<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
- <div class="date"> 1st July 2012</div>
- <div class="body"><p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
-landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
-kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
-TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
-TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
-TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
-til å lansere en
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
-basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
-som er basert på Silverlight.</p>
-
-<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
-RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
-kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
-se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
-RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
-med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
-en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
-til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
-problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
-langt.</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>From: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
-<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
-<br>Cc: post (at) frikanalen.no
-<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
-
-<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
-bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
-den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
-For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
-koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
-gratis.</p>
-
-<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
-
-<p><blockquote>
- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
- plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
- tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
- selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
- seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
- de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
- perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
- RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
- dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
- sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
- distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
- vil gjelde fram til midten av 2010.
-</blockquote></p>
-
-<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
-stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
-helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
-velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
-sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
-
-<p>--
-<br>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
-men har fått to svar fra RiksTV.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: post (at) rikstv.no
-<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
-
-<p>Takk for din henvendelse</p>
-
-<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
-dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
-gjengitt i sin helhet på denne lenken:
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
-
-<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
-bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
-
-<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
-
-<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
-
-<p>Ha en fin dag.</p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Thomas Eikeland
-<br>RiksTV AS
-<br>Kundeservice
-<br>Telefonnummer: 09595
-<br>www.rikstv.no</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
-fulgte opp med en ny epost:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-<br>To: post (at) rikstv.no
-<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
-
-<p>[Thomas Eikeland]
-<br>> Takk for din henvendelse</p>
-
-<p>Takk for svaret.</p>
-
-<p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
-<br>> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
-<br>> i sin helhet på denne lenken:
-<br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
-<br>> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
-
-<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
-over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
-
-<ul>
-
-<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
- på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
- kryptert som gikk ut i 2010?</li>
-
-</ul>
-
-<p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
-<br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-<br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-<br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
-<br>>
-<br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-<br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
-
-<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
-reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
-etter 2010.</p>
-
-<p>--
-<br>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Arthur Garnes
-<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
-
-<p>Hei,</p>
-
-<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
-henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
-
-<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
-vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
-signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
-kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
-kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
-Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
-adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
-programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
-kostnadene.</p>
-
-<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
-kontakt.</p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Arthur Garnes
-<br>Product Manager</p>
-
-<p>Mobil: +47 98234224
-<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
-<br>RiksTV AS
-<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
-<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
-
-<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
-
-<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
-ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
-it contains is confidential and intended only for the right
-addressee.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
-opp.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a></div>
+ <div class="date">15th August 2012</div>
+ <div class="body"><p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
+et flott oppslag om bruken av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
+der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
+2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
+henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
+vært vellykket.</p>
+
+<p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
+skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
+Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
+2004. Her er noen fine sitater:</p>
+
+<blockquote>
+"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
+ som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
+ Fedreheim."
+</blockquote>
+
+<p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
+at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
+siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
+
+<blockquote>
+
+"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
+de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
+levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
+1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
+i nord."
+
+</blockquote>
+
+<p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
+
+<blockquote>
+"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
+ steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
+ datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
+ grønn IT, miljøvennlig IT."
+</blockquote>
+
+<p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
+skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
+innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
+Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
+Drift AS</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
+via
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
+
+<p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
+received from them with a copy of the article on the Internet. It is
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
+available</a> in the <Skolelinux press archive.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a></div>
- <div class="date">30th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Tidligere leder av
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
-organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
-i media og
-<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
-skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
-å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
-Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
-for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
-noen måneder etter at
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
-Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
-fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
-Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
-som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
-jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
-en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
-å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
-Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
-hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
-som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
-skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
-mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
-Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
-bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
-og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
-skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
-ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
-maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
-stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
-og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
-Windows.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
-økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
-vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
-mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
-skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
-våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
-gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
-dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
-Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
-forårsaket av "kreative" elever.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
-Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
-ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
-av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
-både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
-Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
-HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
-basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
-flere år finansiert et prosjekt som heter
-<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der
-vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
-er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
-man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
-seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
-lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
-del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
-Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
-eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
-det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html">Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</a></div>
+ <div class="date">10th August 2012</div>
+ <div class="body"><p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify
+the language used at the top, and the processing pipeline will use
+this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see
+also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess
+this work just fine. For example a German user can start the document
+with <book lang="de">, and the document will show up with the
+correct content with any of the docbook processors. This is not the
+case for the language
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I
+am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p>
+
+<p>For a while, I was confused about which language code to use,
+because I was unable to find any language code that would work across
+all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
+dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some
+of them do not handle it at all.</p>
+
+<p>A bit of background information is probably needed to understand
+this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The
+variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three
+two letter language codes associated with these languages, Norwegian
+is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'.
+Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but
+many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
+is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
+In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an
+alias for 'nb'.</p>
+
+<p>Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only
+understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS
+<a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug
+(BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no'
+language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only
+recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise
+'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language
+code I can use to get the docbook file working with all of these tools
+at the same time. :(</p>
+
+<p>The correct solution is to use <book lang="nb">, but it will
+take time before that will work with all the free software docbook
+processors. :(</p>
+
+<p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a></div>
- <div class="date">29th June 2012</div>
- <div class="body"><p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
-<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
-og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
-for hele teksten.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html">Best way to create a docbook book?</a></div>
+ <div class="date">31st July 2012</div>
+ <div class="body"><p>I tried to send this text to the
+<a href="https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/">docbook-apps
+mailing list at lists.oasis-open.org</a>, but it only accept messages
+from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
+bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
+try to post my message here and hope my blog readers can help me
+out.</p>
+
+<p>I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
+learning curve at the moment.</p>
+
+<p>To give you some background, I am working on a Norwegian
+translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
+docbook to handle the process. The files to build the book are
+available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.
+The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
+index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
+software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux
+Squeeze.</p>
+
+<p>I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
+tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
+formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few
+problems.</p>
-<p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
+<ul>
-<p><blockquote>
-<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
-
-<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
-Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
-redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
-anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
-hele offentlig sektor i
-<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
-om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
-har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
-videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
-til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
-vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
-
-<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
-opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
-som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
-kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
-<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
-av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
-IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
-fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
-for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
-nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
-offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
-virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
-redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
-best.</p>
-
-<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
-§ 4 nr. 2 første ledd</p>
-
-<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
-offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
-mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
-som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
-medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
-programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
-tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
-utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
-foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
-</blockquote></p>
+<li>Using dblatex, the <part> handling is not the way I want to,
+ as </part> do not really end the <part>. (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/683166">BTS report #683166</a>), the
+ xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
+ index references spanning several pages (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/682901">BTS report #682901</a>), and
+ I am unable to get the norwegian template texts (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/682936">BTS report #682936</a>).</li>
+
+<li>Using straight xmlto fail with some latex error (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/683163">BTS report
+ #683163</a>).</li>
+
+<li>Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
+ show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
+ footnote and text body, see
+ <a href="http://bugs.debian.org/683197">BTS report #683197</a>), and
+ fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
+ refs listed are not right).</li>
-<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
-fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
-jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
-høringsuttalelser til høringen.</p>
+<li>Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.</li>
-<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
-fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
-klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
+<li>Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
+ index problems the xmlto + fop processing.</li>
+</ul>
+
+<p>So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
+of this book? Are some of the bugs found above solved in new or
+experimental versions of some docbook tool chain?</p>
+
+<p>What about HTML and EPUB versions?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a></div>
- <div class="date">29th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Da fikk jeg nettopp svar fra
-<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
-(DSS) på
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
-spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med
-MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
-<br>From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no>
-<br>To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...>
-<br>CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no>
-<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
-
-<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
-representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
-levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
-vår avtale med Smartcom.</p>
-
-<p>Vennlig hilsen</p>
-
-<p>Mette Haga Nielsen
-<br>Fung. seksjonssjef</p>
-
-<p>Departementenes servicesenter</p>
-
-<p>Informasjonsforvaltning
-
-<p>Mobil 93 09 83 51
-<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
-avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
-ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
-minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
-nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
-
-<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
-til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
-videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
-privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
-de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a></div>
+ <div class="date">25th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>DIFI har
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
+høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
+2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
+OOXML. I den anledning minnes jeg
+<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
+FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
+utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
+frie og åpne standarder.</p>
+
+<p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
+brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
+ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
+dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
+støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
+var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
+ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
+henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
+
+<p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
+kommentaren er oppdatert) i følge
+<a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
+Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
+det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
+ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
+selv, men ser at
+<a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
+har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
+tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
+<a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
+er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
+formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
+henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
+interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
+gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a></div>
- <div class="date">28th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Etter at NRK
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
-å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
-MPEG/H.264-video etter at jeg <a
-href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
-om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
-få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
-spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
-jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
-"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
-fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det miste det
-slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
-med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
-rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
-svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
-trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
-ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
-gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
-jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
-vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
-
-<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
-utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
-MPEG-LA.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>To: licensing-web (at) mpegla.com
-<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
-ask.</p>
-
-<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL:
-<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> >, the
-Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
-need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
