<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 1 Dec 2016 15:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
+kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
+tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært
+involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
+gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p>
+
+<p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5
+år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
+klassiske boken <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av
+Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri
+kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
+skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
+samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
+har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i
+nettbokhandler i USA som Lulu
+(<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>,
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>,
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>),
+Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen
+lulu.com og
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a>
+samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
+github.</p>
+
+<p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
+lanseringen av, er <a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes
+brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
+offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
+besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen
+måneders drift førte
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en
+henvendelse via tjenesten</a> til
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål
+fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har
+NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
+tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten
+håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
+fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
+(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
+sikkerhet).</p>
+
+<p>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
+Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
+nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
+slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
+skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
+å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
+motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
+pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
+<a href="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg,
+Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
+til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
+forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet
+litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
+håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
+hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har
+også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
+spesielt fornøyd med
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>,
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>.
+
+
+<p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
+<a href="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på
+å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
+kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
+dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
+Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
+prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
+Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
+pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
+kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
+ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
+Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
+pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.</p>
+
+<p>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
+vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der
+har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
+annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
+Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
+oversettelse av <a href="http://debian-handbook.info/">Håndbok for
+Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet
+<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet
+av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene
+er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
+gjøre dem tilgjengelig på papir.</p>
+
+<p>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
+FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
+men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
+retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg
+bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får
+stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
+mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
+
+<p>Den åpne TV-kanalen
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del
+av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på
+RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
+har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
+Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp
+mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
+NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på
+multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
+plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
+Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
+dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p>
+
+<p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å
+få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge</a>. Det er
+fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
+kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
+ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å
+forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
+klok.</p>
+
+<p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
+<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt
+om fri programvare i Norge</a>. Han fikk intervjuet en god del av de
+mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
+severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
+dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
+samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
+Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
+plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet
+NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
+besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok
+mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
+vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
+og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
+Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
+Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
+døgnet, hele uka.</p>
+
+<p>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
+navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
+masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
+likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
+Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
+vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.</p>
+
+<p>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
+på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
+DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
+i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til
+opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
+og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
+laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør
+involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
+vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
+omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
+avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens
+dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
+som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
+er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
+og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
+har fått prøvd saken.</p>
+
+<p>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
+jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
+er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
+som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
+blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
+20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
+musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
+utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra
+Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
+Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
+for autorativ database over verk tar form.</p>
+
+<p>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
+og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
+ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
+kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
+hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg
+bidro med glede, og resultatet er <a
+href="https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&type=author">publisert
+i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
+av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage</a>.</p>
+
+<p>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
+rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
+Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
+fri programvare og få det inn i Debian.</p>
+
+<p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
+har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min
+på Universitetet i Oslo fra
+<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe
+med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig
+til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten
+dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
+større.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For
+fire og et halvt år siden</a> lot jeg meg overraske over at Ruters
+billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
+Professional</a>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
+beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
+systemet. Støtten fra Microsoft
+<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">tok
+slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv</a>.</p>
+
+<p>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
+hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
+2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
+med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
+krasjmeldingen på skjermen.
+
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
+
+<p>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
+automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?</p>
+
+<p>Jeg ser jo fra
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app">en
+innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
+brønn</a> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
+sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
+logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
+sikkerheten i Ruters datasystemer.
+
+<p>Det er nå tre og et halvt år siden
+<a href="http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html">Ruter
+fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
+forsinket</a>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan
+virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
+kontroll.</p>
+
+<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
+
+<p>Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på
+<a href="http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613">digi.no</a>
+og
+<a href="https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/">NRK
+Beta</a>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Quicker Debian installations using eatmydata</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
+installation system, observing how using
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html">eatmydata
+could speed up the installation</a> quite a bit. My testing measured
+speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
+1000 packages from within the installer. The eatmydata package
+provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit
+risky in the general case, as files that should be stored on disk will
+stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
+machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if
+the machine crashes during installation the process is normally
+restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
+up the process make perfect sense.
+
+<p>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata">eatmydata</a>,
+but did not have time to push it any further. But a few months ago I
+picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
+Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
+speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an
+eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
+enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
+quicker installations. It can be enabled using preseeding. The
+following untested kernel argument should do the trick:</p>
+
+<blockquote><pre>
+preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb"
+</pre></blockquote>
+
+<p>This should ask d-i to install the package inside the d-i
+environment early in the installation sequence. Having it installed
+in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
+after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
+system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to
+speed up the installation process. There is a proposal to
+<a href="https://bugs.debian.org/841153">extend the idea a bit further
+by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf</a>, but I have not
+tested its impact.</p>
+
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</link>
<pubDate>Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100</pubDate>
<description><p>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
-der det er krav om målføre. I tillegg til alle skoleoppgavene som
+der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
vet er at selv om de kommersielle alternativene
<a href="https://translate.google.com/">Google Translate</a> og
Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
-nynorsk, og få den automatoversatt til det andre målføret. Resultatet
-er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til er
-resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
+nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
+er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
<a href="https://www.apertium.org/">Apertium.org</a> og fyll inn
<p>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
-det er krav om målføre. I tillegg til alle skuleoppgåvene som elevar
-over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje veit
-er at sjølv om dei kommersielle alternativa
+det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
+elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
+veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
<a href="https://translate.google.com/">Google *Translate</a> og
<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing *Translator</a> ikkje
kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
-nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre målføret.
+nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
</description>
</item>
- <item>
- <title>NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</guid>
- <pubDate>Sat, 8 Oct 2016 08:15:00 +0200</pubDate>
- <description><p>NRK
-<a href="https://nrkbeta.no/2016/09/02/securing-whistleblowers/">lanserte
-for noen uker siden</a> en ny
-<a href="https://www.nrk.no/varsle/">varslerportal som bruker
-SecureDrop til å ta imot tips</a> der det er vesentlig at ingen
-utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg
-fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
-og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
-grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
-SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne
-typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden
-foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
-personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre
-metodene.</p>
-
-<p>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
-av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke
-dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er
-dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser
-valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
-dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
-gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
-<tt>traceroute</tt>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
-vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
-ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
-går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
-til gang og kan endre seg over tid).</p>
-
-<p>Vi vet fra
-<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven">introduksjonen av
-FRA-loven</a> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
-av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være
-Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
-Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
-(GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
-forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
-Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
-gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
-mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
-I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
-jurisdiksjon og
-<a href="https://www.theguardian.com/world/2013/jul/11/microsoft-nsa-collaboration-user-data">samarbeider
-med USAs etterretning på flere områder</a>. De som tipser NRK om
-nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
-andre enn NRK at det er gjort.</p>
-
-<p>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
-og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
-NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
-og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker
-smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
-app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
-app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
-brukes.</p>
-
-<p>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
-og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke
-overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
-hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet
-heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan
-være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
-som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
-f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).</p>
-
-<p>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
-men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig
-<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">Sentralbanklovens
-paragraf 14</a> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet
-krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
-ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for
-bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
-bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør
-(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
-«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner
-en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
-registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva
-som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
-SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å
-oppgi falskt navn.</p>
-
-<p>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
-redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
-journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
-Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
-når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men
-det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
-problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt
-på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
-med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
-kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
-Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller
-andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
-lenge det i så fall vil vare.</p>
-
-<p>I tillegg vet en jo at
-<a href="https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-1.11941196">NRK
-har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
-intern og ekstern Internett-trafikk</a> hos NRK ved oppsett av såkalte
-VDI-noder, på tross av
-<a href="https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-1.11941584">protester
-fra NRKs journalistlag</a>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
-dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
-i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
-ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
-at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
-det kan endres automatisk i morgen.</p>
-
-<p>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
-noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
-verden. Til det virker det å være for mange åpninger for
-utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
-Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
-på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
-journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
-søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
-slik flombelysning på sitt privatliv.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Isenkram, Appstream and udev make life as a LEGO builder easier</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram__Appstream_and_udev_make_life_as_a_LEGO_builder_easier.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram__Appstream_and_udev_make_life_as_a_LEGO_builder_easier.html</guid>
- <pubDate>Fri, 7 Oct 2016 09:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p><a href="http://packages.qa.debian.org/isenkram">The Isenkram
-system</a> provide a practical and easy way to figure out which
-packages support the hardware in a given machine. The command line
-tool <tt>isenkram-lookup</tt> and the tasksel options provide a
-convenient way to list and install packages relevant for the current
-hardware during system installation, both user space packages and
-firmware packages. The GUI background daemon on the other hand provide
-a pop-up proposing to install packages when a new dongle is inserted
-while using the computer. For example, if you plug in a smart card
-reader, the system will ask if you want to install <tt>pcscd</tt> if
-that package isn't already installed, and if you plug in a USB video
-camera the system will ask if you want to install <tt>cheese</tt> if
-cheese is currently missing. This already work just fine.</p>
-
-<p>But Isenkram depend on a database mapping from hardware IDs to
-package names. When I started no such database existed in Debian, so
-I made my own data set and included it with the isenkram package and
-made isenkram fetch the latest version of this database from git using
-http. This way the isenkram users would get updated package proposals
-as soon as I learned more about hardware related packages.</p>
-
-<p>The hardware is identified using modalias strings. The modalias
-design is from the Linux kernel where most hardware descriptors are
-made available as a strings that can be matched using filename style
-globbing. It handle USB, PCI, DMI and a lot of other hardware related
-identifiers.</p>
-
-<p>The downside to the Isenkram specific database is that there is no
-information about relevant distribution / Debian version, making
-isenkram propose obsolete packages too. But along came AppStream, a
-cross distribution mechanism to store and collect metadata about
-software packages. When I heard about the proposal, I contacted the
-people involved and suggested to add a hardware matching rule using
-modalias strings in the specification, to be able to use AppStream for
-mapping hardware to packages. This idea was accepted and AppStream is
-now a great way for a package to announce the hardware it support in a
-distribution neutral way. I wrote
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_appstream_with_isenkram_to_install_hardware_related_packages_in_Debian.html">a
-recipe on how to add such meta-information</a> in a blog post last
-December. If you have a hardware related package in Debian, please
-announce the relevant hardware IDs using AppStream.</p>
-
-<p>In Debian, almost all packages that can talk to a LEGO Mindestorms
-RCX or NXT unit, announce this support using AppStream. The effect is
-that when you insert such LEGO robot controller into your Debian
-machine, Isenkram will propose to install the packages needed to get
-it working. The intention is that this should allow the local user to
-start programming his robot controller right away without having to
-guess what packages to use or which permissions to fix.</p>
-
-<p>But when I sat down with my son the other day to program our NXT
-unit using his Debian Stretch computer, I discovered something
-annoying. The local console user (ie my son) did not get access to
-the USB device for programming the unit. This used to work, but no
-longer in Jessie and Stretch. After some investigation and asking
-around on #debian-devel, I discovered that this was because udev had
-changed the mechanism used to grant access to local devices. The
-ConsoleKit mechanism from <tt>/lib/udev/rules.d/70-udev-acl.rules</tt>
-no longer applied, because LDAP users no longer was added to the
-plugdev group during login. Michael Biebl told me that this method
-was obsolete and the new method used ACLs instead. This was good
-news, as the plugdev mechanism is a mess when using a remote user
-directory like LDAP. Using ACLs would make sure a user lost device
-access when she logged out, even if the user left behind a background
-process which would retain the plugdev membership with the ConsoleKit
-setup. Armed with this knowledge I moved on to fix the access problem
-for the LEGO Mindstorms related packages.</p>
-
-<p>The new system uses a udev tag, 'uaccess'. It can either be
-applied directly for a device, or is applied in
-/lib/udev/rules.d/70-uaccess.rules for classes of devices. As the
-LEGO Mindstorms udev rules did not have a class, I decided to add the
-tag directly in the udev rules files included in the packages. Here
-is one example. For the nqc C compiler for the RCX, the
-<tt>/lib/udev/rules.d/60-nqc.rules</tt> file now look like this:
-
-<p><pre>
-SUBSYSTEM=="usb", ACTION=="add", ATTR{idVendor}=="0694", ATTR{idProduct}=="0001", \
- SYMLINK+="rcx-%k", TAG+="uaccess"
-</pre></p>
-
-<p>The key part is the 'TAG+="uaccess"' at the end. I suspect all
-packages using plugdev in their /lib/udev/rules.d/ files should be
-changed to use this tag (either directly or indirectly via
-<tt>70-uaccess.rules</tt>). Perhaps a lintian check should be created
-to detect this?</p>
-
-<p>I've been unable to find good documentation on the uaccess feature.
-It is unclear to me if the uaccess tag is an internal implementation
-detail like the udev-acl tag used by
-<tt>/lib/udev/rules.d/70-udev-acl.rules</tt>. If it is, I guess the
-indirect method is the preferred way. Michael
-<a href="https://github.com/systemd/systemd/issues/4288">asked for more
-documentation from the systemd project</a> and I hope it will make
-this clearer. For now I use the generic classes when they exist and
-is already handled by <tt>70-uaccess.rules</tt>, and add the tag
-directly if no such class exist.</p>
-
-<p>To learn more about the isenkram system, please check out
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram/">my
-blog posts tagged isenkram</a>.</p>
-
-<p>To help out making life for LEGO constructors in Debian easier,
-please join us on our IRC channel
-<a href="irc://irc.debian.org/%23debian-lego">#debian-lego</a> and join
-the <a href="https://alioth.debian.org/projects/debian-lego/">Debian
-LEGO team</a> in the Alioth project we created yesterday. A mailing
-list is not yet created, but we are working on it. :)</p>
-
-<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
-activities, please send Bitcoin donations to my address
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Aftenposten-redaktøren med lua i hånda</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html</guid>
- <pubDate>Fri, 9 Sep 2016 11:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>En av dagens nyheter er at Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen
-bruker
-<a href="https://www.nrk.no/kultur/aftenposten-brukar-heile-forsida-pa-facebook-kritikk-1.13126918">forsiden
-av papiravisen på et åpent brev til Facebooks sjef Mark Zuckerberg om
-Facebooks fjerning av bilder, tekster og sider de ikke liker</a>. Det
-må være uvant for redaktøren i avisen Aftenposten å stå med lua i
-handa og håpe på å bli hørt. Spesielt siden Aftenposten har vært med
-på å gi Facebook makten de nå demonstrerer at de har. Ved å melde seg
-inn i Facebook-samfunnet har de sagt ja til bruksvilkårene og inngått
-en antagelig bindende avtale. Kanskje de skulle lest og vurdert
-vilkårene litt nærmere før de sa ja, i stedet for å klage over at
-reglende de har valgt å akseptere blir fulgt? Personlig synes jeg
-vilkårene er uakseptable og det ville ikke falle meg inn å gå inn på
-en avtale med slike vilkår. I tillegg til uakseptable vilkår er det
-mange andre grunner til å unngå Facebook. Du kan finne en solid
-gjennomgang av flere slike argumenter hos
-<a href="https://stallman.org/facebook.html">Richard Stallmans side om
-Facebook</a>.
-
-<p>Jeg håper flere norske redaktører på samme vis må stå med lua i
-hånden inntil de forstår at de selv er med på å føre samfunnet på
-ville veier ved å omfavne Facebook slik de gjør når de omtaler og
-løfter frem saker fra Facebook, og tar i bruk Facebook som
-distribusjonskanal for sine nyheter. De bidrar til
-overvåkningssamfunnet og raderer ut lesernes privatsfære når de lenker
-til Facebook på sine sider, og låser seg selv inne i en omgivelse der
-det er Facebook, og ikke redaktøren, som sitter med makta.</p>
-
-<p>Men det vil nok ta tid, i et Norge der de fleste nettredaktører
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">deler
-sine leseres personopplysinger med utenlands etterretning</a>.</p>
-
-<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
-Norge.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff