Start på neste intervju.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 03944b754ed4d1c8a1f1485e4ab58cee57b5548f..8f4c3eb6e6ab364fb3269cd6d76a0bd6eacf67a9 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,887 +7,801 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Some thoughts on BitCoins</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 15:10:00 +0100</pubDate>
+               <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;As I continue to explore
-&lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/&quot;&gt;BitCoin&lt;/a&gt;, I&#39;ve starting to wonder
-what properties the system have, and how it will be affected by laws
-and regulations here in Norway.  Here are some random notes.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;One interesting thing to note is that since the transactions are
-verified using a peer to peer network, all details about a transaction
-is known to everyone.  This means that if a BitCoin address has been
-published like I did with mine in my initial post about BitCoin, it is
-possible for everyone to see how many BitCoins have been transfered to
-that address.  There is even a web service to look at the details for
-all transactions.  There I can see that my address
-&lt;a href=&quot;http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;
-have received 16.06 Bitcoin, the
-&lt;a href=&quot;http://blockexplorer.com/address/1LfdGnGuWkpSJgbQySxxCWhv8MHqvwst3&quot;&gt;1LfdGnGuWkpSJgbQySxxCWhv8MHqvwst3&lt;/a&gt;
-address of Simon Phipps have received 181.97 BitCoin and the address
-&lt;a href=&quot;http://blockexplorer.com/address/1MCwBbhNGp5hRm5rC1Aims2YFRe2SXPYKt&quot;&gt;1MCwBbhNGp5hRm5rC1Aims2YFRe2SXPYKt&lt;/A&gt;
-of EFF have received 2447.38 BitCoins so far.  Thank you to each and
-every one of you that donated bitcoins to support my activity. The
-fact that anyone can see how much money was transfered to a given
-address make it more obvious why the BitCoin community recommend to
-generate and hand out a new address for each transaction.  I&#39;m told
-there is no way to track which addresses belong to a given person or
-organisation without the person or organisation revealing it
-themselves, as Simon, EFF and I have done.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In Norway, and in most other countries, there are laws and
-regulations limiting how much money one can transfer across the border
-without declaring it.  There are money laundering, tax and accounting
-laws and regulations I would expect to apply to the use of BitCoin.
-If the Skolelinux foundation
-(&lt;a href=&quot;http://linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html&quot;&gt;SLX
-Debian Labs&lt;/a&gt;) were to accept donations in BitCoin in addition to
-normal bank transfers like EFF is doing, how should this be accounted?
-Given that it is impossible to know if money can across the border or
-not, should everything or nothing be declared?  What exchange rate
-should be used when calculating taxes?  Would receivers have to pay
-income tax if the foundation were to pay Skolelinux contributors in
-BitCoin?  I have no idea, but it would be interesting to know.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For a currency to be useful and successful, it must be trusted and
-accepted by a lot of users.  It must be possible to get easy access to
-the currency (as a wage or using currency exchanges), and it must be
-easy to spend it.  At the moment BitCoin seem fairly easy to get
-access to, but there are very few places to spend it.  I am not really
-a regular user of any of the vendor types currently accepting BitCoin,
-so I wonder when my kind of show would start accepting BitCoins.  I
-would like to buy electronics, travels and subway tickets, not herbs
-and books. :) The currency is young, and this will improve over time
-if it become popular, but I suspect regular banks will start to lobby
-to get BitCoin declared illegal if it become popular.  I&#39;m sure they
-will claim it is helping fund terrorism and money laundering (which
-probably would be true, as is any currency in existence), but I
-believe the problems should be solved elsewhere and not by blaming
-currencies.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The process of creating new BitCoins is called mining, and it is
-CPU intensive process that depend on a bit of luck as well (as one is
-competing against all the other miners currently spending CPU cycles
-to see which one get the next lump of cash.  The &quot;winner&quot; get 50
-BitCoin when this happen.  Yesterday I came across the obvious way to
-join forces to increase ones changes of getting at least some coins,
-by coordinating the work on mining BitCoins across several machines
-and people, and sharing the result if one is lucky and get the 50
-BitCoins.  Check out
-&lt;a href=&quot;http://www.bluishcoder.co.nz/bitcoin-pool/&quot;&gt;BitCoin Pool&lt;/a&gt;
-if this sounds interesting.  I have not had time to try to set up a
-machine to participate there yet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
+Florø.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+&lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+&lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
+god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
+lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
+det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p___flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p___flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
+               <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
-blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
-&lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
-artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
-det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
+&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
+masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo

 med tittelen
 med tittelen

-&quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
-evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
-characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
-&lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
-som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
-produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
-sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
-flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
-nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
-fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
-de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
-kan.&lt;/p&gt;
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
+of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
+oppsummering:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
+to look at the security, both for the user and for the system owner to
+see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
+the RFID standards and it is important to see how the old standards
+have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
+RFID systems that are already in use, which is especially close to
+NFC. For example is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
+in many public transportation systems as ticket and in contactless
+access cards. Another example is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
+passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
+NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
+NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
+som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
+spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
+Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
+&lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
+i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Now accepting bitcoins - anonymous and distributed p2p crypto-money</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Now_accepting_bitcoins___anonymous_and_distributed_p2p_crypto_money.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Now_accepting_bitcoins___anonymous_and_distributed_p2p_crypto_money.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 10 Dec 2010 08:20:00 +0100</pubDate>
+               <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;With this weeks lawless
-&lt;a href=&quot;http://www.salon.com/news/opinion/glenn_greenwald/2010/12/06/wikileaks/index.html&quot;&gt;governmental
-attacks&lt;/a&gt; on Wikileak and
-&lt;a href=&quot;http://www.salon.com/technology/dan_gillmor/2010/12/06/war_on_speech&quot;&gt;free
-speech&lt;/a&gt;, it has become obvious that PayPal, visa and mastercard can
-not be trusted to handle money transactions.
-A blog post from
-&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/06/now-accepting-bitcoin/&quot;&gt;Simon
-Phipps on bitcoin&lt;/a&gt; reminded me about a project that a friend of
-mine mentioned earlier.  I decided to follow Simon&#39;s example, and get
-involved with &lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/&quot;&gt;BitCoin&lt;/a&gt;.  I got
-some help from my friend to get it all running, and he even handed me
-some bitcoins to get started.  I even donated a few bitcoins to Simon
-for helping me remember BitCoin.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;So, what is bitcoins, you probably wonder?  It is a digital
-crypto-currency, decentralised and handled using peer-to-peer
-networks.  It allows anonymous transactions and prohibits central
-control over the transactions, making it impossible for governments
-and companies alike to block donations and other transactions.  The
-source is free software, and while the key dependency wxWidgets 2.9
-for the graphical user interface is missing in Debian, the command
-line client builds just fine.  Hopefully Jonas
-&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/578157&quot;&gt;will get the package into
-Debian&lt;/a&gt; soon.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Bitcoins can be converted to other currencies, like USD and EUR.
-There are &lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/trade&quot;&gt;companies accepting
-bitcoins&lt;/a&gt; when selling services and goods, and there are even
-currency &quot;stock&quot; markets where the exchange rate is decided.  There
-are not many users so far, but the concept seems promising.  If you
-want to get started and lack a friend with any bitcoins to spare,
-you can even get
-&lt;a href=&quot;https://freebitcoins.appspot.com/&quot;&gt;some for free&lt;/a&gt; (0.05
-bitcoin at the time of writing).  Use
-&lt;a href=&quot;http://www.bitcoinwatch.com/&quot;&gt;BitcoinWatch&lt;/a&gt; to keep an eye
-on the current exchange rates.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;As an experiment, I have decided to set up bitcoind on one of my
-machines.  If you want to support my activity, please send Bitcoin
-donations to the address
-&lt;b&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/b&gt;.  Thank you!&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
+er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+&quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
+er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
+går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
+               <title>Radiomerking med RFID</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
-&lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
-følgende
-&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
-oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
-her.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
-innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
-title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
-har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
-tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
-&lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
-innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
-er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
-store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
-hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
-rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
-for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
-lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
-mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
-atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
-&lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
-hvis du har spørsmål om &lt;acronym
-title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
-gjelde.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
-href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
-Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
-den!&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
-fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
-til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
-fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
-får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
+studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
+følge med på hvor de beveger seg.
+&lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
+fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
+drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
+vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
+ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
+rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
+til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
+beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
+overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
+rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
+og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
+folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
+leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
+som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
+at Ruter sitt
+&lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
+bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
+typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
+finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
+rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
+&lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
+endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
+er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
+Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
+&lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
+kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
+stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
+Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
+metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
+følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
+avstand.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
+kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
+nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
+og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
+massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
+Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
+mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Student group continue the work on my Reprap 3D printer</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Student_group_continue_the_work_on_my_Reprap_3D_printer.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Student_group_continue_the_work_on_my_Reprap_3D_printer.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 19:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>The video format most supported in web browsers?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;A few days ago, I was introduces to some students in the robot
-student assosiation &lt;a href=&quot;http://www.robotica.no/&quot;&gt;Robotica
-Osloensis&lt;/a&gt; at the University of Oslo where I work, who planned to
-get their own 3D printer.  They wanted to learn from me based on my
-work in the area.  After having a short lunch meeting with them, I
-offered them to borrow my reprap kit, as I never had time to complete
-the build and this seem unlike to change any time soon.  I look
-forward to see how this goes.  This monday their volunteer driver
-picked up my kit and drove it to their lab, and tomorrow I am told the
-last exam is over so they can start work on getting the 3D printer
-operational.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The robotic group have already build several robots on their own,
-and seem capable of getting the reprap operational.  I really look
-forward to being able to print all the cool 3D designs published on
-&lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.  I even got
-some 3D scans I got made during Dagen@IFI when one of the groups at
-the computer science department at the university demonstrated their
-very cool 3D scanner.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
+contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
+seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
+the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
+H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
+the Wikipedia article on
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
+this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
+different browsers there.  The format supported by most browsers is
+Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
+Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
+BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
+The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
+Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
+Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
+Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
+Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
+Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
+without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
+HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
+handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
+plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
+we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
+Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
+href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
+from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
+the least supported is simple.  Implementing and using H.264
+require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
+are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
+was without royalties and license terms, check out
+&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
+available from
+&lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
+Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
+similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
+realise that I failed to make it clear enough this text is about the
+&amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
+provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
+               <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt;</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
-gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
-really look forward to seeing all the good people working on the
-Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
-learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
-organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
-will hold its
-&lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
-for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
-people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
-the memberdb based election system.  I hope more people find time to
-vote this year.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Today I discovered
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome&quot;&gt;via
+digi.no&lt;/a&gt; that the Chrome developers, in a surprising announcement,
+&lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html&quot;&gt;yesterday
+announced&lt;/a&gt; plans to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt; in
+the browser.  The argument used is that H.264 is not a &quot;completely
+open&quot; codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
+to use, I recommend having a look at the essay
+&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters&lt;/a&gt;&quot;.  It is not free of cost for creators of video
+tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
+terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
+licensing the patents needed for H.264.  Some background information
+on the Google announcement is available from
+&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome&quot;&gt;OSnews&lt;/a&gt;.
+A good read. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
+promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
+the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
+standards, which is only possible if the web browsers provide support
+for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
+camps in the web browser world when it come to video support.  Some
+browsers support H.264, and others support
+&lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg Theora&lt;/a&gt; and
+&lt;a href=&quot;http://www.webmproject.org/&quot;&gt;WebM&lt;/a&gt;
+(&lt;a href=&quot;http://www.diracvideo.org/&quot;&gt;Dirac&lt;/a&gt; is not really an option
+yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
+and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
+H.264 to not reach all potential viewers.
+Wikipedia keep &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;an
+updated summary&lt;/a&gt; of the current browser support.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Not surprising, several people would prefer Google to keep
+promoting H.264, and John Gruber
+&lt;a href=&quot;http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions&quot;&gt;presents
+the mind set&lt;/a&gt; of these people quite well.  His rhetorical questions
+provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
+&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM&quot;&gt;presenting
+the issues with H.264&lt;/a&gt;. Both are worth a read.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn&#39;t free,
+they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
+argument was covered by Simon Phipps in
+&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm&quot;&gt;todays
+blog post&lt;/a&gt;, which I find to put the issue in context.  To me it
+make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
+browser while still allowing plugins.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I suspect the reason this announcement make so many people protest,
+is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
+feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
+broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
+of money has been invested in hardware based on the belief that they
+could use the same video format for both broadcasting and web
+publishing.  Suddenly this belief is shaken.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;An interesting question is why Google is doing this.  While the
+presented argument might be true enough, I believe Google would only
+present the argument if the change make sense from a business
+perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
+with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
+feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
+Google Video would improve the negotiation position of Google.
+Another reason might be that Google want to save money by not having
+to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
+video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
+that the Chrome development team simply want to avoid the
+Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
+I guess time will tell.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
+&lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html&quot;&gt;more
+background and information on the move&lt;/a&gt; it a blog post yesterday.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Why isn&#39;t Debian Edu using VLC?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 27 Nov 2010 11:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;In the latest issue of Linux Journal, the readers choices were
-presented, and the winner among the multimedia player were VLC.
-Personally, I like VLC, and it is my player of choice when I first try
-to play a video file or stream.  Only if VLC fail will I drag out
-gmplayer to see if it can do better.  The reason is mostly the failure
-model and trust.  When VLC fail, it normally pop up a error message
-reporting the problem.  When mplayer fail, it normally segfault or
-just hangs.  The latter failure mode drain my trust in the program.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;But even if VLC is my player of choice, we have choosen to use
-mplayer in &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian
-Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;.  The reason is simple.  We need a good browser
-plugin to play web videos seamlessly, and the VLC browser plugin is
-not very good.  For example, it lack in-line control buttons, so there
-is no way for the user to pause the video.  Also, when I
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/BrowserMultimedia&quot;&gt;last
-tested the browser plugins&lt;/a&gt; available in Debian, the VLC plugin
-failed on several video pages where mplayer based plugins worked.  If
-the browser plugin for VLC was as good as the gecko-mediaplayer
-package (which uses mplayer), we would switch.&lt;/P&gt;
-
-&lt;p&gt;While VLC is a good player, its user interface is slightly
-annoying.  The most annoying feature is its inconsistent use of
-keyboard shortcuts.  When the player is in full screen mode, its
-shortcuts are different from when it is playing the video in a window.
-For example, space only work as pause when in full screen mode.  I
-wish it had consisten shortcuts and that space also would work when in
-window mode.  Another nice shortcut in gmplayer is [enter] to restart
-the current video.  It is very nice when playing short videos from the
-web and want to restart it when new people arrive to have a look at
-what is going on.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
+gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
+bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
+Han er styremedlem i
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
+FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
+IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
+servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
+mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
+LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
+Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
+Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
+av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
+oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
+ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
+skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
+med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
+virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
+skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
+i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
+bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
+infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
+dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
+basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
+Kubuntu.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
+enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
+flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
+plasser.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
+(matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
+nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
+enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
+lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
+kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
+servere.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
+               <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
-&lt;a
-href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
-overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
-er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
-men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
-egne valg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
-&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
-med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-- For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
-hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
-har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
-sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
-i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
-dette.
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
-slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
-virtuell
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
-grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
-burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
-Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
-overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
-gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
-liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
-lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
+laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
+&lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
+borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
+gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
+representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
+representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
+gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
+over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
+sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
+detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
+ansvarlig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
+brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
+stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
+fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
+på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
+gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
+at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
+&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Lenny-&gt;Squeeze upgrades of the Gnome and KDE desktop, now with apt-get autoremove</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 22 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
+               <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Michael Biebl suggested to me on IRC, that I changed my automated
-upgrade testing of the
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing/&quot;&gt;Lenny
-Gnome and KDE Desktop&lt;/a&gt; to do &lt;tt&gt;apt-get autoremove&lt;/tt&gt; when using apt-get.
-This seem like a very good idea, so I adjusted by test scripts and
-can now present the updated result from today:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This is for Gnome:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Installed using apt-get, missing with aptitude&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;
-  apache2.2-bin
-  aptdaemon
-  baobab
-  binfmt-support
-  browser-plugin-gnash
-  cheese-common
-  cli-common
-  cups-pk-helper
-  dmz-cursor-theme
-  empathy
-  empathy-common
-  freedesktop-sound-theme
-  freeglut3
-  gconf-defaults-service
-  gdm-themes
-  gedit-plugins
-  geoclue
-  geoclue-hostip
-  geoclue-localnet
-  geoclue-manual
-  geoclue-yahoo
-  gnash
-  gnash-common
-  gnome
-  gnome-backgrounds
-  gnome-cards-data
-  gnome-codec-install
-  gnome-core
-  gnome-desktop-environment
-  gnome-disk-utility
-  gnome-screenshot
-  gnome-search-tool
-  gnome-session-canberra
-  gnome-system-log
-  gnome-themes-extras
-  gnome-themes-more
-  gnome-user-share
-  gstreamer0.10-fluendo-mp3
-  gstreamer0.10-tools
-  gtk2-engines
-  gtk2-engines-pixbuf
-  gtk2-engines-smooth
-  hamster-applet
-  libapache2-mod-dnssd
-  libapr1
-  libaprutil1
-  libaprutil1-dbd-sqlite3
-  libaprutil1-ldap
-  libart2.0-cil
-  libboost-date-time1.42.0
-  libboost-python1.42.0
-  libboost-thread1.42.0
-  libchamplain-0.4-0
-  libchamplain-gtk-0.4-0
-  libcheese-gtk18
-  libclutter-gtk-0.10-0
-  libcryptui0
-  libdiscid0
-  libelf1
-  libepc-1.0-2
-  libepc-common
-  libepc-ui-1.0-2
-  libfreerdp-plugins-standard
-  libfreerdp0
-  libgconf2.0-cil
-  libgdata-common
-  libgdata7
-  libgdu-gtk0
-  libgee2
-  libgeoclue0
-  libgexiv2-0
-  libgif4
-  libglade2.0-cil
-  libglib2.0-cil
-  libgmime2.4-cil
-  libgnome-vfs2.0-cil
-  libgnome2.24-cil
-  libgnomepanel2.24-cil
-  libgpod-common
-  libgpod4
-  libgtk2.0-cil
-  libgtkglext1
-  libgtksourceview2.0-common
-  libmono-addins-gui0.2-cil
-  libmono-addins0.2-cil
-  libmono-cairo2.0-cil
-  libmono-corlib2.0-cil
-  libmono-i18n-west2.0-cil
-  libmono-posix2.0-cil
-  libmono-security2.0-cil
-  libmono-sharpzip2.84-cil
-  libmono-system2.0-cil
-  libmtp8
-  libmusicbrainz3-6
-  libndesk-dbus-glib1.0-cil
-  libndesk-dbus1.0-cil
-  libopal3.6.8
-  libpolkit-gtk-1-0
-  libpt2.6.7
-  libpython2.6
-  librpm1
-  librpmio1
-  libsdl1.2debian
-  libsrtp0
-  libssh-4
-  libtelepathy-farsight0
-  libtelepathy-glib0
-  libtidy-0.99-0
-  media-player-info
-  mesa-utils
-  mono-2.0-gac
-  mono-gac
-  mono-runtime
-  nautilus-sendto
-  nautilus-sendto-empathy
-  p7zip-full
-  pkg-config
-  python-aptdaemon
-  python-aptdaemon-gtk
-  python-axiom
-  python-beautifulsoup
-  python-bugbuddy
-  python-clientform
-  python-coherence
-  python-configobj
-  python-crypto
-  python-cupshelpers
-  python-elementtree
-  python-epsilon
-  python-evolution
-  python-feedparser
-  python-gdata
-  python-gdbm
-  python-gst0.10
-  python-gtkglext1
-  python-gtksourceview2
-  python-httplib2
-  python-louie
-  python-mako
-  python-markupsafe
-  python-mechanize
-  python-nevow
-  python-notify
-  python-opengl
-  python-openssl
-  python-pam
-  python-pkg-resources
-  python-pyasn1
-  python-pysqlite2
-  python-rdflib
-  python-serial
-  python-tagpy
-  python-twisted-bin
-  python-twisted-conch
-  python-twisted-core
-  python-twisted-web
-  python-utidylib
-  python-webkit
-  python-xdg
-  python-zope.interface
-  remmina
-  remmina-plugin-data
-  remmina-plugin-rdp
-  remmina-plugin-vnc
-  rhythmbox-plugin-cdrecorder
-  rhythmbox-plugins
-  rpm-common
-  rpm2cpio
-  seahorse-plugins
-  shotwell
-  software-center
-  system-config-printer-udev
-  telepathy-gabble
-  telepathy-mission-control-5
-  telepathy-salut
-  tomboy
-  totem
-  totem-coherence
-  totem-mozilla
-  totem-plugins
-  transmission-common
-  xdg-user-dirs
-  xdg-user-dirs-gtk
-  xserver-xephyr
-&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Installed using apt-get, removed with aptitude&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;
-  cheese
-  ekiga
-  eog
-  epiphany-extensions
-  evolution-exchange
-  fast-user-switch-applet
-  file-roller
-  gcalctool
-  gconf-editor
-  gdm
-  gedit
-  gedit-common
-  gnome-games
-  gnome-games-data
-  gnome-nettool
-  gnome-system-tools
-  gnome-themes
-  gnuchess
-  gucharmap
-  guile-1.8-libs
-  libavahi-ui0
-  libdmx1
-  libgalago3
-  libgtk-vnc-1.0-0
-  libgtksourceview2.0-0
-  liblircclient0
-  libsdl1.2debian-alsa
-  libspeexdsp1
-  libsvga1
-  rhythmbox
-  seahorse
-  sound-juicer
-  system-config-printer
-  totem-common
-  transmission-gtk
-  vinagre
-  vino
-&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Installed using aptitude, missing with apt-get&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;
-  gstreamer0.10-gnomevfs
-&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Installed using aptitude, removed with apt-get&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;
-[nothing]
-&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;This is for KDE:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Installed using apt-get, missing with aptitude&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;
-  ksmserver
-&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Installed using apt-get, removed with aptitude&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;
-  kwin
-  network-manager-kde
-&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Installed using aptitude, missing with apt-get&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;
-  arts
-  dolphin
-  freespacenotifier
-  google-gadgets-gst
-  google-gadgets-xul
-  kappfinder
-  kcalc
-  kcharselect
-  kde-core
-  kde-plasma-desktop
-  kde-standard
-  kde-window-manager
-  kdeartwork
-  kdeartwork-emoticons
-  kdeartwork-style
-  kdeartwork-theme-icon
-  kdebase
-  kdebase-apps
-  kdebase-workspace
-  kdebase-workspace-bin
-  kdebase-workspace-data
-  kdeeject
-  kdelibs
-  kdeplasma-addons
-  kdeutils
-  kdewallpapers
-  kdf
-  kfloppy
-  kgpg
-  khelpcenter4
-  kinfocenter
-  konq-plugins-l10n
-  konqueror-nsplugins
-  kscreensaver
-  kscreensaver-xsavers
-  ktimer
-  kwrite
-  libgle3
-  libkde4-ruby1.8
-  libkonq5
-  libkonq5-templates
-  libnetpbm10
-  libplasma-ruby
-  libplasma-ruby1.8
-  libqt4-ruby1.8
-  marble-data
-  marble-plugins
-  netpbm
-  nuvola-icon-theme
-  plasma-dataengines-workspace
-  plasma-desktop
-  plasma-desktopthemes-artwork
-  plasma-runners-addons
-  plasma-scriptengine-googlegadgets
-  plasma-scriptengine-python
-  plasma-scriptengine-qedje
-  plasma-scriptengine-ruby
-  plasma-scriptengine-webkit
-  plasma-scriptengines
-  plasma-wallpapers-addons
-  plasma-widget-folderview
-  plasma-widget-networkmanagement
-  ruby
-  sweeper
-  update-notifier-kde
-  xscreensaver-data-extra
-  xscreensaver-gl
-  xscreensaver-gl-extra
-  xscreensaver-screensaver-bsod
-&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Installed using aptitude, removed with apt-get&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;
-  ark
-  google-gadgets-common
-  google-gadgets-qt
-  htdig
-  kate
-  kdebase-bin
-  kdebase-data
-  kdepasswd
-  kfind
-  klipper
-  konq-plugins
-  konqueror
-  ksysguard
-  ksysguardd
-  libarchive1
-  libcln6
-  libeet1
-  libeina-svn-06
-  libggadget-1.0-0b
-  libggadget-qt-1.0-0b
-  libgps19
-  libkdecorations4
-  libkephal4
-  libkonq4
-  libkonqsidebarplugin4a
-  libkscreensaver5
-  libksgrd4
-  libksignalplotter4
-  libkunitconversion4
-  libkwineffects1a
-  libmarblewidget4
-  libntrack-qt4-1
-  libntrack0
-  libplasma-geolocation-interface4
-  libplasmaclock4a
-  libplasmagenericshell4
-  libprocesscore4a
-  libprocessui4a
-  libqalculate5
-  libqedje0a
-  libqtruby4shared2
-  libqzion0a
-  libruby1.8
-  libscim8c2a
-  libsmokekdecore4-3
-  libsmokekdeui4-3
-  libsmokekfile3
-  libsmokekhtml3
-  libsmokekio3
-  libsmokeknewstuff2-3
-  libsmokeknewstuff3-3
-  libsmokekparts3
-  libsmokektexteditor3
-  libsmokekutils3
-  libsmokenepomuk3
-  libsmokephonon3
-  libsmokeplasma3
-  libsmokeqtcore4-3
-  libsmokeqtdbus4-3
-  libsmokeqtgui4-3
-  libsmokeqtnetwork4-3
-  libsmokeqtopengl4-3
-  libsmokeqtscript4-3
-  libsmokeqtsql4-3
-  libsmokeqtsvg4-3
-  libsmokeqttest4-3
-  libsmokeqtuitools4-3
-  libsmokeqtwebkit4-3
-  libsmokeqtxml4-3
-  libsmokesolid3
-  libsmokesoprano3
-  libtaskmanager4a
-  libtidy-0.99-0
-  libweather-ion4a
-  libxklavier16
-  libxxf86misc1
-  okteta
-  oxygencursors
-  plasma-dataengines-addons
-  plasma-scriptengine-superkaramba
-  plasma-widget-lancelot
-  plasma-widgets-addons
-  plasma-widgets-workspace
-  polkit-kde-1
-  ruby1.8
-  systemsettings
-  update-notifier-common
-&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Running apt-get autoremove made the results using apt-get and
-aptitude a bit more similar, but there are still quite a lott of
-differences.  I have no idea what packages should be installed after
-the upgrade, but hope those that do can have a look.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Inspirert av
+&lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
+som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
+lyst til å gjøre det samme med folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
+er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
+skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
+skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
+til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
+organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
+alltid flere medlemmer, så
+&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
+deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
+for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
+som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
+hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
+fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
+bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
+primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
+&lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
+jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
+FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
+Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
+og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
+2003.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
+ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
+det selv.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
+Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
+bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
+pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
+men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
+på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
+Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
+nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
+en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
+tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
+bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
+Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
+Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
+GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
+læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+
+&lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
+Thunderbird og Evolution til e-post,
+
+&lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+
+&lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
+som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
+veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
+å bli hektet :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Migrating Xen virtual machines using LVM to KVM using disk images</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 22 Nov 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
+               <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Most of the computers in use by the
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux project&lt;/a&gt;
-are virtual machines.  And they have been Xen machines running on a
-fairly old IBM eserver xseries 345 machine, and we wanted to migrate
-them to KVM on a newer Dell PowerEdge 2950 host machine.  This was a
-bit harder that it could have been, because we set up the Xen virtual
-machines to get the virtual partitions from LVM, which as far as I
-know is not supported by KVM.  So to migrate, we had to convert
-several LVM logical volumes to partitions on a virtual disk file.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I found
-&lt;a href=&quot;http://searchnetworking.techtarget.com.au/articles/35011-Six-steps-for-migrating-Xen-virtual-machines-to-KVM&quot;&gt;a
-nice recipe&lt;/a&gt; to do this, and wrote the following script to do the
-migration.  It uses qemu-img from the qemu package to make the disk
-image, parted to partition it, losetup and kpartx to present the disk
-image partions as devices, and dd to copy the data.  I NFS mounted the
-new servers storage area on the old server to do the migration.&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-#!/bin/sh
-
-# Based on
-# http://searchnetworking.techtarget.com.au/articles/35011-Six-steps-for-migrating-Xen-virtual-machines-to-KVM
-
-set -e
-set -x
-
-if [ -z &quot;$1&quot; ] ; then
-    echo &quot;Usage: $0 &amp;lt;hostname&amp;gt;&quot;
-    exit 1
-else
-    host=&quot;$1&quot;
-fi
-
-if [ ! -e /dev/vg_data/$host-disk ] ; then
-    echo &quot;error: unable to find LVM volume for $host&quot;
-    exit 1
-fi
-
-# Partitions need to be a bit bigger than the LVM LVs.  not sure why.
-disksize=$( lvs --units m | grep $host-disk | awk &#39;{sum = sum + $4} END { print int(sum * 1.05) }&#39;)
-swapsize=$( lvs --units m | grep $host-swap | awk &#39;{sum = sum + $4} END { print int(sum * 1.05) }&#39;)
-totalsize=$(( ( $disksize + $swapsize ) ))
-
-img=$host.img
-#dd if=/dev/zero of=$img bs=1M count=$(( $disksize + $swapsize ))
-qemu-img create $img ${totalsize}MMaking room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
-
-parted $img mklabel msdos
-parted $img mkpart primary linux-swap 0 $disksize
-parted $img mkpart primary ext2 $disksize $totalsize
-parted $img set 1 boot on
-
-modprobe dm-mod
-losetup /dev/loop0 $img
-kpartx -a /dev/loop0
-
-dd if=/dev/vg_data/$host-disk of=/dev/mapper/loop0p1 bs=1M
-fsck.ext3 -f /dev/mapper/loop0p1 || true
-mkswap /dev/mapper/loop0p2
-
-kpartx -d /dev/loop0
-losetup -d /dev/loop0
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;The script is perhaps so simple that it is not copyrightable, but
-if it is, it is licenced using GPL v2 or later at your discretion.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;After doing this, I booted a Debian CD in rescue mode in KVM with
-the new disk image attached, installed grub-pc and linux-image-686 and
-set up grub to boot from the disk image.  After this, the KVM machines
-seem to work just fine.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
+at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
+noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
+Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
+politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
+generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
+bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
+
+&lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
+kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
+det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
+nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
+Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
+datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
+vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
+kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
+mer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
+  opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
+  stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
+  deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
+  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
+  2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
+  god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
+  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
+  av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
+
+&lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
+  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
+  fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
+  misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
+  å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
+  ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
+  innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
+  derfor Datatilsynet ut og forklarte at
+  &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
+  uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
+  feil.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
+  grunnloven i Tyskland, og
+  &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
+  artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
+  vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
+  seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
+  konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
+  tyske grunnloven, men ikke den norske.
+
+&lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
+  &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
+  liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
+  &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
+  Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
+  overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
+  gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
+  utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
+  hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
+  forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
+  folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
+  href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
+  datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
+
+&lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
+  jeg at du tar en titt på
+  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
+  liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>