011-01-23 12:00</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
-gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
-bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
-Han er styremedlem i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
-FRISK</a>.</p>
+<p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
+styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>

 
 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 

-<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
-IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
-servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
-mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
-LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
-Joomla-installasjoner.</p>
+<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
+<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
+ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
+Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
+"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
+Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
+løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
+en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>

 
 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 

-<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
-Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
-
-<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
-av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
-oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
-ny jobb i Narvik kommune.</p>
-
-<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
-skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
-med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
-virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
-skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
-i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
-bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
-infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
-dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
-basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
-Kubuntu.</p>
+<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
+entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
+
+<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
+Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
+kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
+skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.

 
 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 

-<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
-enn for andre systemer.</p>
+<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
+osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
+elevene skal jobbe.</p>

 
 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 

-<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
-flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
-plasser.</p>
+<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
+fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
+alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
+de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
+glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
+hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
+litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
+og det er synd.</p>

 
 

-<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
-(matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>

 
 

-<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
-nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
-enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
-lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
+<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
+og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
+som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
+skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
+jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
+av maskinvaren.</p>

 
 

-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>

 
 

-<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
-kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
-servere.</p>
+<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
+sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
+alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
+å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
+få mest mulig læring for pengene man har.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 </div>
   <div class="tags">
    


@@ -465,175 +485,224 @@ servere.</p>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a></div>
-  <div class="date">2011-01-11 14:25</div>
+  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
+  <div class="date">2011-01-23 00:20</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
-laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
-<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
-borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
-gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
-representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
-representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
-gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
-
-<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
-over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
-sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
-detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
-ansvarlig.</p>
-
-<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
-brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
-stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-Fra: Petter Reinholdtsen
-Sendt: 11. januar 2011 10:42
-Til: info (at) stortinget.no
-Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-
-Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
-stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
-Stortinget?
-
-Vennlig hilsen,
---
-Petter Reinholdtsen
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>Svaret kom noen timer senere:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-From: Postmottak Informasjonshjornet
-To: Petter Reinholdtsen
-Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
-
-Hei.
-Takk for henvendelsen.
-
-Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
-muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
-pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
-funksjon.
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
-
-Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
-har vært behandlet i Stortinget.
-
-Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
-ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
-utskrift.
-
-Med vennlig hilsen
-Elin B. Relander Tømte
-Stortingets Informasjonsseksjon
-tlf 23313596
-
-www.stortinget.no
-www.tinget.no
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
-fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
-på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
-gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
-at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
+<p>In the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
+package in Debian, there is a script to report useful information
+about the running hardware for use when people report missing
+information.  One part of this script that I find very useful when
+debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
+to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
+module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
+the output, make sure discover-data is installed and run
+<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
+one of my machines like this:</p>
+
+<pre>
+loaded modules:
+10de:03eb i2c_nforce2
+10de:03f1 ohci_hcd
+10de:03f2 ehci_hcd
+10de:03f0 snd_hda_intel
+10de:03ec pata_amd
+10de:03f6 sata_nv
+1022:1103 k8temp
+109e:036e bttv
+109e:0878 snd_bt87x
+11ab:4364 sky2
+</pre>
+
+<p>The code in question look like this, slightly modified for
+readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
+
+<pre>
+if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
+    echo loaded pci modules:
+    (
+        cd /sys/bus/pci/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
+                    echo "$id $module"
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+</pre>
+
+<p>Similar code could be used to extract USB device module
+mappings:</p>
+
+<pre>
+if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
+    echo loaded usb modules:
+    (
+        cd /sys/bus/usb/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
+                    if [ "$id" ] ; then
+                        echo "$id $module"
+                    fi
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+</pre>
+
+<p>This might perhaps be something to include in other tools as
+well.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
+   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a></div>
-  <div class="date">2011-01-09 12:00</div>
+  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
+  <div class="date">2011-01-19 12:00</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Inspirert av
-<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
-som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
-lyst til å gjøre det samme med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
-er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
-skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
-skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
-til Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p>Først ut er nyvalgt leder i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
-organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
-alltid flere medlemmer, så
-<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
-deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
+<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>

