Typo.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index c82f49a19d65a5cde836a1fa0bc891e03865d692..5c3145202fad57b2fd511c883a94eafcee30d6f5 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,798 +7,504 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Which module is loaded for a given PCI and USB device?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
+               <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;In the
-&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/discover-data&quot;&gt;discover-data&lt;/a&gt;
-package in Debian, there is a script to report useful information
-about the running hardware for use when people report missing
-information.  One part of this script that I find very useful when
-debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
-to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
-module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
-the output, make sure discover-data is installed and run
-&lt;tt&gt;/usr/share/bug/discover-data 3&gt;&amp;1&lt;/tt&gt;.  The relevant output on
-one of my machines like this:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-loaded modules:
-10de:03eb i2c_nforce2
-10de:03f1 ohci_hcd
-10de:03f2 ehci_hcd
-10de:03f0 snd_hda_intel
-10de:03ec pata_amd
-10de:03f6 sata_nv
-1022:1103 k8temp
-109e:036e bttv
-109e:0878 snd_bt87x
-11ab:4364 sky2
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;The code in question look like this, slightly modified for
-readability and to drop the output to file descriptor 3:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
-    echo loaded pci modules:
-    (
-        cd /sys/bus/pci/devices/
-        for address in * ; do
-            if [ -d &quot;$address/driver/module&quot; ] ; then
-                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
-                if grep -q &quot;^$module &quot; /proc/modules ; then
-                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
-                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk &#39;{print $3}&#39;`
-                    echo &quot;$id $module&quot;
-                fi
-            fi
-        done
-    )
-    echo
-fi
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;Similar code could be used to extract USB device module
-mappings:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
-    echo loaded usb modules:
-    (
-        cd /sys/bus/usb/devices/
-        for address in * ; do
-            if [ -d &quot;$address/driver/module&quot; ] ; then
-                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
-                if grep -q &quot;^$module &quot; /proc/modules ; then
-                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
-                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk &#39;{print $6}&#39;)
-                    if [ &quot;$id&quot; ] ; then
-                        echo &quot;$id $module&quot;
-                    fi
-                fi
-            fi
-        done
-    )
-    echo
-fi
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;This might perhaps be something to include in other tools as
-well.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
+&lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
+pcomments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
+need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
+default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;.  I only have time to address one
+small piece of his comment now, and though it best to address the
+misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
+single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
+this runs rcS and rc1 scripts)
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
+and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
+believe this, because it would make sense and is a quite sensible
+thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
+runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
+mode.  I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
+hard to explain.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
+&quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  This means the only thing that is
+executed in single user mode in sulogin.  Single user mode is a boot
+state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
+only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
+enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
+is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
+and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
+runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
+1.  It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
+mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
+mode).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This summary might make it clearer.  When booting for the first
+time into single user mode, the following commands are executed:
+&quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  When booting into
+runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
+S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  A problem show up when
+trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
+are started again as they should, causing the machine to end up in an
+unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
+after visiting single user mode.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
+scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
+to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
+stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
+started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
+2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
+out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
+functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
+and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
+from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
-mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
-flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
-Florø.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
-vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
-skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
-Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
-unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
-Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
-alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
-først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
-Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
-levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
-ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
-tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
-fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
-kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
-Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
-fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
-utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
-justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
-den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
-Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
-framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
-fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
-skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
-januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
-dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
-på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
-og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
-kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
-samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
-på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
-tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
-og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
-og det er lett å utvide med fleire.
-
-&lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
-nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
-lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
-halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
-heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
-krav til kraftigare tenar heller.
-
-&lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
-der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
-elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
-øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
-av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
-god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
-kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
-viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
-Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
-installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
-heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
-med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
-samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
-og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
-Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
-som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
-manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
-har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
-gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
-enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
-lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
-desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
-profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
-innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
-Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
-regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
-vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
-Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
-store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
-Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
-dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
-ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
-ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
-nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
-«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
-det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
-hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
-Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
+dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
+ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
+må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
+og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
+Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
+militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
+si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
+mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
+ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
+enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
+mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
+sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
+tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
+               <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
-masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
-med tittelen
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
-of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
-oppsummering:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
-to look at the security, both for the user and for the system owner to
-see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
-the RFID standards and it is important to see how the old standards
-have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
-RFID systems that are already in use, which is especially close to
-NFC. For example is
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
-in many public transportation systems as ticket and in contactless
-access cards. Another example is
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
-passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
-NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
-NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
-som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
-spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
-Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
-&lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
-i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
+&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
+på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
+For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
+håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
+registrerer at det i Danmark
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
+å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
+berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
+å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
+er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
+innføres.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
+uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
+stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
+ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
+ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
+begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
+noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
+noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
+mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
+og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
-lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
-Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;In the Debian boot system, several packages include scripts that
+are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
+than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
+problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
+is that it is not possible to recover a machine after switching to
+runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
+the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
+run into problems because some of the subsystems are activated before
+the root login is presented, causing problems when trying to recover a
+machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
+that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
+directories will increase the amount of scripts that can run in
+parallel during boot, and thus decrease the boot time.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
+scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
+presented during a single user boot should go there.  Everything else
+should go into the numeric runlevels.  This means things like
+lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
+the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
+scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
+out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
+user and runlevel 1 better by moving it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
+etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
+need to have the network enabled before the single user login prompt
+is presented.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
+Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
+scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
+order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
+and the next ones can only be moved when their dependencies have been
+moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
+that the package system upgrade packages in the right order to keep
+the system state correct.  This will require some coordination when it
+comes to network related packages, but most of the packages with
+scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
+on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
+package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
+on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
+find time to push this forward.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;While at Debconf11, I have several times during discussions
+mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
+desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
+parents, which are currently running Kubuntu which solve the
+issues.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I suspect these four missing features are not very hard to
+implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
+do this in Debian we would have a source.&lt;/p&gt;
+
+&lt;ol&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple GUI based upgrade of packages.&lt;/strong&gt; When there
+are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
+indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
+tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
+through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
+this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
+time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
+Debian.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing Firefox browser
+plugins.&lt;/strong&gt; When the browser encounter a MIME type it do not
+currently have a handler for, it will ask the user if the system
+should search for a package that would add support for this MIME type,
+and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
+advertising the MIME type in their control file (visible in the
+Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
+it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
+type.  If the package require the user to accept some non-free
+license, this is explained to the user.  The entire process make it
+more clear to the user why something do not work in the browser, and
+make the chances higher for the user to blame the web page authors and
+not the browser for any missing features.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing multimedia codec/format
+handlers.&lt;/strong&gt; When the media players encounter a format or codec
+it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
+should search for a package that would add support for it.  This
+happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
+and installation procedure is very similar to the Firefox browser
+plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
+gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
+the codecs that are present from the APT archives available, while
+explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Better browser handling of some MIME types.&lt;/strong&gt; When
+displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
+start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
+in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
+know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
+latter behaviour.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ol&gt; 
+
+&lt;p&gt;There are other nice features as well, like the simplified suite
+upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
+it do not matter much.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I really hope we could get these features in place for the next
+Debian release.  It would require the coordinated effort of several
+maintainers, but would make the end user experience a lot better.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
+fra starten av
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
-lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
-jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
-Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
-40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
-IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
-på skolen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
-skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
-meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
-fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
-PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
-pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
-tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
-skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
-tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
-klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
-tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
-er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
-skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
-&quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
-spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
-osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
-skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
-mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
-Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
-Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
-de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
-datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
-programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
-osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
-elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
-lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
-videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
-undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
-favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
-bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
-Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
-tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
-installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
-datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
-jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
-recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
-(no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+&lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
-er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
-kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
-like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
-få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
-samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
-som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
-firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
-går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
-alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
-foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
-brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
-tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
-Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
-Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
-spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Radiomerking med RFID</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
+               <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
-studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
-følge med på hvor de beveger seg.
-&lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
-fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
-drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
-vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
-ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
-rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
-til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
-beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
-overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
-rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
-og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
-folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
-leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
-som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
-at Ruter sitt
-&lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
-bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
-typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
-finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
-rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
-&lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
-endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
-er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
-Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
-&lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
-kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
-stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
-Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
-metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
-følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
-avstand.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
-kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
-nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
-og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
-massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
-Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
-mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The Norwegian &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/A&gt;
+site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
+I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
+years) because it is the latest stable Debian release which should get
+security support for a few years.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
+that are missing in Debian at the moment.  It would be great if these
+modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
+their own &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; clone
+in their own country using only Debian packages.  The list of modules
+missing in Debian/Squeeze isn&#39;t very long, and I hope the perl group
+will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
+Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
+Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
+Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
+URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
+easier in the future.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
+installed on my server was a simple call to &#39;cpan2deb Module::Name&#39;
+and &#39;dpkg -i&#39; to install the resulting package.  But this leave me
+with the responsibility of tracking security problems, which I really
+do not have time for.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>The video format most supported in web browsers?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
+               <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
-contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
-seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
-the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
-H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
-the Wikipedia article on
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
-this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
-different browsers there.  The format supported by most browsers is
-Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
-Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
-BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
-The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
-Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
-Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
-Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
-Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
-Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
-without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
-HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
-handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
-plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
-we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
-Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
-href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
-from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
-the least supported is simple.  Implementing and using H.264
-require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
-are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
-was without royalties and license terms, check out
-&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
-available from
-&lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
-Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
-similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
-realise that I failed to make it clear enough this text is about the
-&amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
-provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
+tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
+Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
+jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
+tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
+at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
+Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
+overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
+gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
+holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
+Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
+vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
+og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
+kriminelt).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
+til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
+de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
+sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
+mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
+ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
+kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
+å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
+åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
+jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt;</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
+               <title>Bombing og skyting</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Today I discovered
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome&quot;&gt;via
-digi.no&lt;/a&gt; that the Chrome developers, in a surprising announcement,
-&lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html&quot;&gt;yesterday
-announced&lt;/a&gt; plans to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt; in
-the browser.  The argument used is that H.264 is not a &quot;completely
-open&quot; codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
-to use, I recommend having a look at the essay
-&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters&lt;/a&gt;&quot;.  It is not free of cost for creators of video
-tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
-terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
-licensing the patents needed for H.264.  Some background information
-on the Google announcement is available from
-&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome&quot;&gt;OSnews&lt;/a&gt;.
-A good read. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
-promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
-the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
-standards, which is only possible if the web browsers provide support
-for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
-camps in the web browser world when it come to video support.  Some
-browsers support H.264, and others support
-&lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg Theora&lt;/a&gt; and
-&lt;a href=&quot;http://www.webmproject.org/&quot;&gt;WebM&lt;/a&gt;
-(&lt;a href=&quot;http://www.diracvideo.org/&quot;&gt;Dirac&lt;/a&gt; is not really an option
-yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
-and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
-H.264 to not reach all potential viewers.
-Wikipedia keep &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;an
-updated summary&lt;/a&gt; of the current browser support.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Not surprising, several people would prefer Google to keep
-promoting H.264, and John Gruber
-&lt;a href=&quot;http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions&quot;&gt;presents
-the mind set&lt;/a&gt; of these people quite well.  His rhetorical questions
-provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
-&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM&quot;&gt;presenting
-the issues with H.264&lt;/a&gt;. Both are worth a read.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn&#39;t free,
-they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
-argument was covered by Simon Phipps in
-&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm&quot;&gt;todays
-blog post&lt;/a&gt;, which I find to put the issue in context.  To me it
-make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
-browser while still allowing plugins.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I suspect the reason this announcement make so many people protest,
-is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
-feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
-broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
-of money has been invested in hardware based on the belief that they
-could use the same video format for both broadcasting and web
-publishing.  Suddenly this belief is shaken.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;An interesting question is why Google is doing this.  While the
-presented argument might be true enough, I believe Google would only
-present the argument if the change make sense from a business
-perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
-with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
-feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
-Google Video would improve the negotiation position of Google.
-Another reason might be that Google want to save money by not having
-to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
-video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
-that the Chrome development team simply want to avoid the
-Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
-I guess time will tell.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
-&lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html&quot;&gt;more
-background and information on the move&lt;/a&gt; it a blog post yesterday.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
+sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
+skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
+og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
+borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
+frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
+borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
+se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
+dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
-gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
-bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
-Han er styremedlem i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
-FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
-IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
-servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
-mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
-LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
-Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
-Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
-av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
-oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
-ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
-skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
-med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
-virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
-skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
-i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
-bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
-infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
-dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
-basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
-Kubuntu.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
-enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
-flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
-plasser.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
-(matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
-nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
-enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
-lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
-kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
-servere.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
-laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
-&lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
-borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
-gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
-representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
-representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
-gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
-over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
-sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
-detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
-ansvarlig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
-brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
-stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-Fra: Petter Reinholdtsen
-Sendt: 11. januar 2011 10:42
-Til: info (at) stortinget.no
-Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-
-Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
-stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
-Stortinget?
-
-Vennlig hilsen,
---
-Petter Reinholdtsen
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-From: Postmottak Informasjonshjornet
-To: Petter Reinholdtsen
-Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
-
-Hei.
-Takk for henvendelsen.
-
-Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
-muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
-pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
-funksjon.
-&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
-
-Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
-har vært behandlet i Stortinget.
-
-Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
-ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
-utskrift.
-
-Med vennlig hilsen
-Elin B. Relander Tømte
-Stortingets Informasjonsseksjon
-tlf 23313596
-
-www.stortinget.no
-www.tinget.no
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
-fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
-på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
-gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
-at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
-&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Inspirert av
-&lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
-som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
-lyst til å gjøre det samme med folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
-er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
-skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
-skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
-til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
-organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
-alltid flere medlemmer, så
-&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
-deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
-for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
-som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
-hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
-fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
-bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
-primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
-&lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
-jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
-FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
-Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
-og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
-2003.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
-ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
-det selv.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
-Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
-bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
-pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
-men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
-på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
-Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
-nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
-en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
-tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
-bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
-Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
-Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
-GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
-læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
-
-&lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
-Thunderbird og Evolution til e-post,
-
-&lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
-
-&lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
-som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
-veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
-å bli hektet :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
+folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
+siden
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
+skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
+organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
+som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
+voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
+med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
+stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
+representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
+noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
+datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
+filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
+tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
+hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
+kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
+og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
+strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
+med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
+unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
+resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
+men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
+irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
+&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
+Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
+utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>