-
-<p>The postal address is</p>
-
-<p><blockquote>
- NRK
- <br>Postbox 8500, Majorstuen
- <br>0340 Oslo
- <br>Norway
-</blockquote></p>
-
-<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
-
-<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
-MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
-
-<p>--
-<br>Happy hacking
-<br>Petter Reinholdtsen
-</blockquote></p>
-
-<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
-<br>From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
-<br>To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
-<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
-
-<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
-appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
-
-<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
-technology in your message below, as this technology is commonly used
-in the transmission of video content. In that case, please allow me
-to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
-License.</p>
-
-<P>Our AVC License provides coverage for end products and video
-services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
-party offering such end products and video to End Users concludes the
-AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
-associated with the end products/video they offer.</p>
-
-<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
-Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
-offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
-remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
-Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
-conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
-royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
-
-<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
-License for your review. You should receive the License document
-within the next few days.</p>
-
-<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
-can be found under the "Licensees" header within the respective
-portion of our website. For example, you may find our list of
-Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
-our website,
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
-
-<p>I hope the above information is helpful. If you have additional
-questions or need further assistance with the AVC License, please feel
-free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
-soon.</p>
-
-<p>Best regards,</p>
-
-<p>Ryan</p>
-
-<p>Ryan M. Rodriguez
-<br>Licensing Associate
-<br>MPEG LA
-<br>5425 Wisconsin Avenue
-<br>Suite 801
-<br>Chevy Chase, MD 20815
-<br>U.S.A.
-<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211
-<br>Fax: +1 (301) 986-8575
-<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
-øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
-da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
-<br>Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
-<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>[Ryan Rodriguez]
-<br>> Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
-
-<p>Thank you for your quick reply.</p>
-
-<p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
-<br>> License for your review. You should receive the License document
-<br>> within the next few days.</p>
-
-<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
-<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
-<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
-<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
-<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
-
-<p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
-<br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
-<br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
-<br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
-<br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
-
-<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
-
-<p>--
-<br>Happy hacking
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
-MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
-siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
-øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
-videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
-Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
-min epost tidsnok.</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
-<br>From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
-<br>To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Thank you for your message.</p>
-
-<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
-to all messages upon my return. If this is a matter that requires
-immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
-mpegla.com)</p>
-
-<p>Best regards,</p>
-
-<p>Ryan</p>
-
-<p>Ryan M. Rodriguez
-<br>Licensing Associate
-<br>MPEG LA</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
-som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
-kringkaste H.264-video i Norge.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a></div>
+ <div class="date">21st July 2012</div>
+ <div class="body"><p>I reported earlier that I am working on
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
+norwegian version</a> of the book
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
+Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
+Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
+PDF and EPUB version of this book are available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
+(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
+completely translated. This completes 26 percent of the number of
+strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
+percent left to translate. A graph of the progress is present at the
+bottom of the github project page. There is still room for more
+contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
+you got time and are willing to help make this book make it to
+print. :)</p>
+
+<p>The book translation framework could also be a good basis for other
+translations, if you want the book to be available in your
+language.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a></div>
- <div class="date">27th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Den norske
-<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
-er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
-journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
-representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
-alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
-departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
-levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
-som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
-Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
-samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
-postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
-Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
-publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
-finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
-innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
-representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
-forespørsel.</p>
-
-<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
-offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
-bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
-postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
-fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
-fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
-styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
-nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
-søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
-kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
-HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
-dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
-vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
-nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
-hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
-stor grad ikke skjer.</p>
-
-<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
-løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
-ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
-samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
-innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
-søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
-det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
-en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
-publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
-koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
-mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
-som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
-morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
-kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
-mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
-slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
-velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
-er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
-på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
-
-<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
-postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
-postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
-kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
-klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
-kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
-mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
-innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
-
-<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
-prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
-strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
-portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
-gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
-flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
-f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
-trengs det programører. :)</p>
-
-<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
-innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
-<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
-samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
-Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a></div>
+ <div class="date">19th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
+fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
+med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
+sin aktivitet. Her er det jeg svarte:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
+lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
+internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
+medlemsforeningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
+support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
+Drift AS</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
+epostlisten
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
+(og debian-edu-announce) og
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
+foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
+planlegges
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
+i august</a> og utover høsten.</p>
+
+<p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
+bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
+
+<p>Jeg antar du har funnet
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
+min med intervjuer</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
+følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