 
 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 

-<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
-for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
-som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
-hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
-fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
-bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
-primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
-<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
-jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
-FRISK sin hjemmeside.</p>
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>

 
 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 

-<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
-Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
-og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
-2003.</p>
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>

 
 

-<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
-ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
-det selv.</p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>

 
 

-<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
-Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
-bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
-pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
-men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
-på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
-Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
+<p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>

 
 

-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>

 
 

-<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
-nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
-en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
-tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
-bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
+god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>

 
 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 

-<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
-Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>

 
 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 
 
 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 

-<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
-Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
-GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
-læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
-
-<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
-Thunderbird og Evolution til e-post,
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>

 
 

-<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>

 
 

-<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
-som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
-veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
-å bli hektet :)</p>
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
+lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
+det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 </div>
   <div class="tags">
    


@@ -646,146 +715,151 @@ veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a></div>
-  <div class="date">2011-01-09 01:10</div>
+  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
+  <div class="date">2011-01-18 15:10</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
-at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
-noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
-Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
-politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
-generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
-bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
-
-<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
-kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
-det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
-nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
-Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
-datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
-vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
-kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
-
-<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
-mer.</p>
-
-<ul>
+<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
+masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
+med tittelen
+"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
+of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
+oppsummering:</p>

 
 

-<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
-  opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
-  stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
-  deg å gjøre det samme</li>
-
-<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
-  <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
-  2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
-  god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
-  <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
-  av semantisk web</a> kl. 18:30.
-
-<li>Stopp DLD har fått et
-  <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
-  fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
-  misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
-  å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
-  ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
-
-<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
-  innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
-  derfor Datatilsynet ut og forklarte at
-  <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
-  uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
-  feil.</li>
-
-<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
-  grunnloven i Tyskland, og
-  <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
-  artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
-  vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
-  seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
-  konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
-  tyske grunnloven, men ikke den norske.
-
-<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
-  <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
-  liste</a> er tilgjengelig fra
-  <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
-  Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
-
-<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
-  overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
-  gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
-  utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
-  hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
-  forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
-  folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
-  href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
-  datatilsynets sider</a>.
-
-<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
-  jeg at du tar en titt på
-  <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
-  liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
+<blockquote>
+<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
+to look at the security, both for the user and for the system owner to
+see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
+the RFID standards and it is important to see how the old standards
+have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
+RFID systems that are already in use, which is especially close to
+NFC. For example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
+in many public transportation systems as ticket and in contactless
+access cards. Another example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
+passports</a> which uses a standard which is included in
+NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
+NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
+</blockquote>

 
 

-</ul>
+<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
+som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
+spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
+Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
+<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
+i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>. 
+   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a></div>
-  <div class="date">2011-01-05 18:30</div>
+  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
+  <div class="date">2011-01-16 12:00</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
-dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
-MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
-signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
-hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
-kameraet tar opp. :)</p>
-
-<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
-overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
-trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
-signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
-titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
-se hva det er som sendes ut.</p>
-
-<p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
-
-<blockquote><pre>
-SupraLink
-Outdoor Transmitter 5.8 GHz
-
-default channel [ ]
-  identity code [ ]
-
-VTQ Videotronik
-06268 Querfurt
-<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
-Made in Germany
-
-AC 230V   [strekkode]
-max 10W   84230936
-</pre></blockquote>
-
-<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
-sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
-min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
-GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
-kraftigere scanner. :)</p>
+<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
+er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>. 
+   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 

   
   </div>
  </div>
   
   </div>
  </div>


@@ -805,7 +879,9 @@ kraftigere scanner. :)</p>
 <li>2011
 <ul>
 
 <li>2011
 <ul>
 

-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (12)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (4)</a></li>

 
 </ul></li>
 
 
 </ul></li>
 


@@ -893,21 +969,21 @@ kraftigere scanner. :)</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (46)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (57)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (60)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (84)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (3)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (6)</a></li>

 
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (8)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 


@@ -917,11 +993,11 @@ kraftigere scanner. :)</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (104)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (110)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
 


@@ -933,11 +1009,11 @@ kraftigere scanner. :)</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (22)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 

- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>

 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>