<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
- <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>A few years ago I wrote
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
-to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
-I have learned from colleges here at the
-<a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
-made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
-the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
-readable information about the support status. This perl code
-demonstrate how to do it:</p>
-
-<p><pre>
-use strict;
-use warnings;
-use SOAP::Lite;
-use Data::Dumper;
-my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
-my $App = 'test';
-my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
-my ($deal, $latest, @dates);
-my $s = SOAP::Lite
- -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
- -> on_action( sub { join '', @_ } )
- -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
- ;
-my $a = $s->GetAssetInformation(
- SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
- SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
- SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
-);
-print Dumper($a -> result) ;
-</pre></p>
-
-<p>The output can look like this:</p>
-
-<p><pre>
-$VAR1 = {
- 'Asset' => {
- 'Entitlements' => {
- 'EntitlementData' => [
- {
- 'EntitlementType' => 'Expired',
- 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
- 'Provider' => '',
- 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
- 'DaysLeft' => '0'
- },
- {
- 'EntitlementType' => 'Expired',
- 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
- 'Provider' => '',
- 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
- 'DaysLeft' => '0'
- },
- {
- 'EntitlementType' => 'Expired',
- 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
- 'Provider' => '',
- 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
- 'DaysLeft' => '0'
- }
- ]
- },
- 'AssetHeaderData' => {
- 'SystemModel' => 'GX620',
- 'ServiceTag' => '8DSGD2J',
- 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
- 'Buid' => '2323',
- 'Region' => 'Europe',
- 'SystemID' => 'PLX_GX620',
- 'SystemType' => 'OptiPlex'
- }
- }
- };
-</pre></p>
-
-<p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
-service outside the
-<a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
-documentation</a>, and according to
-<a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
-comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
-scraping HTML pages. :)</p>
-
-<p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
-you know of one, drop me an email. :)</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
- <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
-<a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
-møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
-"<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
-verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
-<a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
-som PDF</a> fra DIFI).</p>
-
-<p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
-skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
-som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
-maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
-<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
-github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
-forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
-det).</p>
-
-<p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
-<a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
-stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
-nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
-informasjon på som åpne data. Jeg har
-<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
-en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
-
-<p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
-bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
-det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
-hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
-titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
-med får en kopi.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
- <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p>A few days ago my color calibration gadget
-<a href="http://www.hughski.com/index.html">ColorHug</a> arrived in the
-mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are
-running Debian Squeeze, where
-<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">the
-calibration software</a> is missing (it is present in Wheezy and Sid),
-I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked
-just fine. So far I have only done the quick calibration. It was
-slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
-another day.</p>
-
-<p>After calibration, I get a
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile">ICC color
-profile</a> file that can be passed to programs understanding such
-tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
-for command line tools to use to load the color profile into X.
-xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
-monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen
-attached, it was unable to load the color profile for the correct
-monitor. After searching a bit, I
-<a href="http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896">discovered</a>
-that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
-and a simple</p>
-
-<p><pre>
-dispwin -d 1 profile.icc
-</pre></p>
-
-<p>later I had the color profile loaded for the correct monitor. The
-result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the
-wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good
-enough for now.</p>
+ <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Som jeg
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
+i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
+utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
+derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
+Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
+
+<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
+fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
+på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
+går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
+dag.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
-Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
-kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
-for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
-konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
-siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
-dag.</p>
-
-<dl>
-
-<dt>Dinside.no nettside</dt>
-
-<dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
-<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
-inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
-der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
-eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
-bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
-mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
-innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
-timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
-området 10-35, og jeg har startet på
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
-database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
-
-<dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
-
-<dd>I fjor lanserte
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
-sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
-Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
-billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
-innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
-kan hentes ut ved hjelp av et
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
-som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
-inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
-innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
-
-
-
-<dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
-
-<dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
-landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
-samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
-publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
-over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
-prisutviklingen som går tilbake til 2009.
