- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
- <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
- <div class="body">
-<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
-lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
-Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
-lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
-jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
-Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
-40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
-IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
-på skolen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
-skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
-meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
-fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
-PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
-pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
-tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
-skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
-tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
-klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
-tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
-er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
-skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
-"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
-spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
-osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
-skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
-mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
-Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
-Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
-de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
-datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
-programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
-osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
-elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
-lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
-videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
-undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
-favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
-bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
-Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
-tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
-installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
-datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
-jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
-recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
-(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
-kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
-like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
-få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
-samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
-som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
-firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
-går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
-alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
-foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
-brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
-tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
-Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
-Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
-
-<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
-spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a></div>
+ <div class="date">13th September 2011</div>
+ <div class="body"><p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
+opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
+<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
+stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
+ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
+svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
+løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
+hemmelige valg.</p>
+
+<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
+hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
+meg:</p>
+
+<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
+med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
+dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
+sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
+er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
+Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
+stemmer.</p>
+
+<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
+avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
+avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
+løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
+gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
+løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
+sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
+har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
+(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
+opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
+person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
+partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
+ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
+
+<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
+dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
+hindre dette.</p>
+
+<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
+ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
+opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
+innbyggerne avgir sin stemme.</p>
+
+<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
+County, California hvordan
+<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
+system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
+arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
+før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
+slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
+Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
+programvare, og tilgjengelig fra
+<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
projects / homepage.git / blobdiff