+Skolelinux</a>.</p>
+
+<p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
+å finne...</p>
+</blockquote></p>
+<p>Herved gjort. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</a></div>
- <div class="date">26th June 2012</div>
- <div class="body"><p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
-another interview with the people behind
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
-This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
-helpers from Spain. His effort was the reason we added support for
-several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
-Edu, and have all of these available in the recently published
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Squeeze</a> version.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
-ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
-ICT in schools</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
-project, had been working in parallel for some years, doing very
-similar things, using very similar tools and with similar targets, so
-I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>A community of highly skilled experts working together, with a
-really open schema of collaboration and work. I really love the
-concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
-been used everyday inside Debian Edu.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
-economical and technical resources in the different countries don't
-allow us to agree in the same solution for all of us, and several
-approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
-lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
-technologies in school.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
-between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
-<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>I think there is not a single strategy because there are very
-different scenarios: schools with mixed proprietary and free
-environments, schools using only workstations, other schools using
-laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
-
-<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
-not use the same solutions for primary schools and secondary or even
-universities. So different strategies are needed.</p>
-
-<p>But, looking at these differences, and looking back to the things
-we've done and implemented, and the places were we have spent most of
-our forces, I think we should focus as much as possible in free
-multi-platform environments, using only standards tools, and moving
-more and more to Internet or network solutions that could be deployed
-using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
-the schools, devices the students and teachers will take home with
-them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
-working there.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a></div>
+ <div class="date">16th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>I am currently working on a
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
+to translate</a> the book
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
+to Norwegian. And the source we base our translation on is the
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
+allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
+this to work well the docbook source document need to be properly
+tagged. The source files of this project is available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
+no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
+docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
+well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
+for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
+well tagged English version (our source document), and make it a lot
+easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
+to help, please get in touch with me or fork the github project and
+send pull requests with fixes. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a></div>
- <div class="date">25th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
-forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
-MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
-hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
-avtaler</strong></p>
-
-<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
-gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
-bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
-H.264».</p>
-
-<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
-en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
-sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
-bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
-tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
-står følgende:</p>
-
-<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
-for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
-at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
-utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
-utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
-med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
-til dato, partar eller liknande.»</p>
-
-<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
-følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
-
-<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
-er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
-identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
-vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
-
-<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
-
-<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
-rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
-art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
-gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
-arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
-dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
-nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
-mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
-det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
-om det nok skal mykje til).»</em></p>
-
-<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
-bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
-vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
-avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
-gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
-gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
-spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
-ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
-om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
-
-<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
-innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
-vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
-henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
-
-<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
-kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
-frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
-jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
-kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
-
-<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
-slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
-hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
-for inneværende og forrige måned ligger ute på
-NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
-på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
-
-<p>Med hilsen
-<br>Dokumentarkivet i NRK
-<br>v/ Elin Brandsrud
-<br>Tel. direkte: 23 04 29 29
-<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
-<br>innsyn (at) nrk.no</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Svaret kom
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
-PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
-best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
-på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
-reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
-NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
-burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
-MPEG-LA eller ikke...</p>
-
-<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
-sendte meg til postjournalen for
-<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
-og
-<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
-hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
-er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic
-Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
-"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
-system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
-Sourcing Service, også omtalt på
-<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
-Tenders</a> og
-<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
-Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
-forespørsel.</p>
-
-<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
-miljøet rundt
-<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
-Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
-MPEG-LA er
-<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
-på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
-etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
-flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
-at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a></div>
+ <div class="date">15th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
+«<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
+"free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er
+ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
+gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
+programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
+går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
+med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
+av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
+oversettelse.</p>
+
+<p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
+fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
+oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
+"fri bar"».</p>
+
+<p>Noen som har bedre forslag?</p>
+
+<p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
+begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
+lille folder om temaet</a>.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">Song book for Computer Scientists</a></div>
- <div class="date">24th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Many years ago, while studying Computer Science at the
-<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started
-collecting computer related songs for use at parties. The original
-version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
-Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
-while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have
-not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
-put it up on some public version control repository where others can
-help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help
-me with this, send me an email. Also let me know if there are songs
-missing in my book.</p>
-
-<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
-me today that I really should let all my readers share the joys of
-singing out load about programming, computers and computer networks.
-Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf
-12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check
-out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's
-Computer Science Songbook</a>.