-
-<dt>bensinpris.net</dt>
-
-<dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
-registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
-viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
-over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
-tiden.</dd>
-
-</dl>
-
-<p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
-nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
-inn driftstoffpriser hver måned og
-<a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
-PDF-format</a>.</p>
-
-<p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
-mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
-med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
-bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
-målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
-var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
-der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
-årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
-ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
-aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
-presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
-bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
-
-<table>
-
-<tr>
-<th>Tjeneste</th>
-<th>Offentlig stasjons-liste</th>
-<th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
-<th>Publisert API for inn-legging</th>
-<th>Publisert API for ut-henting</th>
-<th>Publisert alle priser</th>
-<th>Publisert database</th>
-<th>Lands-dekkende</th>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>Dinside</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>Bitfactorys mobilapp</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>drivstoffpriser.no</td>
-<td>ja</td>
-<td>ja</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>bensinpris.net</td>
-<td>ja</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-</tr>
-
-</table>
-
-<p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
-georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
-informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
-informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
-dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
-løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
-innlegging og uthenting av informasjon.</p>
-
-<p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
-drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
-uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
-legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
+ <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
+etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
+samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
+det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
+flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den
+vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
+gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
+belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
+lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
+drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
+2012-09-21</li>
+
+<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
+skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
+2012-09-22, basert på
+<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
+ Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
+ 2012-09-22.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
+vi vet hvor vi skal fly.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
- <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
-<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
-sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
-landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
-mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
-tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
-dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
-database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
-en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
-innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
-lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
-et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
-tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
-strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
-titt på
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
-med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
-dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
-bensinprisene i Norge
-<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
-deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
-bensinstasjoner.</p>
-
-<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
-informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
-problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
-dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
-mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
-informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
-bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
-gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
-av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
+ <title>Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
+href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
+href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
+The reason is that this book is a great primer on what problems exist
+in the current copyright laws, and I want it to be available also for
+those that are reluctant do read an English book.
+
+When I started, I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
+for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
+and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent
+mark for the first rough translation. At the moment, less than 700
+strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With
+my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
+complete the translation. This graph show the updated progress:</p>
+
+<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
+
+<p>Progress have slowed down lately due to family and work
+commitments. If you want to help, please get in touch, and check out
+the project files currently available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>If you are curious what the translated book currently look like,
+the updated
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
+and
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
+are published on github. The HTML version is published as well, but
+github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
+saw no point in linking to that version.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
- <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I fjor lanserte Bitfactory en
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
-tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
-inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
-Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
-tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
-informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
-løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
-API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
-langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
-API-dokumentasjon.</p>
-
-<p>Utrolig nok er det i følge
-<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
-Næringsliv</a> og
-<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
-Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
-telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
-på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
-samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
-<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
-og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
-oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
-bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
-
-<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
-Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
-tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
-forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
-trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
-www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
-av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
-
-<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
-
-<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
-
-<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
-tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
-Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
-pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
-siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
-til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
-scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien
-konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
-konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
-
-<p><b>GetXMLDatabase</b></p>
-
-<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
-
-<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
-password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
-genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
-ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
-bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
-ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
-
-<p><pre>
-&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
-&lt;STASJONSDATABASE&gt;
-&lt;STASJON&gt;
-&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
-&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
-&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
-&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
-&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
-&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
-&lt;/STASJON&gt;
-&lt;STASJON&gt;
-&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
-&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
-&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
-&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
-&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
-&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
-&lt;/STASJON&gt;
-[...]
-&lt;STASJON&gt;
-&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
-&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
-&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
-&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
-&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
-&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
-&lt;/STASJON&gt;
-&lt;/STASJONSDATABASE&gt;
-</pre></p>
-
-<p><b>GetBanStatus</b></p>
-
-<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
-
-<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
-tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
-bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
-kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
-blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
-ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
-for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
-returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
-
-<p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
-
-<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
-
-<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
-bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
-kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
-settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
-day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
-det skal hentes ut informasjon.</p>
-
-<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
-enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
-Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p>
-
-<p><table>
-<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
-<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
-<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
-<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr>
-<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
-<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.</td></tr>
-<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
-<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
-<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
-<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
-<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
-<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
-<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
-<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
-</table></p>
-
-<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
-deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
-disel.</p>
-
-<p><b>PriserVedStasjon</b></p>
-
-<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
-
-<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
-Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
-ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
-intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
-
-<p><b>AllePriser</b></p>
-
-<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
-
-<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
-priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
-Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
-dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
-en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
+ <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
+Cabinet Office i England ved navn
+<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
+Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
+Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
+klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
+<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
+science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
+vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
+som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
+fra starten av rapporten:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
+ wheather a policy is working. They are now used extensively in
+ international development, medicine, and business to identify which
+ policy, drug or sales method is most effective. They are also at
+ the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
+
+<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
+ public policy interventions in the UK. We think they should be.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
+penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
+målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
+elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
+politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
- <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
- <description><p>In 2003, a German teacher showed up on the
+ <title>Debian Edu interview: Giorgio Pioda</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>After a long break in my row of interviews with people in the
<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-mailing list with interesting problems and reports proving he setting
-up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf
-Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
-since then, helping to make sure the
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
+community, I finally found time to wrap up another. This time it is
+Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
+this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
+administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
+conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
-Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
-years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
-also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
-O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of
-our computer network.</p>
-
-<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
-spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
-(4 months).</p>
+<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
+in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
+university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
+Management Service server and slowly I got more and more involved with
+IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
+got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
+labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
+the IT-courses during university where sufficient to start. Self
+training is anyway very important</p>
+
+<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
+<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
+special sport school for young people who try to became sport pro (for
+all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
+recognised by the Olympic Swiss Organisation.
<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?</strong></p>
-<p>We had tried different Linux based school servers, when members of
-my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
-very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
-("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
-to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
-months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
-(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more
-than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
-our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
-approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
-locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite
-a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
-(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
-one more reason to stick to Skolelinux.</p>
+<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
+already several years ago. But since the system was still not
+Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
+use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
+next school year, since the squeeze release solved this security
+hole.</p>
<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
-project including well maintained updates. Once, you are familiar with
-the network layout, you can easily roll out an entire educational
-computer infrastructure, from just one installation media. As only
-free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
-up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
-labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your
-administration costs tend towards zero.</p>
+<p>Many. First of all there is a strong and living community that is
+very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with
+the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well
+engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
+and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
+can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
+platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
+head IT is sick another one could pick up the task without too much
+hassle.</p>
<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
-might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
-budget might buy new hardware with components that are not yet
-supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
-office packages or desktop environments. These schools have the
-option to run Debian testing or other distributions - if they have the
-capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles
-include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
-power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
-within the new setting of the version to come. During this process,
-the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
-i.e. harder to understand for novices.</p>
+<p>The only real problem I see is that it is a little too less
+flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
+there are many reasons that force for another choice. For example the
+need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
+devices that have specific software packages for another specific
+distribution (I have such a case for whiteboards that have only
+Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
+and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
-KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
-PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
+<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
+mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
+combination is exotic... well I discovered right yesterday that
+<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
+has the same...</p>
+
+<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
+only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
+something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
+statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?</strong></p>
-<p><ol>
-
-<li>Support computer science as regular subject in schools to make
-people really "own" their hardware, to make them understand the
-difference between proprietary software products, and free software
-developing.</li>
-
-<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
-there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
-licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
-privilege is left to private schools which have consequently a large
-share among German Skolelinux schools.</li>
-
-<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
-trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
-decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
-
-<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
-free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
-general concept should get expanded to free educational content to be
-shared world wide (school books e.g.).</li>
-
-<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
-office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
-need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
-
-<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
-
-<li>Spread free software, or even collections of portable free apps
-for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
-Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And
-keep sending documents in ODF formats.</li>
-
-</ol></p>
+<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
+cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
+just because they are normally not open to change.</p>
+
+<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
+to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
+don't.</p>
+
+<p>We decided to move to Linux because students at our school have own
+laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
+we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
+machine to fix for viral infections... With Linux this has been
+reduced to zero, since people installs almost only from official
+repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
+Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>The cost of ODF and OOXML</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
- <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
-claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
-government. I just sent him an email to let him know that his
-assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
-blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
-
-<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
-comment:</p>
-
-<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
-with the help of Google Translate I can't find any figures about the
-savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
-Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
-it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
-</blockquote></p>
-
-<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
-the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
-and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
-at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
-will be so costly, is based on the assumption that this mean every
-existing document need to be converted from one of the MS Office
-formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
-ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
-10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
-reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
-receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
-would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
-of wasted effort.</p>
-
-<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
-transfer the original files from MS Office instead of spending 10
-minutes converting to ODF. :)</p>
-
-<p>See
-<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
-and
-<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
-for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
-</blockquote></p>
+ <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Veldig morsomt å se at
+<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
+Akershus</a> bruker kart fra
+<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
+<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
+kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
+på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
+kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
+Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
+det.</p>
+
+<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
+følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
+kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
+til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>IETF activity to standardise video codec</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>After the
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
+codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
+to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
+too, and I was happy to discover that there is some activity in this
+area. A non-"working group" mailing list
+<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
+was
+<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a
+formal working group should be formed.</p>
+
+<p>I look forward to see how this plays out. There is already
+<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
+email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
+participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given
+that it so far (as far as I can remember) only have produced
+multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
+joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
+involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
+
+<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
+join this work to standardise a royalty free video codec within
+IETF.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>IETF standardize its first multimedia codec: Opus</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
+publication of of
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
+of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
+intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as
+far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
+standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
+royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will
+continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
+have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
+multimedia content on the Internet.</p>
+
+<p>IETF require two interoperating independent implementations to
+ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
+free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and
+poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
+
+<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
+you want to learn more about the solution.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
- <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
-standardkatalog v3.1 blitt
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
-på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
-uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
-er
-<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
-fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
-med sin blinde kone blant annet
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
-høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
-
-<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
-skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
-grunnlag:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Bruk av fri programvare
-
-<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
-<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
-sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
-generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
-universelt utformet."</p>
-
-<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
-for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
-universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
-Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
-eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
-syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
-
-<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
-kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
-og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
-ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
-fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
-har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
-bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
-utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
-programvareleverandør/produsent.</p>
-
-<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
-for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
-ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
-
-<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
-brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
-grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
-programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
-leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
-utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
-hjelpemiddelprogramvare.</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
-kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
-være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
-fungerer fint også for blinde.</p>
-
-<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
-"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
-State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
-utmerket for blinde.</p>
+ <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
+ute på høring, og
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
+skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
+fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
+innlegg i Bergens Tidende med tittelen
+<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
+som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
+hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
+kan ha valg over Internet.</p>
+
+<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
+<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
+om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
+2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
+kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
+fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
+
+<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
+lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
+gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
+stemmegivning</strong></p>
+
+<p>Petter Reinholdtsen
+<br>Leder i foreningen NUUG
+<br>2006-09-30</p>
+
+<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
+kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
+innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
+NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
+Naggum og Håvard Fosseng.</p>
+
+<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
+å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
+listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
+of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
+hvilke egenskaper som er viktige:</p>
+
+<ul>
+
+<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
+stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
+opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
+i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
+den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
+unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
+korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
+nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
+
+<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
+å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
+gang.</li>
+
+<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
+arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
+som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
+på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
+av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
+måte.</li>
+
+<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
+uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
+med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
+
+<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
+opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
+være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
+å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
+lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
+avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
+ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
+annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
+for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
+stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
+stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
+talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
+sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
+sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
+opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
+kontrolleres på nytt.</p>
+
+<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
+kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
+skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
+systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
+fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
+at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
+velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
+tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
+det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
+kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
+som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
+som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
+f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
+leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
+og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
+programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
+programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
+systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
+valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
+2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
+enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
+slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
+
+<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
+
+<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
+markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
+papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
+de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
+voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
+opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
+opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
+det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
+resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
+ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
+er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
+forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
+
+<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
+1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
+avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
+påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
+ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
+
+<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
+
+<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
+valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
+dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
+Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
+systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
+avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
+kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
+nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
+bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
+USA.</p>
+
+<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
+på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
+et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
+som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
+ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
+påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
+(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
+påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
+valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
+problemene.</p>
+
+<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
+
+<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
+trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
+mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
+stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
+kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
+fri programvare.</p>
+
+<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
+sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
+seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
+hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
+mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
+mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
+inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
+sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
+fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
+et fri programvaresystem.</p>
+
+<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
+rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
+bør vurderes nøye.</p>
+
+<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
+"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
+er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
+til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
+brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
+et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
+sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
+sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
+sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
+unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
+nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
+sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
+brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
+annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
+trafikk som den første ikke tar høyde for.
+
+<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
+antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
+forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
+sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
+hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
+konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
+
+<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
+rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
+oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
+ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
+
+<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
+Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
+et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
+vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
+applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
+kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
+er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
+sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
+valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
+tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
+kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
+tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
+kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
+at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
+
+<ul>
+
+<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
+Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
+Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
+http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
+
+<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
+fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
+
+<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
+http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
+
+<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
+vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
+
+<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
+elektroniske valgsystemer må være
+etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
+
+<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
+elektronisk stemmegivingssystem
+http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
+
+<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
+http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
+
+<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
+Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
+W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
+http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
+
+<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
+Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
+
+<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
+UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
+
+<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
+Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
+http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
+
+<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
+
+<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
+
+</ul>
+</blockquote>
+
+<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
+hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
+e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
+wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
+artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
- <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
-musiker og mannen bak
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
-i Rosegarden</a>
-(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
-utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
-intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
-Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
-gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
-ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
-etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
-ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
-forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
-ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
-ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
-musikkundervisning.</p>
-
-<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
-programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
-
-<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
-falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
-Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
-dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
-av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
-dette operativsystemet.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
-havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
-Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
-Skolelinuxprosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
-geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
-gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
-PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
-de har 512 MB RAM eller mer.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
-å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
-blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
-
-<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
-programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
-<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
-<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
-noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
-ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
-jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
-for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
-plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
-ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
-kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
-opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
-
-<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
-fullført en ønsket oppgave.</p>
-
-<p>Eksempel:</p>
-
-<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
-annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
-oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
-Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
-et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
-og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
-
-<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
-innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
-dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
-
-<p>Det programmet jeg har best erfaring til er
-<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
-også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
-
-Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
-bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
-disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
-lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
-til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
-lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
-det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
-maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
-k3b, openttd og libreoffice.
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
-og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
-fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
-alternativer.
+ <title>Git repository for song book for Computer Scientists</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>As I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
+this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
+years ago, and today I finally found time to create a public
+<a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
+repository for the project</a>.</p>
+
+<p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
+to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version,
+please use prince XML, or let me know about a useful free software
+processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
+
+<p>Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and
+PostScript formats at
+<a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
+Science Songbook</a>.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff