-<p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
-<a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
-hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
-filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
-åpent format</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
-nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
-som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
-nødvendige forkunnskapen."</p>
-
-<p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
-beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
-er å forlede leseren.</p>
-
-<p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
-vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
-
-<p>Anbefaler forresten å lese
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
-om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
-(DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
-derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
-men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
-opp under.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
-NRKBeta:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
-<br>To: "pere@hungry.com" <pere@hungry.com>
-<br>Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, Henrik Lied <XXX@gmail.com>
-<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
-<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
-
-<p>Hei Petter.
-<br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
-men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
-om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
-særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
-
-<p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
-fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
-konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
-
-<p>Med hilsen,
-<br>-anders</p>
-
-<p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
-over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
-kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
-Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
-unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
-<br>To: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
-<br>Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>,
-<br> Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>,
-<br> Henrik Lied <XXX@gmail.com>
-<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
-<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
-
-<p>[Anders Hofseth]
-<br>> Hei Petter.</p>
-
-<p>Hei.</p>
-
-<p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
-<br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
-<br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
-<br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
-
-<p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
-vil nok fortsette en stund til. :)</p>
-
-<p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
-vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
-fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
-
-<p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
-faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
-som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
-det.</p>
-
-<p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
-web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
-Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
-
-<p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
-<br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
-<br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
-
-<p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
-heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
-mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
-godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
-skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
-formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
-H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
-
-<p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
-påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
-til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
-
-<p>Anbefaler <URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
-titt på
-<URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
-for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
-
-<p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
-kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
-samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
-synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
-langt på overtid.</p>
-
-<p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
-
-<p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
-Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
-gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
-for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
-ryggraden på plass.</p>
-
-<p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
-
-<p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
-<URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
-<URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
-NRK1. :)</p>
-
-<p>Vennlig hilsen,
-<br>--
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
+<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
projects / homepage.git / blobdiff