+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
+ <div class="date">2011-02-22 14:00</div>
+ <div class="body">
+<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
+uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
+kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
+vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
+går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
+flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
+tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
+pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
+hvor kommunegrensa går.</p>
+
+<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
+<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
+dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
+lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
+Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
+stemmer.</p
+
+<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
+grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
+at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
+kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
+bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
+informasjon til riktig kommune.<p>
+
+<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
+og
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
+går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
+Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
+Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
+for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
+fortsettelsen.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
+ <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
+ <div class="body">
+<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
+flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
+kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
+på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
+og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
+forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
+erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
+Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
+Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
+Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
+SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
+har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
+ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
+var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
+(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
+prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
+det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
+på.</p>
+
+<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
+deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
+hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
+inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
+operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
+dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
+rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
+dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
+forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
+samhandling på tvers av grenser.</p>
+
+<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
+på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
+kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
+community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
+community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
+påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
+programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
+som burde fokuseres mer på.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>De største ulempene er:</p>
+
+<ul>
+<li>Mangel på kompetanse</li>
+<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
+ avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
+ terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
+</ul>
+
+<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
+problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
+IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
+hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
+løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
+måte.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
+dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
+som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
+dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
+programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
+løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
+opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
+ <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
+ <div class="body">
+<p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
+tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
+<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
+tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
+Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
+testing.</p>
+
+<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
+informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
+sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
+<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
+<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
+og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg
+tittet også på
+<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
+som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
+
+<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
+adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
+oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
+tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
+kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
+
+<table>
+<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr>
+<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
+<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
+<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
+<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr>
+<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr>
+<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr>
+<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
+<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
+<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr>
+<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr>
+</table>
+
+<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
+epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
+Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
+eller via post.</p>
+
+<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
+uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
+slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
+trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
+epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
+ <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
+ <div class="body">
+<p>Tidlig i januar oppdaget vi i
+<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
+at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
+<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
+piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
+denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
+kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
+styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
+styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
+I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
+av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
+ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
+publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
+upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
+
+<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
+Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
+bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
+i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
+piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
+konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
+for Oslogrensa.</p>
+
+<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
+høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
+datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
+de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
+ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
+etc.</p>
+
+<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
+kartet tilgjengelig fra
+<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
+gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
+så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
+grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
+også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
+til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
+Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
+gang.<p>
+
+<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
+hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
+nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
+vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
+kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
+minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
+vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
+
+<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
+da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
+kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
+OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
+klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
+i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
+bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
+for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
+
+<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
+videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
+fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
+interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
+Oslogrensa krysser vei. De ble
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
+til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
+å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
+noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
+har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
+bedre. :)</p>
+
+<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
+hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
+informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
+et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
+De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
+kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
+href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
+fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
+på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
+støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
+informasjon.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
+ <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
+ <div class="body">
+<p>The last few days I have looked at ways to track open security
+issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that
+it should be possible to use the information about security issues
+available on the Internet, and check our locally
+maintained/distributed software against this information. It should
+allow us to verify that no known security issues are forgotten. The
+CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
+and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
+the testing security team, I believed it should be possible to figure
+out which security holes were present in our free software
+collection.</p>
+
+<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
+building block is to be able to name software packages in a unique and
+consistent way across data sources. I considered several ways to do
+this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
+to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
+existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to
+come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
+solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
+Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
+software, hardware and other platform components. The CPE ids are
+mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
+Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
+issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to
+locate the CPE id for the software packages we use at the university.
+This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
+NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
+
+<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE
+name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to
+check out, one could look up
+<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
+in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
+The most recent one is
+<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
+and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
+list of affected versions is provided.</p>
+
+<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
+for offline processing of issues. Using this dump, I've written a
+small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
+affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs
+with version numbers as specified above and get a list of open
+security issues out.</p>
+
+<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
+information need to be high. For that to happen, I believe as many as
+possible need to use and contribute to the NVD database. I notice
+RHEL is providing
+<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
+map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
+information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
+
+<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
+time making it possible to compare the CVE database from Debian with
+the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are
+some inconsistencies in NVD (same software package having several
+CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
+Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve
+the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
+someone maintaining it. So far my three emails with questions and
+corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
+established soon.</p>
+
+<p>An interesting application for CPEs is cross platform package
+mapping. It would be useful to know which packages in for example
+RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
+this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
+for their packages.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
+ <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
+ <div class="body">
+<p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
+styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
+<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
+ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
+Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
+"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
+Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
+løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
+en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
+entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
+
+<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
+Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
+kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
+skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
+osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
+elevene skal jobbe.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
+fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
+alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
+de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
+glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
+hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
+litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
+og det er synd.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
+og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
+som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
+skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
+jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
+av maskinvaren.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
+sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
+alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
+å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
+få mest mulig læring for pengene man har.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
projects / homepage.git / blobdiff