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a></div>
+ <div class="date">11th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
+det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
+Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
+og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
+representanter fikk en norsk utgave av boken
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
+som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
+prioritere utvikling i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
+stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
+ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
+bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
+sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
+fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
+i debatten.</p>
+
+<p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
+trykking med en av de mange
+<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
+forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
+til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
+oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
+publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
+<a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
+Newth</a> og
+<a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
+Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
+forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
+<a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
+trykketjenester til prosjektet.</p>
+
+<p>Jeg har satt opp
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
+Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
+fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
+oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
+kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
+oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
+oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
+byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
+teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
+igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
+til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
+boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
+oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
+høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
+konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
+gjennomføre oversettelsen.</p>
+
+<p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
+stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
+bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
+følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
+det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
+så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
+sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
+ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
+sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
+porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
+
+<p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
+og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
+slik at du kan oppdatere direkte.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a></div>
- <div class="date">23rd June 2012</div>
- <div class="body"><p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
-virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
-uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
-pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
-De siste dagene har
-<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
-(16. juni),
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
-Utenriks</a> (11. juni),
-<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
-Reise</a> (22. juni),
-<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
-(22. juni) og
-<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
-Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
-en kopi av den Østeriske
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
-Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
-Hong Kong (i følge VG). Til og med
-<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
-har hatt en sak i dag i tillegg til en
-<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
-to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
-
-<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
-Norges del er hus i en by beskyttet i
-<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
-som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
-(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
-levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
-tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
-åndsverkloven.</p>
-
-<p>Hallstatt står på
-<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
-verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
-klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
-bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
-åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
-vil.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a></div>
+ <div class="date"> 9th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
+recently we have not known about any users in Norway's neighbour
+country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March
+this year on the mailing list, asking interesting questions about how
+to adjust and scale the just released
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Wheezy</a> setup to his liking. He granted me an interview, and I am
+happy to share his answers with you here.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
+the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
+background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
+"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In
+Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
+in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
+just like to study how humans and technology interact and that is my
+perspective when working with IT.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+I have followed the Skolelinux project for quite some time by
+now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
+time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
+a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
+K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
+seriously into Skolelinux instead.
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
+distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
+integration tools and so forth already configured, saving an
+administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
+based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
+well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
+when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
+showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
+mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
+same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
+setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
+workstations, because they will be different from the ones used on the
+thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
+convenient since a school today often need to use a class room
+projector showing videos in full screen. That is easily done with a
+small integrated media computer running as a diskless workstation. You
+have only two installs to update and configure. One for the thin
+clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our
+old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
+nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
+comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
+such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
+quicker to update.
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
+we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
+year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
+sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have
+to be more careful properly testing the updates before you run them in
+a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
+
+<p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
+install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the
+distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
+That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
+Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
+to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
+support for single-sign on. That will make the transition to free
+software easier, because you can keep the applications you really
+need. No support will make it impossible if you work in a school where
+some applications can't be open source. As for us we really need to
+run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist
+education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
+by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our
+education gives the pupils the right of membership there, once they
+are done. This is important if you want to get a job.</p>
+
+<p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
+magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there
+market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
+world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
+to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
+are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
+edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not
+there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
+
+<p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
+the radio-journalist part. The year to come we are going to try
+Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
+Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
+tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
+program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
+studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
+want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those
+things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
+have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
+fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
+one channel to another, which is a thing that you do frequently
+because you often find yourself needing to rearrange parts of the
+sound file.</p>
+
+<p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
+will try. The problem is the students have certain expectations when
+they start an education towards a profession. So the programs has to
+look and feel professional. Good thing with radio, there are many
+programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
+as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
+program they learn, because once they start working they still have to
+learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
+the editing part without to much focus on a specific software.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost
+only open source software, and preferably Linux based. When it comes
+to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
+)</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>To get schools to use free software there has to be good open
+source software that are windows based, to ease the transition. But
+it's also very important that the multimedia support is working
+flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
+will create problems when it comes to both teachers and
+students. Economy are also important for schools, so using thin
+clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
+idea. It's also important that the open source software works even for
+the administration. It's hard to convince the teachers to stick with
+open source, if the principal has to run Windows. It also creates a
+problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
+will create a difference in "status" between classes, so a good
+support for running windows applications via the thin client (Linux)
+desktop is essential. At least at our school, where we have mixed
+level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
+
+<p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
+useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
+article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
+management with Airtime</a>,
+<a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
+claim to be a Free open source radio automation software and
+<a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
+be complete radio broadcast automation solution. All of them seem
+useful to the aspiring radio producer.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
</div>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (1)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (2)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (106)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (137)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (145)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (5)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (29)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (21)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (181)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (191)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (134)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (142)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (30)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (34)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (34)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (36)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (30)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff